Funeralselfies

Jill viste meg for noen dager siden en side på Tumblr, som et eksempel på en sjanger jeg ikke helt fikk taket på - funeralselfies. Jeg henger åpenbart ikke med i svingene, for til og med Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt tar en selfie under Mandelas  begravelse. Og det sammen med USAs president Barack Obama og den britiske statsministeren David Cameron:

Cameron må svare for seg, men vi andre kan trolig rolig slå fast at dette er en sjanger som har nådd mainstream. Det er da også konklusjonen på Tumblr-bloggen - mission completed.

Norge og atomenergi

«Forsvarets forskningsinstitutts rapporter nr. 1-2​» ble skrevet direkte til forsvarsministeren i 1946, etter at FFIs forskningssjef Gunnar Randers var blitt sendt ut på studietur til USA, sammen med ingeniør Odd Dahl fra Chr. Michelsens institutt i Bergen. Sammen skulle de finne ut alt de kunne om amerikansk atomforskning og såkalte høyvoltsanlegg og hvordan atomenergi kunne utnyttes.

Randers og Dahl besøkte mange fysikklaboratorier og akademiske forskningsmiljøer, og fikk blant annet se eksperimentelle uranstabler i kjernefysiske laboratorier, trykktankgeneratorer, en elektrostatisk syklotron under bygging, og en helt ny regnemaskin med akronymet IBM.

Atombombene som preget slutten av andre verdenskrig kunne ikke ignoreres. Hva var potensialet? Skulle Norge ha atomvåpen? Det kunne virke egnet som et «gjengjeldelsesvåpen» for en liten stat som blir angrepet av en stor, i følge rapporten.

Konklusjonen til Randers pekte på at «man må håpe på at den internasjonale organisasjon for kontroll av atomvåpen vil bli gjennomført. Før den er gjennomført, kan man imidlertid ikke bygge det fremtidige forsvar ut fra den antagelsen at det vil komme til å gå slik. Foreløpig har man derfor intet valg. Enten må man oppgi håpet om et effektivt forsvar eller man må foruten de nødvendige forsvarsmidler også ta sikte på å skaffe seg atomvåpen. Med atomvåpen i denne forbinnelse (sic) menes ikke bare bomben, men atomdrivstoff for fly og raketter.»

Da Norge sjekket muligheten for atomvåpen

GIF er gøy også med lyd

Gif via Jill/txt, lyden fordi jeg synes den kledde taleren.

Studenter frykter opphavsrett bremser digitalisering

Postet først denne i eLæring HiB-bloggen, men den gjengis også her i en litt bearbeidet versjon. Bakgrunnen er at Studvest skriver at "Forelesere på HiB er skeptiske til å filme forelesninger og legge dem ut på nett. Alle som underviser kan nekte, med henvisning til opphavsretten."

Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen har i den forbindelse bedt Kunnskapsdepartementet oppklare om digitale forelesninger er offentlig eiendom eller ikke. Jeg har ikke lest selve brevet, men det virker som om det surrer seg litt til her, knyttet til en ganske vanlig sammenblanding av eiendomsrett og opphavsrett. Disse kan nok ligne litt på hverandre, men det er langt fra to sider av samme sak.

Ser en bort fra dette er problemstillingene som ligger i bunn absolutt viktige å diskutere. Studentene ønsker avfilming av forelesninger, for dermed å kunne repetere og/eller få med seg en forelesning dersom de ikke har anledning til å stille.  Her mener jeg de kommer med et ønske som ikke er særlig fremtidsrettet. Avfilming av forelesninger løser riktignok et problem knyttet til de som ikke kan møte, men jeg mener dette kan virke direkte konserverende på den måten vi driver klasseromsundervisning. Å tvinge forelesere inn i folden leder til taktiske mottrekk, som jeg er sikker på at undervisningen vil tape på.

Oppsummerer "MOOC til Norge"

Kryssposting, opprinnelig lagt ut på elæringsbloggen.

«Internett har snudd opp ned på næring etter næring. Nå har revolusjonen kommet til universiteter og høyskoler.» skrev Aftenposten for en tid tilbake. Studenten i reportasjen kom også til konferansen MOOC til Norge. I den samme artikkelen kune vil også lese at amerikanske myndigheter har begynt å godkjenne enkelte nettbaserte kurs, slik at de gir studiepoeng på linje med andre universiteter. Dette fortalte Arne Krokan ved NTNU, som innledet ved konferansen. Nå har myndighetene California jobbet med et forslag om å oppfordre delstatens universiteter om å godkjenne studiepoeng fra blant annet MOOCs. Det er imidlertid et godt stykke igjen fra at enkeltkurs blir studiepoenggivende til at noen kan ta en hel grad på nett.

New York Times som stiller spørsmål ved det forretningsmessige grunnlaget for og verdien av utdanning som utelukkende foregår på nett. Det finnes i dag ikke gode forretningsmodeller som understøtter produksjon av MOOCs. MOOCs er i dag først og fremst et verktøy i markedsføring av utdanningsinstitusjoner og deres forelesere.

Ikke desto mindre, Norges første MOOC-konferanse er i alle fall unnagjort. En kan kanskje bekymre seg litt over at deltakerlisten nok må sies å være dominert av folk som ikke er direkte knyttet til undervisning. Jeg har forsøkt å oppsummere innleggene.

Popcornforsøk

Ligger kanskje litt i grenseland her, men lyden stammer fra dette klippet - kun lydenstreames fra Youtube, slik at det ikke er snakk om noen eksemplar fremstilling. Bildene er mine egne, hentet ut fra en video. Har ikke gått gjennom klippene grundig, så av og stil detter fokus ut. Avspillingen går kanskje ikke heller helt optimalt, i alle fall hakker dette litt på min maskin. Dårlig linje ...??

Lyden stammer dermed fra Øya-festivalen i 2011, mens bildene er fra Bergen, i går. Litt forvirrende.

Norges første MOOC?

NTNU er først ute i Norge med MOOCs (Massive Open Online Courses) ifølge Universitetsavisa, DN.no m fl. Arne Krokan er mannen bak studiet, som lanseres for alvor den 2. september.

Krokan viser til at åpne nettbaserte kurs begynte å ta av da MIT for ti år siden gjorde en rekke kurs tilgjengelig for alle (Open courseware), og viser videre til George Siemens, som i 2008 utviklet det som ble forløperen til mange av de nettbaserte kursene som særlig amerikanske universiteter tilbyr i dag.

Wikipedia har en god artikkel om MOOCs og du kan sjekke ut denne videoen, som tar oss gjennom noe av historien på en ok måte.

Når folk snakker om MOOCs nå om dagen er det også et tegn på at vi er høyt oppe på hype-kurven.

- MOOC er et pop-ord. Nå kommer MOOC ut av skapet alle steder og New York Times har skrevet om fenomenet nesten hver uke, sier Krokan til Universitetsavisa.

Videostillbilder

Her er et forsøk på å samle noen perspektiver knyttet til forholdet mellom bilder i sekvens og avspillingshastighet, som nok ikke ender opp som veldig systematisk.

Vine-videoer, som denne, er jo slett ikke stillbilder. likevel er det noe med det korte formatet (6 sekunder) som gjør at dette på mange måter fungerer som en forlengelse av stillbildet.

Jeg mener det var Liv Hausken som introduserte begrepet stillbildefilm på norsk. Hausken snakker imidlertid primært om det som på engelsk blir kalt "slide-motion film". Jeg liker bedre det norske begrepet, fordi dette favner videre. Dette er en sjanger som er nærmere beskrevet i fagstoffet til Multimediejournalistikk, og som grovt kan deles inn i to hovedretninger:

Prosjektleder for elæring fra høsten av

Fra høsten av vil deler av jobben min bestå av å være “Prosjektleder for pedagogisk bruk av digitale lærings- og vurderingsformer” ved HiB. Midt i ferietiden er et bra tidspunkt å slippe nyheten, og denne posten er derfor nærmest en liten statusoppdatering for min egen del.

Jeg er jo i utgangspunktet medieviter, men har gjennom en rekke prosjekter spesialisert meg i retning av “IKT og læring”. Blant annet var doktorgraden min knyttet til dette feltet, i skjæringspunktet mellom mediedesign og læring. Jeg har også vært initiativtaker og faglig drivkraft bak to større forskningsprosjekter, “eLogg” (2002-2004) og “Memoz” (2007-2008), som også plasseres innenfor mediedesign. Begge prosjekten utviklet nye publiseringsløsninger for bruk i undervisning, og mange av prinsippene som ble utviklet har jeg gjort aktiv bruk av siden. Etter at Memoz-prosjektet var avsluttet gikk det mest  faglig energi i retning av bokprosjektet Tekst 2 null, og for tiden er et nytt bokprosjekt på beddingen.

Opp gjennom årene har jeg vært med på en lang rekke prosjekter, som på ulikt vis har vært knyttet til e-læring - det er jo en ganske vid kategori. Dette har vært gjennom forskning og undervising ved HiB, men også en rekke oppdrag fra eksterne kunder. Håpet er nå å få jobbe videre med denne typen problemstillinger, i en tid hvor høgskolen står ovenfor store endringer. At Høgskolen i Bergen flytter inn i nye lokaler i løpet av våren/sommeren (2014) er en side av saken, men vel så viktig er de utfordringene som hele sektoren står ovenfor, nettopp i møtet med ulike former for e-læring.

I den andre delen av stillingen, da med førsteamanuensis-hatten på hodet, vil jeg nok i hovedsak arbeide med "Multimediejournalsitikk" og "Digital kompetanse, samt med det kommende studiet "Utvikling av medierike ebøker".

Anita eller Steinar - hvem er best til å intervjue Erna?

Som for de fleste bloggposter er bakgrunnen er litt sammensatt. Jeg holder på med å oppdatere fagstoffet i Multimediejournalistikk, og skriver i dag om sosiale medier. Jeg kan på en god dag ta på meg "bloggeksepert"-hatten, men hva som er greia med Facebook skjønner jeg fint lite ut av. Jeg forsøker med andre ord å holde meg litt oppdatert.

Til gamle og nye studenter: det er en ikke ubetydelig nisje knyttet til sosiale medier.

Tilfeldigvis (dvs via Dagsnytt 18 :) oppdaget jeg at toppleder for HP Norge, Anita Krohn Traaseth, gjør lunsjintervuer med sentrale politikere på bloggen sin. Sist ut var Erna Solberg. Det er i seg selv spennende at en næringslivsleder benytter posisjonen sin på en slik måte. Solberg får snakke rimelig fritt - her har TV noe å lære! BTW, Anita er også på Twitter, sjekk bla #Kjoleforskole.

Mye å ta tak i for en medieforsker her :)

Jeg trenger imidlertid noen andre å sammenligne med. Kanskje ikke så originalt, men da jeg så at også Steinar J. Olsen – gründeren bak Stormberg AS og kjent for sin bruk av sosiale medier – også hadde snakket med Solberg - da var saken likevel klar.

Clouds in orange

Mulig at sommerværet ikke er det aller beste, men om ikke annet blir det ganske fete bilder av det. Riktignok er fargene og hastigheten justert en smule :)

Besværlig opphavsrett

Jeg stusset litt da jeg så denne videoen på NRK i går, for opphavsrett er krøkkete greier. Etter min mening denne typen ukommersiell bruk av musikk helt klart være lov, men slik er det nå engang ikke. Ikke dreier det seg om sitat, ikke er det privat bruk og opplastingen av videoen på YouTube kan neppe regnes for noe annet enn eksemplarfremstilling og offentliggjøring. Bruken av låta "Hall of Fame" er dermed et brudd på opphaverens enerett til eksemplarfremstilling, og med det forbudt så det holder.



Men slike remikser bør være lovlige, så lenge de ikke distribueres med kommersielle hensikter. Sony Music Norway, ved Jan Henrik Ohme, synes også å tenke i de baner:
Saken dette handler om er imidlertid beskyttelse av de kommersielle rettighetene til våre artister, dvs TV-bruk og nett-TV. Når deres Youtube-video vises på TV (med reklame foran og bak) regnes dette som kommersiell bruk og må søkes om på forhånd. Da slutter videoen å være brukergenerert innhold på Youtube og blir til et TV-innslag. Forskjellen på de to er stor rettighetsmessig. Vi godkjenner definitivt brukergenererte videoer på Youtube som inkluderer vår musikk, sålenge videoinnholdet ikke støter noen.

Stort pluss til Sony Music for å være tydelige på dette. 

Nå har vel de fleste internasjonale plateselskapene en deal med YouTube, så jeg antar at dette ikke gjelder brukergenererte videoer uavhengig av distribusjonsform, men likevel er dette svært positivt.

Men "Forskjellen på de to er stor rettighetmessig", sier Sony. Hvor de finner denne forskjellen i Åndsverkloven skjønner jeg ikke, selv om jeg er så absolutt enig i at plateselskapet har en fornuftig og pragmatisk tilnærming. Vi har med andre ord et lovverk som forbyr det opphaveren tillater, men på et grunnlag som ikke finnes i loven. Dessuten, om NRK viser en video som noen har lastet opp på YouTube, så er jo dette noe NRK må svare for, ikke den som har lastet opp videoen - gitt de forutsetningene som ligger til grunn her.

Originalvideoen:

Flickr med en terrabye gratis lagring

Mitt første bilde på Flickr - 2004.

Fototjenesten Flickr ble først lansert i 2004, og jeg begynte å bruke tjenesten det året. Jeg forlot den gangen Fotolog fordi Flickr ga flere muligheter. Da grensen på 200 fotografier ble nådd var det imidlertid mer eller mindre slutt - jeg ble aldri en betalende bruker.

Flickr har siden den gang først og fremst vært en kilde til CC-lisensierte bilder, delvis samlet på freeimages.dimag.no. Flickr har nemlig hatt svært gode grensesnitt for tredjeparts søkeverktøy, som FlickrCC, og ditto funksjoner for rask republisering.

Jeg var i og for seg fornøyd med det gamle grensesnittet, så den store nyheten er at gratis lagringsplass er utvidet til enorme 1 terrabyte. Det er ingen praktiske begrensninger i filstørrelse-, format eller oppløsning. Man kan laste opp bilder inntil 200MB. Videofiler kan være inntil 1GB, men her er det fremdeles en begrensning på tre minutters lengde.

Som seg hør og bør har det også kommet en oppdatert mobilkilent.

Ugler

Tog er ikke min greie 1. mai. Av alle rare ting en kan sysle med jobbet jeg i stedet litt med å tegne ugler :)

En av de tingene jeg aldri fikk tatt meg tid til da ungene var små var å lage barnebok. Får se på dette som en start. Mer herom siden ...



Men hvorfor ikke begynne med litt merchandise allerede nå, ved hjelp av en ganske så snasen 3D-printtjeneste. En ugle i sølv kanskje?

Om du synes 35 euro er litt mye, så får du den i langt rimeligere materialer også :)

YouTube Annotations kraftig amputert

Mulighetene til å annotere i videoer har være en av de virkelig flotte funksjonene på YouTube. Den aller mest nyttige funksjonen har vært muligheten til å pause videoen, kombinert med valgmuligheter som linker til andre deler av videoen, eller andre videoer. På denne måten har det vært mulig å lage fornuftig interaktivitet med enkle midler.

Problemet synes å være at noen har brukt denne funksjonen til å pause videoene sine like før de relaterte videoene, som vises til slutt, "... negatively impacting user's experiences on the site", ifølge Google.

Dette er ille. Riktignok fortsetter videoer som allerede benytter pausefunksjonen å fungere, men nye videoer kan ikke benytte dette. Det gjør faktisk YouTube til et dramatisk dårligere verktøy i denne sammenhengen. Det er neste så jeg lurer på hvorvidt YouTube-teamet faktisk har forstått hvor mye dårligere denne tjenesten blir.

Jeg er derfor på utkikk etter alternative løsninger. Mozilla Popcorn er her et supert verktøy, som lar deg legge inn pauser og looper, men her er det til gjengjeld ikke mulig å linke direkte til bestemte steder i videoen. Uvisst av hvilken grunn. Siden de lager looper, er dette åpenbart noe som kan la seg gjøre.

Finnes det andre verktøy, som både lar meg pause i videoene og linke direkte til bestemte tidspunkt i videoene?

Virtual Church

Skulpturen utenfor Stedelijk Museum i Amsterdam ble til et ganske flott motiv, i det jeg gikk inn i den.

Assosiasjonene til en kirke er ganske lette å være med på, og derfra var ikke veien lang til et lydopptak jeg gjorde i en ortodoks kirke i Vilnius for flere år siden.

Ting kommer til nytte :)

Så er det bare å se for seg denne spilt av i et stort rom, der videoen dekker den ene kortveggen. Det ville tatt seg flott ut, tror jeg ...

Det kan jo testes, på et vis:

Flammer i slowmotion

Casiokameraet kom mer til sin rett, sammenlignet med forrige forsøk, da jeg brukte det i peiskroken. 

Dette ble rett og slett seende ganske flott ut.


Finere på sort bakgrunn selvsagt...

Fra medierike ebøker til digital dannelse

Litt løs sammenheng mht tittelen, men begge deler henger sammen med at Avdeling for lærerutdanning har dratt i gang et todagers arrangement der en rekke ansatte og studenter presenterte sine prosjekter. Siden jeg er "assosiert medlem" ved avdelingen deltok jeg med to presentasjoner: den ene om Utvikling av medierike ebøker, den andre Om digital kompetanse og digital dannelse:

Google Street View Hyperlapse

Google Street View Hyperlapse - tøft!

Ja til håndskrift!

Noen argumenterer for at touch er den nye skjønnskriften, og at sistnevnte er i ferd med å forsvinne fra skolen. Personlig klarer jeg meg stort sett bra med to-tre fingre. uansett tenker jeg vanligvis ikke raskt nok. Jeg ville heller kunne skrive som dette:



Bildet viser innledning til Kolbein Bells bok "Matrisestatikk" - så vidt jeg husker er dette 1986-utgaven.

Det er en bok om hvordan statikk kan regnes på med datamaskiner, men SKREVET FOR HÅND! Boka var en av de viktigste jeg hadde da jeg gikk på ingeniørhøgskolen, og den fascinerer meg fremdeles, både når det gjelder innhold og form.

Japanerne har skjønt det, men så har du også et bildebasert skriftspråk. Men også vi i vest kan lære noe av pen skrift, jmf Steve Jobs:

“I decided to take a calligraphy class to learn how to [learn calligraphy]. I learned about serif and sans-serif typefaces, about varying the space between different letter combinations, about what makes great typography great. It was beautiful. Historical. Artistically subtle in a way that science can’t capture. And I found it fascinating.

None of this had any hope of any practical application in my life. But 10 years later, when we were designing the first Macintosh computer, it all came back to me. And we designed it all into the Mac. It was the first computer with beautiful typography.

If I had never dropped in on that single course in college, the Mac would never have multiple typefaces or proportionally spaced fonts. And since Windows just copied the Mac, it’s likely that no personal computer would have them.”

Slow motion er gøy - selv med et billigkamera

Joda, aller helst skulle jeg jo hatt tak i et Phantom Flex, men inntil videre får jeg nøye meg med fattigmannsløsninger. Et lite Casio-kamera filmer med 210 bilder i sekundet, dog kun i 480x360.

I flere år har jeg hatt en ide om å lage portretter filmet med 1200 bilder i sekundet, i full HD. Med billigløsningen blir det for mange kompromisser, som med dette forsøket - pålagt noen effekter:

 

Her er det mye som kunne vært gjort bedre, men i mine øyne er det på vei mot noe. En slags blanding av maleri og video. Jeg skjønner at jeg får skaffe meg Motion jo før jo heller, for om ikke annet få animert selve effekten også. Problemet er bare at det blir enda en ting å bruke tid på :)

Første dag ute med dronen

Dette kan jo se ut som ren moro, men se på det som en øvelse i dronejournalistikk :)

Dette er riktignok latmannsversjonen av et quadcopter. Jeg har ikke kjøpt noe byggesett, men gått for ferdig pakke - ARdone Parrot 2.0. For halve prisen av en fet mobiltelefon får du en høyteknologisk pakke, som virker utmerket.

Jeg må riktignok trene litt før jeg kan fly den skikkelig, men dette var moro fra første spinn.

Dronen styres over wi-fi, og du ser hele tiden bilde fra kameraet på den enheten du styrer med (smarttelefon eller nettbrett). Det bør kunne la seg gjøre å styre den fra en PC også, antar jeg, og i prinsippet styre den fra et helt annet sted, via nettet.

Latour - en verdig vinner av Holbergprisen

Jon Elster er nok en gang ute og kritiserer Holbergprisen. Første gang i 2006, da blant andre Julia Kristeva fikk gjennomgå, denne gangen er det Bruno Latour som blir utsatt for Elsters kritikk. Jeg skal ikke mene stort om prisen som sådan, og ikke kjenner jeg godt nok til alle de som har mottatt prisen. Men blant verdige vinnere ville jeg selv holdt fram Jürgen Habermas og nettopp Latour.

Vel kan noe av det Latour skriver virke litt høytflyvende til tider, men her er han i sannhet i "godt" selskap, og innimellom finner jeg perspektiver som jeg opplever som genuint nyttige, ikke minst i refleksjonen omkring hva jeg selv holder på med. Da tenker jeg ikke først og fremst på Science in Action, selv om renkespillet omkring vitenskap er fascinerende nok. Jeg leser imidlertid ikke Latour slik Elster gjør. Ifølge sistnevnte mener Latour "at det ikke finnes noe slikt som kunnskap eller sannhet." Elster skriver videre at Latour "eksplisitt (skjønt han er aldri helt eksplisitt om noe) forkaster tanken om at forskningen søker kunnskap og sannhet." Latour tar absolutt til orde for at kunnskap og sannhet er kulturelt betinget, men det betyr jo ikke at de ikke finnes. Og om forskningen ideelt søker kunnskap og sannhet betyr ikke det at denne sannhetssøkenen ikke alltid gjennomsyrer all forskning: jmf faktura forskning og andre mer subtile måter å styre forskningens fokus på. Det er jo ikke slik at en som forsker kan gå inn i et felt med sikte på å avdekke alle sammenhenger. En må velge et avgrenset perspektiv, metode, beregningsmodeller, hypoteser, utvalg, tidsavgrensning, formidlingsform osv - alt dette er forhold som påvirker den sannheten og de kunnskapene en kommer fram til. Å underslå det er nærmest rørende naivt.

At annet område, der jeg har funnet Latour svært nyttig, er i forbindelse med aktør-nettverk tenkningen. Dette innebærer at fysiske objekter betraktes som aktører i sosiale "nettverk", på linje med mennesker. For en som arbeider med og møter konsekvensene av datamaskiner, på ulike områder i samfunnet, er dette perspektivet særdeles fruktbart. Tekniske løsninger blir til teknologi i møtet med og i gjensidig påvikning fra sosiale bruksmåter. Latour har, slik jeg kjenner feltet, gitt sentral bidrag til å utvikle forståelsen av dette samvirket mellom det materielle (fysiske) og det semiotiske (meningsskapende).

• Fagkommiteens begrunnelse
• Holbergprisintervjuet med Latour
• Hjemmesiden til Latour
• Biografi og CV
• Latours siste prosjekt: 'AIME- An inquiry Into Modes of Existence- An Anthropology of Modernities'
• Forelesning: Professor Bruno Latour: 'The Modes of Existence project: an exercise in collective inquiry and digital humanities'

Dansk TV2 tok spillbilde for fotografi

Jobben som nyhetsanker kan være krevende på mange måter. Ikke minst når en plutselig blir satt til å fronte et bilder om dette. Bildet er sikkert keyet inn på en bluescreen, så den som sitter foran er slik sett sjanseløs. Mer interessant er det hva som ligger bak utviklingen fram til at datagenererte bilder kan ende opp med å bli brukt på denne måten.

Danmarks TV2 Nyhederne tabbet seg ut ved å benytte et skjermbilde fra Ubisofts snikmorderspill Assassin's Creed, i den tro at dette var et virkelig foto fra Damaskus i Syria. Dette skjedde i forbindelse med en nyhetssak om at Syrias kulturskatter skal reddes fra urolighetene i landet, som opprinnelig ble sendt 26. februar i år. Bildet ble ikke brukt i selve reportasjen, men under nyhetsankerets introduksjon til saken. TV2 Nyhederne har selvsagt beklaget bruken av bildet.

Datagrafikk har for lengst gjort sitt inntog i fotorealistiske filmer, og spillgrafikk nærmer seg etter hvert de samme detaljnivået. Nå er imidlertid ikke dette et gjenskap bilde av dagens Damaskus. Bildet nedenfor viser Damaskus slik spill-designerne har tenkt seg byen under korstogene.

Utviklingen har kommet et stykke fra f eks spill som Call of Duty, som Activision ga ut for snart ti år siden.

Nå ble nok hendelsene mer realistisk gjengitt i filmen Stalingrad, men allerede i 2003 var simuleringene  i spillet med samme navn ganske overbevisende. Siden den gang har grafikken blitt mye, mye bedre.

Presentasjon: Medierike ebøker

I forbindelse med UH-nett Vest sin årlige forskerkonferanse holdt jeg et innlegg med utgangspunkt i prosjektet "Utvikling av medierike ebøker". I dette prosjektet skal vi lage et studium, men ønsker samtidig å legge et grunnlag for forskning på ebøker generelt og medierike ebøker spesielt.


Foredraget spenner vidt, ikke minst fordi vi ennå ikke har en presis definisjon på hva medierike ebøker faktisk er for noe. Her er vi i godt selskap, siden hverken Kulturdepartementet eller andre ser ut til å klare å definere grensene for hva som er en bok i dag. I så tilfelle hadde vi sluppet problemstillingene omkring moms på ebøker, som helt klart er en hemsko for kommersiell utvikling på dette feltet. med de medierike ebøkene blir det på ingen måte enklere, og avgrensingsproblematikken opp mot en rekke andre sjangere er vanskelig å trekke.

Piratpartiet åpner postkontor for The Pirate Bay

Piratpartiet skriver følgende i en pressemelding:

Idag setter Piratpartiet opp et nettverkspunkt for The Pirate Bay (TPB). Dette innebærer at trafikken fra besøkende fra vår del av verden til TPB går via nettverksutstyr i Norge, noe som kan sammenlignes med et elektronisk postkontor. Fra Norge sendes trafikken videre til TPBs servere som er fordelt over hele verden. Piratpartiet gjør med dette en symbolsk handling for å støtte TPB, en søkemotor for kulturinnhold. Piratpartiet mener ikke-kommersiell fildeling ikke utgjør noe samfunnsproblem, og markerer på denne måten motstand mot forslaget om sensur og overvåkning av internett som Kulturdepartementet nylig la fram.

Om idrett og innovasjon, og hva vi kan lære av det

Rolf Baltzersen har skrevet en super tekst om viljen og evnen til å tenke nytt:

Kan vi lære noe av Boklöv? «Villmannen fra Koskullskulle» ble ledd av for sine «dumme» hoppstil, men han ga allikevel aldri opp og vil få sin velfortjente plass i historiebøkene. I et intervju sier han: «Man må akseptere å bli en taper. Jeg ble en taper og dermed kunne jeg vokse og bli en vinner. Det her kan jeg utvikle videre til andre», sier Boklöv (Kilde). Bokløv gjengir altså med med enkle ord hovedpoeng hos både filosofen Dreyfus og organisasjonsteoretikerne Agyris og Schøn: Det er gjennom refleksjon over egne feil at man utvikler seg til å bli bedre. Boklöv fikk fortsette med eksperimenteringen sin på det svenske landslaget i fire år med dårlige resultater. Det er meget tvilsomt om han hadde fått lov til dette i det norske miljøet.

Boklövhistorien handler om mye mer enn hopp. Den forteller at innovasjon handler om å gjøre feil uten at man blir ekskludert. Og kanskje er dette en utfordring for de fleste av oss som arbeider med læring og utvikling.

Rolf Baltzersen: Geniet Jan Boklöv

Video fra flere samtidige perspektiver

Fra en video som forklarer konseptet.

Jeg har jo vært litt opptatt av perspektiv i det siste - nære mere bestemt det forhåndsbestemte prespektivet. Mot slutten av den bloggposten var det en link til et eksempel på perspektivskifte i etterkant. Et helt annet eksempel, men som også handler om ulike perspektiver er Rashomon-prosjektet. Prosjektets navn henspeiler på Akiro Kurosawas film, fra 1950, der den samme historien fortelles fra flere forskjellige perspektiver.

Med stadig større spredning av mobile kameraer blir demonstrasjoner, politisk uro, og andre nyhetshendelser ofte godt dokumentert med digital video og stillbilder, som blir lagt ut på nettet på nettsteder som YouTube. Samtidig er det fortsatt vanskelig å få et helhetlig bilde over en hendelse, med utgangspunkt i de mange forskjellige kilder. Resultatet kan fort bli at seerne trekker motstridende konklusjoner, fordi de bare får sett deler av det tilgjengelige materiale.

Rashomon-prosjektet har som mål å utvikle et online-verktøy som vil gjøre det enklere å sette sammen og offentlig gjennomgå flere videoer, justert slik at de vises samtidig. Innledende forsøk med video fra vanlige iPhone og Android telefoner viser at metadata innebygd i de digitale filene kan brukes til å gjøre en svært god justering. Når videoene er justert, kan lydsignaler fra videoene bli analysert for å ytterligere forbedre justeringen.

En demo som viser hvordan programvaren sammenstiller flere videoklipp.

En slik verktøykasse vil være nyttig for det offentlige, borgerjournalister, og muligens også for domstoler eller i andre sammenhenger der en vil undersøke omstridte hendelser. I tillegg er det lett å se for seg et poensiale innenfor utdanning. Forhåpentligvis får vi gjort et prosjekt på interaktiv video i 2013, og i den sammenhengener dette vel verd å kikke nærmere på.

Målet med prosjektet, som ser ut til å være del av et større prosjekt, er å gi publikum (potensielt hundretusener av seere) en mye bedre forståelse av omstridte hendelser med utgangspunkt i bruker-genererte bilder og video, sammenlignet med det som er mulig i dag. Spennende!

Rashomon Project via  dimag.no

Digitutvalgets forslag til tiltak for digital verdiskaping

Digitutvalget har kommet med sin rapport ”Hindre for digital verdiskaping”. Utvalget tar til orde for en gjennomgående immaterialrettsreform, og henger seg her på Digital Opportunity: A review of Intellectual Property and Growth (2010) utarbeidet av Ian Hargreaves på oppdrag for den britiske regjeringen.

Det er interessant lesing dette, men jeg er samtidig litt overrasket over at utvalget, så vidt jeg kan se, slutter seg til Hargreaves, så og si uten forbehold. Hargraves rapport må jo sees som en direkte foranledning til opprettelsen av digitalutvalget, og en kunne håpe på litt andre konklusjoner.

Nå er det ikke vanskelig å være enig når Hargreaves fremhever at rettsutviklingen på området drives av lobbyister for sterke økonomiske interesser. Det er også lett å være enig i at regelverket er komplisert, utgjør en trussel om undergraving av folks tillit til rettssystemet og opphavsretten som sådan.

Der jeg faller litt av er når Hargreaves foreslår et skifte i den nasjonale immaterialrettspolitikken, slik at fremtidig rettsutvikling kan baseres på økonomisk teori og dokumenterte økonomiske effekter. Leser en rapporten må dette forstås i lys av at udokumenterte økonomiske konsekvenser i alt for stor grad har blitt brukt som argumenter i debatten, men det er nettopp her det  brister litt for min del. Nå tar riktignok rapporten for seg både opphavsrett, patentrett mm og en må holde tunga litt rett i munnen for å følge hvilke argumenter som gjelder hva. Når det gjelder patentrett er dette forhold som i  all hovedsak handler om økonomi, skjønt dette har også åpenbare etiske dimensjoner.

Slik jeg leser rapporten synes det imidlertid som den nevnte koblingen mellom rettsutvikling og økonomi også skal gjelde for opphavsretten. Dette er det, etter min mening, grunn til å reflektere litt over. Rettighetshavere gis gjennom Åndsverkloven noen tidsbegrensete økonomiske rettigheter, gjennomeneretten til eksemplarfremstilling, og evigvarende ideelle rettigheter. Ved å slutte seg til Hargreaves og knytte utviklingen av opphavsretten til “økonomisk teori” og “økonomiske effekter” kan dette lett bli til et premiss med slagside mot den ene siden av  opphavsretten. Hargreaves sier riktignok (se pkt 1. nedenfor) at de økonomiske hensynene skal veies opp mot “sosiale mål”, men dette blir litt for ullent så lenge virker som om denne formuleringen gjelder immaterielle rettigheter generelt.

På patentområdet er den en lang rekke eksempler der “sosiale mål” bør kunne sette til side hensynet til økonomi. Patent på naturpreparater og spørsmålet om rimelige medisiner til utviklingsland er et eksempel. Når det gjelder opphavsretten blir “sosiale mål” mer relative, siden vi fint kan klare oss uten mange av dagens kulturprodukter. I den forbindelse mener jeg det er naturlig å diskutere om vi er bedre tjent med en lovgivning som gir åndsverk svakere vern, selv om dette tilsynelatende kan føre til færre kulturprodukter. En utstrakt rett til gjenbruk av verk, da til ikke-kommeriselle formål, ville trolig ført til et langt større antall derivate verk. I mange sammenhenger tror jeg det ville vært en berikelse. Det er i alle fall verd å diskutere konsekvensene, dersom en er enig i premisset om at opphavsretten bør reformeres. Undertegnede ville for eksempel imøtesett en remiks av spillefilmen Kon Tiki, kanskje med mer sannferdige personskildringer. Men i stedet er fokus et annet sted.

Vi lever i en tid hvor remiksene burde være tydelige produkter i offentligheten. I dag må det skje via kanaler som går under radaren til offentlighetne, eller på måter som innordner seg en rigid opphavsrett. Kortere vernetid og utvidet rett til ikke-kommerisiell bruk mener jeg ville være tiltak som kunne fjerne noen av hindringene for innovasjon innenfor kulturområdet.

Tilbake til en annen formulering i uttvalgets rapport. Der står det at “i en digital kontekst er håndheving av immaterielle rettigheter vanskelig ettersom det kan være komplisert å forfølge krenkelser på en effektiv måte”. Igjen er jeg smått kritisk til premisset som er skrevet inn i formuleringer som dette. Er det forfølgelsen som kompliserer feltet? Et sterkere argument er etter min mening det faktum at lovverket ikke er i tråd med allmen praksis. Nå formulerer riktignok utvalget seg osgå i den retning, men det forsvinner langt på vei når de tilslutter seg Hargreaves.

Igjen henger utvalget seg (litt for ukritisk?) på Hargreaves utredning og bruker begreper som “håndhevelseseffektivisering” og tilrettelegging for “åpne, konkurransedyktige markeder” for lisensiering av immaterielle rettigheter. Hargreaves tar til orde for en slags børs, for å kunne fastsette pris på immaterielle rettigheter.