Besværlig opphavsrett

Jeg stusset litt da jeg så denne videoen på NRK i går, for opphavsrett er krøkkete greier. Etter min mening denne typen ukommersiell bruk av musikk helt klart være lov, men slik er det nå engang ikke. Ikke dreier det seg om sitat, ikke er det privat bruk og opplastingen av videoen på YouTube kan neppe regnes for noe annet enn eksemplarfremstilling og offentliggjøring. Bruken av låta "Hall of Fame" er dermed et brudd på opphaverens enerett til eksemplarfremstilling, og med det forbudt så det holder.



Men slike remikser bør være lovlige, så lenge de ikke distribueres med kommersielle hensikter. Sony Music Norway, ved Jan Henrik Ohme, synes også å tenke i de baner:
Saken dette handler om er imidlertid beskyttelse av de kommersielle rettighetene til våre artister, dvs TV-bruk og nett-TV. Når deres Youtube-video vises på TV (med reklame foran og bak) regnes dette som kommersiell bruk og må søkes om på forhånd. Da slutter videoen å være brukergenerert innhold på Youtube og blir til et TV-innslag. Forskjellen på de to er stor rettighetsmessig. Vi godkjenner definitivt brukergenererte videoer på Youtube som inkluderer vår musikk, sålenge videoinnholdet ikke støter noen.

Stort pluss til Sony Music for å være tydelige på dette. 

Nå har vel de fleste internasjonale plateselskapene en deal med YouTube, så jeg antar at dette ikke gjelder brukergenererte videoer uavhengig av distribusjonsform, men likevel er dette svært positivt.

Men "Forskjellen på de to er stor rettighetmessig", sier Sony. Hvor de finner denne forskjellen i Åndsverkloven skjønner jeg ikke, selv om jeg er så absolutt enig i at plateselskapet har en fornuftig og pragmatisk tilnærming. Vi har med andre ord et lovverk som forbyr det opphaveren tillater, men på et grunnlag som ikke finnes i loven. Dessuten, om NRK viser en video som noen har lastet opp på YouTube, så er jo dette noe NRK må svare for, ikke den som har lastet opp videoen - gitt de forutsetningene som ligger til grunn her.

Originalvideoen:

Flickr med en terrabye gratis lagring

Mitt første bilde på Flickr - 2004.

Fototjenesten Flickr ble først lansert i 2004, og jeg begynte å bruke tjenesten det året. Jeg forlot den gangen Fotolog fordi Flickr ga flere muligheter. Da grensen på 200 fotografier ble nådd var det imidlertid mer eller mindre slutt - jeg ble aldri en betalende bruker.

Flickr har siden den gang først og fremst vært en kilde til CC-lisensierte bilder, delvis samlet på freeimages.dimag.no. Flickr har nemlig hatt svært gode grensesnitt for tredjeparts søkeverktøy, som FlickrCC, og ditto funksjoner for rask republisering.

Jeg var i og for seg fornøyd med det gamle grensesnittet, så den store nyheten er at gratis lagringsplass er utvidet til enorme 1 terrabyte. Det er ingen praktiske begrensninger i filstørrelse-, format eller oppløsning. Man kan laste opp bilder inntil 200MB. Videofiler kan være inntil 1GB, men her er det fremdeles en begrensning på tre minutters lengde.

Som seg hør og bør har det også kommet en oppdatert mobilkilent.

Ugler

Tog er ikke min greie 1. mai. Av alle rare ting en kan sysle med jobbet jeg i stedet litt med å tegne ugler :)

En av de tingene jeg aldri fikk tatt meg tid til da ungene var små var å lage barnebok. Får se på dette som en start. Mer herom siden ...



Men hvorfor ikke begynne med litt merchandise allerede nå, ved hjelp av en ganske så snasen 3D-printtjeneste. En ugle i sølv kanskje?

Om du synes 35 euro er litt mye, så får du den i langt rimeligere materialer også :)

YouTube Annotations kraftig amputert

Mulighetene til å annotere i videoer har være en av de virkelig flotte funksjonene på YouTube. Den aller mest nyttige funksjonen har vært muligheten til å pause videoen, kombinert med valgmuligheter som linker til andre deler av videoen, eller andre videoer. På denne måten har det vært mulig å lage fornuftig interaktivitet med enkle midler.

