- WikiLeaks-overføringene bryter ikke reglene

Nettavisen skriver at det norske betalingsformidlingsselskapet Teller konkluderer med at Sunshine Press på Island ikke har gjort noe galt. Striden har dreid seg om selskapet kan overføre penger til WikiLeaks.

Visa Europe har pålagt Teller å suspendere brukerstedene DataCell og Sunshine Press, samt å foreta en undersøkelse som skulle kartlegge hvorvidt brukerstedene opptrer i strid med Visas regelverk, eller nasjonal lov.

- Teller har funnet at DataCell ikke har vært compliant i henhold til Visas regelverk. DataCell vil i ny avtale med Teller kunne motta Visa-betalinger for egne tjenester, men ikke fasilitere donasjoner til tredjepart.

Tellers presseansvarlige, Anders Bigseth, understreker imidlertid at verken Teller eller andre betalingsformidlingsselskap med lisens fra Visa kan inngå avtale om å gjennomføre Visa-overføringer med Sunshine Press før Visa Europe gir sin godkjennelse. Teller venter nå på at Visa skal gi en slik godkjennelse.

Om ikke annet er ballen spilt på riktig del av banen, selv om det er liten grunn til å tro at Visa vil fire. Visa er i selskap med Bank of America, MasterCard og PayPal, som alle har stanse alle transaksjoner til Wikileaks.

At finans- og betalingsintitusjoner med dette tar en form for politisk og presseeetisk standpunkt er opsiktsvekkende, ikke minst i lys av at WikiLeaks planlegger å offentliggjøre mange tusen interne dokumenter fra en stor amerikansk bank på nyåret. Materialet kan sammenlignes med e-postene som ble offentliggjort i forbindelse med at energiselskapet Enron gikk konkurs i 2001. Dn.no skriver at WikiLeaks-gründeren, Julian Assange, antar at avsløringene vil føre til etterforskninger og bidra til reformer av finansnæringen.

I en tid da stadig flere økonomiske transaksjoner er avhengige av mellommenn er det på tide å sikre at slike kanaler er åpne for alle. Det er ikke vanskelig å se for seg andree saker der kritiske stemmer kan temmes på denne måten. Det betyr ikke nødvendigvis at de som står bak transaksjonene skal være untatt for innsyn, men at et betalingssselskap, eller en bank, ikke skal kunne utelukke kunder etter eget forgodtbefinnende. Til dette trengs det regler.

Memoz - Spatial weblogging

"Memoz – Spatial Weblogging". Artikkel i Recent Trends and Developments in Social Software. International Conferences on Social Software. Springer Verlag.

Artikkelen er basert på et innlegg ved BlogTalk 2008, i Cork:

Promoting the Good e-Teacher

Article published at Seminar.net

The article, “Promoting the Good e-Teacher: Didactical choices when developing e-pedagogical Competences”, by Grete Oline Hole, Anne Karin Larsen and Jon Hoem, from the Bergen University College, explains how a blended e-pedagogy course for teachers of Higher Education teachers has been developed. The course evolved from the experiences of teaching international online courses for European BA students. The students plan their own courses in accordance with the stages of becoming an e-learner. Evaluations by students have demonstrated that this hands-on training course can help students attain the necessary competences needed to be skilled e-teachers. This paper demonstrates a concern that many higher education institutions hold for developing teaching skills in on-line or e-learning. Private institutions develop internal training, such as the University of Phoenix, and some actors plan to produce courses for the commercial market.

Read the article

God jul og godt nytt år!

God jul og godt nytt år / Merry Christmas and Happy New Year

Christmas cards from the Disney studio collected
by Disney animator, Claire Weeks from 1938 through the mid-1950s.

Doktorgraden lønner seg ikke

Ikke helt uventet nytt, men likevel smått deprimerende lesning, "Doctoral degrees: The disposable academic", i The Economist. I alle fall for en som har lagt igjen fire år på den galleien.

The earnings premium for a PhD is 26%. But the premium for a master’s degree, which can be accomplished in as little as one year, is almost as high, at 23%. In some subjects the premium for a PhD vanishes entirely. PhDs in maths and computing, social sciences and languages earn no more than those with master’s degrees. The premium for a PhD is actually smaller than for a master’s degree in engineering and technology, architecture and education. Only in medicine, other sciences, and business and financial studies is it high enough to be worthwhile. Over all subjects, a PhD commands only a 3% premium over a master’s degree.

Vet ikke om det finnes tilsvarende tall for Norge, men det er all grunn til å tro det, siden lavt utdannede har relativt høy lønn sammenlignet med andre land.

Fortsatt faste priser for bøker

det blir fortsatt faste priser for bøker, dvs at forlagene bestemmer hvilke priser bokhandler og andre utsalgskanaler skal sette på deres bøker.

Bakrunnen for et fortsatt unntak for konkurranselovgivningen er ifølge departementets pressemedling at bransjen står foran store utfordringer blant annet med innføring av elektroniske bøker. Etter regjeringens oppfatning trenger bransjen en overgangsperiode for å kunne innrette seg på vanlige markedsforhold.

Så kommer det noe litt pussig, helt til slutt: Det er i den forbindelse viktig å gjøre det klart at det er aktører som ønsker unntak fra loven som må dokumentere de positive virkningene som begrunner et eventuelt unntak fra forbudene i konkurranseloven. - høres ut som omvendt bevisbyrde i min ører. Det bør vel heller være slik at den som ønsker unntak fra loven bør kunne dokumentere at unntaket faktisk er til samfunnets beste.

Så får vi se hva som skjer om to år, så lenge varer nemlig unntaket for fagbøker denne gangen. Skjønnlitteraturen får fire...

JonblOGG i mobil versjon

Dette har jeg ventet på lenge. Jeg har ikke klart å lage en fornuftig mobilversjon av denne bloggen, ettersom støtten for egne stilsett for mobile enheter aldri har vunnet skikkelig fotfeste.

Dermed har en vært nødt til å lage egne URLer for mobilversjonen, noe som ikke har latt seg gjøre når en publiserer med Blogger. Wordpress, mener jeg har hatt dette alternativet en stund, og nå kommer endelig denne bloggen for mobile enheter.

Journalister i Pentagon nektes tilgang til Wikileaks

Redaksjonen i Stars and Stripes nektes tilgang til dokumentene publisert via Wikileaks.

«Amazingly, the government wants to bar this newspaper’s journalists – along with most federal workers – from reading information already plastered all over the public square,» skriver avisens ombudsmann Mark Prendergast på lederplass.

USAs forsvarsdepartement står bak Stars and Stripes, men redaksjonen skal være uavhengig, med den ytringsfriheten som den amerikanske grunnloven gir dem.

Avisen ble grunnlagt under 2. verdenskrig, og den er svært populær blant amerikanske soldater som er stasjonert i utlandet.

Kilde: DN.no

Delt "kjennelse" fra Mediestøtteutvalget

Mediestøtteutvalget har levert NOU-utredningen «Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte». Ikke uventet er utvalget splittet, og det legger dermed fram en delt innstilling.

Fem av de ti medlemmene går inn for et forslag som kalles flermedialitetsalternativet, mens fire utvalgsmedlemmer står bak det såkalte omfordelingsalternativet. Sistnevnte forslag sørger for at statens inntekter og kostnader blir de samme som i dag. Flermedialitetsalternativet innbærer derimot en økning i statens kostnader, beregnet til 44 millioner.

Journalisten.no skriver at utvalget er splittet i spørsmålet om en videreføring av nullmoms for papiraviser og fagblader. Flermedialitetsalternativet går inn for fortsatt nullmoms, kombinert med en reduksjon fra 25 prosent til åtte prosent moms for digitale redaksjonelle tjenester. Omfordelingsalternativet ønsker en lavmomssats på åtte prosent for alle typer medier, inkludert de i dag momsfrie papiravisene og tidsskriftene.

Omfordelingsalternativet vil ifølge innstillingen gi staten en gevinst på 725 millioner kroner. Ifølge omfordelingsalternativet skal 576 millioner kroner tilbakeføres til mediene i form av en ny støtteordning basert på redaksjonelle kostnader.

Omfordelingsalternativet vil imidlertid koste mye for de som i dag er "vinnere" av den indirekte pressestøtten. Utvalget har beregnet at moms på åtte prosent vil påføre VG økte kostnader på 68,9 millioner kroner. Tilsvarende tall for Aftenposten og Dagbladet er 33,9 og 26,5 millioner kroner.

At fremtiden kommer til å gjøre vondt for noen, og at bransjen delvis må omstruktureres, synes for meg så opplagt at det eneste politisk fornuftige er å rigge systemet for å håndtere endring. Hva det innebærer kan en selvsagt diskutere, men jeg ender opp blant de som mener at en felles lav momssats kan rydde opp i feltet, som i dag er preget av ulogisk forskjellbehandling, det kan bidra til å fjerne enkelte innovasjonshindre, samtidig som det gir spillerom for å hjelpe nye forretningsmodeller i gang. Det er samtidig lett å se innvendingene, særlig knyttet til faren for at støtteordningene kan bli lite forutsigbare.

Velges lavmomsalternativet er det naturlig å se for seg dette implementert for kultursektoren som sådan. Dvs at forlag, konserarrangører, ulike event etc får moms. I stedet for å lage et system med alle mulig unntak bør en lagre så få, og tydelige regler som mulig. I dette ligger det selvsagt etter min mening at en også redusere momsen på ukeblader fra dagens 25 til åtte prosent.

Oppdatering 28.12.2010:
Aftenposten bringer et intervju med mediestøtteutvalgets leder, og skriver blant annet: Utvalget er delt i to på viktige områder, men er likevel enig om én ting: 70 prosent av fremtidens støtte skal være basert på medienes brukerbetaling. De nettavisene som ikke tar betalt fra brukerne, kan dermed glemme å få sin andel av de viktige millionene som skal deles ut i fremtiden.

Her snakker en, så vidt jeg kan skjønne, om direkte brukerbetaling - altså ikke rent reklamefinansierte medier. Det høres dessverre heller ikke så veldig fremtidsrettet ut. Det er tross alt grunn til å håpe på at fremtidens medielandskap vil inneholde aktører som vil være finansiert gjennom reklame, sponsing og donasjoner. I utgangspunktet bør en ikke utelukke noen ut ifra finansieringsmodellen.

Utvalgsleder Yngve Slettholm begrunner imidlertid beslutningen slik overfor Aftenposten:

- Vi ønsker å styrke kvalitet i mediene. Det folk er villig til å betale for, må sies å ha kvalitet.

Jeg håper utsagnet er "tatt ut av sin sammenheng", som det så ofte heter. Argumentet ville filleriste kultursektoren som sådan dersom det skulle bli anvendt på bred front. Diskusjoner om kvalitet sier ofte mye om den som forsøker å vurdere den.

Selv om det ikke handler direkte om den journalistiske pressen bør det være nok å minne om SNL vs Wikipedia i denne sammenhengen. Nå vil riktignok noen mene at SNL er kvalitetsmessig overlegen, sammenlignet med Wikipedia, men jeg vil tro at den påstanden er tilbakevist tilstrekkelig mange ganger. I alle fall vil det bli et spørsmål om hvilke kvalitetskriterier en legger til grunn, noe som i høy grad også vil gjelde for en fremtidig pressestøtte.

Støtte til "Digital kompetanse for nettstudenter"

Hyggelig melding på en feriedag: 20 prosjekt får støtte til fleksible studiar og læringsressurser fra Norgesuniversitetet, hvorav vår "Digital kompetanse for nettstudenter" er blant de utvalgte.

Nesten så jeg lurer på om jeg bør opprette Norgesuniveristetet som fast kategori i denne bloggen. Dette er nemlig fjerde gang jeg / vi får midler herfra :) Og godt er det, Norgesuniversitetet er nemlig den viktigste kilden til utviklingsmidler innenfor vårt segment av utdanningssektoren. Hver år gir de støtte til en rekke prosjekter, og det kommer mye spennende ut av dette.

Det er bare å håpe på at Norgesuniversitetet får økt sine tildelinger til slik prosjektstøtte. I år kom 31 søknader videre fra første runde. Da hadde det skjedd en omfattende siling i forkant, noe som trolig betyr at 11 støtteverdige prosjekter ikke fikk midler.

For vårt prosjekt er det opprettet en blogg, med det klingende navnet Nettkompetent. Den ble satt opp i forbindelse med søknaden, og foreløpig ligger det ikke så mye her, men det skal bedre seg på nyåret.

Noen tanker om studiet:
Studiet er i utgangspunktet tenkt for nettstudenter, dvs de som sjelden, eller aldri er innom studiestedet. Samtidig er det klart at digital kompetanse også er et område hvor de som underviser kan ha nytte av påfyll. Begge grupper har nytte av å reflektere omkring hvordan en best legger til rette for læring via nettet. Målgruppen vil erfor favne over både undervisningspersonale og studenter som følger et studium ved et studiested. Skal jeg forsøke meg på en spådom vil det være at det vil komme en god slump med studenter, som til daglig arbeider i skoleverket.

Studiet er tenkt bygd opp med en grunnmodul, "Digitale verktøy i praksis", lagt til rette for selvstudium. Her tar vi en gjennomgang og vurdering av ulike IKT verktøy med tanke på konkrete anvendelser i læringsarbeid. Hovedfokus skal være på samarbeid, samhandlig og kommunikasjon. her vil det også være naturlig å komme inn på hvordan en kan bruke "web 2.0"-verktøy i kombinasjon med et eventuelt LMS. Her må jeg vel innrømme at jeg mener at en i de fleste tilfeller kan kutte ut hele LMSet, da et utvalg av andre verktøy støtter læring bedre. Samtidig er det mange hensyn å ta, gjerne forhold som er utenfor den enkelte brukers kontroll.

I denne modulen vil det også være naturlig å behandle forhold knyttet til personvern, åndsverk og kopirettigheter, samt grunnleggende forhold knyttet til datakommunikasjon og -sikkerhet.

Neste modul skal handle om "IKT og digitale verktøy i et læringsperspektiv". Denne delen er tenkt som et tillegg til del I. og skal gi en teoretisk ramme for den praktiske tilnærmingen til verktøyene. Dette vil være fundamentet i selve det poenggivende studiet (5 sp).

Her vil en diskutere hvordan digitale verktøy påvirker læringsmiljøet og det læringsarbeidet. Hvilke muligheter og generelle utfordringer som følger med introduksjonen av IKT i læringsarbeidet, særlig med tanke på forholdet mellom det vi kan kalle individuell og kollektiv læring. Her vil en også diskutere hvordan, og i hvilken grad, studenter kan/bør være medskapere av faglig innhold.

Det vil bli gitt oppgaver og veiledning til de studentene som følger det poenggivende studiet i forhold til:

1. Planlegging: Tid og stedfeste, koordinere arbeidsoppgaver, synliggjøre arbeidsfordeling, prosjektoppfølging.

2. Produksjon: Verktøy for produksjon av forskjellige typer (multimediale) studentarbeider.

3. Distribusjon: Hvordan publisere og dele.

4. Integrasjon: Hvordan utnytte verktøyene i punktene 1 til 3 i forhold til ulike læringsplattformer.

Vi vil blant annet arbeide med verktøy for samproduksjon, dokumentdeling, spatial nettpublisering, multimedia, syndikeringsverktøy, verktøy for skjermopptak, podcasting etc. Alt med særlig fokus på studentenes læringsarbeid, og med et skråblikk på undervisernes rolle.

Ebøker i nettskyen

Ebokmarkedet utvikler seg raskt, og på mange måter i en lovende retning. Det som for alvor setter ting i bevegelse er Googles inntreden med sin Google eBooks. Løsningen er interessant fordi Googles ebøker ikke knyttes til en egen maskinvare, dedikerte programmer (apps), ei heller til bestemte operativsystem. Det eneste du trenger er en maskin med en nettleser som støtter JavaScript. Faktisk var det ikke noe problem å lese Googles ebøker på en Kindle, via den innebygde nettleseren.

Amazons tilsvar er naturlig, ettersom de med sin Kindle-programvare har hatt en tilstedeværelse langt ut over maskinvaren Kindle. Løsningen har fått navnet Kindle for the Web, og denne skal lanseres for alvor utpå nyåret. På samme måte som Googles løsning finnes den imidlertid i en testversjon.

Eirik Newth skriver

Boka er et enkelt og lite plasskrevende medium å håndtere på nettet, og i den grad bøker trenger interaksjon, kan det for det store flertallet av titler håndteres innen rammen av eksisterende webstandarder. På sikt er dette en vinn-vinn-situasjon for alle involverte. Brukerne kan slutte å bekymre seg for om dingsen de eier kan vise ebøkene de kjøper, mens produsentene får en enklere jobb med å utvikle apps for ulike plattformer. Web-apps på nett og via installerbare apps på ulike plattformer kan altså fort bli den nye standarden.

Jeg er ikke helt komfortabel med bruken av begrepet "apps", da jeg mener at noe av det interessante med Googles løsning er at de nettopp fjerner seg fra "apps" og publiserer for web. Dvs at bøkene kan nås via en URL, uten å gå via en eller annen "bookstore" (jmf Amazon og Apples nåværende løsninger). Never dette fordi vi stadig diskuterer hvorvidt vi bør lage apps, hvorpå jeg (kanskje til det kjedsommelige) pereiserer at vi bør lage ting for web, men gjerne med et design som gjør at brukeren oppfatter det som noe eget (kall det gjerne web-app, som er det begrepet Eirik benytter).

Det mest interessante er imidlerid, etter mitt syn, mulighetene somm web-publisering gir for integrasjon av medierike elementer, som lyd og levende bilder. Straks HTML5 støttes skikkelig, og man blir enige om hvordan multimedia skal integreres, kan vi se for oss nye sjangere. Ikke at dette er så teknisk grensesprengende, men det vil forhåpentligvis få konsekvenser for "bøkenes" design. I motsetning til mye av det vi finner på den øvrige weben bærer nemlig ebøkene med seg en annen, og langt "renere" designtradisjon, der utseende i mindre grad stiller seg i veien for innholdet.

Forslag om å implementere datalagringsdirektivet

Da datalagringsdirektivet ble lagt ut på høring kom det inn 130 høringsuttalelser, de fleste var negative. Politiet har imidlertid tatt sterk til orde for at lagriing er et viktig virkemiddel.

Det er ikke enighet internt i regjeringen. Forslaget legges nå frem av Reegjeringen, men som det fremgår i Soria Moria-erklæringen for 2009-2013 at: Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken. Regjeringens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har tatt dissens i statsråd. 

• Dissens i Justisdepartementets proposisjon (prop. 49 L (2010-2011))
• Dissens i Utenriksdepartementets proposisjon (prop. 50 S (2010-2011)). 

Arbeiderpartiet er dermed avhengig av støtte fra Høyre for å få gjennom direktivet.

EU har åpnet for mellom seks måneder og to års lagring – regjeringen foreslår 12 måneder. Et annet viktig spørsmål er hva slags saker som skal kunne utløse innsyn. Her har regjeringen lagt opp til en skala, der mer sensitive opplysninger krever mistanke om grovere forbrytelser.

Foredrag samlet med Google Sites

Jeg lar meg smått begeistre av nok en Google-tjeneste, denne gangen Sites, som jeg har brukt til å lage en oversikt over utvalgte foredrag.

Google Sites kan brukes av folk som ikke har den ringeste anelse om hva HTML ogg CSS er for noe. Resultatet blir ikke veldig spenennde webdesign, men velfungerende og no-nonsense. Det er enkelt å arbeide med struktur og layout, og tjenesten er svært godt intergrert mot de fleste av Googles øvrige innholdstjenester.

Nettstedet ligger på Googles servere, hvilket ikke koster ett øre, men kan vises som et subdomene - som foredrag.infodesign.no.

Et enkelt alternativ for den som har behov for å sette opp et nettsted, enten dette er for en organisasjon, en klasse, mindre bedrift eller for ulike private formål.

Noen ulemper? Ja, en kunne ønsket seg muligheten til å tukle med CSSen, men samtidig er jo ikke dette primært en tjeneste ment for de som ønsker slikt. Videre har en "kun" 100 megabyte med lagring for hver site, men det er nå litt til gratistjeneste å være. Dessuten kan en fint opprette nye siter dersom en har behov for å laste opp mange bilder, og lenke disse til hovedsiten. Litt kumlete, men til å leve med.

Det var "reklamen" for i dag...