Varianter av denne, selv om maskinen ikke helt kommer tilbake i det samme landskapet. Men mye spennende en kan jobbe videre med her ...
Syltynt sitatmaleri var dommen da Unni Askeland i 2004 parafraserte Munch. Dette blir noe annet. Samtidig er jeg ikke så interessert i diskusjoner omkring kvalitet, slikt vil alltid handle om miksen mellom opplevelse og erfaringer. Mange av bildene ovenfor appellerer til meg og jeg kan lese mye inn i de, ikke minst fordi de er såpass grove, uten mange detaljer. For meg blir dermed flere av disse bildene mer interessante enn fotorealistiske bilder frembrakt av en AI. Det uperfekte blir interessant, på en måte som kanskje er sammenlignbart med maleriets møte med det tidlige fotografiet. Et møte nettopp Munch var blant de som kom sterkt ut av, med et nytt ekspresjonsistisk bildeuttrykk.
Det er kanskje på tide å finne en annen promt, men jeg har ennå ikke gått lei av de bildene som kommer ut av verset fra Håvamål. Noe jeg også merker meg er at jeg får lyst til å lagre nesten alt. Det genereres ni bilder hver gang, og bildene ovenfor er et utvalg jeg har gjort. Samtidig sendes andre bilder inn i den digitale glemselen.
Det er kanskje på tide å finne en annen promt, men jeg har ennå ikke gått lei av de bildene som kommer ut av verset fra Håvamål. Noe jeg også merker meg er at jeg får lyst til å lagre nesten alt. Det genereres ni bilder hver gang, og bildene ovenfor er et utvalg jeg har gjort. Samtidig sendes andre bilder inn i den digitale glemselen.
Dette er jo noe som kjennetegner å skape med digital teknologi, at det som skapes så å si ikke finnes før noen bestemmer seg å representere det i en eller annen fysisk materiell form. Det går rett til kjernen av det jeg tar for meg i Digitale medier og materialitet: hva er de materielle betingelsene som kan sies å kjennetegne det som ennå ikke er holdt fast i fysisk form.
Som tenkt så gjort, her et par cyanotypier eksponert i vinduet. Noen av bildene ovenfor er invertert og skrevet ut på folie. Litt UV-lys gjennom lett skydekke og jeg har en original eksponering. I samsvar med min hverdag er bildene deretter farget med kaffe.
Nedenfor noen vektorversjoner laget med convertio.co. Bildene er i svært lav oppløsning når de kommer ut av AIen hos craiyon.com, og vektoriseringen gjør dermed to ting: gjør bildet til rent sort hvitt, med rene linjer og skalerbart. De er dermed en fint mellomstadium på veien til transparenter.
Laserkutting, eller i det minste en vinylskjærer kan bli neste fase...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.