Garasjeanimasjon

Dagen for GIF-animasjoner dette. Gammel format, som fremdeles gjør nytten. Her en animasjon eksportert fra Sketchup og konvertert via EZgif. 5,6 MB er jo en ganske stor fil, men innafor:

Hva inspirerte Skrik-himmel?

Vêrfenomen inspirerte til Skrik-himmel var en sak på nyhetene i dag. Norske meteorologer har nemlig lansert teorien om at Munch ble inspirert etter å ha sett perlemorskyer over Oslofjorden.

Impresjonismen blir liksom ikke helt det samme på denne måten. Jeg holder på teorien som en generelt dårlig dag, litt bakfull, pessimistisk sinnelag, dårlig samvittighet for at han ikke hadde fikset badet, etc

Ut med norsken?

Forskningsartikler på norsk bør bannlyses, sier rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus til morgenbladet.no. Bakgrunnen er, ifølge Rice, at forskningen per definisjon er internasjonal. Han får svar og betimelig motbør fra Oddrun Grønvik Statusen, som påpeker at "norsk som forskarspråk er eit strategisk politisk spørsmål i norsk språkpolitikk", som  "bør få politisk handsaming".

For egen del skrev jeg min doktorgrad på engelsk, etter å ha tvilt meg fram til dette. Resultatet ble åpenbart dårligere enn om jeg hadde skrevet på norsk. Selv om jeg tror jeg ikke er så verst til å skrive på engelsk er jeg den første til å se at jeg formulerer meg vesentlig dårligere, både i bredde og dybde, enn hva jeg gjør på bokmål. Der en skal formidle kvantifiserbare data og tilhørende analyser spiller kanskje ikke dette like stor rolle, men i mange fag er det å formulere spørsmål og sammensatte svar ofte er selve kjernen av selve faget.

Et, i alle fall for meg, interessant apropos: de siste dagene har jeg gjenlest  John Deweys tekst "Having an Experience". Dewey skrev dette i 1934, og teksten er kanskje ikke veldig lett tilgjengelig. Den er slik sett ganske typisk for mange av kjernetekstene i humanistiske fag – forfatteren resonnerer ved hjelp av språket, prøver seg til tider litt frem, noe som kan lede i retning av selvmotsigelser, og i alle fall tekster der meningen ikke alltid er åpenbar.

I mitt tilfelle sliter jeg litt med å skille estetisk "erfaring" fra "opplevelse". Dvs jeg sliter ikke med dette på norsk, hvor dette er to ord, men med Deweys resonnement knyttet til denne doble betydningen av experience. For en som ikke har engelsk som morsmål blir det ganske komplisert å skille godt mellom de ulike betydningene,  noe vi (i alle fall i en norsk sammenheng) kan unngå gjennom det langt klarere skillet mellom opplevelse (de umiddelbare) og det erfarte (opplevelsen satt inn i en sammenheng). 

Du kan jo selv forsøke deg på en oversettelse:

... we have an experience when the material experienced runs its course to fulfillment. Then and then only is it integrated within and demarcated in the general stream of experience from other experiences. A piece of work is finished in a way that is satisfactory; a problem receives its solution; a game is played through; a situation, whether that of eating a meal, playing a game of chess, carrying on a conversation, writing a book, or taking part in a political campaign, is so rounded out that its close is a consummation and not a cessation. Such an experience is a whole and carries with it its own individualizing quality and self-sufficiency. It is an experience.

Jeg har en sterk følelse av at Dewey litt for ofte oversettes med "erfaring", når kan skriver om "experience", mens han ofte snakker om "opplevelse". Skal norsk forskning kun utvikles på engelsk kan dette lett bli en viktig distinksjon som rett og slett forsvinner, Kanskje ikke for forskerne som skriver om "aesthetic experience", men for mange studenter og andre lesere.

I forskningen skjer dette ganske ofte: begreper benyttes relativt ukritisk, og utvikler seg til rene misforståelser. Jeg har alltid hatt dette problemet med begrepet "multimodalitet", som blir brukt i alt for mange sammenhenger. Jeg forsøker etter beste evne å unngå begrepet, og heller forsøke å beskrive konkret hvilke fenomener jeg snakker om. Jeg hadde derfor enn viss glede av å høre Günter Kress under 6th International Conference on Multimodality, da han i sin avsluttende keynote, "Challenges, trends and new directions in multimodal work", faktisk tok til orde for at ting var gått for langt: begrepet brukes rett og slett i mange sammenhenger hvor det blir malplassert. "This has to stop", sa Kress. Nå finnes det nok mange engelskspråklige som også tar en kjapp en på dette området, men jeg mistenker at andelen øker når begreper anvendes av de som ikke behersker det aktuelle språket til fulle.

Rice nok et poeng med at forskningen er internasjonal, men jeg tror ikke det skal brukes som argument for at all forskning skal foregå på engelsk. Konsekvensen blir lett av vi formulere oss dårligere enn hva vi ville gjort på vårt morsmål. Ikke minst er dette av stor betydning i møter med studenter som skal tilegne seg og forstå et fag.

Digital Technology in Arts Education

Still time to register at DTAE.eu and enjoy a conference about digital technology in arts education, for three days in Bergen from May 30.

 Preparations are going on...

The video was made as a quite simple presentation, then recorded with a screen recorder. Sound was added through YouTube. Quick. If it is not nice, it sure was easy.

Mange er positive til råd fra roboter

Kilde: maxpixel

Robotene kommer, og de tar mange tradisjonelle jobber. Utviklingen har gått sin gang i industrien i en årrekke, men skyter nå fart for alvor. I og for seg godt nytt for mange bransjer i et høykostland som Norge, men det er liten vits å innbille seg at vi kommer til å ha stort behov for rutinepregede arbeidsplasser i tiårene som kommer. Serviceyrker der personlig kontakt er vesentlig, samt selvfølgelig omsorgsyrker er trolig vinnerne. Blant yrkene som taper terreng finner vi slett ikke bare manuelle yrker, men også regnskapsførere, meglere, advokater og trolig en og annen lege. Yrkene forsvinner selvfølgelig ikke, men oppgavene fordeles annerledes, hvilket kan gi både lavere kostnader og høyere kvalitet. Det er liten grunn til ikke å føye lærere til denne listen.

Nylig åpnet senter for kunstig intelligens ved NTNU. I den sammenhengen er det greit å kunne slå fast at selv om folk flest riktignok har mest tillit til andre mennesker, så er det allerede i dag én million nordmenn som ville stolt på råd gitt av en robot. Det handler riktignok om roboter som gir råd knyttet til finansprodukter (i utgangspunktet er med andre ord ikke tilliten all verden), men det er kanskje ikke så langt unna mange av de spørsmålene elever og studenter har, knyttet til utdanning. Inntil videre har menneskelige rådgivere et klart tillitsforsprang, med høy tillit fra 76 prosent av den norske befolkningen, mot 25 prosent for robotene.

– I en ganske nær fremtid vil intelligente, avanserte roboter kunne gi samme type rådgivning som bank- og forsikringsansatte i dag gir. Da er det viktig at robotene gir råd av god kvalitet til kundene, sier Gry Nergård, direktør for forbrukerpolitiske spørsmål i Finans Norge til DN.no.

Hva så med ulike former for rådgiving av studenter? Spørsmålet kan både gjelde råd knyttet til valg av utdanning og fag, studiefinansiering, muligheter for utenlandsopphold mm. Litt mer komplekst, kanskje, er råd knyttet til det mer spesifikt faglige.Kan roboter spille en rolle i slike sammenhenger?

Etter å ha sett en del på rimelige roboter, og ikke minst etter å ha snakket med de som produserer den rimelige, sosiale roboten Aisoy, har jeg fundert på et mulig opplegg der en robot inngår i et opplegg for stasjonsundervisning. Aisoy er spennende, både fordi firmaet har holdt på relativt lenge og ikke minst fordi de har klart å bygge avanserte funksjoner inn i en svært rimelig robot. Lave priser er en forutsetning for at dette skal bli noe reelt i skoen.

Et oppsett kan være noe ala dette:

Liker egentlig ikke mimring ...

...men her ble jeg røska 35 år tilbake, og det på en bra måte. Etter 22 minutter kommer noe av det beste som ble laget på 80-tallet:

Studioversjonen av Big Sleep:

Videotriptyk – Expectationes ex Ulriken I – III

Tester igjen. Denne gangen såpass konkret at rammene er snekret sammen. Så gjelder det å få tak i tre skjermer.

Scenografi – Medeia

En gruppe studenter i drama skal sette opp den greske tragedien Medeia. Skal vi tro Wikipedia ble stykket satt opp første gang i 431 f.Kr. Lange linjer her med andre ord.Jeg har vært så heldig å få være med som tilrettelegger, håndlanger, snekkerhjelp mm.

Det hele er ikke på plass ennå, men her er i alle fall litt fra prosessen. Støperør fra Biltema blir flotte søyler, men ambisjonen om dreiescene (vi bygget en) måtte vi forlate. "Kill your darlings" passer stykket ...

Arbeid i garasjeverkstedet. Heldigvis har vi det fremdeles.

Forsøk på oppsett.

Den ene siden av dreiescenen, som nok ikke kommer med.

Hva skjer med digitale ferdigheter?

Stortingsmelding 28 (2015–2016) berører videreutvikling av grunnleggende ferdigheter. Meldingen skal formelt behandles i Kongens i statsråd den 15. april. I det store er kanskje ikke så veldig spennende hva utfallet vil bli, men forslaget om å dele faget kunst og håndverk på ungdomstrinnet er en dårlig ide. Jeg viste til Steve Jobs i prøveforelesningen min i fjor, og brukte hans poeng knyttet til hvordan humanistiske fag i høy grad kan berike teknologifag og vice versa. Å skille kunnskaper om uttrykk fra kunnskaper om å skape uttrykk er en usedvanlig dårlig ide. Kollega Ingvard Bråthen skriver også om denne problemstillingen i en kronikk i BT. I stedet for å dele faget bør en fokusere på å knytte de ulike delene av faget tettere sammen, kanskje ved å jobbe mer på tvers av materialområder og inkludere digitale ferdigheter i sterkere grad.

I Kunnskapsløftet defineres digitale ferdigheter som en av de fem ferdigheter, som sammen utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Disse er å kunne lese, å kunne regne, å kunne skrive, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. I læreplanene er de grunnleggende ferdighetene integrert i kompetansemålene for det enkelte fag ut fra fagets egenart. De er derfor uttrykt på ulike måter og i varierende grad, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått i faget. Digitale ferdigheter er her litt på siden, gitt at disse i høy grad går på tvers av fag.

I NOU 2015: 8 Fremtidens skole vurderer utvalget at begrepet «grunnleggende» ikke får tydelig nok frem at ferdighetene utvikles kontinuerlig gjennom læringsløpet. Utvalget anbefaler at ferdighetene videreutvikles til kompetanser, og at de ses i sammenheng med helheten i utvalgets foreslåtte kompetanseområder. Utvalget mener at det spesielt er behov for å videreutvikle regning og digitale ferdigheter. Det fremheves at den digitale og teknologiske utviklingen skaper endringer i skolefagene. Utvalget mener derfor at det er viktigere å vurdere hvordan teknologisk og digital utvikling påvirker innholdet i hvert enkelt fag, fremfor å legge vekt på fellestrekk ved digitale ferdigheter på tvers av fag. Utvalget peker på at det bør skilles tydeligere mellom ulike sider ved digital kompetanse enn det gjøres i dag.

Locative Storytelling – Child and the Book 2017

This paper , presented at Child and the Book 2017, explores the frontiers and connections between literature, locative storytelling and digital books.

Locations have always inspired literature, ranging from Milne's stories about Winnie-the-Pooh, set in Ashdown Forest, in Sussex, to Homer's Odyssey, following Odysseus on his way back across the Mediterranean, from Troy to Ithaka. Today the relationships between literature and location also comes into play in areas where books and digital mobile devices share mobility as an important common feature: both being small enough and portable enough to be brought to different places. Thereby they provide a new potential to enhance and/or emphasise the affordances and qualities found in a given environment.