JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter: KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

24. februar 2026

Utstilling – Libri Scientiae

Forskergruppen MaTecSus ved HVL har i disse dager en utstilling, Libri Scientiae, i høgskolebygget på Kronstad, i Bergen. Jeg har skrevet en introduksjonstekst til katalogen, "Bøker som kunnskap", og med det litt om bakgrunnen for kunnskap samlet i bøker og kunstnerbøker, eller Artist Books. Kunstnerbøker er verk der kunstnerne har foretatt et bevisst valg om å presentere et kunstprosjekt i bokform. 

Utstillingen bygger på et materialseminar som forskergruppen hadde i desember 2025, og som medlemmene har jobbet videre med i tiden etter. Dette er kunstfaglig forskning med sikte på å vinne erfaringer med formater som vi også lar studentene benytte som innleveringsform. Jeg har tre bidrag til utstillingen:

Kryssende steiner viser til kryssende perspektiver, og samtidig til hytten Tvergastein hvor den norske filosofen Arne Næss utviklet sentrale deler av sin økosofi.

Bokens to deler tar opp forhold omkring økosofi, kunnskapssyn og skeptisisme. I dag kan en skanse i møte med kunstig intelligens være epistemisk skeptisisme – å stille seg sterkt tvilende til at sikker kunnskap finnes. Boken kan blas fra to sider slik at forskjellige utsagn og visuelle perspektiver blandes.

Boken Kampen mot vitenskapen låner navn fra Arne Næss’ bok med samme tittel, utgitt i 1980. Denne kunstnerboken samler personlige bilder og tanker om å leve i og med natur, med utgangspunkt i et sted jeg ofte vender tilbake til: Tvergastein, 1505 meter over havet, ved foten av Hallingskarvet. Naturen er ekstrem og kun et lite antall arter kan leve her over tid. Fjellene er samtidig i frontlinjen i møte med klimaendringer, med raske og synlige endringer. Boken forsøker å si noe om forholdet mellom mennesker og natur, i det store og i det små.

Et lite "funfact": I to av bøkene har jeg med bilder av bjørkemåleren. Denne kan i enkelte år fullstendig snauspise bjørkeskogen i høyfjellet, som ved Ustaoset, ca 10 kilometer fra Tvergastein. Bjørkemåleren brukes ofte som et eksempel på det som kalles industrimenalisme, dvs at en art forandrer egenskaper og flere individer blir mørkere gjennom evolusjon, som en følge av menneskeskapte endringer i artens miljø. I dette tilfelle kan endringer i fargen, og med det synlighet, øke sjansen for overlevelse i omgivelser der barken på bjørkene blir mørkere.

Den siste boken er to i en, Reisen / Flukten fra Tåkeskogen ble i utgangspunktet skrevet for små barn. En fortelling om pandaen Sonus, fremført som en lydvandring under Festspillene i Bergen / Småspill i 2023. I bokform har denne fortellingen blitt til to versjoner, der den ene er ment å kunne glede et barn. Fortellingen har imidlertid en undertekst som spilles tydeligere ut i den andre versjonen, der miljøproblematikk og økende konsum problematiseres og knyttes til fakta. Den dystrere delen gir et bakteppe for en voksen, gjerne den som leser for et barn. De to bøkene deler samme rygg, og kan blas i side om side.

11. februar 2026

Bildebehandling med KI

Jeg skrev for ett år siden om hvordan tradisjonell bildebehandling er i ferd med å bli passé. 

De siste ti årene, med unntak av de to siste, har jeg pleid å gi nye studenter en oppgave jeg kaller visuell remiks. Kort fortalt har det dreid seg om å finne et bilde av en politiker og sette vedkommende inn i et manipulert bilde som en kommentar til en aktuell sak. Det har vært en fin oppgave, som gir en inngang til å snakke om såvel opphavsrett som spredning av bilder i sosiale medier, litt om nettvett mm. 

Fundamentet i selve oppgaven, bildemanipulasjonen, har imidlertid endret seg radikalt. Utviklingen for et drøyt år siden pekte tydelig i en retning. Selv om bildet nedenfor noen småfeil i detaljene, demonstrerer det hvordan et bilde (som det ovenfor, fra Maihaugen) kan fylles med det som synes som tidsriktig aktivitet med enkle ledetekster.

I de fleste tilfeller gjør jeg fremdeles små justeringer med tradisjonell bildebehandling, for å justere noe jeg ikke klarer å få KI-tjenesten til å forstå og/eller generere. Resultatene, rett ut av "boksen", er imidlertid fullt på høyde med de de fleste studenter leverer. Oppgaven i sin nåværende form kan dermed skrotes.

8. februar 2026

Bill Viola (1951 - 2024) – Cameras are Keepers of the Souls

Bill Viola (1951 - 2024) var en amerikansk videokunstner. Viola ble gjennom fem tiår var kjent for sin bruk av langsomme, repeterende videosekvenser. 


Viola legger stor vekt på bruken av lyd:

4. februar 2026

Illustrasjon til "barnebok" – del 2

En versjon av denne boken, denne gangen med et dystrere uttrykk. Tanken er å presentere de ved siden av hverandre, som to forskjellige perspektiver på den samme fortellingen.

Den første versjonen er laget med tanke på et lite barn. Den reviderte versjonen er på en måte en kommentarversjon. Fremdeles er dette langt fra en realistisk fortelling, men med faktaelementer og bilder som ikke er like koselige.

Dette går tilbake til bakgrunnen for den opprinnelige fortellingen om Sonus, lydvandringen vi laget for Festspillene i Bergen i 2023. På overflaten en koselig fortelling om en søt panda, men med et bakteppe som handler om miljø, varetransport og migrasjon.

2. februar 2026

The Adolescence of Technology

Kveldens lektyre: The Adolescence of Technology – Confronting and Overcoming the Risks of Powerful AI, av Dario Amodei.

Amodei var med på å starte og leder i dag KI-selskapet Anthropic. Han ser for seg at vi er inne i en kritisk overgangsfase der vi snart får tilgang til svært kraftig KI om 1–5 år. Amodei er optimistisk, men beskriver AI-utviklingen som en "teknologisk ungdomstid" – en overgangsperiode vi må gjennom på veien mot en konstruktiv og positiv fremtid.

Artikkelen skisserer fem hovedrisikoer:
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket