"Fail fast"- strategi innen forskningen

JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

19. september 2012

"Fail fast"- strategi innen forskningen

Bør forskning finansieres gjennom programsatsinger? spør Arvid Hallén. Forskningsrådet må forholde seg til en mengde ulike, og sikkert dels motstridende hensyn, men jeg har et inntrykk av at det mangler en "fail fast"-strategi der alternative prosjektideer får vokse fram og prøve seg innenfor ganske korte tidsrom. Lykkes en ikke får en prøve igjen.

Det er kanskje en rimelig utopisk målsetning, ikke minst siden det går litt på tvers av ønsket om å rugges tørre prosjekter, der en gjerne må ha meritterte forskere og miljøer med på laget dersom en skal få napp med et prosjekt. Det hele ender ofte opp med ganske safe prosjekter, der man langt på vei vet hva man skal finne ut før man går i gang. Sjansene for faktisk å oppdage noe nytt blir desto mindre.

Ikke enkelt dette, og egentlig er det mest en unnskyldning til å poste denne innsikten fra en helt annen sektor:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.