JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. Leder forskergruppen MaTecSus.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

18. september 2013

Studenter frykter opphavsrett bremser digitalisering

Postet først denne i eLæring HiB-bloggen, men den gjengis også her i en litt bearbeidet versjon. Bakgrunnen er at Studvest skriver at "Forelesere på HiB er skeptiske til å filme forelesninger og legge dem ut på nett. Alle som underviser kan nekte, med henvisning til opphavsretten."

Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen har i den forbindelse bedt Kunnskapsdepartementet oppklare om digitale forelesninger er offentlig eiendom eller ikke. Jeg har ikke lest selve brevet, men det virker som om det surrer seg litt til her, knyttet til en ganske vanlig sammenblanding av eiendomsrett og opphavsrett. Disse kan nok ligne litt på hverandre, men det er langt fra to sider av samme sak.

Ser en bort fra dette er problemstillingene som ligger i bunn absolutt viktige å diskutere. Studentene ønsker avfilming av forelesninger, for dermed å kunne repetere og/eller få med seg en forelesning dersom de ikke har anledning til å stille.  Her mener jeg de kommer med et ønske som ikke er særlig fremtidsrettet. Avfilming av forelesninger løser riktignok et problem knyttet til de som ikke kan møte, men jeg mener dette kan virke direkte konserverende på den måten vi driver klasseromsundervisning. Å tvinge forelesere inn i folden leder til taktiske mottrekk, som jeg er sikker på at undervisningen vil tape på.

Målet, fra den som underviser sitt ståsted, er å legge til rette for at studentene kan komme godt forberedt, og at tiden i klasserommet kan brukes til aktiviteter som spisser de grunnleggende kunnskapene. Dette skjer gjennom spørsmål og svar, utprøving og noen ganger feiling. Dette er prosesser som det ikke er formålstjenlig å gjengi i sin helhet. 

Skulle en begynne å filme av diskusjoner vil forelesere trolig begynne å "safe". Nå er det lenge siden jeg var student på ulike grunnutdanninger, men noe av det som irriterte meg var forelesere som gjenga boka. Nyttig noen få ganger, men mest kjedelig og lite motiverende. Givende læringssituasjoner oppstår når underviseren tør å utfordre og studentene kommer i en posisjon der de evner og tør å stille faglig utforderende spørsmål. Det forutsetter at de som deltar tør å bevege seg med en viss fallhøyde. Avfilming er den sikreste måten for å fjerne eventuelle kimer til nyskapende undervisning. Her har vi ved HiB helt klart et potensiale, som vi deler med de fleste andre, men det skjer også spennende ting – noe vi fikk se flere eksempler på under gårsdagens seminar ved høgskolen.

Så kan en kanskje argumentere med at avfilming av forelesninger er "lavthengende frukt" – det er lett å gjennomføre, og kostnadene er lave. Problemet er bare at det vil konservere forelesningen som form: den som foreleser ramser opp det vedkommende er sikker på og det blir kanskje med det.

Studevestartikkelen viser videre til professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI, Tor W. Andreassen. Han mener at "internettbasert undervisning vil endre hele forelesningsmodellen i høyere utdanning /../ I et leserinnlegg advarer han mot at etablerte universiteter kan bli utkonkurrert av internettbasert undervisning."

Men det Andreassen snakker om er MOOCs (les min oppsummmering av konferansen "MOOCs til Norge"). Dette handler om helt andre ting enn avfilming av forelesninger. Tvert imot brukes video heller til å lage korte snutter, som går inn i konkrete problemstillinger og forklarer disse. Slike videoer kan erstatte noe av det vi gjør i klasserommet, og frigjøre tid til den type aktiviteter som jeg skisserer ovenfor. Det er en mer fruktbar tilnærming, men dette perspektivet kommer ikke fram i Studvest sin artikkel.

"– Det lureste er nok å være proaktiv, og sette i gang med prøving og feiling /../ Forelesere skal jo dele kunnskapen sin, ikke sitte og tviholde på den", sier Andreassen. Her er jeg i utgangspunktet helt på linje, men å angripe opphavsretten, som gir forelesere og andre kontroll med hvordan deres formidling spres, er feil vei. Skal vi få med folk i bredden må de gis kontroll og opplevd trygghet. Det er mange måter en kan spre vesentlige deler av det innholdet som en skal formidle, uten at det behøver å bety at en skal eksponeres med "trynet sitt" på video.

Forbildet for MOOC-bevegelsen er Kahn Academy. det er verd å merke seg at det ikke er mye avfilmet forelesning her, men langt kortere skjermvideoer supplert med andre læringsmetoder. F eks denne, som forklarer Newtons første lov: "Et legeme som ikke utsettes for ytre krefter forblir i ro eller i en rettlinjet bevegelse med konstant fart." – en tilstand utdanningsystemet selvsagt må unngå :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket