Digitalt didaktisk verksted ved UiS

UiS innvidde det de kaller et Digitalt didaktisk verksted sist onsdag. Sammen med et førtitalls ansatte og studenter fra UH-nett Vest fikk jeg med meg en liten førpremiere.

• Les også: Læringsteknologier- hvordan påvirker de undervisning

Det nyetablerte verkstedet er et multimedierom hvor det alltid skal være tilgang til den nyeste teknologien, og hvor det skal være mulighet til å lære, utforske og utfordre undervisning ved bruk av digitale verktøy og teknologi. Verkstedets bruk er i hovedsak knyttet til opplæring og forskning, eksperimentering og utprøving av digitale verktøy i elevers læreprosesser.

Det bør være en liten wake up call for Høgskulen på Vestlandet dette. Det viktigste er ikke teknologien, men de fysiske rammene som skapes. I verkstedet ved UiS var det mange store skjermer – slikt koster godt med penger, og er noe man fint kan kutte ut. Langt viktigere er å ha tumleplass, der studentene kan eksperimentere med lett tilgjengelig teknologi. Rimelige datamaskiner, enkle skjermløsninger, ulike videokamera (2D, 3D og sfæriske), enkle programmerbare roboter, 3D-printere og du har et skikkelig grunnlag for et didaktisk verksted / læringslab / skaperverksted.

Et par-tre hundre tusen ville tatt oss langt på utstyrssiden. Så står det på plass og folk. En god løsning mener jeg å ha skissert tydelig.

Da jeg snakket om dette sist fokuserte jeg på dette området ved bibliotekt på HVL - Kronstad. Kjært barn kan gis mange navn: "skaperverksted" eller rett om slett "mulighetsrom". Dette rommet ligger med direkte utgang til to indre hager i bygget, grenser direkte til biblioteket, det er kort vei til studio ved Senter for nye medier, og rett borte i gangen ligger materialrommet til kunst og håndverk. I dag brukes disse arealene til leseplasser:

Det var nok neppe arkitektens intensjon, dessverre, men dette rommet er likevel et eksempel på et areal som muliggjør transformasjon over tid. Legger en et annet gulv, noe som bør være svært enkelt, blir dette et glimrende, fleksibelt rom. I tråd med slik Stewart Brand snakker om i boken "How buildings learn" der han beskriver betydningen av å kunne gjøre endringer i de fysiske omgivelsene. Ikke minst blir dette vesentlig i en skole som skal forsøke å endre sine undervisningsmetoder:

Sykkel-VM i Bergen, 2017 – Tempo, onsdag 20. september

Steve Reich - It's Gonna Rain

Sitter og funderer litt på hvordan repetitiv lyd vil fungere, dersom den manipuleres og er ambisonisk. Intet nytt under solen, men ikke desto mer interessant å spole tilbake, og komme nærmere opprinnelsen (i alle fall når det gjelder det repetitive):

Om du synes dette var litt rart, hør på Steve Reich forklare det hele.

Kartgarasjen

Gleder meg til andre runde med dette prosjektet:



Den sfæriske visningen av rommet vi skal arbeide i er ikke helt tilfeldig, siden studentene også skal jobbe med denne representasjonsformen: da ved å manipulere sammen sfæriske bilder av kartmodeller og korresponderende terreng. En fin måte, mener i alle fall jeg, for bokstavelig talt å koble sammen kart og terreng. Vi skal til slutt se på resultatene ved hjelp av Google Cardboard, noe jeg tror blir et bra utgangspunkt for å snakke med barn om deres romforståelse.

Surrealistisk interiør

Leker meg litt med sfæriske bilder og manipulasjon. Bildet skal egentlig ses med VR-briller, men et utsnitt blir omtrent som dette:

Profesjonsfaglig digital kompetanse – i kunst og håndverk

Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse representerer et grundig arbeid, men er også blitt svært omfattende. Det finnes neppe den lærer eller lærerutdanner som oppfyller alle "kravene" til en digitalt kompetent lærer. Dermed er det et klart behov for å rydde i feltet, dvs trekke frem hva som er viktigere og/eller enklere å realisere i praksis.

Jeg endte dermed opp med å forsøke å konkretisere dette i forhold til det fagfeltet jeg jobber innenfor: kunst og håndverk.

Listen over teknikker som potensielt kan bli en del av faget Kunst og håndverk er lang, og diskusjonene omkring hva som eventuelt skal inn er vanskelige. Skal noe inn må nemlig noe tas ut. Samtidig er det en høyst reell fare for at dersom en ikke tar inn noe nytt, vil utviklingen føre til at en i resten av samfunnet dels blir i stand til å lage sammenlignbare produkter ved hjelp av helt andre teknikker. Mulighetene til å 3D-printe i metall, trekompositter og endatil keramiske materialer anskueliggjør en slik kommende utfordring.

Delingsaspektet er allerede ganske langt fremme i våre fag, men kommer i stor grad gjennom forventninger utenfra. Studenter og elever kan finne et omfattende materiale på nettsteder som YouTube, men grundige forklaringer på de fleste teknikker. Kvaliteten på det materialet som legges ut varierer selvsagt, men en kompetent lærer får kanskje mest igjen for sin arbeidsinnsats gjennom å lede sine studenter til ressurser av høy kvalitet. Læreren gjør dermed en jobb med å kuratere innhold.

På områder der det ikke finnes materiale fra før strekker den digitale kompetansen seg ut over det spesifikt digitale, i det vi i praksis raskt snakker om ulike former for medieproduksjon. Den som evner å utnytte mobiltelefon, nettbrett og kamera vil til enhver tid ha tilgjengelige verktøy for effektiv medieproduksjon. Det er ikke mye som skal til: en serie bilder, som deretter blir supplert med illustrasjoner, eventuelle små filmklipp og en forklarende kommentar vil være utmerket egnet for å forklare et fenomen eller en prosess.

Kunst og håndverk er et fag med en egen identitet og tradisjoner. Samtidig er det flere sider ved faget som gir det et betydelig tverrfaglig potensiale. I kunst og håndverk kan vi f eks jobbe med tekst, muntlig i videofortellinger etc, skriftlig i form av typografi og layout. Matematikken kommer til oss på en rekke områder, knyttet til komposisjon, størrelses og blandingsforhold, romforstålse mm. faget er dermed et utmerket sted for å binde andre fag sammen, og ikke minst trekke inn digital teknologi. På lignende vis kan det knyttes forbindelse til andre fag. Verd å nevne er også den kommende økte vektleggingen av programmering i skolen, noe som slett ikke behøver begrenses til en "realfaglig" tilnærming, men med fordel kan programmering knyttes til en audiovisuell uttrykksside.

One Voice (to rule them all) – Kunnskapens tre

Et gjenbruksprosjekt med smått religiøse overtoner. Det i lys av et samfunn hvor nettopp religion fremstår som litt rustent: kunnskap bør gi makt, religion bør ikke gi det. Den ene stemmen som trer ut av den tause majoritet, eller klarsynet som noen viser i situasjoner, der vi andre fremstår som heller rustne. Men, som på de fleste områder i livet: kvalitet er på ulike vis en funksjon av kvantitet: de fleste av oss utgjør massen, og en og annen gang trer noen frem. Hvem dette viser seg å være, i en gitt situasjon, er vanskelig å spå på forhånd. Det er samtidig en viss bestandighet i massen. Selv om den ruster, så holder den lenge, og skaper en form for fundament for de få som hever seg.

 

Med BLU-studenter til fjells

Ingen spøk å være student ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet. I alle fall dersom du studerer Aesthetic Outdoor Education. Da havner du nemlig her:



Og får prøve deg i et miljø som dette. Riktignok er ikke isfjellene så store, men du må i retning Grønland for å oppleve noe lignende.



Filming i 360 gir litt andre muligheter, også for en form for selfie. Jeg synes for egen del at dette var en interessant seeropplevelse – litt utenfor kroppen: