Aquafoni – tidlig fase

Ting utvikler seg og finner litt nye retninger. Prosjektet jeg har fundert på en stund er nå i ferd med å konkretiseres frem mot Småspill 2022. Høgskulen på Vestlandet vil også i år samarbeide med Festspillene. Det betyr at Auditomosjon vil bli satt opp igjen, denne gengen uten koronaretriksjoner. I tillegg jobber vi med prosjektet jeg tror jeg vil kalle Aquafoni.

Tanken er her å bruke auditopentaet, som jeg bygget for to år siden. Koronaen må ta sin del av skylden, men dette prosjektet har enn så lenge ikke blitt fullendt. Nå tror jeg imidlertid vi er på sporet av en løsning som vil fungere.

Konseptskissen ovenfor viser auditopentaet sentralt plassert i et rom. Det vil spilleen grunnlyd,  et lengre stykke satt sammen av naturlyder. Tanken er at dette lydstrekket følger vannets gang i fem faser: 1. Vann i luften 2. Vann møter jord 3. Vann langs bakken 4. Vann i havet , og 5. Under vann.

En gruppe studenter, kunst og håndverksstudenter i 3. året, jobber for tiden med å utforme mer enn tyve ulike objekter. Disse bygges rundt en base – studentene assosierte disse med kettlebells, og lydklokker kan være en passende betegnelse.

Studentene bygger skulpturer i filtet ull, under kyndig veiledning fra Marie Skreden – masteroppgaven hennes handler erfaringsbasert formforstålese utviklet gjennom å utforske filting, så dette er en bra match. Et møte mellom min utforskning av haptisk lydkunst og denne masteroppgaven gjør Aquafoni til et forskningsbasert prosjekt i flere ledd. Slik tilfellet var med Auditomosjon og Tilhører er det også denne gangen Johannes Ringheim som finner ut av de tekniske sidene og det som må til for å styre selve lydavspillingen. Jeg holder som vanlig på med mye av det jeg ikke kan ...

Vi jobber med 20-25 objekter som kan plasseres 15 steder rundt auditopentaet. Her modeller, modellert i plastilina. Kun en formøbelse, der de endelige objektene blir langt mer fargerike, og med overflate i filtet ull.

Stedene vil ha en form for visuell markering, og inneholde en NFC-leser og en mikrodatamaskin og en radiosender. Dermed kan vi til enhver tid ha kontroll på hvilke lydklokker som er plassert hvor og vi kan endre avspillingen av de mange lydsporene. Siden auditopentaet kan spille av lyd på tvers av 20 kanaler kan vi rette de forskjellige lydene i den retningen hvor de koresponderende lydklokkene er plassert. Dermed kan publikum delta aktivt i en spatial, haptisk komposisjon. 

Tema for grunnlydene og det visuelle uttrykket er liv på bunnen, under vann. Derav Aquafoni – kanskje har vi til og med kimen til en plakat her.

Fremdeles en del som ikke helt er løst, ikke minst er jeg spent på hvordan lydavspillingen faktisk vil arte seg. En får bare en vag ide ved å høre en høyst foreløpig miks i stereo: