Ingeniørutdanningen i Bergen 150 år

Et stykke borte i gangen fra kontoret mitt henger dette bildet, malt av Knut Glambek. Det viser bygget som huset Bergen tekniske skole, fra 1875 til 1963. I dag feirer ingeniørutdanningen 175 år, nå som en del av Høgskulen på Vestlandet (HVL):

Eksempel på søknad – opprykk til professor

For mer enn ti år siden postet Jill Walker Rettberg sin søknad om opprykk til professor. Jeg synes det var forbilledlig, med et håp om at jeg en gang kunne gjøre det samme. Jill skrev den gangen at det ikke er lett å vite hvordan en bør utforme en slik søknad, enten det er snakk om en utlyst stilling eller søknad om opprykk. Det gjelder trolig fremdeles.

Åpning av læringslab – HVL

Så er dagen kommet, dvs HVL invier nybygget i morgen med tilhørende læringslab. En dag jeg har gledet meg til, i alle fall siden 2016. Jeg er fremdeles spent på om vi får knyttet rommene til uteområdene, men inne skjer det i alle fall mye spennende. Ikke minst knyttet til at Etat for skole i Bergen kommune får sin faste plass i et av rommene.

I morgen blir jeg sittende her, bak Auditopentaet:

Med litt forskjellige prosjekter:

Kort vandring i K2 – HVL, Kronstad

En test av H5P, som fungerer fint. Dermed ble det også en liten veiledning til et verktøy som har blitt ganske velfungerende. Har ikke fått sjekket om det er støtte for "spatial audio", ala slik det er i RoundMe.

Får vi læringslab med miljøgate på Kronstad?

Nybygget på Kronstad kalles Edens hage. Det heter om prosjektet "Høgskulen på Vestlandet (HVL) har som visjon at Edens Hage skal være Vestlandets mest moderne undervisningsbygg og legge til rette for utdanning og forskning med høy internasjonal standard."

I HVLs nyslåtte strategi står det: "Berekraft handlar om vårt felles globale ansvar både for dei som lever i dag og dei som kjem etter oss. /../ HVL skal vere ei drivkraft for berekraftig utvikling."

Det er mange fine ord i en strategi. Det er sjelden problemet. Problemet er alltid målsetninger og operasjonalisering. Noe av dette ble synliggjort under HVLs bærekraftskonferanse.

I byggets første etasje, innenfor vinduene til venstre på bildet nedenfor, kommer det lokaler som skal romme en læringslab. Jeg håper vi kan se dette i sammenheng med uteområdene. Slike spørsmål havner fort mellom flere stoler: HVL må ønske noe og Statsbygg må faktisk bygge det. Kanskje er det Statsbygg som må ta et ansvar for å tenke miljø, også når det gjelder uteområdet, ikke bare for selve bygget. Skal forresten bli spennende å se om en når målet om "Beregnet bruk av fossil energi: estimert 0 kWh/m². Men det er en annen sak.

Min skisse til hvordan vi kan tenke oss en miljøgate. Helst med gule teglstein (et lite nikk til litteraturen). Her kan en sette opp kasser med urter etc, og i tillegg bruk skråningen mot parken aktivt. Skråningen som er manipulert inn, og dette er ikke slik det nå er planlagt. Etter planen kommer det en mur mot parken.

Vår skisse til læringslabben (nedenfor) med tre rom, knyttet til "skapende" -, "samhandlende" - og "utforskende" undervisning og læring. Mye er ikke konkretisert ennå, men det gjelder å ta vare på et potensiale for å gjøre ting på nye måter. Det er et betydelige muligheter her – jeg vet ikke om noe annet sted i Norge hvor det blir avsatt et så stort område til slike formål på ett sted. Kanskje er det nettopp disse lokalene som skal være spydspissen i "Vestlandets mest moderne undervisningsbygg".

De grønne pilene nederst indikerer hvor en kan gå ut av rommene, ut i "miljøgaten" og forhåpentligvis møte en hage på motsatt side av veien.

Min tanke om dette er at "det skapende" knyttes til arbeid slik en kan finne dette i ulike makerspaces, eller skaperverksteder, som mange skoler i ferd med å bygge opp. Se min oppsummering fra en befaring til OsloMet og Teknisk museum. Her kan du se eksempler på en god blanding av aktiviteter. De som er knyttet til bruk av programmerbare enheter, eksperimentering gjennom å fikle med teknologi (slik blir verdens største selskaper til). Det tekniske behøver ikke å ha hovedfokus, men aktivitetene i skaperverkstedet er noe mer finslige enn de vi finner i motsatt ende av labben. 

Inntrykk fra HVLs bærekraftskonferanse

Mine notater fra HVLs bærekraftkonferanse ispedd egne tanker og ideer, og dermed på ingen måte noe referat.

HVLs bærekraftkonferanse ble blant annet innledet med en video der rektor Berit Rokne tok til orde for at HVL bør ha bærekraft inne som læringsmål i flest mulig fag. Noe av det viktigste en høgskole kan bidra med er å bringe kunnskaper om bærekraft videre til nye generasjoner, gjennom å gi studenter på alle fakulteter økte kunnskaper og en bevissthet med tanke på hvordan deres fag kan støtte opp om bærekraftsmålene.

Skal en utarbeide nye læringsmål må disse gjenspeile relevante bærekraftsmål i forhold til de enkelte fagene, noe som også må få konsekvenser for hvordan vi driver utdanningene. Dette krever samtidig at de ansatte tilegner seg ny kunnskap og utvikler denne sammen med studentene.

Skaperverksted – Læringslab ved HVL

I forrige uke fikk en gruppe fra HVL kikket på ulike løsninger ved OsloMet og ved Teknisk museum. Gruppen var en utvidet utgave av den som jobber med utformingen av de nye arealene for læringslab ved Høgskulen på vestlandet sitt nybygg på Kronstad.

Vi begynte dagen med å få høre om arbeidet med bokskapet.oslomet.no en tjeneste som huser en lang rekke kurs, publisert åpent med CC-BY-SA-lisens. Kursene revideres via bokrevisjonen.no. Nye ressurser utvikles via kladdebok.no. Biblioteket ved OsloMet har med dette utviklet et økosystem rundt åpne ressurser, som kan benyttes inn på ulike læringsplattformer. En god del å ta med seg her, ikke minst med tanke på at en læringslab ved HVL må ha fysiske forgreininger ved flere undervisningssteder, og at det dermed gir mye mening å distribuere tilhørende materiell på nett.

OsloMet har forresten valg å gå for Open EdX som publiseringsplattform, et valg de har gjort fordi dette systemet er åpent og basert på en grunnleggende gjennomtenkt og avansert struktur.

Turen gikk deretter videre til DIGIN, Digital innovasjon i undervisning, en enhet som skal gi råd og veiledning, sørge for at kunnskap blir delt. De har gode erfaringer med å invitere seg inn til utdanningene for å holde kurs. De treffer flere på denne måten og skaper tillit i miljøene. DIGIN må sies å ha betydelig relevans for en kommende Eining for utdanningssstøtte, ved HVL.

Men så til det som gjaldt mer den direkte utformingen og utstyr som kan tenkes inn i en kommende læringslab. Vi vet de ytre rammene og har så smått begynt å tenke på hvordan rommene skal kunne tas i bruk:

Først var vi innom OsloMet sitt skaperveksted i Pilestredet. Verd å merke seg er at verkstedet har en fulltids ansatt prosjektleder med ansvar for daglig drift, samt en verksmester i halv stilling. I tillegg kommer en rekke studentvakter, som gjør at de kan ha åpent fra 9 å morgenen til 9 på kvelden.

HVL, snart Vestlandets største utdanningsinstitusjon

HVL har sitt å stri med etter fusjonen, men skrytefilmen er fin den, og ikke vanskelig å stille seg bak. Vi puster UiB i nakken og er nok snart størst i vest.

Garasjeriving

Jeg har hatt svært mye glede av den tidligere bussgarasjen på kronstad, både til undervisning, kunstprosjekter og annet utviklingsarbeid. Det er derfor litt trist at bygget rives. Samtidig er det bare å håpe at det kommer et bra nybygg. Her har det vært mye diskusjon omkring aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Mitt fokus er imidlertid mest på arealene avsatt til læringslab. Dette er noe jeg har hatt konkrete ideer om tidligere, og noe jeg håper kan blir et sted hvor vi kan utvikle nye undervisningsformer.

I mellomtiden skal garasjen ned:

Spørsmål om valg av læringsplattform ved HVL

Ansatte ved kommende HVL har fått spørsmål om ønsker og behov knyttet til læringsplattform. Siden jeg endte opp med å skrive ganske mye i skjemaet, så kan det hele bli til en liten bloggpost om temaet.

Innledningsvis bør det sies at det grunnleggende problemet henger sammen med beslutningsnivåene / syetmeierne og deres evne og mulighet til å koordinere aktivitetene. Ved HiB har vi per i dag et LMS, som er utdanningsdirektørens ansvar, utdanningsdirektøren har osgå ansvar for eksamsnsinnleveringssyetemet og Felles studentsystem (FS), dernest kontorprogramvare, som er IT-leder og økonomidirektørens ansvar, vi har systemer for timeplanlegging og rombooking, her kommer driftsdirektør inn. På toppen av dette en rekke spesialsystemer knyttet til personal, som igjen sorterer under egen direktør.  Ingen av disse systemene snakker særlig godt sammen, med et mulig unntak av FS, som i alle fall kan sende informasjon som LMSet kan motta. Det fungerer, men ikke veldig godt.

Det som absolutt ikke fungerer er integrasjon mellom timeplanlegging, rombooking og ansatte og studenters kalendersystemer. Vi har heller ingen velfungerende strukturer for dokumenthåntering, og det vi har av systemer for videopublidsering er nær ubrukelig for praktiske formål.

På tunge dager tenker jeg at dersom ikke jeg hadde hatt mulighet til å bruke en rekke eksterne gratistjenester, så hadde jeg ikke fått gjort jobben min. Det er selvfølgelig ikke helt riktig, alt lar seg gjøre, men jeg ville brukt mye mer tid og fåt mindre gjort i løpet av den tilmålte tiden jeg har på jorden.