Deepfakes (før og) nå

JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken.

For tiden jobber jeg blant annet med en rekke prosjekter der det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd. Pågående prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), Zosimos (2023-26) og "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022). Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

23. mars 2021

Deepfakes (før og) nå

Deepfake betegner teknologier der en persons ansiktstrekk legges oppå en annens . Teknologien begynner å bli skremmende god, skriver Jan Omdahl i D2. Han bruker Steven Wilsons video til singlen «Self» som eksempel:

Og så 36 år tilbake i tid. I den grad det fantes digital video var ikke dette kommet ut av laboratoriene ennå. Sony kom med D-1-formatet i 1986. I 1985 var Godley & Creme med videoen til Cry fremdeles høyst analoge:

Den gangen var overgangene svært effektfulle, men langt unna det å gjøre et ansikt til et annet. I dag finnes det nok også langt bedre eksempler enn «Self»:

Og en anledning til å minne om Maskinsyn - Etiske vurderinger i møte med ny teknologi som åpnet for noen dager siden. Skjønt det spørs om en kommer seg innom utstillingen i disse tider.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.