JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

12. mai 2012

Folks aktive deltagelse på nettet er sterkt økende

Jeg skrev en tid tilbake om Wikipedia og den såkalte "90–9–1"-regelen: 1% er produsenter av nytt innhold, 9% redigerer og gjør mindre rettinger, mens 90% kun er tilskuere. Mitt poeng i den bloggposten var at mange tolker tallene skjevt, og ender opp med å konkludere med en lavere brukerdeltagelse enn hva som faktisk er tilfellet.

Nå er det støtte å hende i en undersøkelse gjennomført av BBC, her presentert av Holly Goodier:



Bildet er selvsagt nyansert, men seks utviklingstrekk fremheves:
  1. Modellen som har preget mye av tenkningen på dette området, 1/9/90regelen, er foreldet. Antallet personer som deltar på nettet, er betydelig høyere enn 10%.
  2. Deltakelse er nå regelen snarere enn unntaket: 77% av Storbritannias online-befolkning er nå aktiv på en eller annen måte.
  3. Dette har vært drevet av fremveksten av "lett deltakelse": aktiviteter som tidligere krevde stor innsats, er nå relativt enkelt. 60% av Storbritannias online befolkning deltar nå på denne måten, med aktiviteter fra å dele bilder til å starte en diskusjon.
  4. Til tross for deltakelse har blitt relativt "lett", nesten en fjerdedel av mennesker (23%) forblir passive - de deltar ikke i det hele tatt.
  5. Passivitet er ikke så forankret i manglende digital kompetanse som en gjerne har trodd. 11% av de som er passive nettet i dag er såkalte "early adopters". De har tilgang og mulighet, men velger å ikke delta.
  6. Digital deltakelse er først og fremst knyttet til individuelle valg. Deltakelse handler nå mye mer om hvem vi er, snarere enn digitale ferdigheter.
På bakgrunn av denne innsikten har BBC utviklet en ny modell for digital medvirkning: The Participation Choice:



Modellen identifiserer fire sentrale former: passiv, enkelreaksjon, lett initiering og intens deltakelse. Disse er illustrert i grafikken og diskutert i mer detalj i foredraget gjengitt i videoen ovenfor.

BBC Internet Blog

4 kommentarer:

  1. Jeg synes ikke BBCs definisjon på deltakelse er særlig interessant, så lenge den inkluderer "privat" bruk - Facebook og lignende. Det er klart man har nytte av å vite hvor stor del av befolkningen som er på nett. Men jeg synes digital samfunnsdeltakelse og kunnskapsbygging er mer spennende, og da gjelder helt andre tall. Jeg ser ikke helt at BBCs materiale kan brukes til å avlyse "90 - 9 - 1" -regelen.

    SvarSlett
  2. @Trude Du har nok et poeng i at undersøkelsen definerer deltagelse i vid forstand og at tallene dermed ikke er direkte sammenlignbare.

    Men det er noe med hvordan vi definerer deltagelse, som jeg tror gjør at vi vurderer deltagelse på nettet lavere enn deltagelse i fysiske sammenhenger. Det er jo ikke slik at alle som er til stede ved en debatt faktisk deltar. Til og med rundt lunsjbordet kan det være to-tre stykker som diskuterer en sak, men de ti-tolv stykker i hovedsak lytter.

    Nå skal vi kanskje bare være glade for at ikke 17% deltar i et offentlig ordskrifte, nærmest på permanent basis. Den informasjonsstrømmen ville åpenbart bli vanskelig å håndtere. Slik sett er det, etter min mening, en god ting at deltagelse i stor grad skjer innenfor private eller halvprivate settinger, som Facebook. Dermed kan en i alle fall håpe på at en argumentasjon først kan testes ut i "privatsfæren" før en eventuelt velger å fremme de samme synspunktene i en mer offentlig sammenheng.

    Videre kan det i praksis være liten forskjell på å delta i en "offentlig" og i en "privat" sammenheng. Ta denne bloggposten som eksempel: den er publisert åpent slik at hvem som helst kan lese og kommentere, men i skrivende stund (etter fem dager i "offentligheten") er den kun lest av 63 mennesker. Dette sammenlignet med den gjennomsnittlige norske Facebookbruker, som har 230 venner. Uten at det er mulig å trekke noen klare slutninger av dette, så kan en i alle fall se for seg at en når ut til et større antall på Facebook enn hva en gjør på en blogg.

    I et demokratiperspektiv kan en argumentere for at Facebook neppe er en optimal arena for meningsutveksling. Samtidig er grupper bestående av noen tiltalls mennesker kanskje ikke så helt ulikt den sammensetningen av mennesker som Habermas viser til når han fremmet 1700-tallets britiske kaffehus som en arena for et offentlig ordskifte. På flere vis kan gruppeinndelingen på Facebook minne om noen av de begrensningene som gjaldt for tilgang til kaffehusene.


    I kaffehusene var det borgerskapet utviklet den «selskapelige konversasjon til offentlig kritikk». Borgerskapet var den gang begrenset til de som var eiendomsbesittere, og dermed ikke var avhengige av å motta lønn fra andre. I diskusjonene i kaffehusene ble, ifølge Habermas, argumentets autoritet tillagt sterkere vekt enn deltagernes sosiale status og makt. De fleste som satt i kaffehusene var også "på lytt" det meste av tiden, så som i sosiale medier.

    SvarSlett
  3. Mirko Schäfer (Bastard Culture)lanserer et viktg begrepspar: Explicit og implicit participation. Explicit participation er aktiv og bevisst deltakelse (f.eks ved å bidra til Wikipedia, FanFiction, osv) mens implicit sikter til den mer passive formen hvor brukernes aktiviteter implementeres og registreres uten at de har et bevisst forhold til det. For meg virker dette som et nyttig skille (selv om det sikkert er mange gråsoner) og at hyllesten av "participatory culture" stort sett sikter til explicit participation. Og her tror jeg fortsatt vi har med en nokså liten andel å gjøre.

    SvarSlett
  4. Hilde, takk for tips om Schäfer. Dette virker absolutt som et nyttig skille.

    I Tekst 2 null jobbet vi en del med å begrepsfeste ulike former for deltagelse. Her endte jeg opp med en tredeling, mellom "brukerskapte" tekster (tilsvarer nok Schäfers eksplisitte deltagelse), så "brukerstyrte" tekster, der brukerens deltagelse er knyttet til en viss kontroll med hvordan teksten presenteres, og til sist "brukergenererte" tekster. Dette er tekster som skapes som en funksjon av at brukeren benytter et system til noe annet, f eks et kart som oppdateres i samsvar med bruk av en lokasjonsbasert tjeneste. Både de brukerstyrte og de brukergenererte tekstene henger sammen med det Schäfer kaller implisitt deltagelse.

    SvarSlett

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket