JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken.

For tiden jobber jeg blant annet med lydprosjektene "Auditomosjon" og "Auditopenta", sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

15. oktober 2021

AR, eller er det bedre med litt mer "low tech"?

NRKBeta har en lengre artikkel om AR i lærebøker. Artikkelen kan nesten fremstå som tekstreklame for det norske selskapet Ludenso. Det får så være, det er all grunn til å heie på norske teknologiselskaper.

Jeg har syslet ganske mye med AR de senere årene, da fortrinnsvis som innholdsprodusent. I den sammenhengen har jeg ofte tydd til lyd, da det fremdeles er for mange problemer med den visuelle siden av AR. Noen tjenester har jeg vært godt fornøyde med, men felles for dem har dessverre vært at enten har de opphørt, blitt kjøpt opp og endret modellen, eller de har blitt kun betalingstjenester. Alle må selvsagt tjene penger et sted, men det er vanskelig å promotere tjenester med mindre de i det minste tilbyr begrenset funksjonalitet og kapasitet gratis. Altså en form for freemium-modell.

Ludenso synes å ha funnet en middelvei, som jeg håper de kan tjene penger på, der enkeltbrukere kan anvende tjenesten med modeller designet i selskapets egen editor. Kommersielle brukere, som forlag, inngår derimot avtaler mot betaling, men kan til gjengjeld publisere mer komplekse og animerte modeller - jmf. NRK-saken. 

Det er nok mye godt å si om det de gjør. Editoren er riktignok basal, men dermed også såpass enkel å bruke at de fleste elever på mellomtrinnet og oppover bør kunne beherske dette. Men, denne formen for modellering tar jo tid og savnet av kjappere verktøy, som f.eks. Tinkercad eller Sketchup, blir noe en kjenner på.

Den nevnte NRK-saken viser til at de tjenestene som beskrives er tilgjengelig for de 55.000 elevene som bruker Aschehoug sine bøker iPraksis eller Solaris. Et problem gjenstår riktignok: det er sannelig ikke alle enheter som aksepterer Lundensos app. For min del er faktisk dette en showstopper, og jeg har ikke tenkt å hive meg utpå og kjøpe ny telefon av den grunn. Ikke er det mulig å få appen i gang på noen av Chromebookene heller.

Jeg forstår jo hvorfor det er slik. Skal en løse plassering av AR-objekter med fast plassering i "omgivelsene" krever dette en nyere mobil enhet. Når det er sagt: jeg levde tidligere godt med funksjonaliteten i apper som Augment og Aurasma (senere HP-Reveal). Noe enklere, men fungerte godt.

Jeg skriver forresten en god del om ulike former og bruksområder for AR i Digitale medier og materialitet (Kapittel 6.4).


I en artikkel i Forskning.no hevdes det at en med "utgangspunkt i disse enkle formene er det bare fantasien som setter grenser for hva elevene kan skape". Nå er det mye som begrenser og muliggjør, men jeg er et stykke på vei enig. Samtidig er AR et område hvor teknologien virkelig setter begrensninger – jmf. noen av problemstillingene nevnt ovenfor.

Potensialet er åpenbart der og håpet om velfungerende AR lever derfor i beste velgående. Jeg er ikke i tvil om at teknologi som i dag finnes i form av kostbare løsninger somf.eks Microsoft Hololens vil nå massemarkedet i form av briller lignende Snap Spectacles og Facebooks Ray-Ban Stories.

Men, mens vi venter på at teknologien blir moden – det kan ennå ta en god stund – behøver vi løsninger som vi kan jobbe med i praksis og som forbereder oss på det som kommer. 

Det vi har endt med er å tenke på hvor godt gammel teknologi fungerer sammen med medieinnhold som vi kan vise i nettleseren. Det er i praksis det aller meste. Dermed kan vi på en svært enkel måte knytte innhold på steder og/eller i bøker til andre medietyper. Igjen et eksempel fra Digitale medier og materialitet der jeg har brukt et stort antall QR-koder for å koble bokens innhold til de eksemplene jeg tar for meg. Her skannes QR-koden og vipps er en inne og får stillbildet i boken som levende bilder:

 

På et vis er det nesten litt banalt dette – QR-koder er jo for lengst hverdags og enkle og lage. Men som ved de fleste former for (tjeneste)design gjør en lurt i å søke løsninger med enklest mulig teknologi. Riktig nok får jeg ikke knyttet medieinnholdet til et fast punkt, men til gjengjeld får brukeren maksimal fleksibilitet og slipper spesielle apper og siste skrik av mobile enheter.

Det aller viktigste er at denne måten å knytte innhold til trykte medier er noe elever selv kan komme raskt i gang å eksperimentere innenfor sjangere som artist books eller egne illustrerte bøker for bruk i barnehager. "Low tech" er bra i denne sammenhengen.

Så kan en gjerne ta det videre og bruke QR-koder som knyttes til "jukseapper", ala Stolpejakten der en utnytter ordinær presentasjonsprogramvare (som Powerpoint og Google Presentasjoner), som også er et effektivt verktøy for å lage animasjoner.

Så får vi heller leve med at det ikke er ekte AR, enn så lenge.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket