Stemningsrapport fra Festspillene og Auditomosjon

Stor stas på Kronstad på fredag og lørdag, deretter på Rommetveit søndag og mandag. Her er Auditomosjon ganske fyldig presentert i Festspillenes dagsrapport:

Installasjonen slik den ble satt opp i Bergen. Sydd av Ragnhild Enger, programmert av Johannes Ringheim som dermed la grunnlaget for å bevege Jon sine lyder:

Sfærisk video der jeg går gjennom installasjonen i Bergen:

Lørdag kveld gikk luften bokstavlig talt ut av ballongene, men for så å bli fraktet til Stord og blåst til live igjen. Her er vi søndag og mandag.

Jeg tok nesten ingen bilder underveis og null video med publikum inne i installasjonen. Jeg tillot meg imidlertid bildet nedenfor fordi det neppe er mulig å gjenkjenne barna med mindre man faktisk kjenner dem godt. Bildet er vesentlig fordi det representerer mye av essensen fra de notatene jeg gjorde underveis og demonstrerer tre former for bruk av Auditomosjon: 

1. Nede til vil venstre ser vi den som står og lytter til helheten. Siden alle lydskapningene alltid spiller en lyd, og flere lyder straks de er i bevegelse, blir totaliteten til tider overveldende. Det kan dermed være nok bare å lytte og observere før en selv går til verks. 
   Ganske mange ble stående stille innimellom, selv om jeg så absolutt observerte det motsatte også: de som sprang rundt og dyttet på flest mulig lydskapninger på kortest mulig tid. Mange ganger så vi imidlertid at denne første, utforskende fasen ble avløst av en bruk der barna var roligere og åpenbart lyttet til de ulike lydene.
   
   
2. I midten ser vi et barn som har brukt litt tid og har muligens funnet sin favorittskapning.  Akkurat denne, som vi ga navnet "Rød djevel" pga av hornene var større enn de fleste av barna, selv når denne lydskapningen lå på siden. Den har en ganske hissig motorlyd (en V8 som girer opp med automatkasse) samt en ganske langsom rytme, til tider med mye bass. Skapningen inviterer dermed til å bli klatret på, noe som gjør at en tydelig kan føle lyden. Jeg ville selv tippet at denne ble popular, noe som viste seg å holde stikk.
   Her er det et klart samspill mellom haptiske (taktilt og bevegelse) kvaliteter, det visuelle og det auditive.
   
   
3. Til høyre er to barn åpenbart opptatt med å lytte. Her har vi kommet dit jeg håpet, med en tydelig nysgjerrighet i forhold til lydene. Denne situasjonen ble ganske typisk for de av publikum som fikk bruke en del tid. Noen grupper brukte ikke mer enn knappe 10 minutter og da var det relativt få som kom til dette stadiet, og det skjedde da oftest ved direkte oppfordring fra en voksen om å lytte. Langt mer spennende var det når barna fikk bruke noe mer tid. Da raste de gjerne litt rundt de første tre til fem minuttene, men etter hvert ble noen mer fokusert og begynte å utforske hvilke lyder som fantes. Over litt tid ser de andre barna at det er noen som lytter og dette sprer seg i gruppen. Det virket også som om barna også var tydelig oppmerksomme på at de kunne sette i gang og påvirke rytmene fra de enkelte lydskapningene, samt at rytmene henger igjen en stund. En gjentagende taktikk ble derfor å dytte til en lydskapning for deretter raskt å legge øret inntil, slik vi ser de to på bildet.

Metaforen "lekeplass" viste seg å holde stikk, men som ved all annen lek må de som deltar få tid til å la leken utvikle seg fritt. De meste interessante opplevelsene hadde nok de barna som kom utenom et oppsatt tidsskjema, sammen med foreldre som hadde et bevisst forhold til at de ville besøke Auditomosjon. Da så vi barn som brukte mer enn 30 minutter inne i installasjonen og gikk gjennom flere faser av lek og mer systematisk utforskning.

Nedenfor et bilde av alt satt opp på Stord. Dvs vi lot to lydskapninger være igjen i Bergen, dels av tekniske årsaker, dels plassmessige. Her var det ganske travelt siden vi tok ned installasjonen i Bergen i 16-tiden og kjørte til Stord og satte alt opp igjen. Stor takk til Ragnhild og Per Ole for skikkelig transporthjelp og montering en lørdags kveld. Når det kom til stykket fungerte det godt med 13 lydskapninger i stedet for 15. Kanskje er det optimale antallet enda litt lavere i et lokale som dette:

Her ser vi inn mot atriet på HVL Stord der lydskapningene titter ut gjennom vinduene:

Jon og Ragnhild demonstrerer her hvordan "coronapinnene" skal brukes. Disse pinnene kom til som en skikkelig nødløsning gitt at vi ikke kunne la publikum ta skikkelig på lydskapningene. Pinner, vasking og spriting ble løsningen. Foto: Thor Brødreskift :

Testing i forkant av åpningen i Bergen:

Her er vi tilbake til onsdag, to dager før åpningen. Jeg sto i fare for å bli tatt ut i streik, men heldigvis slapp vi å iverksette plan B. Det ville vært særdeles kjedelig å ikke være med på prosjektet i sin helhet.

Opprinnelig hadde jeg planlagt en ganske ambisiøs VR-del, som en forlengelse av selve den fysiske installasjonen. Flere forskjellige forhold gjorde at det ikke ble slik i år, men jeg håper å kunne realisere noe ala dette ved en senere anledning. I denne omgang fikk jeg kun laget et sfærisk video-opptak, men dette tar ikke ut potensialet til fulle. Vi kommer forhåpentligvis sterkere tilbake her ...