My thesis Personal Publishing Environments split into separate chapters. The thesis was defended at NTNU (Norwegian University of Science and Technology) 21. August 2009.
I consider my main contribution to be the nine communication patterns described in chaper two and in the trial lecture "Critial vocabulary in the analysis of an eLogg case":
Personal_Publishing 427k The main objective of the thesis is "to extend our understanding of personal publishing in the context of learning and education, and, in a broader perspective, contribute to a more precise vocabulary that can be used to describe personal publishing activities".
It should be noted that I use the term "publicists", not meaning " press or publicity agent", but following Jean Chalaby's The Invention of Journalism (1998): A publicist is understodd as an actor occupying several roles, being content producer, redactor, editor and publisher.
Communication Patterns and Openness 482k This chapter discusses openness in computer media applications and how technical artefacts made for communication purposes facilitate different "communication patterns". The point of departure is a model by Bordewijk and van Kaam, which is expanded to a model with nine communication patterns. This part is based on an essay in norwegian: "Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre" - Report from Dramaturgy in Distributed Learning, and "Openness in Communication", First Monday Special Issue on Openness.
The second part of the chapter continues to develop a vocabulary using Michel de Certeau?s differentiation between strategies and tactics. I argue that applications that facilitate "adaptive communication patterns" are likelt to be most satisfactory for the users. This is based on "Strategies and Tactics in Education: Influence on the Design of eLogg", published in Digital kompetanse vol.1, nr.2.
The trial lecture "Critial vocabulary in the analysis of an eLogg case" is in many ways a better presentation of the communication patterns.
Personal Publishing 647k In this chapter I compare different attempts to classify personal publishing technologies. I also account for the stages of the publishing process (selecting, redacting, posting, and re-editing), and how personal publishing can be seen in the light of role-play and self-presentation, drawing on Erving Goffman's notions of "backstage" and "frontstage." Parts of this chapter is based on
Being Public and Private 846k This chapter accounts for the ways that personal publishing continuously works across established borders between the public and the private spheres and different kinds of online and virtual communities. I also discuss different user roles, and how the users are contextualising content in various ways.
Personal Publishing - Technical Solutions 320k
Here I present and compare a selection of technical solutions that support personal publishing. I compare weblogs with wikis, and account for somepublishing solutions and services that ispired us when designing eLogg. This chapter is partly based on an article in norwegian "Personlig publiseringssystem som læringsverktøy" (quite old stuff, written back in 2004).
Personal Publishing and Literacy 205k A short chapter were I look briefly into the learning theories of Lev Vygotsky and Jean Lave & Etienne Wenger. Against this theoretical background I discuss some strengths and weaknesses of existing virtual learning environments.
Parts of this chapter is based on "Personal Publishing and Media Literacy", presented by Ture Schwebs at IFIP World. Conference on Computers in Education (WCCE 2005)
Developing eLogg 474k This chapter describes the design principles that were followed when developing eLogg, and present eLogg's different interfaces and communication patterns. I also discuss the functionality of eLogg, drawing on the discussion of educational strategies and learning tactics in chapter 2, and how eLogg facilitated self-presentation.
Parts of this chaper draws on an article in norwegian: "Selvfremstilling i personlige læringsomgivelser", Norsk pedagogisk tidsskrift 3. 2006.
The trial lecture "Critial vocabulary in the analysis of an eLogg case" gives another presentation of some of eLoggs features.
En høyst leseverdig artikkel i Financial Times om Farouk al-Kasim, som kom til Norge fra Irak i 1968. Han endte opp som en av de viktigste personene bak utnyttelsen av oljeressursene i Norge.
My thesis Personal Publishing Environments split into separate chapters. The thesis was defended at NTNU (Norwegian University of Science and Technology) 21. August 2009.
Personal_Publishing 427kThe main objective of the thesis is "to extend our understanding of personal publishing in the context of learning and education, and, in a broader perspective, contribute to a more precise vocabulary that can be used to describe personal publishing activities".
It should be noted that I use the term "publicists", not meaning " press or publicity agent", but following Jean Chalaby's The Invention of Journalism (1998): A publicist is understodd as an actor occupying several roles, being content producer, redactor, editor and publisher.
Communication Patterns and Openness 482kThis chapter discusses openness in computer media applications and how technical artefacts made for communication purposes facilitate different "communication patterns". The point of departure is a model by Bordewijk and van Kaam, which is expanded to a model with nine communication patterns. This part is based on an essay in norwegian: "Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre" - Report from Dramaturgy in Distributed Learning, and "Openness in Communication", First Monday Special Issue on Openness.
The second part of the chapter continues to develop a vocabulary using Michel de Certeau?s differentiation between strategies and tactics. I argue that applications that facilitate "adaptive communication patterns" are likelt to be most satisfactory for the users. This is based on "Strategies and Tactics in Education: Influence on the Design of eLogg", published in Digital kompetanse vol.1, nr.2.
The trial lecture "Critial vocabulary in the analysis of an eLogg case" is in many ways a better presentation of the communication patterns.
Personal Publishing 647kIn this chapter I compare different attempts to classify personal publishing technologies. I also account for the stages of the publishing process (selecting, redacting, posting, and re-editing), and how personal publishing can be seen in the light of role-play and self-presentation, drawing on Erving Goffman's notions of "backstage" and "frontstage." Parts of this chapter is based on
Being Public and Private 846kThis chapter accounts for the ways that personal publishing continuously works across established borders between the public and the private spheres and different kinds of online and virtual communities. I also discuss different user roles, and how the users are contextualising content in various ways.
Personal Publishing - Technical Solutions 320k
Here I present and compare a selection of technical solutions that support personal publishing. I compare weblogs with wikis, and account for somepublishing solutions and services that ispired us when designing eLogg.This chapter is partly based on an article in norwegian "Personlig publiseringssystem som læringsverktøy" (quite old stuff, written back in 2004).
Personal Publishing and Literacy 205kA short chapter were I look briefly into the learning theories of Lev Vygotsky and Jean Lave & Etienne Wenger. Against this theoretical background I discuss some strengths and weaknesses of existing virtual learning environments.
Parts of this chapter is based on "Personal Publishing and Media Literacy", presented by Ture Schwebs at IFIP World. Conference on Computers in Education (WCCE 2005)
Developing eLogg 474kThis chapter describes the design principles that were followed when developing eLogg, and present eLogg's different interfaces and communication patterns. I also discuss the functionality of eLogg, drawing on the discussion of educational strategies and learning tactics in chapter 2, and how eLogg facilitated self-presentation.
Parts of this chaper draws on an article in norwegian: "Selvfremstilling i personlige læringsomgivelser", Norsk pedagogisk tidsskrift 3. 2006.
The trial lecture "Critial vocabulary in the analysis of an eLogg case" gives another presentation of some of eLoggs features.
TV 2 vil inn i skolene skriver Bergens Tidende. TV 2 vil tilby barne- og ungdomsskolene digitale læremidler med utgangspunkt i tilgjengelig arkivmateriale.
I utgangspunktet et utmerket tiltak, men det har en diger flipside. Nyhetsdirektør Kjell Øvre Helland sier nemlig følgende:
- Vi håper å kunne tjene penger på dette allerede i 2010. Hvis staten legger forholdene til rette. En av forutsetningene må jo være at ikke lisensfinansierte NRK, og andre som er finansiert av det offentlige, tilbyr tilsvarende tjenester (min utheving)
BT viser til situasjonen i Sverige og Storbritannia, hvor de lisensfinansierte kringkasterne må holde seg unna undervisningsmarkedet.
Det er bare å håpe at myndigheten er på vakt, for det som jo skjedde i Storbritania er nærmest en offentlig tragedie: BBC hadde nemlig en knallgod tjeneste - BBC Jam - så god at det ble for godt til å være sant. Kommersielle aktører saksøkte BBC og fikk medhold med henvisninger til regler vedtatt av EU. Dermed var det slutt på et godt gratistilbud til skolene. Den samme skjebnen led Creative Archive, som BBC måtte oppgi i 2006 etter å ha misslyktes med å få til tjenelige avtaler med rettighetshavere. I Norge fikk dessverre skolefjernsynet en stille død for noen år siden, og tråden er ennå ikke tatt skikkelig opp via NRKs nettsider. Potensialet er imidlertid enormt, men en får indelig håpe at det som eventuelt kommer i fremtiden blir åpne ressurser. Fremtidens læringsressurser bør være gratis tilgjengelig, og TV2 representerer i så måte ikke fremtiden...
Lecture given at NTNU, 21. August 2009, where I explained "my" communication model with the nine communication patterns, and used this vocabulary in an analysis of eLogg.
Afterwards came Kathleen Fitzpatrick (1. opponent) and Gunnar Liestøl (2. opponent). Aud Sissel Hoel was the third member of the commitee. I am especially grateful for Kathleen coming a long way, from California, to lead the opposition.
The picture shows me and Gunnar discussing how the nine patterns are categorised with reference toMichel de Certeau's understanding of strategies and tactics.
For de som måtte befinne seg i Trondheim: Det blir prøveforelesning kl 10.15 og disputas kl 12.30 fredag 21. august 2009 i Aud. D3 Dragvoll (Bygg 2, nivå 3). jeg har ikke kommet meg helt i rute etter ferien, men skal kontakte folk om litt - det må jo skje et og annet senere på dagen også...
I Bergen får jeg komme tilbake til saken noe senere.
Oppdatering 11.08.09: Det nærmer seg og jeg er i full gang med å forberede prøveforelesningover emnet "Critical vocabulary in the analysis of an eLogg case" - tror så smått jeg begynner å få skikk på det, på en måte som kan bli interessant også for de som ikke er så interessert i eLogg.
The thesis "Personal Publishing Environments" contributes to our understanding of personal publishing in the context of learning and education. The main focus is on the design and use of learning environments based on concepts known from weblogs. In a broader perspective the thesis contributes to an extention of a vocabulary that can be used to describe personal publishing activities.The approach to personal publishing is based in a sociocultural perspective, following the development and use of eLogg, a personal learning environment (PLE) developed by Bergen University College. The use of eLogg is also the main case study.
The thesis argues that different aspects of "openness" in Internet media are essential to the historical understanding and future development and use of personal publishing. Different aspects of opennes in artefacts made for communication purposes are following a model of nine communication patterns. The model is used to discuss openness in publishing systems.
The strengths and weaknesses of existing virtual learning environments (VLE) is discussed in general. It is argued that the most used learning management systems (LMS) have largely been developed to serve the needs of administrators rather than educators and students. More open and user-oriented technologies, often referred to as "web 2.0", can benefit students when developing their learning tactics. This discussion is followed by rationale for the design and development of eLogg, a system developed with a more user-centric approach.
Norsk versjon
Avhandlingen "Personal Publishing Environments" forsøker å bidra til en økt forståelse av hvordan personlig publisering kan utnyttes i forbindelse med læring og utdanning. Hovedfokuset er på design og bruk av læringsmiljøer basert på konsepter kjent fra weblogger. I et videre perspektiv presenterer avhandlingen et begrepsapparat som kan brukes til å beskrive de personlige publiseringsprosessene.Innfallsvinkelen til personlig publisering er knyttet til et sosio-kulturelt perspektiv. Store deler av avhandlingen er skrevet i forbindelse med utviklingen og bruken av eLogg. eLogg er et personlig læringsmiljø utviklet av Mediesenteret Høgskolen Bergen. Bruken av eLogg er også det viktigste case-studiet.
Avhandlingen argumenterer for at ulike aspekter av "åpenhet" i Internet-mediene er vesentlige for både den historiske forståelsen og den fremtidige utviklingen og bruken av personlig publisering. Ulike aspekter av åpenhet knyttet til artefakter laget for kommunikasjonsformål blir diskutert med referanse til en kommunikasjonsmodell med ni kommunikasjonsmønstre. Modellen blir presentert og brukt til å diskutere og analysere åpenhet i publiseringssystemer.
Styrkene og svakhetene ved eksisterende virtuelle læringsmiljøer omtales generelt. Det argumenteres for at de mest brukte læringsystemene (LMSer) i stor grad er utviklet for å imøtekomme behovene til administratorer, snarere enn behovene til lærere og elever. Mer brukerorienterte teknologier, ofte betegnet som "web 2.0", kan hjelpe brukerne med å utvikle nyttige læringstaktikker. Denne diskusjonen etterfølges av begrunnelse for design og utvikling av eLogg, et system utviklet med henblikk på å gi brukerne større frihet.
"... the committee is unanimous in recommending that the thesis be accepted for public defence.
My Phd-thesis "Personal Publishing Environments" is accepted!
The evaluation committee says a lot of nice things about the work, but do also give some very concrete critisism. The way things should be, I guess.
Even though I am a little anxious about the final defense, I think it will be fun....
Oppdatering: For de som måtte befinne seg i Trondheim: Det blir prøveforelesning kl 10.15 og disputas kl 12.30 fredag 21. august 2009 i Aud. D3 Dragvoll (Bygg 2, nivå 3).
I en diskusjon omkring prisen på e-bøker, på bloggen til Eirik Newth, lenker en kommentar fra Pål Lykkja til en omfattende artikkel "File-Sharing and Copyright" av Felix Oberholzer-Gee og Koleman Strumpf (fra Harvard Busniness School). Forfatterne slår fast at fildeling nok kan medfører færre solgte eksemplarer, men at fildeling ikke har negative konsekvenser for artistenes totale økonomi. Artikkelen avsluttes slik:
As this essay has made clear, we do not yet have a full understanding of the mechanisms by which file sharing may have altered the incentives to produce entertainment. However, in the industry with the largest purported impact - music - consumer access to recordings has vastly improved since the advent of file haring. Since 2000, the number of recordings produced has more than doubled. In our view, this makes it difficult to argue that weaker copyright protection has had a negative impact on artists' incentives to be creative.
Selv om tallmatertialet ikke gjelder bøker er forfatterøkonomien langt på vei sammenlignbar. Som Eirik påpeker er det de færreste fagbokforfattere som lever av å gi ut bøker. Slik har det aldri vært og slik kommer det helt sikkert ikke til å bli. De fleste henter brorparten av sine inntekter fra annet hold: Mange har en jobb som er relevant for de fagfeltene de skriver om, mens andre henter inntekter fra ulike former for foredragsvirksomhet, som oftets en spin-off fra vid distribusjon av bøkene, eller en kombinasjon av disse.
Stipendordninger, som i det vesentligste er Kopinor-penger, er også en vesentelig del av bildet. I 2008 haddeKopinor inntekter på i alt 222,3 mill. De norske medlemsorganisasjonene mottok i alt 151,1 mill. kr i kollektive vederlag fra Kopinor i 2008. Driftskostnadene utgjorde 26,8 mill. kr, eller ca. 12,1 % av inntektene. Systemet har fungert rimelig godt, men siden det er knyttet til kvantifisering av kopier kan det komme til å virke hemmende på digital distribusjon. For å si det på en annen måte: om ulike former for "fildeling" viser seg å være gunstig for fagbokforfatteren, så er det åpenbart ikke gunstig for Kopinor.
Som det går fram av diagrammet til høyre kommer Kopinors inntekter i det alt vesentlige fra offentlig sektor, hovedsaklig undervisning - dvs, det er staten som betaler. Et spørsmål blir da hvorvidt Kopinor er et nødvendig mellomledd?
Mange fagbokforfattere vil nok ha større inntjeningspotensiale knyttet til en vid distribusjon av sine bøker, fremfor en ganske begrenset distribusjon på papir. Et salg på 500-1000 bøker er bra på papir, men kan trolig mangedobles med lavere priser og digital distribusjon.
Jeg har i alle fall gjort meg noen konkrete erfaringer de siste årene. Selv om jeg ikke har noen omfattende artikkel- og bokproduksjon bak meg begynner det å bli nok til å danne seg et bilde. Fra tid til annen treffer jeg folk som forteller at de har lest noe jeg har skrevet. I farten kan jeg kun komme på én eneste gang hvor har jeg fått tilbakemelding på noe som har stått på papir, andre tilbakemeldinger er knyttet til artikler som er distribuert digitalt. Penger tjener jeg ikke på artiklene og antologibidragene uansett, medmindre jeg samler dem i en bok og gir ut denne selv, så potensialet ligger annet steds hen. En modell der de faglige artiklene jeg skriver blir vidt distribuert digitalt vil med andre ord være langt å foretrekke...
Detsynes også på sin plass å videreformidle denne:
#iranelection cyberwar guide for beginners
The purpose of this guide is to help you participate constructively in the Iranian election protests through Twitter.
Do NOT publicise proxy IP?s over twitter, and especially not using the #iranelection hashtag. Security forces are monitoring this hashtag, and the moment they identify a proxy IP they will block it in Iran. If you are creating new proxies for the Iranian bloggers, DM them to @stopAhmadi or @iran09 and they will distributed them discretely to bloggers in Iran.
Hashtags, the only two legitimate hashtags being used by bloggers in Iran are #iranelection and #gr88, other hashtag ideas run the risk of diluting the conversation.
Keep you bull$hit filter up! Security forces are now setting up twitter accounts to spread disinformation by posing as Iranian protesters. Please don?t retweet impetuosly, try to confirm information with reliable sources before retweeting. The legitimate sources are not hard to find and follow.
Help cover the bloggers: change your twitter settings so that your location is TEHRAN and your time zone is GMT +3.30. Security forces are hunting for bloggers using location and timezone searches. If we all become ?Iranians? it becomes much harder to find them.
Don?t blow their cover! If you discover a genuine source, please don?t publicise their name or location on a website. These bloggers are in REAL danger. Spread the word discretely through your own networks but don?t signpost them to the security forces. People are dying there, for real, please keep that in mind.
Denial of Service attacks. If you don?t know what you are doing, stay out of this game. Only target those sites the legitimate Iranian bloggers are designating. Be aware that these attacks can have detrimental effects to the network the protesters are relying on. Keep monitoring their traffic to note when you should turn the taps on or off.
Do spread the (legitimate) word, it works! When the bloggers asked for Twitter maintenance to be postponed using the #nomaintenance tag, it had the desired effect. As long as we spread good information, provide moral support to the protesters, and take our lead from the legitimate bloggers, we can make a constructive contribution.
Please remember that this is about the future of the Iranian people, while it might be exciting to get caught up in the flow of participating in a new meme, do not lose sight of what this is really about.
Opera Unite gjør i prinsippet webleseren (Opera 10) om til en webserver. Dermed skal alle brukere enkelt kunne sette opp slike tjenester på sin egen maskin, og unngå tradisjonelle problemer med rutere og brannmurer. Brukerne kan også få tjenesten sin rutet gjennom en proxyserver som befinner seg hos Opera.
Med Unite kommer i utgangspunktet seks ulike tjenester:
Fildeling uten at en trenger å laste opp filene til en ekstern server .
Webserver for ordinær hosting av nettsteder
Medieavspiller med deling av spillelister.
Bildedeling uten å laste dem opp på nettet.
Chattjeneste kalt Lounge som kan kobles mot andre tjenester.
Beskjeder som kan utveksles i sanntid.
Unite ser ut til å løse noen av de problemstillingene som jeg skriver om i artikkelen "Restrictive versus Open Technologies", presentert her.
Over 50 prosent av norske medielederne tror nå at det vil være mulig å ta seg betalt for nyheter av allmenn interesse, ifølge Journalisten.no. Det er toppledere i MBLs medlemsbedrifter som mener dette, og jeg er svært nysgjerrig på hva som er årsaken til at de tror dette blir fremtiden.
Debatten rundt nettet og betaling er det aller viktigste spørsmålet i Medie-Norge akkurat nå, mener MBL. Men det kan synes som om det er uttrykk for et fromt håp, snarere enn nøktern analyse: "- Det er nærmest et nå eller aldri for en bransje som formelig blør. Ikke bare her i Norge, men i hele den internasjonale medieverdenen, der det foregår en intens debatt om hvordan mediene skal kunne ta seg betalt for generelle nyheter på nett," skriver MBL i pressemeldingen.
Det er ikke lenge siden Hans Jarle Kind, Tore Nilssen og Lars Sørgard, skrev følgende i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv: "Siden nettavisene gjennomgående har et relativt likt innhold, vil det forbli med drømmen for de fleste. Den ferskeste nyheten er typisk den samme hos alle nettaviser, enten det er statsministeren som legger frem en krisepakke, eller det norske landslaget som vinner en fotballkamp. Det vil derfor være nesten umulig for vanlige nettaviser å ta seg betalt fra publikum - med nesten likt innhold vil konkurransen presse prisene ned mot null."
Medielederne må nok tenke i nye baner dersom de skal klar å ta seg betalt. Det holder neppe å innføre betaling uten å gjøre noe med det produktet man forsøker å selge. Noen vil kanskje makte å lage produkter som fremkaller en betalingsvilje, men det vil garantert ikke gjelde alle dagens nettaviser. De må ha ryggrad til å tåle et dramatisk fall i antallet lesere på nett, og det vil samtidig være aktører som fristes av muligheten til å snappe opp de som fortrekker gratistilbudene.
Den eneste muligheten jeg ser er at nettavisene gir bort nyhetsstoffet gratis, som i dag, men forsøker å ta seg betalt for spesielt innhold og ikke minst det de måtte komme opp med av nye tjenester. Problemet er bare at dette er noe en skulle ha gjort i gode tider. I dårlige tider er det adskillig færre som er i stand til å løfte lasset...
Microsofts Project Natal ser svært interessant ut, selv for en som ikke er særlig interessert i spill. Microsoft lagt ut en video viser hvordan dette virker:
Project Natal registrerer bevegelser, og ser i første omgang ut til å være en erstatning for de spillkontrollerne vi kjenner i dag.
Forløpig er dette en skrytevideo, og reelle produkter må vi kanskje vente et drøyt år før vi har i hendene (hmm, litt dårlig metafor i dette tilfellet :)
Men hva er interessant med dette for en som ikke spiller? Jo, dersom kameraet faktisk er så presist som det loves, så burde det kunne benyttes ting jeg synes er spennede: For eksempel motion capturing og match moving for hvermansen. Dessuten bør det kunne realisere grensesnitt som vi har ventet på en stund....
Google lanserer Wave, og den forløpige beskrivelsen høres svært spennende ut:
A wave is equal parts conversation and document. People can communicate and work together with richly formatted text, photos, videos, maps, and more.
A wave is shared. Any participant can reply anywhere in the message, edit the content and add participants at any point in the process. Then playback lets anyone rewind the wave to see who said what and when.
A wave is live. With live transmission as you type, participants on a wave can have faster conversations, see edits and interact with extensions in real-time.
Best av alt: et åpent API, som gjør at tredjeparts utviklere kan bygge funksjonalitet på toppen av Googles løsning:
The Google Wave APIs come in two flavors: Embed and Extensions. With Embed, you're able to bring waves into your own site through a simple JavaScript API. For example, embedding a wave in a webpage is a good way to encourage a discussion among the visitors. With Extensions, you're able to write programs, which are packaged as Robots or Gadgets, that provide rich functionality inside the Google Wave web client.
Jeg må ærlig innrømme at jeg har hatt store problemer med å ta begrepet multimodal i bruk, etter først å ha vært svært nysgjerrig på dette (for snart seks år siden). Multimodalitet betegner kombinasjonen av to eller flere tegnsystemer, men lesningen av Multimodal discourse ble ingen opptur for min del. Mye av grunnen var nok at jeg nok la en del i begrepet, før jeg fikk lest noen av bøkene, forventninger som ikke helt ble innfridd.
Et innledende "problem" er at dersom det finnes multimodalitet må det også finnes monomodalitet, samtidig som det knapt lar seg gjøre å finne eksempler på slike medier. Ren ASCII-tekst er nok ganske monomodal, men straks en innfører et snev av typografi og layout blir modalitetene flere.
Kanskje er dette et spørsmål som bunner i hvor en "kommer fra". Fra den rene tekstforskningens ståsted (der en kun tar for seg skriftbaserte tekster) blir nettmedienes tekster svært komplekse. Med det utgangspunktet er det naturlig å se etter tilnærminger som tar opp i seg at tekstene får en stadig høyere grad av semiotisk kompleksitet. For filmviteren som hele sitt yrkesaktive liv har arbeidet med å produsere for datamediene blir imidlertid "bildet" noe anderledes.
For et drøyt tiår siden kom Espen Aarseth en omfattede "kritikk av det ukritiske og unyanserte begrepet "interaktivitet", og demonstrerer at det vanlige skillet mellom elektroniske og papir-baserte tekster er mer ideologisk enn reelt". Nå er det begrepet multimodalt som er adoptert i vide kretser, og en lignende kritikk kan dermed fremsettes i dag.
Den gang mente jeg at Aarseth kunne ha valgt å nyansere og klargjøre begrepet interaktivitet fremfor å "erstatte det" med begrepet ergodisk. Er noe av det samme på spill i forhold til at man nå benytter multimodalt fremfor det velbrukte multimedialt? I mange sammenhenger virker det i alle fall som om multimodale medier brukes synonymt med at et medium kan være multimedialt. Et realt moteord med andre ord?
Nå rommer det nok mer. Det er ganske åpenbart at det er nyttig å innføre et analytisk skille mellom selve mediet (f eks boken) og de modalitetene som mediet kan romme (bl a selve teksten, valg av skrifttyper, layout, bilder og illustrasjoner) der hver av disse modalitetene har ulikt, men dels overlappende potensiale (affordanser). Så langt alt vel, men i det en skal forstå og beskrive hvordan komplekse uttrykk blir meningsbærende kommer en ikke utenom betydelige sosiale forhold knyttet til en tekst, noe som tilsynelatende kan fanges opp gjennom å innføre en rekke affordanser. Noe som lett gjør det hele temmelig grøtete. Derfor var det med et snev av skrekkblandet fryd jeg nærmet meg et forskerseminar om multimodalitet.
Mer herom siden...
Frem til nå har identiteten til personer som kan knyttes til et IP-nummer kun blitt utlevert til politiet. Internettleverandørene har motsatt seg alle ønsker om å utlevere slik informasjon til private aktører.
Datatilsynet har i imidlertid gitt advokatfirmaet Simonsen en tillatelse innsamling av IP-adresser. I ettertid har Post- og teletilsynet gitt ytterligere tillatelse til at en kan gå rettens vei for å få utlevert identiteten til de som står bak IP-adressene. Det har i sin tur fått Datatilsynet til å revurdere konsesjonen.
- Vår konsesjon gjaldt informasjon gitt til Politiet, ikke direkte til Simonsen. Dette var et problematisk vedtak for oss, og dette gjør det ikke lettere. Hvis det nå er slik at Post- og teletilsynet har åpnet opp for at navnene kan gis direkte til Simonsen om retten sier ja, er forutsetningene for konsesjonen vi ga endret, sier Ove Skåra, informasjonsdirektør hos Datatilsynet, ifølge NTB.
I dag kom kjennelsen fra Stavanger tingrett, i saken om avfilming og spredning av "Max Manus"-filmen. Hva retten har bestemt er imidlertid unntatt offentlighet etter ønske fra filmbransjens advokater. Dette er mildt sagt lite tilfredstillende. Saken er prinsipielt viktig og rettsystemet er neppe tjent med en situasjon der der man kan få følelsen av at retten legger seg flat for en av pratene. Hva som er realitetene kommer ikke frem medmidre kjennelsen offentliggjøres.
Presentasjon av hvordan Memoz og romlig nettpublisering kan knyttes til "stedsfremstilling" Google maps er et eksempel på en romlig publiseringsform der informasjon blir gjort mer anvendbar gjennom absolutt posisjonering.
Slik informasjon kan presenteres med ulike "skjermteknologier", også løsninger som lar brukerne være i mer direkte interaksjon med sine fysiske omgivelser (f eks "augmented reality").
Informasjonen vil her være avhengig av brukerens endrete posisjon, noe som kan betegnes som en relativ posisjonering.
I motsatt ende av skalene finner vi romlige publiseringsformer som er mye brukt blant unge. En populær tjeneste er Piczo.com.
De estetiske prakisene domineres av uttrykk som befinner seg langt unna det som "voksenverdenen" regner som "pent".
Måten en jobber med å skape disse skjermuttrykkene har mye til felles med de arbeidsmåtene som kommer med nye, taktile skjermteknologier.
Det vi velger å betegne som "romlig nettpublisering" er knyttet til begge disse utviklingstrendene: informasjon som knyttes til posisjon og grensesnitt som har romlige egenskaper.
Dette kan videre ses som en del av en større utviklingstrend der tid får mindre betydning som betemmende faktor, samtidig som forhold knyttet til rom får større betydning for hvordan informasjon blir mediert.
Publiseringsverktøyet Memoz ? Memory organizer ? knytter publiseringen til disse utviklingstrendene. Ved hjelp av Memoz kan brukerne publisere romlig, samt knytte informasjon til posisjon.
Ved hjelp av Memoz kan brukerne plassere ulike medieobjekter på en flate som skalerer i det uendelige. Alle objekter kan hyperlinkes og navnet Memoz er valgt med referanse til Vannevar Bush, som var den første til å skissere prinsippene for hypertekst, og hans memex - memory extender.
Memoz ble laget for å legge til rette for brikolasje på weben. Tjenesten legger i stor grad opp til gjenbruk av eksisterende informasjon og tredjeparts tjenester.
En memoz (arbeidsflate) kan deles med andre brukere, slik at man kan samarbeide om et felles uttrykk. Ethvert objekt på flaten kan identifiseres med en unik URL. Når man lenker til et objekt sørger Memoz for at det automatisk scrolles frem til det aktuelle objektets nåværende posisjon på flaten.
Den romlige romlige representasjonen kan støtte hukommelsen på måter som i mindre grad kan oppnås ved andre memoreringsteknikker. Tankekart og konseptkart har lenge vært en romlig form med en rekke forskjellige bruksområder. Disse teknikkene representerer en måte å organisere informasjon på, som effektivt supplerer andre representasjonsformer.
Romlige presentasjonsformer har en lang historie i analoge medier, her representert ved Aby Warburg's Memnosyne Atlas. Eksisterende materiale, fortrinnsvis bøker, plansjer og fotografier, ble sammenstilt for utstillingsformål. Utstillingene ble avfotografert, og disse fotoene kunne deretter inngå i senere sammenstillinger.
Slike aktiviteter kan sammenlignes med brikolørens (les om brikolasje og selvfremstilling) : den som samler et forråd av elementer, uten konkrete tanker om senere bruk, og gjenbruker disse ved behov.
Vuvox.com er et eksempel på en romlig publiseringsløsning som legger til rette for integrasjon av mediemateriell, lagret ved hjelp av andre tjenester. Glogster er en annen løsning for romlig nettpublisering. Resultatet blir en presentasjon som vises ved hjelp av Flash, og som enkelt kan inkluderes på andre nettsider. De romlige publiseringsløsningene kan være vanskelige å kategorisere. Her skiller vi mellom grensesnittenes dimensjoner (tredimensjonalt impliserer at objekter kan plasseres over/under - foran/bak hverandre) og valgfrihet med tanke på tilfanget av medieelementer.
Denne kategoriseringen fanger imidlertid ikke opp en tredje parameter: hvorvidt løsningen har funksjonalitet for å knytte objekter til en absolutt posisjon.
Video, som demonstererer noen av funksjonene, samt hvordan Memoz får et zoombart grensesnitt i nettleseren Firefox:
En annen artikkel viser til sammenhengen mellom ulike representasjonsformers nytteverdi i forbindelse med problemløsing og oppgavens ukjenthet (Geir Kaufmann, gjengitt i Imsen 1998:136). En konsekvens er at undervisningen i større grad bør benytte metoder og verktøy som gir eleven anledning til å kombinere ulike representasjonsformer.
Når en arbeider med Memoz gjør brukerne en rekke endringer knyttet til et objekt.
Objektene settes inn i en kontekst, f eks gjennom lenker fra eksterne nettsider eller andre memozer.
Objektene er del av en struktur på den enkelte flaten. Objekter kan knyttes til en meny med intralenker.
Objektenes innhold kan editeres som et vanlig innholdselement i et CMS.
Objektene kan til en hver tid omplasseres på flaten.
Denne memozen viser en elevproduksjon der oppgaven var å presentere en romans handling knyttet til steder.
Eksemplet viser hvordan en elev med begrensete norskkunnskaper kan arbeide med Memoz. Den romlige publiseringsformen gir umiddelbar, visuell mestring, noe som etter hvert suppleres med skriftlig informasjon.
Flere av memozene viser også hvordan elevene trekker veksler på eksisterende ferdigheter knyttet til Piczo. Overskriftene kan for eksempel bli laget i Piczo og så limt inn som HTML-kode i Memoz.
De romlige publiseringsformene har langt flere frihetsgrader enn andre presentasjonsformer, noe som også kan resultere i kaotiske uttrykk. De unge er langt på vei vant med slike estetiske uttrykk.
Sett fra brikolørens synspunkt er det å samle elementer vel så viktig som "produktet". Sammenstillingen kan hele tiden endres og elementene fremstår i nye konstellasjoner.
Romlig nettpublisering har et betydelig potensiale når det gjelder å lage presentasjoner som knytter informasjon til sted (posisjon i fysisk eller virtuelt rom). Vi kan her snakke om stedsfremstilling: hvordan en bruker velger å representere et sted.
En kan se for seg at en memoz knyttes tilen absolutt posisjon ved hjelp av GPS-koordinater og at man dermed kan hente ut informasjon og poste til systemet avhengig av brukerens posisjon når han benytter systemet.
eLogg (PDF-presentasjon) er historie, men ideene omkring en bloggbasert læringsarena (presentasjon av eLogg, NVU-konferansen 2007) har lengre varighet. Jeg har nettopp levert en artikkel med arbeidstittelen "Blogg som åpen læringsplattform", som forhåpentligvis kommer med i en antologi som NVU har på beddingen. Den handler om erfaringer med bruken av blogger i studiet Digital fotografering. Her bygget vi videre på mange av de erfaringene som kom frem da vi holdt på med eLogg.
Dette er bakgrunnen for at jeg synes det er ekstra spennende at "One Lapotop per Child"-prosjektet har satt i gang et Educational Blogger Project. Tankegangen synes å være beslektet med eLogg. Det jobbes blant annet med forenklete grensesnitt, tilpasset mindre barn. OLPC-prosjektet byr også på andre utfordringer, for selv om bloggsystemer som Blogger og Wordpress er "lette" systemer, blir de likevel for ressurskrevende i miljø med svært begrenset båndbredde.:
Very few (if any) current blogging systems are easy enough for use by young children in the low bandwidth environment they have in third world countries. The Educational Blogger Project will address these problems. Essentially, it stores posts locally using Moodle (or similar service) and allows for kids to collaborate, gives teachers the control they need and optimizes the process for the XO environment. It also allows teachers to release posts to Google Blogger, WordPress or other blogging systems. The Educational Blogger Project significantly facilitates the use of blogs on the XO environment and makes it available for more widespread use. The ultimate goal is to create an system that can be set up easily on any XO and used by kids around the world.
Stipendordninger, som i det vesentligste er Kopinor-penger, er også en vesentelig del av bildet. I 2008 hadde
Project Natal registrerer bevegelser, og ser i første omgang ut til å være en erstatning for de spillkontrollerne vi kjenner i dag.
Innlegg
