JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter: KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

1. februar 2005

22.2.05

men hva med neste jul?

Kulturministeren har skjønt noe: "- Sønnen min fikk en iPod av meg til jul. Jeg ville selvfølgelig ikke kjøpt den dersom jeg trodde han ikke kunne få bruke den", sier hun. Vel og bra, vi får utøve den markedsmakten vi har. Problemet er bare at dette favner så mye videre enn den problemtillingen som alle ser ut til å diskutere, nemlig kopiering fra kopi-beskyttede CDer til privat bruk. Kopisperrer på audio-CDer er neppe hovedproblemet all den stund de fleste er enige om at CDer er et distribusjonsmedium på retrett. Dermed blir heller ikke Jon Bings lignelserom hva det er rimelig å forvente med hensyn til CDers kopierbarhet særlig relevante.

De kommende endringene i Åndsverksloven må ta høyde for at meste av musikk og video trolig kommer til å bli distribuert på forskjellige måter via nett (internett, digitale kringkastingsnett, satellitt), og lagret på disk eller flashminne. I den situasjonen vil mediefilenes kopierbarthet bli mer kritisk en noensinne. Det er mye som tyder på at dette ikke bærer godt avsted, sett fra et forbrukersynspunkt. Benytter man nettbaserte tjenester som iTunes, Microsoft Music Store ol kommer allerede DRM ("Digital Rights management") med som en nisse på lasset, og skaper potensielle problemer hver eneste gang du flytter på filer eller bytter hardware.

Med et digitalt fjernsynsnett kan vi kanskje begynne å forberede oss på følgende scenario: Du står fritt til å se på sendingene, men i det du ønsker å ta opp et program sørger kombinasjonen av DRM i videosignalet og hardware i videorecorderen din for at opptaket bare kan lagres i 5 dager eller sees to ganger, eller lignende. De som leverer informasjonen vil etter det nye lovforslaget kunne stå fritt til å diktere betingelsene. Som forbrukere står vi i fare for å bli tatt fra grunnleggende rettigheter knyttet til privat kopiering i en knipetangsmanøver der vi skvises mellom lovverk og kommende tekniske løsninger.

16.2.05

Operasjon Skoleverk

Digi.no gjør seg (som vanlig) til talerør før noen som har noe å selge. Denne gangen er det Datakortet som utvider forretningsområdet når de sammen med Dataforeningen arrangerer Operasjon Skoleverk 2005. Nesten 2000 elever på 9. trinn deltok, blant annet i en test av generell IT-kompetanse. Etter dette fyrer man av følgende bredside: "1.470 av elevene fullførte eBorger-testen. Testen avslørte betydelig kunnskapshull i elementær bruk av data. Hele 25 prosent av elevene klarte ikke testen, som avdekker at de ikke behersker den «femte basiskunnskap» i skoleverket. "

Det høres jo ikke så bra ut, men hva er det egentlig de forsøker å finne ut? "I eborger-testen skal man beherske elementær bruk av e-post, Internett, filbehandling og tekstbehandling", sies det. Og videre: "? Vi erfarer at mange ungdom er flink til å laste ned programmer og dyktige på dataspill, men mangler ferdigheter innen analytisk og strukturert databehandling som kreves i jobbsammenheng", og "? Det er viktig for det norske samfunn at alle håndterer data. Skal moderniseringsminister Meyer få full uttelling for sin borgeportal, er det en katastrofe hvis 30 til 40 prosent av nordmenn ikke kan nok data", sier direktøren i Datakortet AS.
Ingen kan vel si seg uenig i det, men jeg er ikke sikker på at Operasjon Skoleverk er den rette til å fortelle oss hva som som faktisk er ståa. Til det har de litt for store egenintereser i dette.

Min tilnærming blir stort sett basert på pivate erfaringer, men mitt inntrykk er at ungdom er svært så kompetente når det gjelder bruk av data til formål som interesserer dem og har opplevd nytte av. 9. klassingen bruker neppe særlig mange av de funksjonene som "kreves i jobbsammenheng", hun skriver f eks nesten aldri epost, hun bruker IM. Så vidt jeg kan se har ikke 9. særlig store problemer med å finne ut av funksjonene i Word heller, straks hun har behov for det. Filhåndtering finner hun også raskt ut av, i det øyeblikket MP3-filene skal overføres :-)

De mener det nok godt, men Operasjon Skoleverk ser ut til å legge opp til en svært verktøysorientert defininsjon av "digital kompetanse". La oss endelig håpe at ikke en slik tankegang vinner gehør i departementet, og at neste års nasjonale prøver også skal teste "datakompetanse"...

11.2.05

Forslag til ny åndsverklov

I det nye forslaget til endring av Åndsverkloven legger departementet vekt på å videreføre adgangen til å kopiere til privat bruk, men det foreslås visse begrensninger fordi digital teknologi gjør åndsverk langt mer sårbare for utstrakt kopiering uten kvalitetsforringelse. Det vil fortsatt være slik at andre kan kopiere for deg til din private bruk, men når det gjelder film og musikk vil det bare være familie og vennekretsen som kan bistå med slik kopiering. Det foreslås et særskilt vern mot omgåelse av kopisperrer rettighetshaverne benytter for å beskytte sine verk. Dette er mer problametisk. Departementet har riktignok gjort noen endringer i forhold til det opprinnelige forsalget. Nå foreslår man at det skal være forbudt å omgå kopisperrer, men ikke hvis de hindrer privat brukers avspilling på relevant avspillingsutstyr. Det merjkelige er derfor at foreslås et forbud mot omsetning mv. av omgåelsesverktøy. Så spørs det hva man faktisk legger i "omsetning". Det vil jo unektelig bli litt problematisk å omgå en kopisperre som hindrer privat bruk dersom det ikke er lovlig å anskaffe programvare som gjør dette mulig. Et stort problem gjenstår trolig i og med at fildeling av filmer og musikk er en så etablert praksis at man med den nye loven risikerer å gjøre hele den oppvoksende generasjon til lovbrytere. De som lever av kommersiell omsetning av film og musikk gjør det bedre enn noensinne, og lovverket er ikke nok til å motivere til å la være å laste ned musikk. Dermed risikrer vi at åndsverkloven ender opp som en lov som få i realiteten respekterer, noe som gir grunn til bekymring. Opphavsretten skal verne opphavsmenn, mens det finnes mange argumenter for at man nå innfører en lovbeskyttelse som først og fremst tjener mellomleddene som i seg selv ikke bidrar særlig til produksjon av nye åndsverk.
Når departementet skal forsøke å forklare hva forslaget betyr i praksis blir det hele ganske morsomt : "Opphavsrettsreglene vil fremdeles ikke være til hinder for at privatpersoner, når de surfer på nettet, lytter til musikk, titter på filmsnutter etc. som der er lagt ut. Dette gjelder også om musikken eller filmen er lagt ut ulovlig. Det er først når en laster ned materiale en vet er lagt ut ulovlig en selv gjør noe som er ulovlig, ikke når en bare lytter til eller ser på materialet." Ligger det her et implisitt forbud mot direkte og progressiv nedlasting? Kan nesten se ut som om departementet forutsetter at alle mediefiler på nettet konsumeres via streaming... Uffda, det blir verre: "Det vil ikke være adgang til å omgå en kopisperre for å kopiere til privat bruk. Omgåelse er bare lov om det er nødvendig for privat avspilling på relevant utstyr. I den grad det er nødvendig å kopiere platen for å få spilt den av, f.eks. i bilstereoen, vil også det være tillatt." Sikkerhetskopier skal med andre ord ikke være tillatt dersom det er brukt noen form for DRM, selv innenfor privatsfæren. Det er mildt sagt problematisk og opplagt bidra til mindre aksept for loven.
14.02.05: Problemene med den delen av forslaget som vedrører DRM diskuteres på en ryddig måte i denne pressemeldingen fra EFN, under tittelen "Omfattende rettighetstyveri fra landets borgere".

10.2.05

Stillhet og (eller om) opphavsrett

Nei dette handler ikke om at ingen av toneangivende avisene ikke griper saken om TONO og nettradio, dog en variant av samme sak. Håkon Styris viser til John Cages 4'33" i kommentar til en post om TONO og kravet om kompenasjon for lenker.

Dette fikk meg til å tenke på en sak som verserte for noen år tilbake, og ganske riktig, NRK skrev om "Hvem eier stillhet?", som den gang ble presentert som en pussig strid mellom en 50 år gammel stillhet og ny versjon av samme stillhet. Den konkrete saken endte visstnok med forlik der Mike Batt måtte punge ut for "A Minute's Silence".

Det blir jo å trekke det et stykke, men siden TONO vel også forvalter John Cages rettigheter som komponist i Norge kan vi jo spekulere på hva de kommer til å finne på neste gang :-)

8.2.05

Frihet i "eteren"?

Elektronisk Forpost Norge (EFN) tar i en pressemelding skarp avstand fra NRK, Nordic Web Radio (NWR) og TONOs forsøk på å stoppeMinekanaler.org, som driver en nettradio-tjeneste som fungerer som en programvarebasert radiomottaker og -opptaker. NRK og Nordic Web Radio, tett fulgt opp av TONO, kommer med trusler om søksmål for uspesifiserte påståtte brudd på Åndsverkloven. TONO har allerede vært på banen i forhold til pekere til nettradioenes lydfiler, men dette henger ikke mer på greip av den grunn. De store (kommersielle aktører) prøver seg på å skremme de små (forbrukerne) i denne og lignende saker. EFN stiller et betimelig spørsmål: "Det ser altså ut som om NRK og TONO mener at Minekanaler.org skal betale for dyplenking. EFN lurer på hva NRK ville svare om noen sendte en regning til dem for å lenke til andres nettsider?" Ikke forvent at det kommer til å bli skrevet mye om dette. Svært mange nasjonale og større regionale aviser har interesser i kringkasting, kanskje er dette en liten test på om det fremdeles finnes et skille mellom redakjonelle hensyn og det økonomiske. Jeg har føler meg ikke helt trygg på det. NRK har riktignok så vidt tatt tak i TONOs agerende i forrige runde, men det leveres ikke mye kritisk journalistikk foreløpig. Det er bare å håpe....
Sjekk hva som skrives om "TONO og nettradio".

5.2.05

Åpent møte om DRM

I forbindelse med Kristian Syversens masteroppgave inviteres det til åpent møte på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, onsdag 9. februar kl 18:00-20:15. Tema er "DRM: Rettigheter som teknikk, jus og politikk"

Viktig tema dette: Digital Rights Management (DRM) er et samlebegrep for en mengde ulike systemer og tiltak der fellesnevneren er at man ønsker å regulere bruk og videreformidling av digitalt materiale. Systemene blir innførst på premisser styrt av store økonomiske aktører, oftest uten innsyn eller noen form for medbestemmelse fra forbrukere eller uavhengige organisasjoner.

Interessant program og mange flinke folk som er invitert bør gjøre dette til en bra seanse.

Herlig tabbe

Jeg har egentlig stor sympati for at det kan gå litt for fort i svingene. For en tid tilbake dreit jeg meg skikkelig ut ved å gjengi en peker til en artikkel i The Onion. Dermed føler jeg litt med Jan Nyberg som i BTMagasinet viser til en rapport "gjengitt i den utmerkede avisen The Onion" :-)
i1277 har mer om dette, bl a en faksimile av Nesten-nakent-bryst-syndrom-artikkelen til Nyberg.

Moralen er uansett: Ta ikke det du leser, ser eller hører for god fisk....

2.2.05

Bevisst sløvhet, eller ...?

TONO kan ikke ha brukt mye tid på å lese domspremissene for en sak de nettopp har "vunnet", eller kanskje er det nettopp det de har gjort?

saken mot Napster.no slo i alle fall Høyesterett fast at "Det kan ikke være tvilsomt at alene det å gjøre en webadresse kjent ved å gjengi den på Internett, ikke er tilgjengeliggjøring. Dette må gjelde uavhengig av om adressen gjelder lovlig eller ulovlig utlagt materiale. Om en webadresse gjengis på Internett eller for eksempel i en avis, må være likegyldig. Partene er enig om dette. " (pkt 48. i dommen).

Likefullt, når er TONO på banen igjen i en delvis sammenlignbar sammenheng. Radiokanalene betaler 500 kroner i måneden til TONO i vederlag for at de gjør sine sendinger med tilhørende musikkinnslag tilgjengelig over internett. Høres ut som et rimelig legitimt krav, men når TONO krever det samme gebyret fra portaler og uavhengige nettsider som linker til norske nettradiokanaler begynner det å skurre. TONO vil med andre ord ha betalt dobbelt opp, og det for noe som ikke er "tilgjengeliggjøring", jmf utdraget ovenfor.

Frekt! Det neste blir vel at privatpersoner blir avkrevd avgift for å legge ut playliseter med pekere i lovlige utlagte lydfiler


Si nei til "Trusted Computing"!

Dell slutter seg til rekken av leverandører som bygger inn «Trusted Platform Module» (TPM) i sine maskiner. TPM eller har sin opprinnelse i en allianse opprettet i 1999 av Compaq, HP, IBM, Intel og Microsoft, i dag kjent som Trusted Computing Group. "Kjært barn" har mange navn, dette er TCPA/Palladium i ny drakt, noe du kan lese mer om hos Elektronisk Forpost Norge.

Digi.no skriver at "TPM er en sentral del av Microsofts sikkerhetsstrategi NGSCB («Next Generation Secure Computing Base»). Den er ennå ikke implementert i Windows, slik at PC-leverandørene må levere egen programvare for at kundene skal kunne dra nytte av den". Høres tilforlatelig ut, men dette handler om digital rettighetshåndtering (DRM) og bringer ikke mye godt med seg, sett fra et forbrukersynspunkt. I ytterste konsekvens handler dette om at store kapitalinteresser vil kontrollere hva du kan bruke datamaskinen din til noe som er en direkte trussel mot informasjonsfriheten (John Walkers essay er et "must read" for alle som har den minste interesse for dette).

Dersom du skal kjøpe ny PC bør du forsøke å styre unna alt som minner om TPM/TCPA og tilhørende fine forkortelser. Teknologien selges selvsagt som noe som skal gjøre hverdagen din bedre, det er liten grunn til å tro på det.

1. januar 2005

27.1.05

Endelig dom i napster.no-saken

Jeg var litt bekymret for hvor dette kunne ende, men dommen fra Høyesterett i Napster.no-saken virker rimelig fornuftig (en kort oppsummering for de litt mindre interesserte). Her kommer et forsøk på litt nærlesing fra en legmann. Juss er som kjent for viktig til å bli overlatt til jurister:

Pkt 48 i dommen

"Det kan ikke være tvilsomt at alene det å gjøre en webadresse kjent ved å gjengi den på Internett, ikke er tilgjengeliggjøring. Dette må gjelde uavhengig av om adressen gjelder lovlig eller ulovlig utlagt materiale. Om en webadresse gjengis på Internett eller for eksempel i en avis, må være likegyldig. Partene er enig om dette. "

Litt "ikke-hikke" her, men det er altså ikke "tilgjengeliggjøring" dersom en kun gjengir en webadresse, uavhengig av medium.

Pkt 54 i dommen

"Når ulovlig tilgjengeliggjøring kan være forbundet både med straff og med erstatningsansvar, bør det kunne gis en noenlunde tilfredsstillende begrunnelse for hvorfor bruk av den ene metoden rammes, men ikke den andre. De ankende parter har ikke kunnet gi noen tilstrekkelig begrunnelse for dette. Og jeg finner det særdeles vanskelig. Hertil kommer at åndsverkloven ikke er skrevet med tanke på den teknologiske utvikling vi har sett i de senere år, med den følge at loven for tiden er under vurdering i departementet med sikte på endringer blant annet som følge av dette. "

Tono & co har dermed ikke fått medhold i sin prinsipale anførsel, jmf pkt 18 "Prinsipalt anføres at lenkene på napster.no til musikkfiler innebar en tilgjengeliggjøring for allmennheten etter åndsverkloven § 2 og § 54 første ledd bokstav d.". Dermed kan saksøktes advokat konkuldere:

"- Da ville det generelt være ulovlig å lenke. TONO ville i såfall kunne oppkreve vederlag fra alle som lenker til websider med opphavsrettslig beskyttet musikk. Dette fordi lenken i seg selv ville medført fremføring. Men dette har altså TONO m.fl. ikke fått Høyesteretts medhold i. Og det er det som gjør dommen viktig, ikke at den som på forsettlig og meget klanderverdig måte lenker til ulovlig utlagt materiale, dømmes for medvirkning til den tilgjengeliggjøring som finner sted av opplasteren. Konklusjon: De ankende parter vant slaget, men tapte krigen."

Så langt alt vel, men du kan være sikker på at Tono mfl "lobber" nok ganske kraftig med tanke på å få endret åndsverkloven på dette punktet. Det gir fremdeles grunn til bekymring.

Pkt 65 i dommen
"Hvorvidt lenkingen skal vurderes som erstatningsbetingende medvirkning, må bero på en vurdering av de nærmere omstendigheter. Det må trekkes en grense ut fra en generell rettsstridsreservasjon. Jeg viser til Andenæs side 154 flg., og nevner kort at det her sies at uttrykket rettsstridig ofte kan oversettes med « utilbørlig », « uforsvarlig », « lastverdig » eller en liknende karakteristikk."

Er dine handlinger "forsettlige og sterkt klanderverdige" er du ute å kjøre. Det må med andre ord brukes sunt vett og skjønn, men direkte avklarende er det jo ikke.

26.1.05

Leksikon

Jeg liker leksikon på papir jeg, men det er først og fremst fordi jeg liker følelsen av å ha en stor bok i hendene. Når det gjelder å finne informasjon i hverdagen er nettet så og si alltid førstevalget. Synes i alle fall Kristin Weidemann Wieland i Kunnskapsforlaget kommer med et rimelig merkelig utsagn i Bergens Tidende for en tid tilbake (leste de ikke (papir)avisen, men fant artikkelen via Eirik N, hvilket også forteller noe) :

"- Fascinasjonen ved internett var nok mye større for fem år siden enn i dag. I mellomtiden har folk oppdaget nettets begrensninger, særlig knyttet til lesbarhet og brukervennlighet. Dessuten har mange erfart at mye stoff kan være vanskelig å finne, og du vet ikke alltid hva du kan stole på. Leksikonbaser er kvalitetssikret informasjon, som en redaksjon står ansvarlig for og hele tiden bestreber seg på å rette og endre etter hvert som det kommer innspill."

Dette må da i det minste kvalifisere som en rimelig merkelig virkelighetsbeskrivelse. Nettbruken har økt markant de siste fem årene og de fleste av oss bruker vel det meste av tiden på nett til å konsumere tekstlig informasjon. De fleste har trolig oppdaget at fordelene langt oppveier begrensningene.

Lurer forresten på hva Fritt Ord kunne gjort for norsk språk og kulturarv dersom de hadde brukt 10 millioner på å bestille innhold tilden norske delen av Wikipedia i stedet for å sponse Kunnskapsforlagets Store Norske (der du kan abonnere på nettutgaven for 598,- kroner i året).

Abstract - faglig artikkel om LMSer kontra personlige publiseringsløsninger

Holder for tiden på med en artikkel som vil diskutere bruk og potensiale knyttet til nettbaserte kommunikasjonsløsninger for undervisning og læring.

Innlede med noen betraktninger omkring digital kompetanse og legge opp til en diskusjon der jeg vurderer hvilke publiseringsformer som kan sies å understøtte ulike former for kompetanse. Vil også si noe om betydningen av personlige publiseringsformer i lys av de læringsstrategiene som dette oppmuntrer til.

Et innledende sammendrag ser foreløpig slik ut:
Det er relativt bred enighet om at IKT kan bidra til å forsterke endringsprosesser og stimulere til endring i skolen. Spørsmålet som sjelden stilles eller besvares er imidlertid hvilke nye arbeids- og samarbeidsformer som understøttes av de ulike tekniske løsningene som innføres. Denne artikkelen har som formål å bidra til en utdypning av forholdet mellom tekniske løsninger for nettbaserte, digitale læringsomgivelser og pedagogiske bruksmåter.

Innledningsvis gis en generell, kritisk gjennomgang av den funksjonaliteten som en finner de mest brukt LMSene på det norske markedet. Salgsretorikken rundt disse systemene knyttes ofte til nye elev-lærer roller, mer selvstendig arbeid, økt differensiering, økt motivasjon og mer læring. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt dette faktisk alltid er tilfelle, og om det finnes andre IKT-løsninger som er bedre egnet for noen former for pedagogisk bruk.

Artikkelen vil skissere noen mulige, alternative arbeidsmetoder med utgangspunkt i personlige publiserings-løsninger basert på verktøy som utnytter  egenskapene ved nettmediene på en annen måte enn LMSene. Løsninger for personlig publisering legger større vekt på elevenes egenaktivitet som kunnskapsprodusenter og har flere egenskaper som kan initiere kollektive arbeidsformer på nettet. Diskusjonen tar utgangspunkt i bruken av såkalte "blogger" og "wikis", supplert med konkrete eksempler. Eksemplene hentes blant annet fra eLogg, et system utviklet i forbindelse med et pågående forskningsprosjekt -Dramaturgi i distribuert læring - støttet av ITU.

Løsningene som diskuteres presenteres ikke som en erstatning for eksisterende studiestøttesystem (LMSer). Hovedbudskapet i artikklen er at forskjellige tekniske løsninger dekker ulike behov. LMSer er best egnet for noen arbeidsformer, mens personlige publiseringsformer er bedre egnet i andre sammenhenger.  Den som skal foreta et valg av læringsteknologi må derfor ha et bevisst forhold til hvilke undervisningsoppgaver som skal løses samtidig som en har kunnskap om hvilke kommunikasjonsformer de ulike tekniske løsningene er designet for. 
Jeg vil også skrive litt om hvordan nasjonale føringer, slik det blant annet kommer fram i "Program for digital kompetanse 2004-2008", i praksis favoriserer store integrerte/sentraliserte løsninger (LMSer) fremfor desentraliserte løsninger, i større grad administrert av den enkelte lærer. Hvilke pedagogiske konsekvenser dette får...

Noe jeg har glemt?

18.1.05

Testregimer

Om ikke annet er det interessant å lese Larry Cubans beskrivelse av det amerikanske testregimet i innledningent til Computers, Oversold and Underused. En blir ikke akkurat styrket i troen på at  hverken Kvalitetsreform eller nasjonale prøver er basert på sunne forbilder.

Tror det hele må være basert på en grunnleggende tro på det gode i mennesket (det skal UFD ha), en tro som tilsier at sensorer og lærere ikke vil påvirkes av systemer som belønner ut fra kvantitative kriterier: Stryker du studenter som er undermålere i høyere utdanning blir det mindre penger, gir du høye karakterer blir det gjerne mer. Du ser det ikke på lønns-slippen i første omgang, men du kan i det minste være rimelig sikker på at det ikke vil være mye å hente ved lokale forhandlinger (og dem skal det vel bli flere av). Og driller du grunnskole-elevene dine slik at de gjør det bra på nasjonale prøver kan du gå med hevet hode, eller i motsatt fall oppleve at skolen du jobber på blir hengt ut. Etterhvert skal du ikke se bort fra at du kan se det igjen på lønnsslippen også.

Alle tilpasser vi oss systemer, i beste fall i noe ulik grad, og vi kommer alltid til å gjøre det.  Det er litt deprimerende dette her .....

Men det kunne jo alltids vært verre. Vi kunne jo for eksempel hatt en annen Kristin i UFD. Sammenlignet med dette har jo KC full kontroll :-)

Forsinket?

Det kommer i tilfelle ikke som noen bombe. Jeg vil tro det var flere som hevet øyenbrynene da Program for digital kompetanse 2004-2008serverte følgende delmål: "Innen utgangen av 2004 skal det utvikles en overordnet strategi for statlige nettportaler og nettsteder i utdanningssektoren. Dette gjelder bl.a. Utdanning.no, Skolenettet, Skoleporten og det nye Norgesuniversitetet."

Når jeg snakker om forsinket, det er kanskje på tide å gjenta etterlysningen av den norske oversettelsen av Creative Commons også.

Ja, jeg vet jeg er slem nå....

12.1.05

Pekeransvar : Hvor det begynner og eventuelt stopper

Saken mot tidligere Napster.no begynner i Høyesterett i dag. Den er interessant fordi det ved frifinnelsen argumenterte Eidsivating lagmannsrett for at saksøkte ikke kunne idømmes erstatningsansvar for medvirkning til nedlasting, fordi det kun var snakk om pekere til filer som var lagt ut av andre. Handlingen med å legge ut musikkfiler ulovlig var dermed allerede var en utført og avsluttet og retten mener at det ikke kan regnes som ny tilgjengeliggjøring at brukere som klikker på en lenke, så kan laste ned låten.

Musikkbransjen, representert ved TONO, Nordisk Copyright Bureau, IFPI Norge, Antipiratgruppen og plateselskapene EMI, Universal, Sony og BMG, mente Napster.no førte til tapt platesalg og at tilgjengeliggjøring av pekere var i strid med åndsverkloven. Argumentet knyttet til økonomisk tap har ikke akkurat blitt styrket i det siste, men selskapene vant i første runde i tingretten så det er langt fra gitt hvor dette bærer.

Vi får et svar på om direkte pekere til ulovig tilgjengeliggjort materiale (hva det innebærer er forsåvidt et eget spørsmål) er straffbart eller ikke. Det vi neppe får svar på er hvor pekeransvaret stopper. Hva med å lenke til Piratbyråns lite over torrent-trackere? OK, dersom det er over streken å lenke til tracker-sidene, hva med Piratbyråns artikkelside? Der ligger det pekere videre til tracker-sidene.
Poenget er at et utvidet pekeransvar fort blir omtrent umulig å forholde seg til. Kan jeg lenke hit eller dit? Må jeg snakke med en mann i mørk dress før jeg legger ut en peker?

Man venter i spenning......

8.1.05

Mot mediemonopolet (og meningsmonopolet)

Jeg fikk ikke med meg Bjørn Stærks bloggmanifest i løpet av jula, men ikke desto mindre er det verd å lese:
"Seriously - after three years of blogging I've learned what one person can and can't do with a blog, what the strengths and weaknesses of the medium are. Enough, I think, to formulate a realistic goal. A goal amateur online media in Norway can work towards: Undermining Norway's mainstream media monopoly.
/../ 
What is our goal?

A broad, open public sphere that includes amateur online media. A place where all issues are discussed freely, where all views are represented, where for every large media there are ten smaller ones scrutinizing it and keeping it in check. A place where the border between professional punditry and amateur punditry, professional reporting and amateur reporting, is blurred, where it matters more whether you are right than whether you're being paid and have a diploma on your wall.
"

Jeg får fra tid til annen litt skjeve blikk når jeg hevder at den viktigste (definisjonsmessige) forskjellen på "proff" og "amatør" ikke handler om hvilken utdannelse du har eller kvalitative sider ved produktene som produseres. Den viktigste forskjellen er først og fremst utøverens selvbilde og det mest markante skillet mellom proff og amatør handler dermed om hvordan hver enkelt forholder seg til sine omgivelser. Dette gjelder selvsagt ikke universelt, men har rimelig stor gyldighet innenfor fag som i hovedsak baserer seg på evnen til å benytte språklige og visuelle virkemidler.

Profesjonalitet handler på mange måter om en slags klassetilhørighet. Et viktig poeng knyttet til Bjørn Stærks manifest blir dermed åunderstreke betydningen av amatør-aspektet. Ikke "amatør" forstått som egenskaper knyttet til lav kvalitet eller mangel på seriøsitet, men "amatør" i den forstand at man innser betydningen av å betrakte verden fra et ståsted som i minst mulig grad er begrenset av en rolle som "profesjonell formidler" eller begrensninger satt av økonimiske eller strategiske hensyn.

09.01.05: To poster hos Torill som jeg burde lest før jeg skrev denne. Den ene - " Promotional blogging" - handler om bloggere som får betalt for å omtale bestemte produkt, en problemstilling som åpenbart kan knyttes til problemstillingen "proff" vs. "amatør", jmf "økonomiske bindinger" nevnt ovenfor. Den andre posten handler om manifester og definisjoner knyttet til blogger. Bjørn Stærk har skrevet et manifest, altså uttykker han en målsetning for hva han ønsker å oppnå ved å blogge.

Jeg liker forsåvidt manifester, nettopp fordi de uttrykker personlig vilje til å gjennomføre noe, men det er vanskelig å forholde seg til manifester uten å minnes en scene fra Citizen Kane: I det Kane skriver ned sin "Declaration of Principles" og gir typografen beskjed om å blåse det opp på forsiden ber Leland om å få beholde den håndskrevne versjonen:

"I'd like to keep that particular piece of paper myself. I have a hunch it might turn out to be something pretty important, a document...like the Declaration of Independence, and the Constitution, and my first report card at school."

... jepp, det får betydning.

7.1.05

SMS-spam

Ifølge Propaganda vil Inpoc endre sin SMS-praksis. "I et brev til Inpoc krever Forbrukerombudet at firmaet stanser utsending av meldinger til forbrukere som har benyttet Inpocs SMS-tjeneste for å søke etter nummer i telefonkatalogen. Ombudet er ikke enig med Inpoc i at meldingene selskapet har sendt ut er ren informasjon som ikke omfattes av forbudet i Markedsføringsloven."
Håper med det at jeg blir kvitt det eneste selskapet som foreløpig spammer mobiltelefonen min.

Uffda!

Ikke all positiv omtale er positiv dessverre: "- De unge er fremtiden og den største målgruppen vår. Dette undervisningsopplegget er glimrende for foreldre med små barn, sier Vigrid-leder Tore Wilhelm Tvedt til Bergens Tidende."
En bokstavtro lesning av Snorre plasserer Odins opprinnelse til Lilleasia. Han ville neppe likt å bli assosiert med dagens "brune" nordeuropeere.

Potemkin

Jeg hadde ikke fått med meg at "Panserkrysseren Potemkin" kommer i originalutgave. "Sergej Eisensteins 80 år gamle stumfilm "Panserkrysseren Potemkin" er blitt rekonstruert til regissørens originalutgave. Da filmen hadde première ble den utsatt for sensur og viktige sener ble klippet bort. Nå er de på plass igjen."
Første visning er ved fimfestivalen i Berlin, men det skal vel godt gjøres at det er plasser igjen...

5.1.05

Thinking Machine

Dette sjakkspillet visualiserer de vurderingene som datamaskinen gjør. Litt forvirrende, men ikke så rent lite fascinerende.
Til toppen

1. desember 2004

Desember 2004

31.12.04

Cyworld

Erwin Goffmans relevans for studiet av blogger, hjemmesider etc har jeg allerede tatt innover meg. "The Presentation of Self in Everyday Life" får ny mening i forhold til fenomen som Cyworld, visstnok det siste store blant barn og ungdom Sydkorea. Oppdaget dette via Erik Stattins som lenker til en artikkel i International Herald Tribune og ikke minst "'I Was a Cyholic, a Cyworld Addict'" hos den engelske utgaven av OhMyNews.

Konseptet er bygd opp rundt personlige hjemmesider, eller kanskje er "digitale rom" en bedre betegnelse, som dekoreres ved hjelp av forskjellige identitesskapende gjenstander ("artefakter" vil vel være det vitenskapelige ordet her). Gjenstandene som brukes for å skape innredningen kan kjøpes for fantasipenger (selvsagt med en kobling til ekte penger). Man kan også gi gjenstander i gave til sine venner, noe som understreker at de sosiale sidene er svært viktige.

Spennende konsept, vel verd å følge med på for alle som interesserer seg for personalisering av nettmediene.
31.12.04: "Blogg først, les etterpå" er ikke alltid det beste prinsippet. Ved første øyekast så dette ut til å være noe som først og fremst appellerte til de litt yngre. Så feil kan man ta, eller kanskje er det bare nok et tegn på at jeg plasserer meg i fossil-generasjonen. I alle fall "Eleven million South Koreans now have a Cyworld "mini-hompy," or mini home page. That is nearly a quarter of the overall population and a third of the country's online population. SK Communications says that about 79 percent of Cyworld users are in their 20s or 30s. In November, the Cyworld Web site attracted 16.8 million unique visits, according to KoreanClick, a research concern, which also estimated that 90 percent of South Koreans in their 20s were members of Cyworld." 90%, det er heftig det...

30.12.04

Pengetrilling, renter og spill

Har du også lurt på om det er for mange økonomer i verden? Skulle gjerne sett et tallfesting av hvor mye friske penger som kommer inn i kassa til norsk næringsliv på grunn av handelen med aksjer. Når jeg leser artikler som denne slår det meg at kapitalismen slik vi praktiserer den neppe er noe optimalt system.

Øystein Stray Spetalen : "– Om to til 24 måneder får vi en smell i rentemarkedet som en ikke har sett maken til. Det kommer til å røske opp grunnvollene for vanlige folk. Når det smeller i rentemarkedet, kommer folk til å springe rundt uten å vite om de skal binde renten eller ikke. Så begynner boligprisene å synke og så kommer tapene i bankene." Om han har rett aner ikke jeg. Mitt litt naive poeng er bare at et økonomisk system som er konstruert slik at det faktisk kan hende at han får rett ikke er noe godt system.

Videre kan en også lese at Jens Ulltveit-Moe mener at "valuta er det perfekte spekulasjonsobjekt". Grunnen er at det er veldig likvide markeder og nesten ikke kostnad: "-Skal du spille på tipping eller hest, er utbetalingen 60 prosent av gevinsten. I valutamarkedet er utbetalingen 99,9 prosent". Det plasserer vel spekulasjon der det hører hjemme. Vi sees på travbanen :-)

Neida, jeg har ingen glupe løsninger, konstaterer bare at diskusjonen omkring Tobin-skatt har avtatt påfallende. Ellers kan du jo kose deg med å lese "The Capitalist Threat" av George Soros (riktignok skrevet i 1997). Få andre har maktet å utnytte det kapitalistiske system slik som han, men "Although I have made a fortune in the financial markets, I now fear that the untrammeled intensification of laissez-faire capitalism and the spread of market values into all areas of life is endangering our open and democratic society."

Og med det, Godt nytt år.
11.01.05: Erik S. Reinerts bok "Global økonomi. Hvordan de rike ble rike ble rike og hvorfor de fattige blir fattigere" kan være verd å kikke på i denne sammenhengen. Begynn med "Etter oss, revolusjonen?" i Morgenbladet.

29.12.04

Gjenoppdaget

FrevorVar en tur innom Astrup Fearnley museet  tidligere i høst. Jeg har til tider litt problemer med å ta inn over meg moderne kunst og var derfor ganske fornøyd med å kunne søke tilflukt foran en film / videoinstallasjon avShirin Neshat med tittelen "Fervor". Klassisk historie, om enn i et fremmed miljø, fortalt visuelt og vel egnet til å inspirere en frafallen "filmskaper".

Jeg gikk fra museet med en klar tanke om at Neshat måtte jeg finne ut mer om, men så ble det med det takket være min håpløse evne når det gjelder å huske navn.  Oppdaget henne igjen ved en tilfeldighet, først og fremst fordi hun også viser seg å være en dyktig fotograf. Kanskje ikke så overraskende når alt kommer til alt.

Her er et intervju med Neshat samt noen flere bilder.

28.12.04

2004 Indian Ocean earthquake

Midt oppe i tragedien kan en ikke helt unngå å bli imponert av dekningen via Wikipedia. Wikipedia bærer preg av objektiv / distansert fremstilling i motsetning til det bevisste spillet på følelser som vi finner i de fleste andre medier. "Distanse" kan ha sine negative sider, men jeg tror egentlig ikke folks engasjement og medfølelse med de som er berørt blir mindre av den grunn.

22.12.04

Hvilken betydning får Google Scholar mm

Søkemotorer generelt og Google spesielt har allerede stor innvirkning på hvordan vi forholder oss til informasjon, også den typen informasjon som betegnes som vitenskap. Jeg får begrense meg til å snakke på egne vegne her, men på dette området opplever jeg at det har skjedd en dramatisk forandring i løpet av noen få år: På midten av 90-tallet var utbudet av "akademiske" skrifter på web så lite at en stort sett var henvist til å lese bøker, men nå er det ingen tvil om at jeg finner mye mer online enn hva jeg kan hente ut av bøker. Tjenester som kobler papirmediene og nettmediet forsterker dette ytterligere. Eksempler er Amazons søk i bøker (som noen ganger benytter selv om jeg har boka i hylla) og Googles annonsering om at de vil gå i gang med å digitalisere eksisterende boksamlinger i kombinasjon med Google Print. For riktig å banke det inn lanseres Google Scholar: "Google Scholar orders your search results by how relevant they are to your query, so the most useful references should appear at the top of the page. This relevance ranking takes into account the full text of each article as well as the article's author, the publication in which the article appeared and how often it has been cited in scholarly literature."

For et par måneder siden presenterte Nick Bradbury en god forklaring på noe av bakgrunnen for det som skjer: "The big problem for Google - and the big advantage for Microsoft - is that the vast majority of computer users have all of their data on their Windows-powered desktop computers.  So what does Google do?  Try to get people to move their data to the web (through Google, of course)."
Dette kan slå i alle retninger. Personlig har jeg stor sans og ikke minst nytte av at informasjon blir lettere tilgjengelig i digital form, men det er ikke vanskelig å se en rekke mulige utviklings-scenarier i mer dystopisk retning. Denne 8 minutters flashen kan tjene som eksempel på det.

Men jeg roter meg litt bort her. Utgangspunktet var jo betydningen av Google Scholar. Siden vi alle er mer eller mindre late, i det minste i den forstand at vi ikke er spesielt interessert i å gjøre unødvendig arbeid (med mindre det på en eller annen måte er morsomt), ender vi gjerne opp med å lete etter informasjon der den er lettest tilgjengelig. Google Scholar og Google Print vil være slike steder hvor informasjon er enkelt tilgjengelig.

Hvilke vitenskapelige skrifter kommer slike som jeg til å sitere mest fra i fremtiden? Trolig de som er enkelt tilgjengelige i form av at de rangeres høyt i søkemotoren samtidig som teksten i sin helhet er tilgjengelig online. På sikt tror jeg dette fører det til at de som har som mål å bli sitert så mye som mulig må sørge for å publisere på engelsk (internasjonal publisering er jo allerede et uttalt mål fra høyere hold), det som publiseres må være tilgjengelig i fulltekst og ligge på et domene som tilhører en undervisningsinstitusjon.

Den optimistiske fremtidsvisjonen tilsier at dette kommer til å føre til en favorisering av tidsskrift som gjennomfører "open access". Universitetet i Bergens publisering av vitenskapelige arbeider gjennom BORA ? Bergen Open Research Archive - er med andre ord et eksempel på hvor en kan begynne, selv om tjenesten ligger lysår unna Google Scholar når det gjelder brukervennlighet. At informasjonen blir indeksert begge steder blir derfor essensielt, men uansett er slike initiativ skritt i riktig retning ettersom man tenker "åpenhet" og "tilgjengelighet".

20.12.04

Bruk av åpne format

I UiBs nettmagasin På høyden tar professor ved UiB og medlem i Teknologirådets ekspertgruppe, Magne Espedal til orde for at "Universitetet må gjere informasjon tilgjengeleg og internettsider opne for alle, uavhengig av kva programvare ein har på maskinen." Bakgrunnen er rapporten ”Programvarepolitikk for fremtiden – Teknologiske strategier for et åpnere samfunn” som konkluderer med at alle offentlige institusjoner bør ha åpne standarder for programvare og retningslinjer for lagring og utveksling av data mellom ulike operativsystem.

Diskusjonen i etterkant virker lovende. Så er det bare å håpe at den samme debatten sprer seg til andre undervisningsinstitusjoner i Bergen. Vi kunne sårt trenge en tilsvarende diskusjon ved HiB og der er vi nok ikke alene.

Undervisningsinstitusjonene er stedet man må begynne for  "Ifølgje Teknologirådet si ekspertgruppe har Noreg ein lang veg å gå når det gjeld opne standardar og å stille krav til it-industrien. I dag kan du risikere å ikkje få tilgang til svært mykje offentleg informasjon dersom du ikkje er kunde av Microsoft. Størstedelen av norsk sentraladministrasjon har framleis Microsoft Word som hovudstandard, og fleire nettsider må du ha Microsofts nettlesar, Explorer, for å opne." Kanskje ikke så overraskende så lenge de aller fleste av oss blir flasket opp med MS gjennom hele utdanningsystemet.

13.12.04

Problematisk musikkavspilling

Tidligere i høst ble oppgaven "Nye spilleregler i en tradisjonell industri - Kampen om dominant design for musikknedlastning" levert på NHH. Nå har oppgaven resultert i denne kronikken som sto i BT i dag. Kronikken handler om den pågående formatkrigen på online-musikkmarkedet og gir tilsynelatende en grei introduksjon til mange av problemstillingene på området. Den konkluderer på sitt vis med at en "åpen" teknisk løsning er den beste veien å gå. Dette brukes videre for å underbygge at Microsoft med sin lisenspolitikk på sikt kommer til å vinne over Apple, som på sin side vil ha hånd om både avspillermarkedet (med iPod) og selve musikk-markedet (med iTunes, forøvrig utførlig anmeldt i dagens VG).

Den opprinnelige oppgaven gir sikkert en grundig tilnærming til den problemstillingen den tar for seg, altså "kampen om et dominant design for musikknedlastning". Problemet mitt oppstår i det øyeblikket det blir kronikk (forstått som en slags folkeopplysning) av dette: "Ein av konklusjonane i oppgåva er at det er teknologien til Microsoft som ligg best an til å få denne standarden, og derfor er avspelarar som støttar denne teknologien det beste valet." Dette synet argumenteres det greit for, problemet er bare at kronikken ikke nevner DRM (Digital Rights Management) med et eneste ord. Det er den problemstillingen man burde diskutere i kronikks form ettersom DRM har langt mer fundamentale konsekvenser for forbrukerne enn valget av avspillingsteknologi i seg selv.

DRM er en samlebetegnelse for ulike tekniske løsninger som har til hensikt å begrense og kontrollerer tilgangen til digitale verk, spesielt tilgangen til avspilling og kopiering. I en artikkel om DRM nevner Thomas Gramstad (EFN) eksempler som kopi- og avspillingssperrer, regionskoder på DVD-plater, krypteringsmekanismer, hemmelige formater og/eller innlåsing i bestemte formater m.m. Det kan også være kontrollmekanismer bygd inn i maskinvaren i alle verdens fremtidige datamaskiner (slik Microsoft går inn for). Gramstad påpeker at norsk kan vi si at DRM står for Dine Rettigheter Minker. For den jevne kunde eller borger fremstår DRM som defekter eller dysfunksjonelle egenskaper ved produkter som reduserer gleden og nytteverdien av produktet. Samtidig blir kunden eller eksemplareieren frarøvet sine eksemplarrettigheter over produktet (jfr. nettopp kopisperrer på musikkplater).

DRM er i ferd med å skylle inn over oss på alle områder i samfunnet hvor vi mottar / bruker informasjon. Jeg skrev om filmarkivet.no for en tid tilbake, en forsmak på hva vi kan vente oss når fjernsynet digitaliseres. Det samme kommer trolig til å skje med digital radio, jmf utviklingen på musikkmarkedet. En skal trolig være rimelig blåøyd om ikke det samme kommer for andre medietyper også, det være seg tekst, foto etc.

DRM kommer tilsynelatende i det godes tjeneste: Det skal forhindre slemme pirater i å profitere på andre menneskers åndsverk. Problemet er bare at så og si alle våre rettigheter som forbrukere av informasjon kan forsvinne med i dragsuget.

9.12.04

Digitale kjønnsskiller?

Rapporten "Digitale kjønnsskiller?" , skrevet av Tove Kristiansen, presenterer forskjeller og likheter mellom gutter og jenter/ menn og kvinner når det gjelder bruk av IKT og digitale ferdigheter og kompetanse. Rapporten er basert på et stort antall forskningsrapporter, artikler og bøker som har blitt publisert på dette området de siste ti årene. Det konkluderes blant annet med at et stort problem er at opplæringen i IKT som oftest ikke er integrert i undervisningen. Dette fører til at elevene opplever IKT-bruk i skolen som kjedelig og demotiverende. Ettersom flere jenter enn gutter blir introdusert for data første gang i skolen, kan dette være ekstra uheldig for jentene. Det kan samtidig være uheldig for de guttene som kan mye fra før av, ved at de verken får bruke den kompetansen de har, eller møte nye utfordringer.

Innholdsproduksjon i vid forstand kan være svaret på mange av disse utfordringene ettersom digital teknologi i praksis benyttes til enhver medieproduksjon, enten de dreier seg om tekst, lyd eller (levende) bilder eller for den saks skyld tilleggsprodukter til disse. Med et utgangspunkt i  innholdsproduksjon kan løsningene skalere mye friere enn en tilnærming der man forsøker å lære elevene bruk av bestemte verktøy: En og samme oppgave kan i utgangspunktet løses som alt fra en skrevet tekst, via ulike presentasjonsformer til mer eller mindre komplette multimediale produkter som igjen kan spenne fra audiovisuelle presentasjoner til spesiallaget programvare. Noe kan gjøres på skolen, men mye må i praksis gjøres hjemme (der datamaskinene faktisk befinner seg).  Det faktum bør en se på som et potensiale snarere enn et problem.

3.12.04

På nett i kommunal regi

Digi.no skriver at Drammen Kommune ønsker å opprette en åpen WLAN-sone i sentrum av Drammen. Dette betyr at innbyggere og besøkende fritt skal kunne få trådløs tilgang til Internett.
Burde være noe Bergen Kommune kunne følge opp på Torgallmenningen og området rundt Lille Lungegårdsvann.

Digital dannelse

Vi er tvunget til å reformulere dannelsesbegrepet – eller skrinlegge det hele. Men nettopp den digitale revolusjonen gir lyse utsikter, mener Lars Løvlie og Morten Søby i en diskusjon med Morgenbladet rundt begrepet digital dannelse.
Søby mener at pedagogiske teorier  kobles til en humanistisk orientering der pedagogikken blir sett på som et vern mot teknologien. Pedagogikken har derfor ikke utviklet teknologikunnskap. Løvlie er bekymret: "Utdanningsdepartementet er nå i ferd med å strekke kjølen til en ny læreplan som skal stå ferdig i 2006. Allerede nå er det tydelig ut fra retningslinjene som Utdanningsdirektoratet har gitt for dette arbeidet, atmyndighetene ikke har noe begrep om den digitale dannelsen. De har også et dårlig grep om kompetanse". Søby følger opp med å påpeke at "trykket som ligger på ferdigheter i Norge, skyldes en stortingsmelding som heter "Kultur for læring", og som ligger til grunn for de nye læreplanene".
Og ja, da "blogging" og "wikis" har kommet med: "Men det er også viktig å bruke internett til å utvide sin læringshorisont, og til syvende og sist være kreativ og skape seg selv på internett. Gjerne ved blogging. En blogg er en interaktiv dagbok som både kan være personlig, faglig og politisk. En blogg er et sted hvor man skaper seg selv på internett på en god måte. Dette burde i høyere grad utnyttes i skolesammenheng." Jepp, jeg kom til den samme konklusjonen selv

1. november 2004

November 2004

25.11.04

Lenge leve ....skriften

Barnelærdommen sier at en ikke skal spøke på andres bekostning, men så kan en jo diskutere om dette er morsomt eller ikke. I Skolemagasinet nr 5. 2004 er det et omfattende annonsebilag for Fronter. På side 2 står det: "Mappevurdering underveis i utdaningen er også bra i forhold til lærernes håndskrift som ofte kan være vanskelig å forstå for elevene i rettingene" (sic.). Så får en bare håpe at den argumentasjonen ikke finner veien inn i et skriv fra departementet :-)

22.11.04

Innesperring av norsk kulturarv

Lang post dette, men mye viktig for alle som er det minste interessert i den fremtidige tilgangen til vår felles kulturarv.

Diskusjonen omkring Filmarkivet.no har så langt konsentrert seg om at det er en absolutt forutsetning at brukerne benytter Microsofts programvare i alle ledd (operativsystem, nettleser og medieavspiller). Det er trolig ikke det største problemet, selv om det er ille nok, særlig fordi det tilsynelatendekommer fra en offentlig institusjon (NFI). Nå kan en riktignok lure på hva NFIs rolle egentlig er ettersom det er Norgesfilm AS som står bak tjenesten gjennom å "distribuere filmer hentet fra Norsk filminstitutts nasjonale digitale filmarkiv". Jeg er redd det største problemet er at man har som utgangspunkt at dette er materiale som for enhver pris må beskyttes ved hjelp av DRM (Digital Rights Management).

