Et bilde blir til

Det er mye vi ikke kan i verden, eller behersker dårlig. For min egen del har jeg papir på (les kommisjonsuttalelse) på at jeg har svake kunnskaper innenfor analoge teknikker knyttet til bilde. Det følgende er derfor et forsøk på å trekke seg selv litt opp etter håret. Det henger også sammen med noe annet jeg har syslet med i høst: det jeg fremdeles håper kan bli en forskergruppe knyttet til "Design av estetiske opplevelser". Jeg nevner dette, fordi det følgende henger litt sammen med nettopp "design"  – noe jeg forstår som en plan, som en følger sånn noenlunde, frem mot et eller annet produkt. I dette tilfellet er produktene det er snakk om malerier.

Hovedhensikten er imidlertid å beskrive en prosess, som forhåpentligvis studenter kan ha nytte av. Ikke  som noe som de skal kopiere dette, men noe som kan illustrere hvordan en kan jobbe med en form for design i en prosess. Gjennom denne prosessen jobber jeg mye digitalt, rett og slett fordi jeg ikke har blikk eller ferdigheter som lar meg eksperimentere på samme måte analogt.

Alt henger som kjent sammen (i alle fall kan alt knyttes sammen i ens eget hode). I begynnelsen av desember var jeg på julemarked i Berlin, samme sted som en lastebil braste gjennom et par uker senere. Likheten med terroraksjonen i Nice, tidligere i år, gjorde at pressens omtale av hendelsene ble problematisert. Jeg hørte en som trakk forbindelsen til Goethes Den unge Werthers lidelser, en bok som i sin tid forårsaket en selvmordsbølge i Europa.

Goethe skrev romanen med klar referanse til Charlotte Buff, hans ungdomsforelskelse som ikke ble gjengjeldt. Her begynner det å bli noe å nøste i visuelt, og jeg endte opp med et svært abstrahert bilde av Charlotte. Jeg liker programvare som fungerer direkte i nettleseren, og bruker disse to tjenestene til dette: breatharian.eu/triangulator og snorpey.github.io/triangulation.


Jeg har dermed noe som kan konkretiseres videre, og jeg går i gang i sort-hvitt. Nå i analog form:

Etter å ha ballet på litt ender jeg opp med dette. Med en god porsjon godvilje kan en vel gå med på at det forfølger samme ide som det abstraherte, digitale bildet ovenfor.  På dette tidspunktet kommer jeg imidlertid til kort. Malingen er ikke tørr og jeg er i tvil om hva jeg skal gjøre.

Når det kommer til stykket, så interesserer ikke Den unge Werther interesserer meg all verden, men jeg spinner videre på Goethe og ender opp med å lese diktet Heidenröslein. Goethe hadde fremdeles et og annet å stri med, og diktet spiller (i mitt hode) litt på de samme strenger som bildet av Charlotte Buff. Det hjelper at Rammsteins Rosenrot er inspirert av samme dikt, og en video kommer inn i prosessen (bakomfilmen er også verd å se).



Ok, rosen på heden, slik blir det, og jeg ender på lille julaften opp med å legge til dette:

På dette tidspunktet begynner jeg igjen å trekke tråder sammen. Rødmalingen er den samme som jeg laget til et annet prosjekt jeg jobber med for tiden.

Her må jeg ty til digitale hjelpemidler for å kunne prøve og feile litt. Dette er jo trivielle greier, men likevel litt skummelt for meg. jeg liker å ha gjort en prototype før jeg trør ut i det på alvor. Så kan jeg heller tråkke til litt ekstra, siden det ligger en slags plan i bunn. Uansett gir noen enkle eksperimenter på skjermen den trygghetene jeg selv trenger for å gå videre.

Poenget her er at dette går raskt. Jeg tar et bilde, får det over på maskinen og gjør raskt noen forskjellige forsøk. Dette kan jeg nærmest gjøre der og da, eller jeg kan gi det litt tid og tenke gjennom litt forskjellige alternativer, og skissere disse digitalt.

Per nå står jeg her, så får vi se hvor det ender i det nye året:

  

Godt nytt år så lenge!

"Interaktivt virtuelt feltarbeid", støttet av Norgesuniversitetet

Blant 19 prosjekt som år støtte for 2017 Norgesuniversitetet er "Interaktivt virtuelt feltarbeid". Prosjektet handler om bruk av 360-graders bilder og video med interaktivitet. Nord Universitet, ved Line Kolås, er hovedsøker, men HiB er med på lasset med undertegnede som intern primus motor.

Bakgrunnen er at jeg lenge har interessert meg for potensialet i AR/VR og 360-teknologi. Jeg gjorde de første forsøkene for snart tre år siden, men la så dette litt på hylla i påvente av bedre opptaksteknologi. Det er nå på plass, og prosjektets kan dermed sette seg som hovedmål å skape aktiv læring i fag hvor feltarbeid er viktig, men hvor det er vanskelig å ta studentgrupper ut i felt. Vi vil derfor se på hvordan 360-graders bilder og video kan brukes til interaktivt virtuelt feltarbeid.

360°-verktøy skal brukes i for å skape bedre forutsetninger for studentenes arbeid utforskning (f eks gjennom video fra flere perspektiver), problemløsning og diskusjon samt ha fokus på meta-læring. Prosjektet har som formål å frembringe kunnskap om hvordan rikt medieinnhold kan gjøre at studenter selv kan utforske situasjoner eller lokaliteter, og søke kunnskap om disse, i stedet for å være passive mottagere av informasjon om dem. Studentene vil gjennom bruk av 360-graders bilder og videoer med interaktivitet bli mer aktive fordi denne teknologien gjør det mulig å skape mer realistiske iscenesettelser av situasjoner der studentene kan utforske sammenhenger mellom omgivelser, valg og konsekvenser av valg, på mer komplekse måter enn hva tilfellet er med tradisjonell video og tekst.

Prosjektet vil utforske 360-teknologi med flere innfallsvinkler til det en kan kalle VR-cinema:

• Dokumentasjon med tanke på å la studenten utforske en omgivelse som del av forberedelser og planlegging av ekskursjon og eget arbeid i felt 
• Virtuelle turer, der studentene kan tilbys opplevelser av steder og situasjoner som de ellers ikke vil ha mulighet til å utforske gjennom fysisk å besøke lokasjonen. Enten fordi lokasjonen ikke er tilgjengelig, og/eller fordi det er knyttet begrensninger til selve hendelsene. 
• Studentoppgaver, knyttet til at de selv dokumenterer steder, hendelser og egne praksiser ved hjelp av 360- teknologi, dels som støtte for refleksjon rundt egne læringsprosesser. 
• Utforske det fortellermessige og estetiske potensialet i 360-teknologi. 
• Utforske samspillet mellom visuelle og auditive komponenter i 360-opplevelser 

Opptaksteknologien er i ferd med å bli allemannseie, så også de løsningene som må til for visning.Samsung/Oculus Gear VR og Google Cardboard / Daydream VR er eksempler på “VR-headset” hvor man setter inn mobiltelefonen og bruker skjermen og akselerometeret til telefonen for å oppleve VR-innhold og 360-video. Nettbrett og smarttelefoner har akselerometer innebygd, hvor man ved å tilte nettbrettet / smarttelefonen kan navigere og bruke ny funksjonalitet i apper, f.eks 360-graders bilder og video.

Nearpod er eksempel på en app som er beregnet til undervisning, hvor man kan bruke tilt-funksjonen i tilknytning til 360-graders bilder samt skape interaksjon mellom student - applikasjon, og student(er) – lærer. Thinglink (https://www.thinglink.com/) er et webbasert verktøy som gir mulighet for legge interaktive objekter i bilder, videoer og 360-grader/VR, samt en klasseløsning for distribusjon.

Håper å komme raskt i gang med dette ut på nyåret.

Dustejournalistikk

"Ferger står, flyplasser og fjelloverganger er stengt, hustak løsner, trær og stolper knekker. Statens vegvesens oppfordring er krystallklar: – Hvis det ikke står om liv og død: Hold deg inne!" skriver NRK.no, ledsaget av en seervideo som på alle vis demonstrerer at det er nok av folk som ikke tar hintet.

Dustete klikkjournalistikk av verste merke.

NRK Dagsrevyen viser for sikkerhets skyld folk som får snakke om hvor kjekt det er å være ute å føle på været.

How to make an ebook – for dummies

Ok, this will be the simple version: Write you text in Google docs, then export to epub.

This will only give you text and images, but it can not possibly become any easier.

Google doc to the left. The epub-file, shown in iBooks, to the right.

The question soon becomes. Why should I make an ebook? That is a really good question, and a little hard to answer. Most people who think they should make an ebook will be much better off with a webpage, e.g. using Medium.com or similar simple and efficient publishing tools.

STE(A)M

Det er mange luringer, sikkert litt for mange, som lever av å mene mer og mindre smarte ting om utdanning, og om hvor og hvordan vi bør bevege oss inn i fremtiden. Blant disse er kanskje også Tony Wagner, men han sier noe som fanget min interesse, om nødvendigheten av å går fra STEM til STEAM,. Dvs "include the Arts in STEM", noe som selvfølgelig handler om å se verdien av kreativitet og fantasi – anvendt kunnskap og ferdigheter, i forlengelsen av det en lærer (på skolen):

The Mighty Wurlitzer

Mektig er bare fornavnet, både i forhold til størrelse og lyd. Kinoorgelet i Berlins museum for musikkinstrumenter blir bare spilt på et par ganger i uka. Jeg har bommet på dagen i årevis, men denne gangen fikk jeg med meg det hele. her er det bare å sette seg hen til stumfilmens glansdager:

Spørsmål om valg av læringsplattform ved HVL

Ansatte ved kommende HVL har fått spørsmål om ønsker og behov knyttet til læringsplattform. Siden jeg endte opp med å skrive ganske mye i skjemaet, så kan det hele bli til en liten bloggpost om temaet.

Innledningsvis bør det sies at det grunnleggende problemet henger sammen med beslutningsnivåene / syetmeierne og deres evne og mulighet til å koordinere aktivitetene. Ved HiB har vi per i dag et LMS, som er utdanningsdirektørens ansvar, utdanningsdirektøren har osgå ansvar for eksamsnsinnleveringssyetemet og Felles studentsystem (FS), dernest kontorprogramvare, som er IT-leder og økonomidirektørens ansvar, vi har systemer for timeplanlegging og rombooking, her kommer driftsdirektør inn. På toppen av dette en rekke spesialsystemer knyttet til personal, som igjen sorterer under egen direktør.  Ingen av disse systemene snakker særlig godt sammen, med et mulig unntak av FS, som i alle fall kan sende informasjon som LMSet kan motta. Det fungerer, men ikke veldig godt.

Det som absolutt ikke fungerer er integrasjon mellom timeplanlegging, rombooking og ansatte og studenters kalendersystemer. Vi har heller ingen velfungerende strukturer for dokumenthåntering, og det vi har av systemer for videopublidsering er nær ubrukelig for praktiske formål.

På tunge dager tenker jeg at dersom ikke jeg hadde hatt mulighet til å bruke en rekke eksterne gratistjenester, så hadde jeg ikke fått gjort jobben min. Det er selvfølgelig ikke helt riktig, alt lar seg gjøre, men jeg ville brukt mye mer tid og fåt mindre gjort i løpet av den tilmålte tiden jeg har på jorden.

Online Educa - Litt etterpåklokskap

På vei hjem fra OEB16 - ut av skoddeheimen.

For første gang har jeg kommet meg på utdanningsmessen Online Educa i Berlin. Bakgrunne var at jeg denne gangen skulle presentere MTTEP-prosjektet på en sesjon på siden av selve konferansen. Det parallelle opplegget var i regi av UiS. Det var i seg selv vellykket, men ikke hva denne posten skal handle om.

Tidligere har jeg holdt meg unna OEB fordi konferanseavgiften effektivt sørger for å dreie dette vekk fra de som faktisk driver med utdanning. På den måten skapes et skille mellom de som bestemmer omkring utdanning og de som holder på med utdanning i praksis.

Selve konferansen var ingen stor opplevelse, men jeg må ta høyde for at jeg gikk på feil sesjoner. Jeg havnet blant annet på en sesjon som jeg trodde skulle handle om 360-video, men hvor den første halvtimen gikk med til det jeg oppfattet som tomprat om coaching. Jeg hørte om flere som hadde lignende opplevelser.

Når så det negative er unnagjort vil jeg bruke energien på den sesjonen som jeg hadde størst utbytte av.  Den litt kryptiske tittelen var "The Value and the Price: Discussing Open Online Courses". Det følgende må ikke leses som en fullstendig gjengivelse, men en god blanding av ting jeg snappet opp og egne tanker om saken.

Bedre enn papir? I tilfelle ganske reMarkable

Norske reMarkable lanserer et produkt som virker såpass spennede at jeg lot meg lokke utpå og forhåndsbestille. Aller helst vil jeg ha samme type touchskjerm på en Chromebook, med skikkelig tastatur, men dette får duge.



En slik tegneplate vil jeg ha stor nytte av på farten, der iPad eller lignende på ingen måte duger.

Drit i det!

Første etappe er gjennomført. Dassen er på plass og det er åpnet for dritprat. Dvs folks meninger om den pågående høgskolefusjonen, gjennom noe som etter hvert vil bli del av et korverk, fremført med utgangspunkt i dassen.

Flyttebyrået, her representert ved koransvarlige Jostein, satte i gang i morgentimene. Konstruktøren, undertegnede, er på dette tidspunktet svakt bekymret for om doningen vil klare å passere ujevnheter på veien. Liten tue kan som kjent velte stort lass.

Et lite hus kom seg etter hvert hele veien bort til det store huset. her skal det stå helt fram til Høgskolen på vestlandet er en realitet. Dvs, den 10. januar flyttes dassen inn og åpnes for publikum.

I mellomtiden håper vi på at folk tar muligheten i bruk. Send inn dine bekymringer, klager, tanker, epistler, fortellinger mm via www.dritprat.no. Alle som mener noe om høgskolefusjonen, i utvidet forstand, oppfordres til å bidra. Ikke minst gjelder det alle de som ikke sogner til kampus Kronstad. Så blir dette med i verket som åpner den 10. januar og som til slutt ender opp som et korverk.

Dass-prosjekt tar form

Prosjektet med den klingende tittelen "Drit i det" er i ferd med å finne noe av sin form, med støtte fra KORO, som et delprosjekt under paraplyen Vågestykke.

Vi (Jostein Stalheim og undertegnede) setter opp en fullskala utedass, som jeg for tiden er ganske travelt opptatt med å bygge. Dassen skal ikke brukes som toalett, men blir den fysiske delen av en lydinstallasjon. De som tar turen innom vil auditivt settes til et annet sted, samtidig som de hører "klager" fra avlukket ved siden av.

Klagene kan alle sende inn på forhånd, som tekster via nettstedet dritprat.no. Det kan handle om alle slags frustrasjoner og betraktninger omkring den kommende Høgskolen på Vestlandet. Klagene fremføres anonymt, og takhøyden skal være stor. Vi luker selvfølgelig ut det som måtte komme av presonkarakteristikker, men ellers blir det rom for det meste.

Ting gjøres på gamlemåten: her er jeg i ferd med å koke tradisjonell gårdsmaling, fargesatt med jernoksid (rust). Dette var noe studentene eksperimenterte med tidligere i høst, og som viste seg å fungere veldig bra. Mel, salt, grønnsåpe og pigment blir faktisk veldig anvendelig maling – rimelig og ikke minst miljøvennlig.



Malingen sørger dermed for tradisjonelt fargestikk, akkurat slik vi tidligere kunne se utedassene rundt omkring på gårder og sætre.



De to dørene: tofløyet dør som hovedinngang, mens den andre leder ingen steder:

Innlegg om lokativ radio - ECREA16

Jeg og Lars Nyre har vært rundt å snakket om dette noen ganger nå, men vinklingen endrer seg litt. Denne gangen var det mindre fokus på brukertestingen og de erfaringene det ga oss, men desto mer tid til å snakke om hvordan Auditor-teknologien (skrudd sammen av Johannes Ringheim) kanskje kan være en byggekloss i fremtidens IP-baserte, lokative radiomedium. Teknologien har i og for seg andre anvendelsesområder også, men under ECREA handler det om radio.

Instalasjoner og koding

Uttrykk på institusjon, laget av Richard Serra

Mest en liten hukommelsespost dette, for å ta vare på følgende linker til senere hjemmelekse:

"Children's Game" at Las Cigarreras

We like to visit places like ‘Las Cigarreras’ in Alicante, because there is often interesting things happening. This time we hit the bullseye as they were exhibiting the spanish artist Gemma Herrero's work: "Children's Game" - Augmented Reality for cellphones (see Gema Herrero 2016 Instalación en Las Cigarreras). The augmented layer include some video material, animations and sound recordings, displayed in a virtual gallery accessible via images and QR-codes. There is also an interesting workshop going on.

"Each virtual gallery and different sound installations includes soundtracks: the streets’ soundtrack. Several cities are mixed up and intertwined as they follow the pace of their inhabitants’ words and the rhythm of the anonymous musicians as they play their repertoire in public sites."

This could almost serve as a description of Auditor – which is funny: yesterday we delivered a paper ("Location-based plotlines in sound: Results from a field trial of a prototype medium and story") were we discuss Sonic Augmented Reality.

Back to  "Children's Game". I have to apologise for the terrible sound quality. There was quite a lot of noise in the room, but the main reason is that I only had a cellphone, which is pretty broken, with the microphone taped over:

3 gram poesi

Jeg liker denne formen for prototyping, selv om dette er ganske fjernt fra den tenkte installasjonen: en skjerm som viser poesi, autogenerert med utgangspunkt i trigrammer, skjermen dekket med en aluminiumsplate med utskjæringer. Alt plassert inne i en ramme og hengt på veggen

"Drit i det" – "Vågestykke" for KORO

Sammen med kollega ved musikkseksjonen, Jostein Stalheim, er jeg i gang med et prosjekt for KORO (Kunst i Offentlige ROm) som et delprosjekt under Vågestykke. Detaljer får være litt i det skjulte inntil videre, men litt kryptisk kan vi si at det handler om å gå tilbake til ordet "dritprat" sin opprinnelse.

"Dritprat" står ikke i ordboka, men den nye Vestlandshøsgskolen (ok Høgskulen på Vestlandet) har som kjent nynorsk som hovedmålform, og synonymet "skitprat" er et ord som både trøndere og nynorskfolk har i vokabularet. Ordet finnes imidlertid ikke på bokmål. Et argument for nynorsken med andre ord.

Nynorskordboka definerer skitprat i betydningen "(vondtenkt) tullprat". Vi ønsker imidlertid å tilby en alternativ forståelse av ordet, som jeg tror kan ligge nær opprinnelsen til ordet og holder oss dermed til "dritprat". Prosjektets arbeidstittel gir seg dermed: "Drit i det!"

Det følgende kan også leses som del av en slags "fusjonsfortelling" (bytt ut husmann og bonde):

Se for deg husmannen som er kalt inn i slåttonna på en norsk storgard. Han har mer enn nok å gjøre hjemme, men må værsågod stille når bonden skal ha avlingen i hus. Kjerring og unger får sørge for å få ting gjort ved husmannsplassen. Husmannen kommer med andre ord på "jobb" uten at humøret er helt på topp. Dermed skal det ikke mange skeive ordene til, fra bonden sin side, før husmannen er bra forbanna. Slik går dagene. Husmannen må på tross av sin sinnstemning oppfylle avtalen han har med bonden: holde kjeft og gjøre som han får beskjed om. Når de jobber ute på jordet er det mange ører, så det er best å holde frustrasjonen for seg selv.

Arenaen for å få ting ut, i dobbelt forstand, er på utedassen. Denne var gjerne plassert i tilknytning til låven og møkkjelleren. Dassen var sånn sett en beskyttet sfære, vekk fra "offentligheten" på jordet, men samtidig ikke så privat som dobesøk gjerne er i dag. Den felles dassen, midt i mellom det offentlige og det private, var derfor stedet der nettopp skitpraten kunne komme til uttrykk. Det som ble sagt på dass ble på dass, og frustrasjoner kunne lettere luftes ut.

Vi vil gjenskape noen av egenskapene, den arenaen, som den felles utedassen i sin tid representerte. Stedet der man kunne si hva man egentlig mente, uten at det fikk konsekvenser i hverdagslivet. Til dette trenger vi en fysisk utedass, som riktignok ikke skal fungere som toalett, men være et sted der ytringer kan komme til uttrykk. Jeg er derfor i gang med  å sette opp en tradisjonell utedass, som etter hvert vil få noen teknologiske tillegg, som formidler selve "dritpraten".

Du kan allerede nå sende inn ditt anonyme bidrag, som så vil kunne bli en del av den endelige installasjonen.

Selve konstruksjonen begynner imidlertid ytterst analogt. Jeg har blant annet involvert studenter i dette, da vi eksperimenterte med ulike tradisjonelle malingstyper. Utendørs gir det seg nærmest selv, da vi ikke kommer utenom den tradisjonelle låvemalingen. Det er ganske interessant. Den tradisjonelle malingen er basert på å koke melklister, som blandes med jernoksid (rust). Dette gir en diffusjonsåpen maling, såkalt komposisjonsmaling, som er svært rimelig å lage og enkel å jobbe med. Ikke minst er det hele svært miljøvennlig.  Her om dagen malte jeg rundt 120 lengdemeter panel med en drøy liter maling:

Vi har vært heldige å fått låne en tidligere bussgarasje, som nå er en del av bygningsmassen som høgskolen disponerer. Det er bra, for det ville blitt vanskelig å jobbe med formater som dette uten skikkelig plass.

Siden dette kun er snakk om naturmaterialer (jern, hvetemel, salt og såpe) kan en uten problemer bruke denne malingen utendørs. Jeg tok med noe på en ekskursjon, slik at studentene kunne eksperimentere med farge i naturen.

Vi jobbet også med andre malingstyper, basert på kasein (melkeprotein) og tempera basert på eggeplomme. Skarpe lesere vil se at en kombinasjon av disse ingrediensene raskt nærmer seg vaffelrøre. Vi kokte dermed maling i den ene enden av lokalet, og lagde vafler samtidig. Ganske gøy, og selvsagt et utgangspunkt for refleksjon omkring hva vi produserer og spiser!

Les mer om komposisjonsmaling på kunstprosjektets nettsider. Det er ganske tankevekkende hvordan en slik rimelig malingstype har blitt fortrengt av ulike typer moderne maling. Billig og bra er vanskelig å gjøre butikk på.

Komposisjonsmaling har selvsagt sine ulemper den også, men til utendørs bruk vil dette i mange tilfeller være et mye bedre alternativ enn moderne plast og alkydmalinger. Med komposisjonsmaling blir imidlertid overflaten helt matt, og en må ta hensyn til veggens mulighet for å tørke.

Stabukk

Om noen skulle finne på å kalle meg slikt :)

Denne gjengen tilbringer sommeren på en øy ute i Storavannet på Osterøy- De begynner sikkert å kjede seg, og virket klare for en tur i kajakken.

Betydningen av voksne som gjør håndverkoppgaver i eget hjem

En sak som alltid har opptatt meg er betydningen av å gjøre praktiske oppgaver i hverdagen: alt fra oppvasken, til å fikse en lekk kran, pusse på et gammel vindu, snekre uthus etc. En ting er at dette i seg selv er en betydelig ressurs som en form for beredskap. At folk kan hjelpe seg selv er "sivilforsvarets" første skanse. Kanskje enda viktigere er voksenpersoners rolle som forbilder. En ungdom som ser sine foreldre gjøre praktisk arbeid i deres eget hjem får et annet forhold til denne typen oppgaver, sammenlignet med der hvor dette løses gjennom innleid hjelp.

Når det gjelder bygninger er noe av problemet er at svært mange oppgaver ikke lar seg løse på egenhånd, dels fordi byggeteknikkene som benyttes i dag er blitt for komplekse (så komplekse at til og med profesjonelle sliter med utførelsen) samt at det er mye vi rett og slett ikke har lov til å gjøre. Jeg gjør meg absolutt ikke talsmann for at folk skal gjøre alle mulige oppgaver i eget hus, men utviklingen er i ferd med å gå for langt i retning av at det vi ikke kan eller har lov til å fikse på.

Det skumle, mener jeg, er dersom for mange vokser opp uten nære forbilder som gjør praktiske ting i eget hjem.

Utgangspunktet for kronikken, som har fått ttittelen "Lær av folket på Nymark", er bevegelsen “Egne hjem” og en forbindelse til den chilenske arkitekten Alejandro Aravena, årets vinner av Prizker-prisen – verdens mest anerkjente arkitekturpris. Jeg postet et innlegg om Aravenas tilnærming til sosial boligbygging, på Arkitekturnytt, da jeg skrev kronikken.

I kronikken trekker frem selvbyggerboligene på Nymark, og Langhaugen egne hjem, men det finnes mange slike eksempler. De tilhører imidlertid en annen tid. 

BT fremhever heldigvis kjerneargumentet: 

Mange av kravene til dagens boliger bidrar til å frata unge muligheten til å se sine egne foresatte gjøre håndverksoppgaver i eget hjem.

 

Ny jobb og nye muligheter

De som var innom mitt gamle kontor vil dra kjensel på mye i det nye. Utsikten er kjipere, men så har jeg til gjengjeld fått "terrasse", like utenfor.

Formelt sett har jeg allerede vært i ny jobb i en uke. Jeg begynte som førsteamanusensis ved seksjon for kunst og håndverk, den 1. august. Et skifte, men ikke et radikalt et: bort en gang og opp en trapp, men samtidig overgang til en annen avdeling og ikke minst nye oppgaver.

Denne høsten skal jeg undervise i Aesthetic Outdoor Education, noe som blir spennende. Her skal jeg komme meg ut av kontoret. Håpet er også å kunne kombinere dette med andre ting jeg holder på med, blant annet et større prosjekt for KORO (mer herom siden).

Ellers seiler det opp en konferanse som er verdt å nevne: Mobile Learning in Teacher Education. Konferanse i Bergen den 21-22 september 2016. Siden dette er del av et Erasmus-prosjekt er konferansen gratis for deltakerne, så her er det bare å melde seg på. Det er til og med et reisestipend å hente for de som kommer utenbys fra....

4K-video til portrettfotografering

Det begynner å bli mange år siden Esquire var det første skikkelige magasinet som brukte video for å fotografere forsiden. Tiden går, og som jeg har skrevet om tidligere er 4K velegnet også for mange former for fotojournalistikk. Det at du filmer i stedet for å "fange øyeblikket" gjør selvsagt noe med hvordan du tenker omkring bilder, men sluttresultatet "at the en of the day" tjener gjerne på at du filmer.

Filmet med et Panasonic fz1000, et kamera til rundt seks tusen kroner, får en dermed portrettbilder som dette:

Aisoy integration with TELLA

I'll have to share this one. Together with a team at UPV Alcoi we made Tella, a free app for learning small children basic mathematics (in Spanish, English and Norwegian). In Tella the children meet a small helper, a bird called Ella. Now the team in Alcoi have made a little twist, and we can have the Aisoy robot as a helper.


The robot is a bit restricted :) You should have in mind that this is just a test, of course with quite a few limitations. Among the things that should be developed is the scripted feedback and more complex interaction with the robot.

This have some substantial potential I think, which can be developed into learning resources that communicates with children with various learning needs in a much more mixed reality than what can be provided through the touchscreen on it own.

Speaking of... Read about Patrick Tresset, who has worked with robots for a decade, and ended up drawing quite beautiful portraits.

Dream catcher (Aesthetic Outdoor Education)

Jeg har tenkt at studentene i Aesthetic Outdoor Education skal få prøve seg på å lage sin egen Dream catcher i storformat. Dermed må selvsagt dette sjekkes ut.

Først litt mekking i hagen:



Og en første "gjennomlesing" av noe som kan bli til en form for forlesningsnotat / tutorial:

Orson Welles talks about 'Citizen Kane'

The best interview I have ever seen with Orson Welles, speaking about the making of "Citizen Kane"– by many considered the best movie ever made. The film was made in 1941, when Welles was 25 years old.

Given that Welles did not really want to make a film he got a contract that gave him complete artistic freedom, and driven by what he calls "ignorance" he "didn't know that there were things you couldn't do". "It is only when you know something about a profession you are timid, or careful".

In the interview Welles gives tribute to cinematographer Gregg Toland, who came up with several new filming techniques that literally changed the world of cinematography. However, Toland  told Welles that "there was nothing about camerawork you couldn't learn on half a day." You don't learn talent though.



"Kane is everything that I am not: good and bad"

På tur med Bobal

Faste lesere har allerede møtt robothunden Bobal, av type Aisoy. Han skal forehåpentligvis være med meg i tiden fremover, og gjøre nytte for seg i lærerutdanningen. Første skritt på veien er å låne utseendet til en figur som studentene / elevene / barnehagebarna kan være med på å endre. Ta en kopi av denne presentasjonen og rediger i vei... (Dvs jeg deler ikke redigeringstilgang til originalen – men du kan lage en kopi via "Fil"-menyen)

      

Med andre ord: Bobal skal ut på tur, i ulike varianter. Litt grå i starten, men det blir nok mer fargerikt etter hvert.

I første omgang som en gjennomgangsfigur i en lokativ fortelling, som studentene skal lage for små barn. Her ligger det med andre ord ut an til oppdagelsesferd med Fotspor eller taleblazer.org.

Jeg har også veldig lyst å jobbe med kart. Det går jo fint i forhold til studentene, men kunsten er å legge dette på et nivå som også kan tilpasses og anvendes i barnehagen. En liten utfordring. Fant i alle fall en flott veiledning, men som sagt – det var dette med nivået. Her må en nok lage ferdige elementer, som ungene så kan jobbe med.

VR & Cinema

Filmmakers breaking into virtual reality face an entirely new set of challenges; creating for a new medium requires a new perspective.

Google's Principal Filmmaker for VR, Jessica Brillhart, explores the emerging landscape and language of cinematic VR – providing some of her own insights from being a creator in this field while highlighting experiences produced by the world's most prolific VR content creators.



VR & Cinema - Google I/O 2016

What occurs to me is that what I find to be the most interesting is when several places are in the same scene or the same place is represented at different times, in the same scene.



Thinking back I realise that I thought the same when I first tested 360-video, two years ago.

500 år med siden drømmesamfunnet

Thomas More ga ut De Optimo Reipublicae Statu deque Nova Insula Utopia i 1516, vanligvis omtalt som «Utopia».

More konstruerte ordet utopia fra gresk outopia («ingensteds») og eutopia («et godt sted»). I boken beskriver More Utopia som et rasjonelt organisert samfunn, en republikk hvor all eiendom er felleseie. Utopia har få lover, og ingen advokater. Alle innbyggerne bidrar i fellesskap til jordbruket, men slaver tar seg av rutinearbeidet.

Kunnskap og visdom dyrkes, men det hele er skrevet noen hundre år før den industrielle revolusjon, dvs i et samfunn som var vesentlig mindre spesialisert.

Sommerlektyre (PDF)

Micro-positioned Storytelling in Sound

I've posted the presentation Micro-positioned Storytelling in Sound where I usually archive such things. I did the presentation yesterday, together with Lars Nyre, at The Radio Conference in Utrecht. An interesting conference in what I found to be a hidden treasure of a city.


Our final panel; @mchughsiobhan @LarsNyre & @jonhoem #radioconference2016 - fascinating discussion pic.twitter.com/BHKMpX8anJ — Jay Sykes Media (@JaySykesMedia) July 8, 2016 

Being in Utrecht I had to skip parts of the conference to visit Schröder Huis, built by Gerrit Rietveld in 1924:

Still spørsmål direkte i Google Presenter

Når jeg skal holde en presentasjon foretrekker jeg å stille med en PDF. Det har sine begrensninger, men den store fordel at det aldri er trøbbel med å vise presentasjonen. Stiller jeg med min egen maskin kjører jeg gjerne direkte fra Google Presenter, da forutsatt at det er Chromebooken som er med. Inntil denne dag har jeg aldri opplevd noe tull. Det er den rimeligste maskinen jeg noensinne har hatt (vi snakker under 3000,-), og på flere måter den beste. Pålitelighet er stikkordet.

Når en kjører presentasjoner direkte online, via tjenester som Googles Presenter, åpner det seg en del muligheter for direkte interaksjon med brukerne. Nylig oppdaget jeg at det er lagt til en funksjon for å spørre foreleser direkte. En funksjon som enkelt kan slås av og på, og som kan fungere som en supplerende kanal for studentene:

Trondheim kommune har valgt å satse på Chromebooks og Goolge Apps for Education. Jeg tror det vil vise seg å være et godt valg, men det blir spenennde å høre hva de konkrete erfaringene kommer ut med.

Morton Heilig's Sensorama (Interview)

I wrote a passage about Morton Heilig's Sensorama in my master thesis (hovedoppgave) back in 1994. It was intriguing back then, and it still is. I am coming back to this writing a paper about Auditor and Sonic Augmented Reality.

There are a lot of ideas worth noticing to in this short documentation and interview, done by Itsuo Sakane, about 30 years after Heilig's invention (in 1962).

From dig to digital – Dersom du lurte på 3Ds potensiale i undervisning

From dig to digital – breaking the ‘rules’ of museums | Scott Hocknull | TEDxQUT

Digital Technology in Arts Education

I am in the committee arranging DTAE 2017 – Digital Technology in Arts Education. May 30 - June 1, 2017 in Bergen. If you have not been to Bergen before, it is a nice town, and late spring is the perfect time for visiting.

The conference will be interdisciplinary, bringing together arts and education, researchers, educators, and artists, for 3 days of research presentations, performances, and hands-on workshops. I thik the keynotes will be great, and I do really look forward to the workshops (still to be planned in detail).

The aim of the conference is to bring together a multitude of voices and perspectives, and further encourage future development of this didactic field. 

And, for future reference, this is also the day when I formally accepted a new position as Associate Professor at the Department of Teacher Education at Bergen University College. Hopefully you find the design of the DTAE-webside acceptable, because I will be teaching the visual arts :)

Aisoy takes it away

The Norwegian newspaper Aftenposten writes that we have to learn how to live with robots. We were sort of giving it a try, watching Spain winning 3-0 against Turkey, in a  sports bar in Alicante. The Aisoy robot, which is born and produced in Alicante, seems to be happy about the result (even though this is a slightly manipulated image). No wonder; Aisoy is an emotional robot:

By the way: we named the robot Bobal, after the local grapes in the Valencia region.

Midtsommernatt

Etter en litt kjedelig kveld på Festspillene endte jeg opp her:

Høgskulen på Vestlandet - Logo

Mest for moro skyld dette, men litt seriøst også. Min fremtidige arbeidsplass blir etter all sannsynlighet Høgskulen på Vestlandet. Det mange jeg så langt har snakket med mener burde hete Vestlandshøgskolen, ikke minst for å lette overgangen til det fremtidige Vestlandsuniversitetet.

Med et får ligge. Det handler i alle fall om Vestland, tre intitusjoner som skal bli en, og tre store utdanninger – lærer, ingeniør og sykepleie. Vestland, med fjell og fjorder, og en form for treenighet med andre ord. Noen stikkord for å begynne det høyst uautoriserte arbeidet med en logo:

Første forslag. tre like former som danner en helhet, skipssskroget og/eller V-dalen med "helleren" som danner et vern og lar mennesket beherske naturen.

Kanskje litt i overkant harmonisk, om ikke i uttrykk så i alle fall i skrevet symbolikk.

Realitetene spriker noe mer. Kanskje det bør reflekteres mer i logoen. Ta tyren ved hornene, så og si.

Ting henger fremdeles sammen, og de tre delene er nå eksakt like store, selv om en riktignok er plassert under de andre.

Det blir nok ikke mindre rapportering, møter og papirflytting når tre institusjoner skal slå seg sammen til en. Kanskje nettopp papir er en god metafor, selv om digitalisering er det som gjelder.

Litt usikker på om denne tredje varianten gir tilstrekkelig origami-assosiasjoner. Det er i alle fall et forsøk på å trekke et design i den retningen.

Slik kan en jo holde på. Jeg laget et titalls varianter.

Kanskje er det V-dalen og V-en i Vestlandet som bør få dominere, men at V-en skapes av den formen som blir liggende utenfor de tre elementene. Symbolsk sett blir det bra. Beveger seg i retning av noe dette...

Kanskje det endelige resultatet blir en enda renere form. Det heter seg jo at det enkleste ofte er det beste, og da ender vi kanskje opp med noe som dette.

Riktignok må vi gi slipp på noe av treenigheten, den blir i alle fall noe mer subtil, men så blir det kanskje mer "tre" enn "enighet" uansett. Det er kanskje like bra – få ting er mer konserverende enn full enighet i ett og alt.

V-en er  på plass, vi får forhåpentligvis assosiasjoner til fjord og fjell med hvit snø på toppene. Mer vestland blir det ikke . Skjønt jeg blir ikke helt venn med det grå. Liker bedre det blå. Samtidig skal det bakenforliggende grå feltet både kunne assosieres til en "H" (altså høgskulen) samt til fjellet. Eller kanskje er det de grønne liene som bør få symbolisere Vestlandet?

3D er viktig i disse dager. Det var i alle fall et krav da HiB fikk sin logo for noen år siden. 3D av enkle former er heldigvis ikke noe problem :)



Jo mer jeg tenker på det desto mer meningsløst er bruken av "skule" i navnet. Greit nok at nynorsk skal være institusjonens hovedmålform, men en kan da fint si "skole" også på nynorsk. Dessuten er det mer smell i Vestlandshøgskolen, VLH i stedet for HVL:

Oppdatering, september 2019:

Slik ble den endelige logoen, som ikke er mitt verk. V-en kom med den, men i en litt mindre abstrakt form.

Morsomt nok. På et seminar i september 2019 fikk vi utlevert denne mappa. Jeg har ikke hatt noe som helst med denne å gjøre.

Det forteller muligens at den opprinnelige ideen bak konseptet, beskrevet ovenfor, ikke var spesielt original. Men, i alle fall synes også noen andre at disse kombinasjonene kan fungere...

7 Fjell - sett hjemmefra

Noen går i kø i finværet. Ander nyter det hele fra kjøkkenvinduet, via et kamera.

Opphavsrettslig hjelp til de som trenger flaggbilde

Faksimile, Bergens Tidende.

Kryssposter denne, etter at også Aftenposten skriver om saken. På den ene siden bør folk selvsagt kjenne til hvilke lover og regler som gjelder for bildebruk. På den andre siden handler dette om en fotograf (og tilhørende advokat) som kanskje er i overkant ivrige i forhold til å ta seg "ekstra" betalt. Jeg vet i alle fall om en fotograf jeg ikke noensinne vil komme til å bruke.

Saken er:  Bergens Tidende skriver om Loddefjord idrettslag, som nylig fikk en regning på 5000 kroner. etter at de for et par år siden ville ønske medlemmne god 17. mai ved å legge ut en hilsen på nett ledsaget av et fint bilde med det norske flagget på.

Ifølge åndsverkloven har ikke Loddefjord IL særlig å stille opp med. De har nemlig brukt et bilde som de ikke hadde avklart rettighetene til.