JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

29. juli 2012

Slutt for digital dannelse?

Jeg skrev et essay om digital dannelse i 2003. Etter den tid har jeg vendt tilbake til begrepet noen ganger, sist i avslutningskapitlet til Tekst 2 null. Diskusjonen omkring begrepet har helt klart kommer i skyggen av det mer operasjonelle "digital kompetanse", men jeg holder på at det har verdi å skille mellom kompetanse (dugelighet og kyndighet) og dannelse. Samtidig blir det mange begreper uten klare definisjoner.

I 2004 deltok jeg på et seminar i regi av daværende ITU, der jeg blant annet snakket om digital dannelse. I den sammenhengen skrev jeg en artikkel på Wikipedia, som følger:
"Digital dannelse" er en sammensetning av to ord som begge gir en mengde ulike assosiasjoner. I mange sammenhenger kan begrepet synes som en selvmotsigelse.
I dagligtale blir gjerne digitalt knyttet til ny teknologi, og gir en del forventninger om nye bruksmåter. Dannelse knyttes derimot sterkere til kultur, og gir oss assosiasjoner til kunnskap om vår historie. Samtidig bærer begrepet dannelse ofte med seg implisitte forventninger om oppførsel i samsvar med det bestående.
En relativt teknisk orientert definisjon finnes i Høykom-utredningen Skole for digital kompetanse - [1] - ( 2003. Her defineres digital dannelse som "... å utvikle evnen til å forstå og bruke informasjon i mange formater fra en rekke ulike kilder når det blir presentert gjennom bruk av IKT" (s. 21).
En definisjon som er mer orientert mot de kulturelle aspektene ved digital dannelse kan gis med utgangspunkt i Wilhelm von Humboldt. Dannelse ("Bildung") dreier seg om "å knytte selvet til verden i den mest allmenne, rikeste og frieste vekselvirkning". Den digitale dannelsen oppstår dermed i det vi benytter IKT for å realisere Humbolts dannelsesideal. Med andre ord, digital dannelse kan forsåas som "å knytte selvet til verden ved hjelp av IKT".
Dette siste er nok hva wikipedianerne vil kalle "original forskning". Dvs noe, som noen har tenkt ut i sitt lønnkammer, uten å forankre det med tilstrekkelige referanser til andre, publiserte kilder. Likevel, artikkelen har så langt fått leve, og vokse, på Wikipedia inntil den for noen dager siden ble foreslått slettet.

Problemet er at begrepet ikke er klart definert, og dermed har det kanskje ikke noe å gjøre på Wikipedia. Samtidig har diskusjoner omkring begrepet vært sentralt i debatten om norsk skole, og det føles merkelig om det emnet skulle bli fraværende på nettopp Wikipedia.

Samtidig gir dette rom for en viss refleksjon omkring det å skrive for Wikipedia. Jeg er ingen hyppig bidragsyter, men skriver fra tid til annen en artikkel og retter småplukk innimellom. Stort sett foretrekker jeg å holde meg til tema der jeg er amatør. Tidligere har jeg ikke tenkt så mye over hvorfor, men begynner å lure på om det har noe med "original forskning" å gjøre. Innenfor emner man virkelig kan er det lite spennende å skrive rent leksikalsk. Annerledes med tema jeg i utgangspunktet ikke kjenner så godt, for da lærer jeg gjerne noe nytt underveis.

Blir spennende å se hvordan det går med dannelsen...

2 kommentarer:

  1. Wikipedia er et leksikon og krever således at artiklene er innenfor en bestemt litterær sjangre, nemlig den leksikalske. Wikipedia er eksempelvis ikke blogg hva man kan skrive hva som helst. Jeg har forståelse for at det tar tid å sette seg inn i hva dette er og hvordan man man best mulig kan holde seg innenfor denne artikkelformen. Spesielt når man forsøker å skrive om et ikke et helt kjent emne eller nyetablert emne, er det viktig å understøtte artikkelen med eksterne referanser. Hvis man ikke kan understøtte det med referanser, kan det være original forskning (altså egne private meninger), som like gjerne kan være riktig som feil. Hvis man ikke har ytre referanser, kanskje det betyr at emnet ennå ikke modent for publisering på Wikipedia? kanskje det trenger å vente litt til? Det har vært tilfelle med en rekke artikler som kom ut litt for hastig. Dog, slikt er ikke entydig, men åpen for vurdering og diskusjon.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for kommentar. Jeg har i utgangspunktet stor forståelse for policyen. Det er jo vanskelig å se for seg at en skal kunne opprettholde kvalitet på annen måte. Det måtte i tilfelle være å adoptere SNLs strategi med fagansvarlige, og det er jo åpenbart ikke en farbar vei.

      Wiipedias store styrke er åpenheten, knyttet til historikk og diskusjoner omkring tema. Denne lille saken synliggjør forsåvidt det. Nå håper jeg den nevnte artikkelen bli liggende, og at den blir ytterligere forbedret, men ser samtidig at den på et tidspunkt utviklet seg i litt feil retning.

      Jo mer jeg har i bagasjen med hensyn til faglig ballast, desto mer tvisynt blir jeg på mange kunnskapsområder. Som nevnt i diskusjonen og i poten ovenfor er nettopp et begrep som "digital dannelse" transformerbart, På lignende måte som "digital kompetanse", som også har et oppslag på Wikipedia. Problemet med disse begrepene, som er mye brukt, er at de kanskje aldri setter seg, slik at en finner entydige referanser. Dermed må artikkelen fremstå som en diskusjon av begrepet, dersom artikkelen skal finnes på Wikipedia i det hele tatt.

      Jeg tenker ofte at det er best å holde seg unna. Et eksempel: Interaktivitet er noe jeg bør vite litt om, både i teori og praksis. Wikipedia her en artikkel om interaktivitet. Artikkelen er rimelig god formmessig og presenterer en tredelt definisjon som slett ikke er dårlig. Referanser har den også. Det finnes imidlertid en mengde andre, gode referanser som ville utvidet perspektivet betraktelig, blant annet ved å inkludere brukernes bidrag ut over å gi ren input til systemet. Artikkelen, slik den står nå, avgrenser interaktivitet til handling og respons. Det er i og for seg helt greit, så lenge en vet at dette er ett av mange perspektiver og bruksmåter av dette begrepet.

      Poenget mitt er at artikkelen på bokmål om interaktivitet ville vært mye bedre dersom den hadde presentert en diskusjon omkring begrepet, ikke en utvalgt definisjon. Samtidig ville den også mistet sin leksikalske form. Siden om interaktivitet på tyske Wikipedia tar større høyde for at det finnes flere syn, men denne artikkelen er da også for tiden flagget.

      Slett

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket