Digital Harinezumi

For drøyt femten år siden kjøpte jeg et merkelig kamera, Digital Harinezumi 2. Kameraet produserer unike bilder, både i farger og monokromt. Jeg foretrekker det siste. Bildene er kornete med høy kontrast. 

For noen dager siden fant jeg fram kameraet igjen, og jeg kan igjen innbille meg at jeg tar bilder som minner om Daidō Moriyama. 

Bildene blir til tider forvrengte og er definitivt av objektivt lav kvalitet. Oppløsningen er såpass dårlig at du må nøye deg med det du får. I disse KI-tider synes jeg det er en feature. Jeg bruker også kameraet uten elektronisk søker, fordi jeg opplever at det gjør prosessen mer spennende.

 

 

Bildestøyen er vakker og høylysene brenner ofte ut på en måte jeg liker. Noen ganger, ganske ofte faktisk, går det galt og bildene blir ikke brukbare, men det er nettopp noe av sjarmen og som gjør fotograferingen spennende. Litt som å være tilbake til en tid med analoge bilder, der det ikke var en direkte sammenheng mellom det en ser i søkeren og sluttresultatet.