Betydelige deler av det materialet som Norsk filminstitutt forvalter har allerede fallt i det fri (det vil si at det opphavsmannen eller vedkommendes arvinger ikke lenger har økonomiske rettigheter til filmen). En av de viktigste konsekvensene av Åndsverksloven er at slike verk fritt skal kunne benyttes av allmenheten, noe DRM er skapt for å forhindre. Dette blir ikke det spor bedre av at vi står i fare for å få endringer i lovverket som vil kriminalisere brudd på DRM-sperrer, avhengig av om innholdet er fallt i det fri eller ikke. Her kan man med andre ord være i ferd med å innføre hindringer som kan komme til å medføre en inndirekte forlengelse av vernetiden ut over det som foreskrives i Åndsverksloven.

Litt pirk, dog slett ikke uten betydning: Filmarkivet.no skryter av å være først ute med "ny" teknologi. Dette bør etter min mening spesifiseres litt ettersom det er i høyden snakk om nye tekniske løsninger. Teknologi omfatter mer enn teknikk, kulturelle bruksmåter er en minst like betydningsfull side av teknologibegrepet og på dette området fremstår tjenesten som håpløst gammeldags, basert på en tankegang lite egnet for fremtiden. Løsningen slik den fremstår i dag er direkte til hinder for lovlig bruk og ikke minst gjenbruk.
Filminstituttet kan, dersom de ønsker å være mer fremsynte, i det minste sørge for at alt materiale som er fallt i det fri blir tilgjengeliggjort i åpne formater til fri benyttelse for de som måtte ønske det (lurer de på hvordan dette kan gjennomføres er jeg sikker på at de ansvarelige bak filmdelen av archive.org mer enn gjerne svarer på spørsmål). Dermed kunne man gjort stadig større deler av den norske filmarven tilgjengelig for fremtidig kreativ bruk. Videre burde de Filminstituttet gitt rettighethaverne til film-materiale som ikke har fallt i det fri et tilbud om å gjøre sitt materiale tilgjengelig fir ikke-kommersiell bruk under en Creative Commons lisens eller lignenede. Mange norske filmer har av ulike grunner et økonomisk potensiale temmelig nær nullpunktet og mange rettighetshaverne vil dermed ha mer å hente på å gjøre verket tilgjengelig uten at man dermed ødelegger for markedet som måtte finnes i form av DVDer, ny kinovisning etc. Langt fra alle vil selvsagt komme til å benyttet en CC-lisens, men noen ville se fordelene og dermed bidra til spredningen av norsk kultur på en positiv måte.

Nettopp problemstillingen knyttet til spredningen av materiale fra språklige minoriteter (som den norske) var et tema da Cory Doctorow var på besøk i Bergen for en drøy uke siden (se og hør innlegget eller les en oppsummering). Filmarkivet.no var ikke lansert da, noe som nesten er litt synd ettersom det hadde vært et glimrende case for en som tidligere har skrevet godt om hvorfor DRM fører svært lite godt med seg (finnes også i norsk versjon). Han argumenterer for: 1. At DRM systemer ikke virker, at de er dårlige for samfunnet, for forretningslivet, for kunstnere og sist, men ikke minst: DRM er også en dårlig strategi for Microsoft (innlegget ble gitt i forbindelse med en konferanse i regi av Microsoft's Research Group). Etter Corys innelgg på Digital og Sosial ble temaet diskutert i en workshop med Thomas Gramstad fra Elektronisk Forpost Norge. Thomas har forøvrig berørt mange av de uheldige sidene ved Filmarkivet.no i et åpent brev der han blant annet henviser til Teknologirådets ferske rapport "Programvarepolitikk for fremtiden - Teknologiske strategier for et åpnere samfunn".

Det mangler ikke på positiv omtale på Norgesfilms skryteliste, men det hele føles likevel ganske lummert når en også kan lese at her er det benyttet statlige midler på alle kanter. Prosjektet er blant annet støttet av Høykom (som burde få noen ord om åpne standarder inn i formålsparagrafen sin fortere enn svinnt).

15.11.04

Likhet for loven?

Sven Egil Omdal skriver i Stavanger Aftenblad om politiets krav om å fjerne innholdet på nettstedet killhim.nu (en kopi av den originale nettsiden her, sammen med se politiets krav til nettleverandøren). Omdals poeng er blant annet at politiadvokaten har vært litt i ivrigste laget og med en faks overkjørt Grunnlovens paragraf 100, hvor det står: "Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder". Videre skriver Omdal at "det går også an å mene at «killhim.nu» er sterkt i slekt med pressekonferansen til George W. Bush den 17. september 2001, hvor den amerikanske presidenten sa om Osama bin Laden: «Jeg ønsker rettferdighet. Og i Vesten hadde de en gammel plakat som sa: Etterlyst - død eller levende». Dagen før hadde visepresident Dick Cheney sagt at han ville ha bin Ladens «hode på et fat». Det kom ingen faks fra Oslo politikammer den gang."

Ytringsfrihetens kår er dessverre ikke noe å skryte av her hjemme. Det blir da også et ganske herlig paradoks at den aktuelle nettsiden nå ligger på amerikanskeide Yahoo Geocities, trolig på en server i USA. Det skal amerikanerne ha, innpå halvparten har neppe større sans for den nyvalgte presidenten enn vi har, men den andre halvparten holder seg også for gode til å tukle med ytringsfriheten.

9.11.04

Digital og Sosial

Har blant mye annet laget en videoblogg for Digital og Sosial. Planlegger å legge ut mye mer her i løpet av de kommende tre dagene.
Møt opp, enten du er "fysisk deltager" eller følger oss online.

Independent Media

Egil Skogseths kronikk om Indymedia kan leses i Bergens Tidenes nettutgave. Indymedia (Independent Media Center) representerer et brudd med de etablerte massemedienes produksjonsform og gir mulighet for alternative stemmer å komme til orde. Innhold og organisasjonsform gjenspeileropphavet, "anarkistiske medieaktivister med fartstid i alternative tidsskrift som POOR magazine og borgerstyrte fjernsynskanaler og program somDeep Dish-TVPaper Tiger-TV og Democracy Now!".
I en tid med stadig økende konsentrasjon og ensretting innen tradisjonelle medier er Indymedia et friskt pust som gir et lite innblikk i noe av det vi kan vente oss av brukerstyrt nyhetsmedier i fremtiden. Både innhold, form og organisering bryter med det bestående, noe som er kontroversielt: "Implisitt i deres (Indymedias) strategi og mål ligger det også et ønske om å bryte ned skillet mellom journalist og politisk aktivist/borger. Dette steget vekk fra den tradisjonelle tilnærming til journalistikk gjør det lettere for FBI og andre politimyndigheter å velge å definere Indymedia som en trussel som de kan stenge ned når det passer dem, snarere enn legitim journalistikk".

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket