Store norske leksikon opphører den 1. juli

Store norske leksikon legges ned: All drift av nettstedet storenorskeleksikon.no er besluttet avviklet fra eierne Aschehoug og Gyldendals side med virkning fra 1.7.2010.

Leksikonet var en stor økonomisk suksess for eierne frem til slutten av 1990-årene. I årene etter dette har Aschehoug og Gyldendal tapt omtrent like mye på å holde Store norske leksikon oppe, som de tjente i de 20 foregående årene.

Konkurransen fra gratis innhold på Internett, først og fremst Wikipedia, var medvirkende til at Store norske for ett år siden ble åpnet for annonsefinansiert gratis tilgang og direkte oppdatering. Det nye nettstedets kombinasjon av fagfolk-kvalitetssikring og brukerbidrag har blitt vel mottatt, og "ansees som den rette modell for fremtidens nasjonalleksikon i land som Norge", ifølge pressemeldingen - hva nå det skal bety. I alle fall har annonseinntektene og annen finansiering har uteblitt, og nettstedet viser seg umulig å drive kommersielt, hvilket vel tyder på at modellen bør justeres en smule dersom SNL skal få et videre liv.

Kunnskapsforlaget håper at Store norske leksikon får leve videre, og eierne Aschehoug og Gyldendal er villige til å stille data, apparat rundt og nettstedsteknologi til disposisjon for en stiftelse med offentlig støtte.

En fagredaksjon, finansiert med offentlige midler, er i utgangspunktet en god ide. Her er det bare å håpe at myndighetene evner å tenke konstruktivt og gripe den muligheten som Kunnskapsforlaget ser ut til å åpne for. Det kan imidlertid ikke bety at SNL drives videre som før. En må gjerne kjøpe ut innholdet, og finansiere driften med offentlige midler, men publiseringsplattformen kan trolig "skrotes" og man bør tenke nytt rundt organiseringen av en fremtidig redaksjon.

På Wikimedia Norges sone på Origo skisseres en modell som en bør kikke nærmere på:

Fra programvareproduksjon er det kjent systemer for å slå sammen innhold fra flere forskjellige kilder. Ofte skriver flere utviklere på en og samme kode, men så skjer det noe som gjør at varianter må lages og vedlikeholdes. Etter lang tid kan da kode som har divergert fra det samme felles opphavet bli slått sammen igjen. Det er laget flere verktøy for å støtte slik manipulering av kode. Et spørsmål som kommer naturlig er om vi kan få til noe av det samme for Wikipedia; kan brødtekst skrevet for både Wikipedia og et fagleksikon på samme tid være både felles og individuelle trekk?

Vi ser for oss en løsning hvor vi kan la alle våre 152 000 brukere skrive på Wikipedia, samtidig som det i et fagleksikon vedlikeholdes en faglig god artikkel. Skribentene på institusjonenes fagleksikon kan velge å importere endringer fra Wikipedia, eller avvise dem, uten å involvere seg i diskusjonene på Wikipedia. Samtidig filtreres vekk alt stoffet på Wikipedia som ikke uten videre lar seg importere til fagleksikonet. Omvendt kan skribenter på Wikipedia velge å importere endringer fra fagleksikonene som de finner interessante.