Periferiens kraft - 3 videoer ved Tvergastein

Tre videoer, som forsøker å fange noe av stemningen ved Tvergastein til forskjellige årstider. Rypene som preger vinteren og overgangen til våren, heiloen som hører sommeren til, og til slutt sauesankingen på høsten:

Videoene skal bli del av installasjonen Periferiens kraft, som stilles ut for første gang under tilHUG i oktober.

Videolek

Ikke akkurat stor kunst, men jeg har i og for seg sett det verre...

Eksperimenter live med Sonic Greenhouse (ingen lydredigering i etterkant) og kombinerer det med noe videomateriale som lå på maskinen:

Kongens lapidarium

Utstillingen Nordmandsdalen, ved KODE i Bergen, kommer i utgangspunktet ikke veldig høyt på mitt interessebarometer. Men, jeg lærte et nytt ord, og skulpturene ga en anledning til å leke med Lumalabs løsning for å 3D-skanne ved hjelp av video.

Kong Frederik V etablerte mellom 1764-84 en skulpturpark ved Fredensborg slott, med 70 statuer av det norske, samiske og færøyske folk. Parken Statuene fremstiller et bredt utvalg av «folk flest» snarere enn de mektige på toppen av samfunnet. Prosjektet hadde sin opprinnelse i Bergen, hvor postfører Jørgen C. Garnaas (1723-1798) laget en serie tredukker som dannet utgangspunktet for statuene i parken.

Videoen av skulpturen til høre er tatt av en figur i full størrelse, en gipsavstøpning av den originale skulpturen.

Nedenfor en video av en rekke porselensfigurer, små kopier av de store statuene. En sjanger jeg kan kjenne igjen fra besteforeldres hjem, men som i dag synes noe passé. Det interessante her, i sammenhengen 3D-skanning, er at disse figurene er plassert inne i en glassmonter.

På grunn av monteren blir videoen som danner grunnlaget for modellen langt fra optimal, men jeg synes likevel dette er forbløffende:
   

Sonic Greenhouse v 1.2

Sonic Greenhouse begynner å bli klar for "prime time", dvs Johannes satt sammen fem nye prototyper, klare for testing. Nytt er hodetelefonutgang, samt en mikrofoninngang. Vi har fjernet de innebygde kontaktmikrofonene, og benytter i stedet separate kontaktmikrofoner som kan klipses fast på ulike objekter. Ytre sett ligger denne tett på CAD-modellen fra høsten 2024.

Eksterne mikrofoner gir større fleksibilitet, både hva angår hvilke objekter vi kan bruke som lydkilder og mulighet til å variere mellom ulike mikrofoner.

Hodetelefonutgangen er også en nødvendighet. Med den kan instrumentet enklere brukes i situasjoner der flere jobber med sine instrumenter i samme (klasse)rom.

Foreløpig små, men viktige endringer av designet. Det viktigste er kanskje at helheten nå fremstår som svært godt definert, og har nådd et punkt hvor en i prinsippet kan se for seg enheten masseprodusert.

Vi har imidlertid noen videre skritt vi ønsker å ta, frem mot en versjon 2.0, i løpet av høsten. Denne versjonen er så langt kun testet digitalt, og prosjektet går frem til denne versjonen er implementert i fysisk form. Dette innebærer et nytt design av kretskort og mye ny kode. Ytre sett kommer en større LED-matrise og en del som gir tilgang til en sequencer. Funksjonaliteten vil gi mulighet for å spille inn de fire lydsporene slik at loopene er låst til hverandre, synkronisert. Samtidig vil dette ville fravikes, slik at instrumentet kan spilles som versjon 1.2 – dvs funksjonalitet som i kontortesten i vår, men nå med eksternt påkoblede mikrofoner.

Gjennom ild og vann

Under arbeidstittelen " Gjennom ild og vann – former fra landskap", har masterstudenter i kunst og håndverk arbeidet med bruksformer, kopper og små krukker, laget av materiale som mennesker tidlig lærte å utnytte. 

Ordet keramikk, fra det greske keramos, som betyr "å brenne". Grekerne brukte begrepet om "brente ting" eller "brent jord". Keramikk er resultatet av ild, på materialer hentet fra jorden. Det er ikke vanskelig å se for seg at noen har laget bål nær vann, på leirgrunn, og oppdaget at det skjer noe med leiren ved høy temperatur. Den myke leiren var blitt knallhard, som stein.

Den første kjente keramikken oppsto trolig for nærmere 30 tusen år siden, og representerte et betydelig fremskritt. Keramikk gjorde det mulig å  lagre og koke av mat på en effektiv måte, og førte til endringer i diett, bosetting og sosiale strukturer. Tidlig keramikk gir oss innsikt i de kulturelle praksisene og teknologiene som var tilgjengelige for forhistoriske samfunn.

Trevirke har en tenntemperatur på 280-340°C. De synlige flammene har temperaturer opp mot 600°C. Glødende kull kan nå temperaturer på 800°C – 1100°C. Ved disse temperaturene blir leire omdannet til keramikk. Ved høyere temperaturer oppstår sintring, der partiklene i leiren smelter sammen og danner en homogen enhet.

Vi forsøkte ulike metoder. Øverst tørkes gjenstandene ved bålet, før de legges i glørne og det fyres skikkelig. I tillegg brukte vi en gassfyrt ovn, der vi forsøkte raku, med reduksjonsbrenning (innebærer at oksygenet begrenses, og keramikken blir brun-svart) – les mer i Keramikk – fortidens stemme. Vi forsøkte oss også på obvara-teknikken – som jeg testet i forrige uke.

Google Veo

Vi hadde et seminar om KI i estetisk idearbeid, i Kristiansand i juni. Jeg lekte meg litt med et gammelt kamera (Minolta Dimage X), og tok dette bildet av Ingvard og Arild.

Nå tester jeg Googles modell for å lage KI-video, Veo via Flow. Dette er kommet til et punkt der det er fullt mulig å lage en film med utgangspunkt i stillbilder. Slik beholder en betydelig kontroll over det visuelle uttrykket. Jeg er imponert – legg merke til refleksene i sølepyttene og vinduene, mens "kamera" beveger seg etter de to. Det eneste som ikke sitter helt er noen av bilene helt i bakgrunnen, men dette legger nok de færreste merke til ved normal bruk.

KI og arbeidsmarkedet for unge

Vi har nylig tatt imot årets studenter i kunst og håndverk. Jeg har emneansvar på masternivå, og studentene skal for alvor i gang med å skrive masteroppgaver. I den sammenhengen må vi snakke om, utforske og kritisk vurder hvordan og til hva vi kan bruke KI. Litt mer om det nedenfor.

Allerede første dag snakket jeg litt om hvor lurt jeg tror det er å ha et eller flere praktisk og fysisk materielt orienterte fag, nettopp i møte med KI. Selv om digital teknologi kan automatisere og forenkle mange prosesser, også i manuelle yrker, vil de konkrete møtene med ulike materialer skape komplekse møtepunkter mellom det digitale og det analoge. I denne kompleksiteten ligger det mye rom for å jobbe fysisk i materialene. Min beskjed til studentene: det er trolig både smart og fremtidsrettet å velge kunst og håndverk! Samtidig må vi forstå hvordan teknologi påvirker de estetiske fagene.