Arbeid med Sonic Greenhouse

Vi (Johannes og Jon) presenterte ideer og en prototype av Sonic Greenhouse i dag. Publikum var masterstudenter som fikk teste og diskutere prototypens funksjonalitet. Prototypen er fysisk sett den samme som jeg bygget for et års tid siden, men nå er lydbehandlingen gjort med programvare. Tanken er å kjøre dette på en Daisy Seed, en liten men kapabel enhet for lydbehandling.

I presentasjonen viste jeg til en video der Trent Reznor bokstavelig talt snekrer lyder til Gone Girl, filmmusikk som resulterte i en Oscar. Reznor bruker en elektroakustisk enhet fra Folktek. Vi håper å ta dette videre, om ikke et skitt så kanskje i en annen retning. Dvs beholde det analoge utgangspunktet, men samtidig tilføre lydbehandlingen noen andre kvaliteter.

Relaterte videoer på Youtube er ofte spennende, og da jeg kikket på videoen med Trent Reznor dukket How Industrial Became Pop opp. Her har Dave Gahan dette å si om hvordan Depeche Mode jobbet med lydsampling og looper (se hele videoen nedenfor):

Prosjekter 2023/24

 Mulige ting å henge FoU-fingrene i i 2023/24

Abakaner på Høvikodden

Da jeg for fire år siden begynte å jobbe med ideene til det som ble til Auditimosjon var Magdalena Abakanowicz sin installasjon Embryology en tydelig inspirasjonskilde. Jeg må innrømme at jeg ikke kjente til abakanene før en god stund senere. På 1960- og 1970-tallet skapte Magdalena Abakanowicz store, ekspressive skulpturer i tekstil, kjent som abakaner. 

I den grad det gir mening å peke på en favoritt, kommer Gul abakan, fra 1970, høyt på min liste.

Jeg fikk ikke sett disse under utstillingen ved Tate Modern i vår. Desto kjekkere å få muligheten ved Henie Onstad . Her står en stor utstilling frem til slutten av februar neste år. Utstillingen er i høyeste grad verd å få med seg.

Utstillingen (sakser litt fra omtalen her) tar for seg de viktige tiårene i Abakanowiczs kunstneriske virksomhet, fra 1956 til 1981. I denne perioden beveget tekstilverkene hennes seg fra veggen og ut i tredimensjonalt rom. Abakanowicz var selv opptatt av å bli omtalt som skulptør. Hun ble en ledestjerne for de mange tekstilkunstnerne som på denne tiden kjempet for at tekstil skulle vurderes på lik linje med maleri og skulptur. Denne kampen foregikk også i Norge.

Riffusion

Jeg fikk nyss om Riffusion via David Jhave Jhonstons presentasjon under KI-seminaret i forrige uke. 12 sekunders snutter, generert av KI. Kan lastes ned som stems, dvs med instrumenter og stemmer splittet.

Interessant å kombinere dette med tekster fra poesiprosjekt.

Taglharpe

Egbert Psalter

Etter en svært bra konsertopplevelse med Gåte i helga, måtte jeg sjekke ut nøkkelharper. Youtubes veier er uransakelige og jeg endte ganske raskt opp med å bruke tid på et instrumenter som ligger tettere på norsk tradisjon, først langeleiken, men først og fremst tagl-/talharper (som stort sett figurerer som tagelharpa). "Tagl" av hestetagl, som brukes i strenger og bue.

Det eksisterte lyrer i vikingtiden; om disse ble spilt med bue er usikkert. Den eldste indikasjonen vi har for bruk av taglharpe  i Norge er en skulptur i Nidarosdomen, ut ifra dette kan man regne med at instrumentet har vært i bruk på 1300-tallet. 

Etter foto: Paal Solheim, Ringve musikkmuseum

Oppdatering: jeg søkte litt rundt, og ble litt mer i tvil. En avfotografert kopi finnes ved Ringve museum. Dette er definitivt en form for strenginstrument, men det er ikke lett å avgjøre om det har gripebrett eller ikke. 

Fidlespilleren, som befinner seg i Nidarosdomens oktogon, er uansett datert 1325-50. Jeg fant denne via en masteroppgave, The (Re)construction of music for bowed stringed instruments in Norway in the Middle Ages. Videre Jouhikko: An Instrumental Evolution  som også inneholder en byggebeskrivelse.

Glassmaleri fra Nidarosdomen. Her spilles det ved å klimpre, uten bue.

KI, 3D-print og trykking

KI-generete bilder, 3D-printet og brukt som trykkplater for dyptrykk på botaniske trykk og cyantotypier.

Sammensatt workshop med studenter denne uken, og en lang, litt usammenhengende refleksjon omkring bruk av KI. Det er på sett og vis en liten forpostfekting, for å kunne diskutere konkrete eksempler med studenter.

Selve workshopen begynte med botanisk trykk og cyanotypi. Deretter en dag uten undervisning med KI-seminar, der jeg snakket om å illustrere med KI – et tema som også ble tatt opp sammen med studentene. KI stresser oss som undervisere, men det bekymrer sannelig studentene også. 

De problemstillingene vi snakket om her gjelder først og fremst hvordan en skaper bilder, der tegning har en sentral plass i de nye læreplanene i kunst og håndverk: Kjerneelementet Visuell kommunikasjon "innebærer at elevene skal kunne lese, forstå og bruke det visuelle språket. Utvikling av tegneferdigheter er her helt grunnleggende for å kunne kommunisere ideer, erfaringer, budskap og sammenhenger. Elevene skal bruke visuelle virkemidler bevisst og eksperimenterende i todimensjonale, tredimensjonale og digitale uttrykk" (min utheving). 

Hvordan algoritmene påvirker hvordan vi ser

Jill Walker Rettberg har skrevet om hvordan vi ser ved hjelp av teknologi, og hvordan maskiner "ser" oss.

Mennesker har brukt teknologi for å utvide vårt begrensede syn i årtusener, fra oppfinnelsen av steinspeilet for 8000 år siden til den siste utviklingen innen ansiktsgjenkjenning og utvidet virkelighet. Vi forestiller oss at teknologier vil tillate oss å se mer, å se annerledes og til og med å se alt. Men hver av disse nye måtene å se på har sine egne blinde flekker. 

Rettberg gir en oversikt over den historiske og moderne bruken av maskinsyn, og viser hvordan teknologier som smarte overvåkingskameraer og TikTok-filtre endrer måten vi ser verden og hverandre på.

Det er flere tema her som jeg også skriver om i Digitale medier og materialitet, men Jills bok er mer fokusert på det visuelle og den er ikke minst open access – det betyr at den fritt kan lastes ned.

Illustrere med KI

Presentasjon under seminar i regi av KI-Storylinegruppen ved HVL. Min presentasjon blir ikke mer enn et tidsbilde, nå etter et drøyt år med utvikling av generativ KI som skaper bilder. Jeg forsøker å vise noen muligheter og begrensninger, og reflektere litt omkring hvorfor jeg opplever at det nettopp er begrensninger og feil som ofte gjør bilder interessante.

I en annen post tenker jeg litt høyt omkring hvordan ulike analoge teknikker kan bidra til å gjøre bildene til noe mer unikt.

Men her handler det altså om bilder skapt ved hjelp av KI: