JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. Leder forskergruppen MaTecSus.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

1. august 2007

27.8.07

Danmark med strategi for e-læring

ITUs nettsider kan man lese:
Danmark kom nylig med en nasjonal strategi for IT-læring, som setter omfattende og ambisiøse mål for eLæring i Danmark. Planen tar sikte på å utvikle en stor bredde av det offentlige, og det er satt av mer enn 135 millioner kroner til gjennomføringen.
/../
Strategien retter fokus mot fem målgrupper: Barn og unge, videregående utdannelsesinstitusjoner, den offentlige sektor, private virksomheter og borgere. Det settes konkrete mål og initiativer i forhold til hver enkelt målgruppe. Blant tilltakene er oppretting av et nasjonalt vitensenter for eLæring.

National strategi for IKT-støttet læring

Danskene tar mål av seg til å bli blant de beste i verden innen e-læring.
Etiketter:

26.8.07

"NRK baklengs inn i framtiden"

Knut Yrvin tar i Vox Publica til orde for at NRK må endre sin strategi, særlig med tanke på hvordan de opererer på nettet. Yrvin skriver blant annet:
Svikter NRK sin rolle som allmennkringkaster, spurte forbruker- og rettighetsorganisasjonen EFN i 2001. NRKs ensidige støtte til Microsoft gir mindre markedsandeler, skrev EFN. NRK svarte at de ikke er forpliktet juridisk som allmennkringkaster på internett, og forsvarte overgang til Microsoft framfor åpne standarder. Siden den gang har tv-tittingen gått tilbake blant alle, og spesielt mye blant yngre.
/../
I forhold til ressursene NRK har, har publikum fått lite igjen på internett. VG på nett har fire ganger så mange brukere og 30 ganger flere sidevisninger enn NRK, ifølge TNS Gallups ukemåling (uke 31, 2007).
/../
Rundt år 2000 overlot NRK mediesatsingen til it-vaktmestre. De låste verktøykassa og stengte for fremtidens entreprenører. NRK var preget av kortsiktige hensyn uten å forberede seg på den betydelige endringen av medievanene til ungdom som vi har sett de siste ti årene. NRK må starte en solid omlegging av nettsatsingen og hvordan innhold presenteres for å vinne tilbake yngre brukere.
Dette fikk meg på banen med følgende kommentar (her med lenker som ikke kommer med i kommentarene på Vox Publica):
Det er trist dersom formuleringen i NRKs svar, fra 2002, "i denne distribusjonsformen juridisk sett ikke forpliktet som allmenkringkaster" fremdeles er betegnende for hvordan det tenkes omkring Internett på Marienlyst. En del tyder dessverre på at det er tilfelle. Tankene omkring åpenhet når det gjelder nettdistribusjon kan i alle fall synes å være sammenfallende med den holdningen som tidligere kringkastingssjef Bernander hadde i forhold til det digitale bakkenettet: Han gikk da ut og tok til orde for kryptering, riktignok under flagg av at dette var for å komme tyvtittingen til livs.

Det kan synes som om tankegangen omkring fremtiden knyttes til at NRK i all hovedsak skal forbli en tradisjonell allmen-kringkaster (med vekt på ordets siste del) der man klart definerer nye medieformer - med utstrakt brukermedvirkning - som noe som ikke skal tilhøre kjernevirksomheten. Det er synd, særlig fordi et reklamefritt alternativ med fokus på brukernes bidrag og ikke minst gjenbruk av innhold kunne blitt et kjærkomment alternativ på nett som norsk offentlighet kunne samles bak.

Bekymringsfullt er det også at NRK synes å basere sin fremtid på en noe gammelmodig finansieringsmodell der man teller abonnenter ut fra antall mottakere (i betydningen mottaker-apparater). I en fremtid der vi vil motta audiovisuelt innhold på en rekke plattformer har denne modellen lite for seg, spesielt dersom målet er å holde posisjonen som en av landets mest betydnigsfulle informasjonskilder.

En alternativ, langsiktig strategi kunne vært å holde fanen om allmenkringkasting høyt, holde på reklamefrihet i alle kanaler, og jobbe for mest mulig åpenhet både når det gjelder tekniske formater og tilgjenegelighet forøvrig. Fra et slik ståsted ville man kunne jobbet politisk mot en gradvis overgang mot et finansieringsregime der NRK får sine midler over skatteseddelen. På kort sikt er neppe dette særlig realistisk, men slik NRK nå posisjonerer seg synes det eneste alternativet å være en fremtid der premissene settes av kommersielle konkurrenter. Dermed blir lisensfinansieringens legitimitet stadig mer tynnslitt, samtidig som mulighetene for et reelt ikke-kommersielt alternativ gradvis forspilles.
I etterkan kan jeg føye til at den negative opplevelsen (finansiering via offewntlige budsjetter) kan modereres noe gjennom å gi NRK momsfritak. Et ukommersielt NRK burde en kunne argumentere for at hadde de samme rettigheter på dette område som en dagspresse der momsfritakets begrunnelse begynner å bli ganske tvilsomt. Igjen forutsetter det selvsagt at allmenkringkastingsoppdraget settes for andre, mer kommersielle, hensyn.
Etiketter:

Et hjertesukk om oppgaveformulering

En bitte liten hverdagshistorie begynner med 14-åringen som leser en oppgave formulert noenlunde som dette: Se i et atlas, finn et kart over Finnmark, og finn ut hvilken av elvene Alta og Tana som har størst nedbørsområde.

Forsåvidt en fin oppgave, dersom 14-åringen ble gitt verktøy som gjorde det mulig å løse den. Vi gikk først løs på husets tre atlas. Dette var vanskelig å finne ut av ved hjelp av kartene, men vi konkluderte til slutt med at Alta-vassdraget tilsynelatende har størst nedbørsområde. Hvor vannskillet faktisk går var det imidlertid ikke mulig å finne ut eksakt, og vi var lite sikre på svaret.

Dermed bærer det på nett: Via NVEs nettsider fant vi raskt en oversikt over elvenes nedbørsfelt, og dermed at Tanavassdraget definitivt har større nedbørsområde enn Alta.

Denne oppgaven var kanskje ikke så gal i utgangspunktet, men prosessen fikk meg til å tenke på hvordan den (i mitt hode) burde ha vært. Kanskje noe ala dette:
Forklar kort hva vi mener med "nedbørsfelt"
Bruk NVE-atlas og sammenlign Alta-vassdraget med Tana-vassdraget. Hvor store er nedbørsfeltene?
Hvor stor er forskjellen i prosent?
Deretter kan jo dette tas videre på forskjellige måter. Kanskje i form av oppgaver der elevene skal beregne vannføring med utgangspunkt i gjennomsnittlig nedbør etc, eller mer praktiske oppgaver, som å plotte deler av informasjonen inn på kart. Dette har nå blitt så enkelt at det er et verktøy tilgjengelig for alle.

Oppdatering: Deler av dette endte opp som del av et foredrag om lokalsamfunnet som læringsarena.
Etiketter:

24.8.07

"Resizing" får nytt innhold

Det skjer mye spennende innen bildebehandling for tiden. I denne videoen viser Ariel Shamir ved Efi Arazi School of Computer Science i Israel en utrolig løsning for å endre størrelsen, men også innholdet, på bilder.

Primært dreier det seg om å bevare de sentrale elementene i et bilde ved skalering, men teknikken gir også nye muligheter ved retursjering og direkte manipulasjon av innholdet i bildene.

Teknikken er svært imponerende og det er liten tvil om at dette kan finne mange bruksmåter, særlig når det skal publiseres på flere parallelle plattformer, fra store dataskjermer til små mobile enheter.

Uproblematisk er det imidlertid ikke. Med dette blir et fotografi "kontekstavhengig" på en måte som vi ikke har sett tidligere - i noen sammenhenger forsvinner deler av innholdet, andre ganger legges bilde-elementer til.
Etiketter:

Plagiatkontroll

Jeg skal ikke rippe alt for mye opp i diskusjonen omkring plagiatkontroll og pedagogisk praksis, selv om jeg finner dette interessant.

Interesserte tilbydere kan nå få UiB som kunde: I kunngjøringen heter det blant annet:
"I de senere år har omfanget av obligatoriske innleveringer for studenter økt betraktlig. Mange av disse innleveringene er digitale. UiB har i år også begynt å motta mastergradsavhandlinger digitalt.Dette medfører at faren for plagiat og fusk er til stedet. UiB ønsker å vurdere ulike system som assisterer våre lærere i å oppdage plagiat."
Ikke skjønner jeg hvordan risikoen for plagiat har økt fordi oppgavene leveres digitalt, men jeg forstår jo at det har blitt (tilsynelatende) enklere å kontrollere.

21.8.07

Håp for elbilene

Undertegnede er blant dem som godt kunne tenke seg å kjøre med en elektrisk bil. Jeg kjører lite, og vanligvis ganske korte turer. Til jobb fortrekker jeg å sykle, men erfarer da at forbrenningsmotorer ikke er særlig bra for nærmiljøet heller.

To store hindre sørger imidlertid for at jeg holder meg langt unna elbiler som norske Think:
  1. Utilfredstillende batteriteknologi (Nikkel-kadmium)
    Skjønt her skjer det ting ettersom Think har inngått avtale om teknologisamarbeid med Amerikanske Tesla, som skal levere Lithium-batterier til den nye Think City.
  2. "Postman Pat"-syndromet
    To seter er kun egnet for matpakke-kjørere og de som driver i bud-bransjen.
"Postman Pat" ser imidlertid ut til å være på hell. Nevnte Tesla kommer med en bil som ser ut til å ta el-bilene til nye høyder, designet av Lotus, og med effekt som parkerer det aller meste. Valgspråket lover i alle fall godt:

Det ser ut til at det skjer en del på effektfronten. I denne videoen testet en prototype av Wrightspeed X1 mot noe av det råeste som leveres fra Porsche og Ferrari.

Testen er enkel og effektiv: Hvem kommer først til enden av kvartmilen (400 meter)?
Anbefales!

Ikke nok med det. Det skjer spennende ting blant tohjulingene også. Kanskje blir det omsider skikkelig fart på markedet for elektriske kjøretøy...
Etiketter:

7.8.07

Stafettfilm

Gammelt, men godt konsept dette. Denne gangen gjennomført som en reklamekampanje for Gmail.

Dette er en morsom måte å samarbeide om og lage en film, en metode som med fordel kan adopteres av andre i ulike varianter.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket