28.11.03
Nettsidekritikk
Nettsidekritikk
Denne posten fikk meg til å komme på noe jeg har tenkt på lenge, men aldri kommet i gang med: Nettsidekritikk. Grunnen er nok delvis fordi jeg tuller med nok allerede, men kanskje mest fordi det til de grader ville bli å pælme stein i glasshus. Uansett, poenget er at et sikkert tegn på at nettmediene har blitt skikkelig voksne ville vært egne spalter i andre medier som tok for seg nettsider/-steder som uttrykksform. TV-kvelden anmeldes, filmer og musikk blir omtalt, teateroppsetninger og konserter osv, men jeg kjenner ikke til at noen gjør det samme for nettmediene. Det nærmeste jeg kommer er kvalitetskriteriene for offentlige nettsider, men dette kommer kun et stykke på vei.
Grunnene til at "nettsidekritikken" ikke finnes ennå kan være flere: For det første må kritikeren ha en rimelig sammensatt kompetanse i grenselandet mellom flere ulike fagfelt, tekstanalyse, bildemediekunnskap, informasjons- og interaksjonsdesign samt en god posjon teknisk kompetanse. En annen grunn er kanskje at anmeldere av andre medieformer ofte stiller med forbausende lite kompetanse på de områdene de skriver om (her finnes det selvsagt svært hedelige unntak). Spesielt når det gjelder anmeldelse av populærkultur er gjerne resultatet subjektiv synsing, gjerne avhengig av anmelderens dagsform. En av grunnene til at anmelderne stor sett slipper unna med dette tror jeg kan være at det ikke er noen direkte kobling mellom anmeldelsen og produktet som omtales (når jeg skriver det kommer jeg på at jeg jo har sett noe som kan minne om nettsidekritikk i enkelte magasin, formidlet på papir). En nettsidekritikk som ligger online vil imidlertid ha en mye nærere kobling mellom uttrykk og kritikk, noe som burde kunne gjøre den mer interessant, men som samtidig blottstiller kritikeren i langt større grad. Resultatet er kanskje at kritikken blir for arbeidskrevende tilo at noen gidder eller tar seg råd til å sette i gang med det.
Jeg sitter for øyeblikket å knotter (kan noen forresten svare på om "knott" og "knot" er språklig belsktet?) på et essay om "digital dannelse". Med sans for det navlebeskuende slår det meg at mediekritikken knyttet til digitale medier faktisk utgjør en viktig forutsetning for at begrepet "digital dannelse" skal ha mening. Det handler om å utvikle en felles referanseramme gjennom en forhandling mellom produsenter, brukere og kritikere. Hmm... dette essayet er i ferd med å vokse meg over hodet.
Den forløpige konklusjonen må være at i det nettsidekritikken kommer for fullt har nettmediene funnet sin "endelige" form. Kanskje er det ikke noe å se fram til likevel.
Grunnene til at "nettsidekritikken" ikke finnes ennå kan være flere: For det første må kritikeren ha en rimelig sammensatt kompetanse i grenselandet mellom flere ulike fagfelt, tekstanalyse, bildemediekunnskap, informasjons- og interaksjonsdesign samt en god posjon teknisk kompetanse. En annen grunn er kanskje at anmeldere av andre medieformer ofte stiller med forbausende lite kompetanse på de områdene de skriver om (her finnes det selvsagt svært hedelige unntak). Spesielt når det gjelder anmeldelse av populærkultur er gjerne resultatet subjektiv synsing, gjerne avhengig av anmelderens dagsform. En av grunnene til at anmelderne stor sett slipper unna med dette tror jeg kan være at det ikke er noen direkte kobling mellom anmeldelsen og produktet som omtales (når jeg skriver det kommer jeg på at jeg jo har sett noe som kan minne om nettsidekritikk i enkelte magasin, formidlet på papir). En nettsidekritikk som ligger online vil imidlertid ha en mye nærere kobling mellom uttrykk og kritikk, noe som burde kunne gjøre den mer interessant, men som samtidig blottstiller kritikeren i langt større grad. Resultatet er kanskje at kritikken blir for arbeidskrevende tilo at noen gidder eller tar seg råd til å sette i gang med det.
Jeg sitter for øyeblikket å knotter (kan noen forresten svare på om "knott" og "knot" er språklig belsktet?) på et essay om "digital dannelse". Med sans for det navlebeskuende slår det meg at mediekritikken knyttet til digitale medier faktisk utgjør en viktig forutsetning for at begrepet "digital dannelse" skal ha mening. Det handler om å utvikle en felles referanseramme gjennom en forhandling mellom produsenter, brukere og kritikere. Hmm... dette essayet er i ferd med å vokse meg over hodet.
Den forløpige konklusjonen må være at i det nettsidekritikken kommer for fullt har nettmediene funnet sin "endelige" form. Kanskje er det ikke noe å se fram til likevel.
Unnlatelsessynder før og nå
Unnlatelsessynder før og nå
Det offisielle Norge har ennå ikke erkjent at nordmenn og norske myndigheter faktisk bærer en del av ansvaret for det norske holocaust, sier kunstneren Victor Lind til Morgenbladet. Flere hjemmefrontfolk var aktive i deportasjonen av norske jøder, men ble frifunnet for dette etter krigen. ? Det norske embedsverkets medvirkning har ikke vært forstått, sier forfatter Espen Søbye i samme utgave av avisen.
At folk på ulike vis handler etter ordre og ikke blir dømt for det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende. Krigshistorien er stappfull av slike tilfeller, helt sikkert også her i Norge. Da regjeringen Nygaardsvold flyktet fra Oslo i 1940 skrev justisminister Terje Wold i sin generelle instruks til det norske politiet: «Det faller i politiets lodd å bli på plass, å ta imot de tyske tropper og ivareta befolkningens interesser på beste måte.» Dette forsvares ved at den norske befolkning da trolig ville bli behandlet mykere av ordensmakten. At det i ettertid ikke er skrevet mer om dette er på mange måter det som er vanskeligst å forstå.
? Det har vært en dyp og ubredt forestilling om Norge som et liberalt og tolerant samfunn, sier Odd Bjørn Fure, leder for det norske Holocaustsenteret. Også identifikasjonsrammene til norske historikere har vært preget av dette, mener Fure, og viser til det han kaller en «norsk utakt» når det gjelder oppmerksomhet omkring jødedeportasjonene, sett i forhold til den markante økningen i forskningen internasjonalt de siste tyve årene.
At folk på ulike vis handler etter ordre og ikke blir dømt for det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende. Krigshistorien er stappfull av slike tilfeller, helt sikkert også her i Norge. Da regjeringen Nygaardsvold flyktet fra Oslo i 1940 skrev justisminister Terje Wold i sin generelle instruks til det norske politiet: «Det faller i politiets lodd å bli på plass, å ta imot de tyske tropper og ivareta befolkningens interesser på beste måte.» Dette forsvares ved at den norske befolkning da trolig ville bli behandlet mykere av ordensmakten. At det i ettertid ikke er skrevet mer om dette er på mange måter det som er vanskeligst å forstå.
? Det har vært en dyp og ubredt forestilling om Norge som et liberalt og tolerant samfunn, sier Odd Bjørn Fure, leder for det norske Holocaustsenteret. Også identifikasjonsrammene til norske historikere har vært preget av dette, mener Fure, og viser til det han kaller en «norsk utakt» når det gjelder oppmerksomhet omkring jødedeportasjonene, sett i forhold til den markante økningen i forskningen internasjonalt de siste tyve årene.
27.11.03
Eierkonsentrasjon mm - del 2
Eierkonsentrasjon mm - del 2
TONO feirer sitt 75-årsjubileum ved å tilby tusenvis av norske musikkstykker til gratis nedlasting. Blant musikken man har kunnet laste ned er samleplaten fra Tellé Records. Det som gjør saken interessant er at Tellé Records la ut den samme platen ut for gratis nedlasting tidligere i år. Det ville imidlertid ikke TONO ha noe av og sendte Tellé en regning på 6000 kroner. BT skriver at kravet ble først kansellert da man fjernet musikken fra nettet og at Tellé reagerer på forskjellsbehandling av dem og Phonophile som administerer den aktuelle musikkdatabasen. Dette vinner imidlertid lite gehør hos TONO som påberoper seg sine rettigheter som felles forvaltningsorgan.
Tidligere har Tellé sagt nei til å la Phonofile selge selskapets musikk på nettet: "- Vi synes formatet til Phonofile er feil; det støtter kun Microsoft, og filene kan ikke kopieres videre. Og det er altfor dyrt med nesten ti kroner per sang, særlig når man bare kan bruke musikken på én datamaskin". Om ikke annet går det relativt greit å komme rundt kopisperren.
For å knytte forbindelsen til en posting fra tidligere i dag. TV2 Invest som nå kjøper seg opp i NextGenTel er storeier i Phonofile og musikkonline. At TV2.no og musikkonline.no ser ut til å være basert på samme publiseringsløsning betyr ikke noe, foreløpig, men gir meg uggne anelser om hva fremtiden kan bringe. Flere som synes dette begynner å lukte litt svidd? Det er selvsagt ikke godt å vite hvor dette bærer, men at TONO tillater bruk av norske artister for å promotere slike løsninger er ikke stort annet enn kjipt.
Tidligere har Tellé sagt nei til å la Phonofile selge selskapets musikk på nettet: "- Vi synes formatet til Phonofile er feil; det støtter kun Microsoft, og filene kan ikke kopieres videre. Og det er altfor dyrt med nesten ti kroner per sang, særlig når man bare kan bruke musikken på én datamaskin". Om ikke annet går det relativt greit å komme rundt kopisperren.
For å knytte forbindelsen til en posting fra tidligere i dag. TV2 Invest som nå kjøper seg opp i NextGenTel er storeier i Phonofile og musikkonline. At TV2.no og musikkonline.no ser ut til å være basert på samme publiseringsløsning betyr ikke noe, foreløpig, men gir meg uggne anelser om hva fremtiden kan bringe. Flere som synes dette begynner å lukte litt svidd? Det er selvsagt ikke godt å vite hvor dette bærer, men at TONO tillater bruk av norske artister for å promotere slike løsninger er ikke stort annet enn kjipt.
Personvern på nett
Personvern på nett
Jeg har alltid gått ut fra at dersom jeg ønsker å benytte et bilde av en person så må jeg spørre vedkommende på forhånd. Dette er noe jeg har med meg siden den gangen jeg fremdeles trodde det var film- og fjernsynsmann jeg skulle blir (ja det begynner å bli lenge siden). Tommelfinger-regelen har for min del vært at så lenge en person opptrer i en eller annen form for offisiell sammenheng er det greit å fotografere/filme/gjøre lydopptak uten å spørre om lov. Straks en beveger seg i nærheten av privatsfæren skal en spørre, i alle fall dersom en senere kan tenke seg å publisere opptaket. En konsekvens av dette er dessverre at fotobloggene mine inneholder så godt som ingen bilder av personer. Det beklager jeg forsåvidt, men holder likevel fast ved at å spørre om tillatelse rimer med god folkesikk. Jeg trodde faktisk også det var lovpålagt. Personvernet står jo relativt sterkt i Norge til tross for at enkelte også hevder det motsatte. At dette ikke alltid synes å bli etterfulgt er en annen sak (det er mange lovpålegg som ikke etterfølges).
Nå skjønner jeg imidlertid at dette ikke har vært så klart likevel. En dom fra EU-domstolens om personopplysninger på internettet har i alle fall ført til at Datatilsynet har funnet det nødvendig å presisere at "privatpersoners hjemmesider med opplysninger om andre personer omfattes av personverndirektivet. En konsekvens av denne tolkningen innebærer at flere hjemmesider på Internett som Datatilsynet til nå har sett på som rent private, omfattes av direktivet, og dermed også av personopplysningsloven." Det sentrale poenget er, så vidt jeg ser det, at det ikke er noe markert skille mellom privat og profesjonell / offentlig bruk, så lenge sluttproduktet er tilgjengelig gjennom samme medium (internett).
For noen dager siden skrev jeg en kommentar til Erling Sivertsens kronikk i BT som tok for seg mobil fotoblogging. Her er en av problemstillingene en mulig degenerering av fotografiets verdi. En kan jo håpe på at økt oppmerksomhet rundt etiske sider knyttet til fotografi kan være et bidrag som motvirker en slik utvikling.
Håkon Styri har laget egen side om bruk av egne fotografier på nett. Anders Jacobsen har også en post om dette (via Digme) med flere interessante pekere.
Nå skjønner jeg imidlertid at dette ikke har vært så klart likevel. En dom fra EU-domstolens om personopplysninger på internettet har i alle fall ført til at Datatilsynet har funnet det nødvendig å presisere at "privatpersoners hjemmesider med opplysninger om andre personer omfattes av personverndirektivet. En konsekvens av denne tolkningen innebærer at flere hjemmesider på Internett som Datatilsynet til nå har sett på som rent private, omfattes av direktivet, og dermed også av personopplysningsloven." Det sentrale poenget er, så vidt jeg ser det, at det ikke er noe markert skille mellom privat og profesjonell / offentlig bruk, så lenge sluttproduktet er tilgjengelig gjennom samme medium (internett).
For noen dager siden skrev jeg en kommentar til Erling Sivertsens kronikk i BT som tok for seg mobil fotoblogging. Her er en av problemstillingene en mulig degenerering av fotografiets verdi. En kan jo håpe på at økt oppmerksomhet rundt etiske sider knyttet til fotografi kan være et bidrag som motvirker en slik utvikling.
Håkon Styri har laget egen side om bruk av egne fotografier på nett. Anders Jacobsen har også en post om dette (via Digme) med flere interessante pekere.
Eierkonsentrasjon
Eierkonsentrasjon
Leste i BTs papirutgave at TV2 Invest har nylig kjøp en 20% eierandel i NextGenTel. Nå får TV2 pepper for å ha droppet et annonsert innslag i "TV2 hjelper deg" om NextGenTels kunderservice, en tjeneste som ikke akkurat er ikke kjent for å være bra. Når det er sagt er vel det noe NextGenTel har til felles med de fleste andre som leverer ulike tjenester på tele- og datamarkedet. Man kan saktens spekulere i om TV2s redaksjonelle avgjørelse er farget av økonomiske hensyn, noe de selvsagt benekter. Det kan jo hende at det ikke er noen kobling her, men det spiller i grunnen mindre rolle, avgjørelsen stiller uansett spørsmål ved koblingen mellom økonomiske interesser og innhold. Viktigere enn redaksjonelle enkeltavgjørelser er det trolig de mulige, langsiktige konsekvensene av en bedriftsøkonomisk kobling mellom innholdsleverandør og aksessleverandør. NextGenTel leverer allerede en del innholdstjenester, eksklusivt til sine kunder, noe som selvsagt er bakgrunnen for TV2s oppkjøp. Her ønsker man seg størst mulig kontroll med alle deler av verdikjeden fra produksjon og hele veien fram til datamaskinen eller TVen din.
26.11.03
Rites de passage
Rites de passage
Jill har nå blitt Dr. Jill, en overgang som ble behørig markert i går, langt ut i de små timer. Hyggelig lag, godt mat, topp stemning og noe som til tider minnet om et blogtreff med mange jeg bare har lest, men ikke truffet tidligere.
Og her er vel det som kommer nærmest den offisielle versjonen.
25.11.03
iTunes hack fra DVD-Jon
iTunes hack fra DVD-Jon
Jon Lech Johansen er på farten igjen. Hensikten er kanskje ikke å toppe interessen framfor anken i DeCSS-saken som er berammet til 2. desember, men programmet QTFairUse har langt på vei den effekten. DeCSS brøt kopisperren på DVD-innspillinger, QTFairUse gjør noe lignende, men teknisk fungerer det nok ganske annerledes. QTFairUse tapper digitallyden når en iTunes-låt spilles av med QuickTime for Windows. Det opprettes deretter en ny lydfil uten kopibeskyttelse og uten kvalitetstap. Programmet kan dermed brukes til å oppheve kopisperren på filer som er kodet med MPEG-4 AAC (Advanced Audio Coding), et format som Apple benytter i sin iTunes-tjeneste.
Lovligheten av QTFairUse skal en trolig være forsiktig med å uttale seg om, men det er med på å synliggjøre at utstrakt Digital Rights management (DRM) er et dårlig prosjekt sett fra brukernes ståsted. Med det mener jeg ikke at det er greit å piratkopiere musikk oa, men tekniske løsninger som gjøre det umulig å lage private kopier fører mye frustrasjon med seg. Du kan finne mange rapporter fra frustrerte iTunes-brukere som ikke kan spille låtene de har kjøpt på grunn av en software-oppgradering, bytte av disk etc. Det er ikke spesielt hyggelig det heller, særlig dersom naboen din ikke har noen problemer med sine "piratkopierte" MP3-filer.
Lovligheten av QTFairUse skal en trolig være forsiktig med å uttale seg om, men det er med på å synliggjøre at utstrakt Digital Rights management (DRM) er et dårlig prosjekt sett fra brukernes ståsted. Med det mener jeg ikke at det er greit å piratkopiere musikk oa, men tekniske løsninger som gjøre det umulig å lage private kopier fører mye frustrasjon med seg. Du kan finne mange rapporter fra frustrerte iTunes-brukere som ikke kan spille låtene de har kjøpt på grunn av en software-oppgradering, bytte av disk etc. Det er ikke spesielt hyggelig det heller, særlig dersom naboen din ikke har noen problemer med sine "piratkopierte" MP3-filer.
22.11.03
Liten verden
Liten verden
"Six degrees of separation" er det skrevet mye om. De fleste lar seg fascinere av hvor "liten" verden kan være, alt etter hvordan man velger å se på det. Det kan selvsagt få ganske pussige utslag som for eksempel det som er beskrevet her : "Thirteen lines originate with or point to James R. Bath, more than any other name presented. Among those linked to this obscure yet central character are George W. Bush, Jr., George H.W. Bush, Sr., Senator Lloyd Bentsen of Texas, Governor John B. Connally of Texas, Sheik Salim bin Laden of Saudi Arabia, and Sheik Salim's younger brother,Osama bin Laden."
Hvorvidt alt som står i artikkelsen er riktig kan jeg ikke vurdere, men her synes det å være mer enn nok å ta av for å matche de fleste konspirasjonsteorier.
Hvorvidt alt som står i artikkelsen er riktig kan jeg ikke vurdere, men her synes det å være mer enn nok å ta av for å matche de fleste konspirasjonsteorier.
20.11.03
CV-planlegger
CV-planlegger
USA ligger i "forkant" på dette området, ikke minst fordi det er så store forskjeller knyttet til statusen ved å utdanne seg ved ulike universitet. For å komme inn ved de mest prestisjetunge instituasjonene tas derfor stadig nye virkemilder i bruk. Bakgrunnen er delvis et karaktersystem som skiller relativt dårlig mellom de beste og de som strengt tatt ikke er fullt så flinke. Det fører til at det ikke er nok å jobbe hardt på skolen. I tillegg bør man, i det minste ifølge denne artikkelen i Der Spiegel, sørge for at CVen inneholder en optimal miks av utdanning og erfaringer. På den måten øker sjansen for å skille seg ut i mengden av søkere med samme poengsum ved opptak. De med nok, eller kanskje heller litt for mye penger kjøper seg derfor hjelp til å fintune CVen og målrette denne mot den eller de universitetene de har satt seg fore å ta utdannelsen ved. Karriereplanlegging før karrieren egentlig har begynt med andre ord.
Verdier
Verdier
Morgenbladet har intervjuet Günther Wallraff i forbindelse med at han fylte 61 år. Hans beskrivelse av det tyske samfunnet kunne langt på vei vært brukt om Norge også: "? Hele samfunnet lider under en homogenisering. Fremst står de strømlinjeformede og karrierekåte, og alle har de lik atferdskodeks. De ønsker å feire seg selv. Stadig flere unge mennesker gjennomskuer dette, de ser at det ikke er noen forskjell på partiene. Derfor deltar de i stadig mindre grad i valgene, og dette er i ferd med å bli et stort demokratisk problem."
18.11.03
Moblogging/fotoblogging og fotografiets ?verdi?
Moblogging/fotoblogging og fotografiets ?verdi?
Erling Sivertsen (HiVo) har skrevet en kronikk i BT som blant annet tar for seg mobil fotoblogging. ?Moblogging? er ikke av ny dato, i alle fall ikke dersom vi regner med Steve Manns ulike forsøk med forskjellige former for ?wearable computers?. Det som selvsagt endrer bildet er utbredelsen av kameratelefoner og billige (ofte gratis) måter å publisere på. Sony-Ericsson tar dette på alvor og har etabler et eget nettsted for bilder tatt med deres 610-telefon. Tidligere har jeg skrevet om hvordan Nokia også nærmer seg nye former for kommunikasjon med bilder på en spennende måte.
Det som forundrer meg litt er Sivertsens påstand om at "Fotografiet blir mindre og mindre verdt, det er et bilde som blir forbrukt umiddelbart, og glemt." På en måte er det selvsagt ikke vanskelig å gi ham rett; alle enhetene og de lave kostnadene gir på noen områder et mengdeproblem. Sivertesen sammenligner mms-bilder med sms-meldinger og ser dermed for seg at bildet får et tilsvarende kort ?liv?. Jeg tror imidlertid det er snakk om ulike måter å utrykke seg gjennom fotografi, snarere enn en generell degenerering av fotografiet som uttykksform. Ikke minst er mulighetene for å lagre, redigere og kategorisere noe som bidrar til å skille slike fotografi fra ulike former for øyeblikksmeldinger. Mengdetrening er essensielt for enhver, uansett hva du holder på med, det være seg tekst, lyd eller bilder. Kameraet som alltid er med deg og lar deg fotografere til null kostnad bidrar til denne mengdetreningen, noe som i sin tur kan føre til en generell kvalitetsheving, i det minste når det gjelder de beste bildene som publiseres. Som i de fleste andre medier vil det alltid være en underskog av grums, men en tjeneste som Fotolog kan etter mitt syn tjene som illustrasjon på at samtidig som det publiseres mye rart er det heller så langt mellom toppene.
Et annet svært interessant forhold er kombinasjonen av digitale kamera(telefoner) og kollektive blogger. Mulighetene til å skape nye former for fotografiske uttrykk, gjerne i grenselandet mellom dokumentasjonsfoto og kunst, kan tilføre fotomediet noe helt nytt. Jeg er derfor usikker på om det er særlig fruktbart å knytte problemstillingen til hvorvidt det er "et skrikende behov for færre og bedre fotografier i dagspressen". At vi som enkeltpersoner stiller med en annen etisk bagasje enn en profesjonell fotojournalist kan så være, men det er vel ikke gitt at man ved å redusere "tjene penger"-faktoren og øke "ha egeninteresse av" ender opp med et sluttprodukt som er mer etisk problematisk.
Det som forundrer meg litt er Sivertsens påstand om at "Fotografiet blir mindre og mindre verdt, det er et bilde som blir forbrukt umiddelbart, og glemt." På en måte er det selvsagt ikke vanskelig å gi ham rett; alle enhetene og de lave kostnadene gir på noen områder et mengdeproblem. Sivertesen sammenligner mms-bilder med sms-meldinger og ser dermed for seg at bildet får et tilsvarende kort ?liv?. Jeg tror imidlertid det er snakk om ulike måter å utrykke seg gjennom fotografi, snarere enn en generell degenerering av fotografiet som uttykksform. Ikke minst er mulighetene for å lagre, redigere og kategorisere noe som bidrar til å skille slike fotografi fra ulike former for øyeblikksmeldinger. Mengdetrening er essensielt for enhver, uansett hva du holder på med, det være seg tekst, lyd eller bilder. Kameraet som alltid er med deg og lar deg fotografere til null kostnad bidrar til denne mengdetreningen, noe som i sin tur kan føre til en generell kvalitetsheving, i det minste når det gjelder de beste bildene som publiseres. Som i de fleste andre medier vil det alltid være en underskog av grums, men en tjeneste som Fotolog kan etter mitt syn tjene som illustrasjon på at samtidig som det publiseres mye rart er det heller så langt mellom toppene.
Et annet svært interessant forhold er kombinasjonen av digitale kamera(telefoner) og kollektive blogger. Mulighetene til å skape nye former for fotografiske uttrykk, gjerne i grenselandet mellom dokumentasjonsfoto og kunst, kan tilføre fotomediet noe helt nytt. Jeg er derfor usikker på om det er særlig fruktbart å knytte problemstillingen til hvorvidt det er "et skrikende behov for færre og bedre fotografier i dagspressen". At vi som enkeltpersoner stiller med en annen etisk bagasje enn en profesjonell fotojournalist kan så være, men det er vel ikke gitt at man ved å redusere "tjene penger"-faktoren og øke "ha egeninteresse av" ender opp med et sluttprodukt som er mer etisk problematisk.
14.11.03
Å tre inn i en fiksjon
Å tre inn i en fiksjon
Jill Walker tar for seg nettets fiksjonsverdener i en analyse som utforsker hva interaktivitet egentlig innebærer. Spennet er bredt: i avhandlingen analyserer Walker fortellinger, kunst, spill, spam, dagbøker og svindler.
Historiske nyanser
Historiske nyanser
Morgenbladet skriver at Det hvite hus har i ettertid endret ordlyden i en pressemelding som ble sendt ut 1. mai. Det var den dagen president Bush landet på dekket til USS Abraham Lincoln og takket soldatene for innsatsen. Det er stifteren av The Internet Archive, amerikaneren Brewster Kahle, som ved hjelp av sitt «Internet Archive» har kunnet vise Det hvite hus’ kreative omgang med historien.
12.11.03
Datamaskiners (med)følelse
Datamaskiners (med)følelse
Jeg har det til tider med å tillegge ting egenskaper de logisk sett ikke har. For noen år tilbake pleide jeg å si at datamaskiner var som mennesker. Så for meg at de hadde luner og vaner som ikke var særlig forutsigbare og endret humør etter hvem som brukte dem. Jeg hadde mye datatrøbbel den gangen, mistet blant annet 14 dagers arbeid. Det var sikkert en Windows 95 historie, for datamaskinens del. Siden den gang har jeg ikke tenkt så mye på en eventuell sammenheng mellom meg og datamaskinens luner. Nå lurer jeg imidlertid litt på hvordan jeg skal tolke at hjemmemaskinen min bryter fullstendig sammen, samtidig som maskinen på jobb bomber utallige ganger daglig. Nå er det bare den bærebare som funker, men fortsetter denne trenden svikter den vel den også.... sikkert på fredagen når jeg skal bruke den under en forelesning.
Lei datamaskiner? Yes sir! Tror det beste jeg kan gjøre er å sette meg på en kafe og leser bøker kommende uke....
Lei datamaskiner? Yes sir! Tror det beste jeg kan gjøre er å sette meg på en kafe og leser bøker kommende uke....
7.11.03
Google uavhengig av nettleseren
Google uavhengig av nettleseren
Google lanserer en ny nedlastbar programsnutt i tillegg til Google Toolbar, som allerede gir tilleggsfunkasjonalitet til de som ikke allerede har byttet til noe annet enn IE.. Google Deskbar legger seg derimot på programlinjen (i Windows) slik at søkemotoren alltid tilgjengelig, uavhengig av om du har en nettleser åpen eller ikke.
Jeg har dessverre ikke den fjerneste anelse om hvor vanskelig dette er å få til rent programmeringsteknisk, men lar meg uansett imponere over hvordan Google tilsynelatende målbevist "innvaderer" datamaskinen på en måte som oppleves som positiv. Bakgrunnen er vel først og fremst at Microsoft ikke har hatt vilje/evne til å legge inn fleksible søkefunkasjoner slik som i Opera og Mozilla/Firebird. Google Deskbar vil trolig bli populær og neppe gjøre Microsofts interesse for Google mindre.
Jeg har dessverre ikke den fjerneste anelse om hvor vanskelig dette er å få til rent programmeringsteknisk, men lar meg uansett imponere over hvordan Google tilsynelatende målbevist "innvaderer" datamaskinen på en måte som oppleves som positiv. Bakgrunnen er vel først og fremst at Microsoft ikke har hatt vilje/evne til å legge inn fleksible søkefunkasjoner slik som i Opera og Mozilla/Firebird. Google Deskbar vil trolig bli populær og neppe gjøre Microsofts interesse for Google mindre.
6.11.03
Lisens til å dele
Lisens til å dele
eStandard-prosjektet inviterer til en diskusjon omkring alternative lisenser som kan knyttes til utveksling av læringsressurser. Bakgrunnen er departementets ønske om en oversikt over mulige tiltak som kan være med på å stimulere etterspørsel og tilbud av digitale læringsressurser. Så langt har slike diskusjoner endt opp med ulike måter å problematisere rettighetsproblemene knyttet til læringsressurser. Som en sped begynnelse på et alternativ arrangeres et halvdagsseminar 10. desember i Oslo. Her vil man belyse problemstillinger knyttet til avtalelisenser og bl.a. reise spørsmålet om vi kan lære noe av CreativeCommons-initiativet.
Skrivetørke
Skrivetørke
Det virker som om jeg ikke får gjort noen verdens ting om dagen, ikke finner jeg noe særlig interessant å blogge heller. Får forsøke å oppveie det hele med å legge ut en peker til en forelesning om "teknologi og samfunnsutvikling" som jeg holdt i forrige uke. Forhåpentligvis inneholder den noe av interesse for andre.Foruten å være en anledning til å klage litt er dette en unskyldning til å komme med en anbefaling av en bok. For de som er interessert i forholdet mellom utviklingen innen kunst og arkitektur og vitenskapens verdensbilde (høres det tørt ut er det feil!!) anbefales The Pearly Gates to Cyberspace (a cultural history of space from Dante to the Internet), skrevet av Margaret Wertheim. Boken er svært leseverdig, men er du blant de skjermfrelste kan du jo føst sjekke ut Salons omtale av boken.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.