Problemet synes å være at noen har brukt denne funksjonen til å pause videoene sine like før de relaterte videoene, som vises til slutt, "... negatively impacting user's experiences on the site", ifølge Google.

Dette er ille. Riktignok fortsetter videoer som allerede benytter pausefunksjonen å fungere, men nye videoer kan ikke benytte dette. Det gjør faktisk YouTube til et dramatisk dårligere verktøy i denne sammenhengen. Det er neste så jeg lurer på hvorvidt YouTube-teamet faktisk har forstått hvor mye dårligere denne tjenesten blir.

Jeg er derfor på utkikk etter alternative løsninger. Mozilla Popcorn er her et supert verktøy, som lar deg legge inn pauser og looper, men her er det til gjengjeld ikke mulig å linke direkte til bestemte steder i videoen. Uvisst av hvilken grunn. Siden de lager looper, er dette åpenbart noe som kan la seg gjøre.

Finnes det andre verktøy, som både lar meg pause i videoene og linke direkte til bestemte tidspunkt i videoene?

Virtual Church

Skulpturen utenfor Stedelijk Museum i Amsterdam ble til et ganske flott motiv, i det jeg gikk inn i den.

Assosiasjonene til en kirke er ganske lette å være med på, og derfra var ikke veien lang til et lydopptak jeg gjorde i en ortodoks kirke i Vilnius for flere år siden.

Ting kommer til nytte :)

Så er det bare å se for seg denne spilt av i et stort rom, der videoen dekker den ene kortveggen. Det ville tatt seg flott ut, tror jeg ...

Det kan jo testes, på et vis:

Flammer i slowmotion

Casiokameraet kom mer til sin rett, sammenlignet med forrige forsøk, da jeg brukte det i peiskroken. 

Dette ble rett og slett seende ganske flott ut.


Finere på sort bakgrunn selvsagt...

Fra medierike ebøker til digital dannelse

Litt løs sammenheng mht tittelen, men begge deler henger sammen med at Avdeling for lærerutdanning har dratt i gang et todagers arrangement der en rekke ansatte og studenter presenterte sine prosjekter. Siden jeg er "assosiert medlem" ved avdelingen deltok jeg med to presentasjoner: den ene om Utvikling av medierike ebøker, den andre Om digital kompetanse og digital dannelse:

Google Street View Hyperlapse

Google Street View Hyperlapse - tøft!

Ja til håndskrift!

Noen argumenterer for at touch er den nye skjønnskriften, og at sistnevnte er i ferd med å forsvinne fra skolen. Personlig klarer jeg meg stort sett bra med to-tre fingre. uansett tenker jeg vanligvis ikke raskt nok. Jeg ville heller kunne skrive som dette:



Bildet viser innledning til Kolbein Bells bok "Matrisestatikk" - så vidt jeg husker er dette 1986-utgaven.

Det er en bok om hvordan statikk kan regnes på med datamaskiner, men SKREVET FOR HÅND! Boka var en av de viktigste jeg hadde da jeg gikk på ingeniørhøgskolen, og den fascinerer meg fremdeles, både når det gjelder innhold og form.

Japanerne har skjønt det, men så har du også et bildebasert skriftspråk. Men også vi i vest kan lære noe av pen skrift, jmf Steve Jobs:

“I decided to take a calligraphy class to learn how to [learn calligraphy]. I learned about serif and sans-serif typefaces, about varying the space between different letter combinations, about what makes great typography great. It was beautiful. Historical. Artistically subtle in a way that science can’t capture. And I found it fascinating.

None of this had any hope of any practical application in my life. But 10 years later, when we were designing the first Macintosh computer, it all came back to me. And we designed it all into the Mac. It was the first computer with beautiful typography.

If I had never dropped in on that single course in college, the Mac would never have multiple typefaces or proportionally spaced fonts. And since Windows just copied the Mac, it’s likely that no personal computer would have them.”

Slow motion er gøy - selv med et billigkamera

Joda, aller helst skulle jeg jo hatt tak i et Phantom Flex, men inntil videre får jeg nøye meg med fattigmannsløsninger. Et lite Casio-kamera filmer med 210 bilder i sekundet, dog kun i 480x360.

I flere år har jeg hatt en ide om å lage portretter filmet med 1200 bilder i sekundet, i full HD. Med billigløsningen blir det for mange kompromisser, som med dette forsøket - pålagt noen effekter:

 

Her er det mye som kunne vært gjort bedre, men i mine øyne er det på vei mot noe. En slags blanding av maleri og video. Jeg skjønner at jeg får skaffe meg Motion jo før jo heller, for om ikke annet få animert selve effekten også. Problemet er bare at det blir enda en ting å bruke tid på :)

Første dag ute med dronen

Dette kan jo se ut som ren moro, men se på det som en øvelse i dronejournalistikk :)

Dette er riktignok latmannsversjonen av et quadcopter. Jeg har ikke kjøpt noe byggesett, men gått for ferdig pakke - ARdone Parrot 2.0. For halve prisen av en fet mobiltelefon får du en høyteknologisk pakke, som virker utmerket.

Jeg må riktignok trene litt før jeg kan fly den skikkelig, men dette var moro fra første spinn.

Dronen styres over wi-fi, og du ser hele tiden bilde fra kameraet på den enheten du styrer med (smarttelefon eller nettbrett). Det bør kunne la seg gjøre å styre den fra en PC også, antar jeg, og i prinsippet styre den fra et helt annet sted, via nettet.

Latour - en verdig vinner av Holbergprisen

Jon Elster er nok en gang ute og kritiserer Holbergprisen. Første gang i 2006, da blant andre Julia Kristeva fikk gjennomgå, denne gangen er det Bruno Latour som blir utsatt for Elsters kritikk. Jeg skal ikke mene stort om prisen som sådan, og ikke kjenner jeg godt nok til alle de som har mottatt prisen. Men blant verdige vinnere ville jeg selv holdt fram Jürgen Habermas og nettopp Latour.

Vel kan noe av det Latour skriver virke litt høytflyvende til tider, men her er han i sannhet i "godt" selskap, og innimellom finner jeg perspektiver som jeg opplever som genuint nyttige, ikke minst i refleksjonen omkring hva jeg selv holder på med. Da tenker jeg ikke først og fremst på Science in Action, selv om renkespillet omkring vitenskap er fascinerende nok. Jeg leser imidlertid ikke Latour slik Elster gjør. Ifølge sistnevnte mener Latour "at det ikke finnes noe slikt som kunnskap eller sannhet." Elster skriver videre at Latour "eksplisitt (skjønt han er aldri helt eksplisitt om noe) forkaster tanken om at forskningen søker kunnskap og sannhet." Latour tar absolutt til orde for at kunnskap og sannhet er kulturelt betinget, men det betyr jo ikke at de ikke finnes. Og om forskningen ideelt søker kunnskap og sannhet betyr ikke det at denne sannhetssøkenen ikke alltid gjennomsyrer all forskning: jmf faktura forskning og andre mer subtile måter å styre forskningens fokus på. Det er jo ikke slik at en som forsker kan gå inn i et felt med sikte på å avdekke alle sammenhenger. En må velge et avgrenset perspektiv, metode, beregningsmodeller, hypoteser, utvalg, tidsavgrensning, formidlingsform osv - alt dette er forhold som påvirker den sannheten og de kunnskapene en kommer fram til. Å underslå det er nærmest rørende naivt.

At annet område, der jeg har funnet Latour svært nyttig, er i forbindelse med aktør-nettverk tenkningen. Dette innebærer at fysiske objekter betraktes som aktører i sosiale "nettverk", på linje med mennesker. For en som arbeider med og møter konsekvensene av datamaskiner, på ulike områder i samfunnet, er dette perspektivet særdeles fruktbart. Tekniske løsninger blir til teknologi i møtet med og i gjensidig påvikning fra sosiale bruksmåter. Latour har, slik jeg kjenner feltet, gitt sentral bidrag til å utvikle forståelsen av dette samvirket mellom det materielle (fysiske) og det semiotiske (meningsskapende).

• Fagkommiteens begrunnelse
• Holbergprisintervjuet med Latour
• Hjemmesiden til Latour
• Biografi og CV
• Latours siste prosjekt: 'AIME- An inquiry Into Modes of Existence- An Anthropology of Modernities'
• Forelesning: Professor Bruno Latour: 'The Modes of Existence project: an exercise in collective inquiry and digital humanities'