Aquafoni – Videoer fra fremføring

Studentene som var vertskap for Aquafoni ble etter hvert gode til å gjenkjenne lydene som er knyttet til de enkelte "aquafonikerne". Videoen nedenfor viser Sofie, Amalie og Sofie som gjør en fremføring. Lyden i rommet er ganske annerledes enn det et kamera fanger fra tredjepersonsperspektiv. Den som plasserer en aquafoniker på en av basene får raskt en auditiv respons fra høyttalersøylen , der en korresponderende lyd sendes i den retningen hvor den tilhørende aquafonikeren er plassert.

Opptaket er gjort på slutten av dag to. Første dag var det god kok her og ullskulpturene fikk skikkelig kjørt seg. Heldigvis har studentene førstehånds erfaring med hvordan de er laget, slik at reparasjonsarbeider kunne gjennomføres underveis.

Video med utgangspunkt i et sfærisk opptak. Dette gir litt bedre inntrykk av hvordan en kontrollerer lydene. Bakgrunnslyden er imidlertid lite fremtredene (denne kan høres her):



Under en sfærisk versjon av den samme videoen. Jeg skriver ganske inngående om ulike representasjonsformer i boken Digitale medier og materialitet. I denne bloggposten er det eksempler på en tradisjonell (todimensjonal) video, en todimensjonal video produsert fra en sfærsik video ved hjelp av tracking, og nederst en ren sfærisk video som nærmer seg tredimensjonalitet:



Jeg synes nok den todimensjonale videoen, basert på det sfæriske opptaket, er den som gir best inntrykk av installasjonen. Samtidig kommer også denne representasjonen til kort: det auditive stereoperspektivet er knyttet til kameraet, og videoen der programvaren sørger for at utsnittet følger meg samsvarer dermed ikke med lyden fra kameraets posisjon. Stereo lyd og sfærisk video går rett og slett ikke sammen. Dette blir særlig tydelig når en endrer utsnittet i den sfæriske videoen (nederst), da uten at stereoperspektivet påvirkes.

Her burde jeg selvsagt sørget for å gjøre et synkronisert ambisonisk lydopptak, men slik ble det ikke gitt svært travle dager.