Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye medier, i ganske vid forstand.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. mai 2003

Mai 2003

31.5.03

Salams historie

I forkant av og delvis under krigen i Irak var bloggen "Where is Raed?" en liten oase midt oppe i all nyhetsviraken og kontrollert informasjon. Nå harThe Guardian sporet om Salam i Bagdad: "In June last year, Salam (this much of his name, at least, is real) was a recently graduated architect, aged 29, living at home with his parents and brother in Baghdad. His best friend was Raed, 25, a Palestinian-Jordanian he had met while studying architecture, who was taking a masters degree in Jordan. Raed was at best an infrequent email correspondent and so Salam started writing up his news from home on a weblog, a site on the internet where he could post his scribblings as often as he liked for his friend to read. He called it: Where is Raed?".
Salam blir etter dette fast skribent for The Guardian.

Virtuell advokatmat

Via Many2Many fant jeg «The Laws of the Virtual Worlds». Rettigheter knyttet til "artefakter" (endelig fikk jeg brukt dette ordet i betydningen "gjenstand som er laget av mennesker (i motsetning til naturfrembringelser)" ;-) skapt og plassert i en virtuell verden innebærer etterhvert økonomiske interesser, hvilket fører til at advokatene kommer på banen. Når det er sagt; behovet er der: "The issues of virtual property and avatar rights constitute legal challenges for our online future. Though virtual worlds may be games now, they are rapidly becoming as significant as real-world places where people interact, shop, sell, and work. As society and law begin to develop within virtual worlds, we need to have a better understanding of the interaction of the laws of the virtual worlds with the law of this world".  Sonys tvist med eBay om å få stengt auksjoner med EverQuest-figurer og -utstyr er allerede historie og trolig bare en forsmak på hva vi kan vente oss.

Eklipse


30.5.03

Matrix R

Etter å ha lest diverse skuffende anmeldelser og onsdagens kronikk i BT (som forøvrig er blottet for referanser til William Gibson) var det med dempet entusiasme jeg brukte en regntung ettermiddag for å se Matrix Reloaded. Lave forventninger er ofte en fordel; jeg ble faktisk ikke så skuffet; bortsett fra alt for lange slosscener og en sinnsykt lang danse-/elskovssekvens (minnet mest om Nirvanas klassiske "Smells Like Teen Spirit") som burde vært klippet med motorsag var det ikke så ille.
Jeg digget enerens kombinasjon av rock, Hong Kong koreografert "gladvold" og Gibsons dystopi koblet med en god posjon religion, men jeg har oppriktig problemer med å ta inn over meg at den skal være et så genialt kulturprodukt samtidig som toeren karakteriseres som det reneste søl. 

Forlik mellom AOL og MS - dårlig nytt!

AOL får 750 millioner dollar i kompensasjon for at Microsoft tok i bruk ufine metoder etter at AOL kjøpte Netscape i 1999. I kortversjonen dreier det seg om Microsofts kobling av operativsystemet Windows og nettleseren Internet Explorer. I 1999 var nett-hysteriet på høyden og bidro til å gi AOL tilstrekkelig vekt til å bli fusjonert med Time Warner. At kildekoden til Netscape ble frigitt (se Mozilla.org) ga dermed håp om at en stor aktør skulle "backe" et reelt alternativ til Microsoft i nettlesermarkedet (jeg har ikke glemt Opera, men tross opplagte kvaliteter neppe en aktør med nok muskler til å utfordre Microsoft). Etter at Netscape lanserte versjon 6 kunne vi med hodet hevet si "støtt Mozilla, bruk Netscape". Mye tyder på at vi kan slutte med det. En del av avtalen mellom MS og AOL TW innebærer nemlig at "the companies will work together on a series of initiatives to support the more rapid deployment of digital media for consumers and support new business models for content owners through digital rights management technology". En del av pakken er at AOL får  "fri bruk" av IE de neste 7 årene. Med på lasset følger Windows MediaPlayer mm. Det kan være kroken på døra for Netscape og den kommersielle anvendelsen av Mozilla.
Mangfold på nettlesermarkedet er viktig, ikke minst av teknologiske årsaker, men kanskje først og fremst av hensyn til ytringsfriheten ("Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding, og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel .... ". En skal ikke være alt for konspiratorisk anlagt for å se muligheten av at noen, i en ikke alt for fjern fremstid, kan fristes til å forkaste åpne formater for dermed å ha full kontroll med formidlingen på nettetMicrosoft og IBMs manglende interesse av å støtte W3Cs arbeid med XML er et eksempel på det. Ulike former for eierskap til selve nettverket er også en viktig del av dette bildet. Gjennom valg av nettleser kan hver enkelt av oss påvirke denne utviklingen:  Har du ikke konvertert til Mozilla, Opera eller Safari ennå er tiden inne nå.
31.05.03: Dan Gillmor skriver: " The deal is as fundamentally anti-customer as you could possibly imagine, because Microsoft and the entertainment cartel (AOL is a member in good standing of the cartel) are working to create read-only content. They are in league to block fair use, to create a pay-per-view world for all kinds of digital material, and that includes software as well as entertainment".
31.05.03: Lystigere blir det ikke når Microsoft opplyser at “As part of the OS, IE will continue to evolve, but there will be no future standalone installations. IE6 SP1 is the final standalone installation. /../ Further improvements to IE will require enhancements to the underlying OS”. (via Zeldman)

28.5.03

Papers fra DAC

Digital Arts and Culture 2003 synes å ha gått av stabelen med en bråte fornøyde deltagere. Mer om det i konferansens blogg. Nå er alle paperne lagt ut på nettet. Mye interessant her, for enhver smak.
Tideligere DAC-konferanser finner du her : 2001200019991998. Ikke alle har vært like flinke til å legge ut papers som årets arrangør.

27.5.03

Kameratelefoner

Eirik hadde en oppfølging (av min oppfølging...) om kameratelefoner. Og "the story continues": Iføge IT-avisen er Casio nå ute med en mobiltelefon som kan ta bilder som tåler utskrift  i størrelse 10x15 cm med rimelig kvalitet. SXGA-oppløsning  (1280x960 punkter) holder i alle fall til skjermpresentasjon. Kameraet (eller telefonen, alt etter hvordan man ser det) kommer forløpig kun for det japanske markedet, men med "features" som minnekort og mulighet for panoramabilder er det bare å vente på lignende produkter her hjemme.
02.06.03: Siste på denne fronten; digitalkamera med mobiltelefon.

«Celebrate»

Lisbeth Pedersen, ved Læringssenteret, har skrevet en presentasjon av Celebrate, et IKT prosjekt hvor EU går inn med 5 millioner Euro. Prosjektet skal "skape nye måter å lære på ved bruk av ny framtidsrettet teknologi – både ressurser, verktøy og kommunikasjonsverktøy".
Prosjektet omfatter en rekke deloppgaver. Norgs bidrag fokuseres omkring produksjon av læringsobjekter og innhold, med bidrag fra kommersielle firmaer og fire ministerier. En uttesting vil skje i løpet av 2003, mens selve utprøvingen vil foregå tidlig 2004. 24 skoler er valgt ut til å delta i denne utprøvingen og produksjon av innhold.
Det skal utarbeides en "demonstrasjonsportal" i forbindelse med prosjektet, men jeg finner ikke noen peler til denne i farten. Det er neppe "Ressursbanken" det dreier seg om?

ESA går for Galileo

Galileo blir et eget europeisk posisjoneringssystem i direkte konkurranse med det amerikanske GPS. I motsetning til GPS vil de 30 Galileo-satellittene være underlagt sivil kontroll (ESA -hvor Norge er med - og EU). Systemet vil imidlertid være kompatibelt med GPS slik at brukerne kan benytte de samme mottakerne.
Visjonene er ikke akkurat smålåtne; "A broad range of applications will be supported by the system : control of road, rail and sea traffic, synchronised data transmission between computers, and many others. Projections point to very significant economic benefits, with a return on investment of 4.6 and creation of over 140 000 jobs".

Intervju med Louis Rosenfeld

Rosenfeld er høyt profilert som informasjonsarkitekt/-designer, nesten i samme gate som Jakob Nielsen når det gjelder "usability". CMS Watch har et intevju med Rosenfeld under tittelen "Content Management and Information Architecture". Leseverdig, uten at det nødvendigvis inneholder noe spesielt nytt.

26.5.03

Utfordring til norske LMS-leverandører

På estandard.no kan en lese at "De norske LMS-leverandørene har i lang tid flagget støtte til standarder. Nå kommer prøven på om de kan levere det de lover".  eStandard-prosjektet har invitert UiO (med Fronter) og NTNU (med IT:solutions) til å bli med sine leverandører til Glasgow i slutten av juni for å delta på CETIS sin CodeBash-samling. Formålet er å teste ut hvordan det er mulig å eksportere innhold fra den ene plattformen og importere det i den andre.
Jeg lurer imidlertid litt på hvorfor man må til England for å teste ut dette. Mitt stalltips, om enn basert på magefølelsen, sier at det er fordi de vet de kommer til å slite litt.

Internetts skyggesider

Dagsavisen skriver med utgangspunkt i et intervju med Kripos at Internett har ført til flere barne-overgrep. "- Det vi vet er at pornoindustrien og distribusjon av barnepornografi bidrar i stor grad til å finansiere internett. Det er skremmende å se hvor mye penger som ligger i dette. En betydelig del av kostnadene knyttet til internett har sin forankring i midler som er skaffet til veie via distribusjon av pornografi og barnepornografi, sier Kripos-sjef Arne Huuse".  Ifølge IT-avisen mener flere forskere og analytikere (ikke navngitt) at "pornografi bare utgjør en mindre del av Internett-økonomien. De fleste som kikker på porno, bruker bare gratistilbudet /../ Mange har også hevdet at barnepornografi bare utveksles gratis blant pedofile i lukkede fora, og således ikke utgjør noen kommersiell faktor".
IT-avisens konklusjon er det imidlertid ikke vanskelig å si seg enig i: "Dersom Huuse sitter på opplysninger som tilsier det motsatte, bør det være en kraftig vekker for både Internett-tilbydere, politikere og politi".
Spørsmålet er selvsagt hvilke konsekvenser det bør få; for dersom Huuses opplysninger er riktige er det en situasjon som vi ikke kan leve med. Sensur og overvåkning er ikke virkemidler jeg applauderer, men noen ganger helliger målet virkemidler en ikke setter pris på. Spørsmålet er bare om dette lar seg overvåke i det hele tatt eller om det bare vil føre til at all slik "kommunikasjon" havner på Freenet eller lignende nettverkstjenester. Vanskelige og lite oppløftende problemstillinger dette her; programvare som i utgangspunktet kan gjøre nettverdenene til et bedre sted å være kan så sørgelig lett missbrukes.
27.05.03: Gisle Hannemyr problematiserer Huuses påstander i et intervju med Nettavisen.

Flotte "knapper"

Leker meg litt på fritiden med å lage design fullstendig fritt for tabeller og med minst mulig grafikk (i form av bilder). Ulike former for knapper som signaliserer tilhørighet, funksjoner og egenskaper ved websiden synes imidlertid å være et must for enhver blog (se forresten denne siden som genrerer PNG-versjoner av slike knapper ved hjelp av PHP). Virkelig interessant begynner det imidlertid å bli når slike knapper lages i sin helhet ved hjelp av CSS. Elegant, ikke minst for de som setter pris på den lille, men i mange sammenhenger betydelige forskjellen.

24.5.03

Programmer verd å sjekke ut

Først og fremst postet fordi ideene virker spennende. Det mangler nok et og annet før funksjonaliteten er på topp. Det ene programmet er Fotowikisom knytter kommentarer til deler av bilder, noe jeg tror kan utvikles til et spennende produkt. WebOutliner er et ganske anderledes program somDan Gillmor beskriver som "ekstraordinært".  Selve "outlinen" virker forferdelig rotete, men det skyldes trolig at en bråte folk har vært inne å editert. Selve editoren ser adskillig mer interessant ut.

23.5.03

Mobile Entertainment Industry and Culture

Via mGains nettsider fant jeg blant annet en rapport med tittelen "Mobile entertainment State-of-the-Art". Ser interessant ut, om ikke annet for å få en kjapp innføring i dette feltet. Denne delen av bransjen er jo i høyste grad en potensiell pengebinge så her ligger det kanskje til rette for litt markedstilpasset forskning. Flere andre rapporter er og vil bli gjort tilgjengelig via dette nettstedet.

Når jeg først er inne på "mobile entertainment" kan jeg like gjerne ta med denne introduksjonen som i alle fall fanger min interesse : "Have you ever wanted to design or develop a computer game where players are physically running around a building, and this affects the game play?" Svaret på det kan ikke bli annet enn et rungende JA! I det hele tatt ser det ut til å foregå mye spennende i Danmark, i alle fall på spillforskningens område.

Makt og frimurere mm

Leste Espen Aarseths rapport «Digitale maktspill - Kontroll og kommunikasjon i digitale rom» i går. Her diskuteres ulike sider ved "digital" teknologi i et maktperspektiv. rapporten konkluderer med at det er for tidlig å si noe sikkert om de maktmessige konsekvensene av digitale medier, men byr på en rekke forskjellige eksempler som kan belyse emnet.
I dag ser jeg et eksempel på "motmakt" i form av en søkbar liste over norske frimurere, tilgjengelig via nettutgaven av Magazinet - en kristen ukeavis. Frimurerne er selvsagt sure; flere medlemmer i Den Norske Frimurerlogen mener internett-versjonen av medlemslisten er i strid med personregisterloven. Mulig det; for alt jeg vet kan listen forsvinne snart. Personlig har jeg imidlertid lite til overs for hemmelige losjer, spesielt når de omfatter mennesker i opplagte maktpossisjoner. For sikkerhets skyld har jeg allerede kopiert listen for Bergen.

22.5.03

«Hjernekart»

Jeg skrev for litt siden om er IdeaGraph, et interessant produkt i grenselandet mellom blogger og visuelle verktøy for informasjonshåndtering. I dag kom jeg over FreeMind som ikke har de samme mulighetene, men som tilbyr et penere grensesnitt mot sluttbrukeren. FreeMind er OpenSource, men det trengte jeg kanskje ikke å nevne :-)

Blogger som «bevissthetsstøm»

"Stream of Consciousness" knyttes gjerne til modernistiske tekster med James Joyce's Ulysses som det fremste eksempelet. Lurer på om Marcel Proust's À la recherche du temps perdu ("På sporet av den tapte tid") kan tas med her - det er i alle fall en flott tittel, ikke minst i denne sammenhengen. 
Fortellerformen forsøker å gjenngi en persons tanker; en form for "indre monolog"
,  på en mest mulig realistisk måte.. På tidlig 90-tall var "Stream of consciousness" er hyppig brukt begrep, ikke minst i forhold til hypertekst. Både George Landow og Jay Bolter gjorde seg til talsmenn for at hypertekst-navigasjon kunne betraktes som en form for "bevissthetsstrøm". I de senere år har det ikke vært så mye snakk om dette, men det skyldes kanskje at jeg ikke har fulgt godt nok med.
Begrepet "bevissthetsstrøm" synes lang mer relevant i forhold til den "skrivende" bloggeren framfor den "lesende" brukeren av en hypertekst. Noen må ha skrevet om dette; får sjekke det ut når jeg har bedre tid.

Gibson om media

Jeg trodde William Gibson hadde et opphold fra bloggen sin, men ser nå at han poster jevnt og trutt. Bra er det! Nylig la han ut teksten til et foredraghan holdt for Directors' Guild of America's Digital Day i forrige uke. Mange innsiktsfulle refleksjoner om medienes utvikling og muligheter, fra en mann verd å lytte til. Les!!

21.5.03

Blog + Wiki

Ingen forskningsmidler til den som ikke får inn noen ord om blogger og wikis. Nå toppes lista med Bloki, som selvsagt kombinerer de to til det ultimate "buzzword". Skjønt "Wilogs" er så vidt jeg vet ledig fremdeles. Nåja, en rask sjekk i Google gir både treff på et språk for databasespørringer og en tysk programvare. Intet nytt under solen; hadde jeg forstått polsk kunne jeg sikkert sagt noe om betydningen av "bloki" også.
Tilbake til Bloki.com (oppdaget den via Many"Many). Det dreier seg altså om lar flere samarbeide om dokumenter via et webbasert grensesnitt. Bloki benytter en variant av Interactive Tools HtmlArea (som forøvrig ser ut til å komme for annet enn IE). En hendig notatfunksjon er også en del av pakken. Største ulempe er kanskje at alle data ligger på Blokis server. I så måte kan Sowjet+ være et interessant alternativ, riktignok ikke alt for godt dokumentert.
I dette beitet kommer det nok flere etterhvert.

Eierskap til nettet

I forbindelse med FCCs forslag om å oppheve eierskapsbegrensningene i amerikanske medier har det blitt argumentert med at Internett uansett vil sikre alternative kanaler for ytringer som ikke når gjennom i de store kommersielle mediene. Flere begynner imidlertid å stille spørsmål ved om dette virkelig er tilfelle og antyder at grunnleggende forhold knyttet til tilgang til Internett er i ferd med å endres. Utgangspunktet er amerikanske forhold, men problemstillingen berører i høyeste grad også oss her hjemme.
Skeptikere som Lawrence Lessing hevder at Internett slik vi kjenner det er i ferd med å dø (han får riktignok motbør i The Register). Med Lessings egne ord: "The Internet” that is to be the savior is a dying breed. The end-to-end architecture that gave us its power will. in effect, be inverted. And so the games networks play to benefit their own will bleed to this space too". Problemet er at et svært begrenset antall selskap kan possisjonere seg med tanke på å kontrollere alle ledd i verdikjeden; fra innholdsproduksjon til distribusjon til sluttbrukeren. Relevansen i forhold til hvem som bør få eie et eventuelt digitalt bakkenett i Norge bør være rimelig tydelig for de fleste. (jeg kommer på at jeg har skrevet om disse problemstillingene tidligere; artiklene om «Eierkonsentrasjon» og «Bredbånd - konsekvenser og muligeheter» kan være verd å kikke på, selv om det er en stund siden de ble skrevet).
I USA, som alltid ligger noen år foran på dette området, er problemstillingen aktualisert gjennom MPAAs (Motion Picture Association of America) arbeid med å få igjennom ny lovgivning i en rekke stater. Lovforslagene blir kalt "Super-DMCA" (Digital Millenium Copyright Act). Lovgivningen vil gjøre det ulovlig å koble eget utstyr til "nettkabelen" med mindre aksessleverandøren godkjenner det (se denne artikkelen). Kableselskapene vil for eksempel kunne forhindre brukeren i å koble opp egne digitale videorecordere og i stedet henvise sine kunder til utstyr som fungerer etter leverandørens ønske. Hensikten er i utgangspunktet å forhindre lagring av filmer samt å sørge for at reklameinnslagene blir sett, men skeptikerne ser for seg at det samme prinsippet lett vil kunne anvendes for alle typer opptaksutstyr tilknyttet et nettverk. I så tilfelle vil kunden være den tapende part dersom samme selskap kontrollerer både innhold og formidling.
21.05.03: Skeptisk til om dette kan bli en realitet? Sjekk for eksempel litt om Intels Centrino-plattform:. Centrino er betegnelsen på en hel systemplattform (langt mer enn selve prosessoren) med intergret systembrikke, prosessor og en trådløs nettverksløsning. PC-produsenter som vil bruke merkenavnet Centrino på sin PC  benytte alle tre komponentene. meningen er ikke å si at Intel er skurken, men det skal ikke så mye fantasi til for å se for seg en hardwarekobling mellom maskin og nettverk hvor en gitt leverandørs tilbud og begrensniger kommer som en nisse på lasset. Microsofts arbeid med "Palladium trekker i samme retning. Les førøvrig Gisle Hannemyrs artikkel om dette.

Storebror tar grep

Wired skriver om et ambisiøst forskningsprosjekt initiert av Pentagon "designed to gather every conceivable bit of information about a person's life, index all the information and make it searchable". Prosjektet, kalt LifeLog, tar mål av seg å registrere absolutt alt en person foretar seg i en gigantisk database; "every e-mail sent or received, every picture taken, every Web page surfed, every phone call made, every TV show watched, every magazine read". Jeg har tidligere skrevet om lignende prosjekt knyttet til Information Awarness Office, et overordnet prosjekt som skal opp i den amerikanske kongressen i dag.
Spørsmålet er hva i alle dager hensikten er med LifeLog.  En talsmann for DARPA uttaler at teknologien"could allow the military to develop computerized assistants for warfighters and commanders that can be more effective because they can easily access the user's past experiences". DARPA har lang tradisjon for å finansiere store forskningsprosjekt som man ikke er sikre på hvordan kan komme til anvendelse i praksis; ARPAnet, senere Internett, er stjerneeksemplet på akkurat det. Lignende, om ikke så altomfattende prosjekt, har opplagt kommersielle anvendelser: Microsoft er et eksempel som med MyLifeBits har satt seg fore å lage et system som lagrer alle data knyttet til enkeltpersoners kommunikasjon på nettet.

20.5.03

Game Noir

Game Studies siste utgave inneholder et intervju med Tim Schafer, mannen bak klassikere som «The Secret of Monkey Island», og «Full Throttle». VG har også et intervju med Schafer; neppe like interessant, men det gir i det minste noen bilder av mannen.

Mobil digital kommunikasjon

Eirik Ns posting om kameratelefoner inspirere meg til å skrive litt om egne erfaringer med digital fotografering, samt noen tanker om hvordan fremtiden kan bli seende ut. Eirik har forresten en peker til Evan Nisselsons artikkel om kameratelefoner som du godt kan lese først som sist.
Selv er jeg blant dem som har slitt rundt med tunge speilreflekskamera til enhver tid. Lenge var dette et Kodak DCS200 - digitalkamera med innebygd harddisk!!! Tungt ja, men faktisk et kamera som imponerer meg fremdeles, særlig tatt i betraktning at det ble laget tidlig på 90-tallet. Størrelse har imidlertid mye å si for den praktiske bruken av et kamera og det åpnet seg en ny verden da jeg konvertert til en langt mindre digital utgave.Størrelse, det faktum at bildet er tilgjengelig med en gang og ingen kostnader knyttet til å ta det "siste bildet ekstra" forandrer tenkemåten rundt det å fotografere radikalt. Fotobloggen er et direkte resultat av dette, men som opplagt kunne blitt mer "blogg" dersom jeg hadde hatt en kameratelefon. Dette står dermed høyt på ønskelista, men jeg sitter nok på gjerdet en stund til i påvente av at bildekvaliteten blir akseptabel. Det tar nok ikke så lang tid før vi er der. Det nye kameraet har også gjort video tilgjengelig på en helt ny måte; man kan forteller mye med et par tre videostrekk på 20-30 sekunder.
Gode bilder handler ofte om å være på rett sted til rett tid. Fotografi ig film som kunstuttrykk er selvsagt langt på vei resultat av planlegging, men krever også en dyktig person bak kamera. Dyktig blir de fleste av oss aldri, men gjennom å ta mange bilder øker sjansen betraktelig. I den forbindelse er digitalkameraet en velsignelse.
Utbredelse av kameratelefoner vil opplagt føre til tjenester ala AudioBlogger, med den forskjell at i tillegg til lyd kan man poste bilder og video, samt korte tekstblokker. Som Eirik er inne på vil dette opplagt føre til store mengder uinteressant søppel, samtidig som hensynet til enkeltmennesker privatliv kan bli krenket på stadig nye måter, men det vil også oppstå nye former for journalistikk og nye (mer eller mindre) kunstneriske uttrykk. Sjekk postingen om OmhyNews og America 24/7 legg til litt "sosial programvare", rist dette rundt i hodet i noen sekunder og det er ikke særlig vanskelig å se for seg mange spennende kombinasjoner av disse utviklingstendensene. Ennå har jeg ikke sagt noe om tale-til-tekst-konvertering, som vil gi mobilkameratelefonen et ytterligere puff fremover som kommunikasjonsplattform. Med fast abonnementsavgift, egen servermed mye plass, samt masse båndbredde kommer dette for alvor. Kanskje ikke til neste år, men det er kun et tidsspørsmål.

19.5.03

Lekker design med CSS

W3C har fremdeles en temmelig kjip hjemmeside, når det gjelder grafisk design; funksjonelt, men ganske kjedelig. Heldigvis innså W3C dette og lyste ut en konkurranse for en tid tilbake. Sjekk vinneren (rumenske Radu Darvas) og de beste forslagene. Fortjent vinner så vidt jeg kan se; de andre forslagene er ikke stort bedre enn det opprinnelige designet.
19.0503: Oops! jeg er visst litt på tur her (se kommentar fra K.O.H. ). W3C har hatt fint lite å gjøre med WThRemix. Min tabbe, litt for tidlig på morgenskvisten. Resultatet er imidlertid vel verd å kikke på uansett.

Journalistikk for folket

Dan Gillmor skriver om OhmyNews (koreansk), "an online news service. Only 4 years old, the publication has already shaken up the South Korean journalism and political establishments while attracting an enormous audience". Online-magasinet har 50 ansatte, men i tillegg tusenvis av frivillige reportere; 15.000 har allerede publisert siden nyheter. Frivillige bidrar med 200 innlegg daglig, hvorav 70% slipper gjennom etter at redaksjonen har gått gjennom artiklene. Konseptet høres dermed ut som et salgs "Slashdot for nyheter", med den forskjellen at "medlemmene" poster lengre saker og med mindre fokus på kommentarfunksjonene.
Prinsippet er at "a reporter is the one who has the news and who is trying to inform others". I stedet for å bruke tid på å finne og skrive om sakene bruker Redaksjonen i stedet det meste av tiden til å sjekke sannhetsgehalten i de innkomne sakene.
Forholdene i Sør-Korea er spesielle på grunn av den ekstremt store utbredelen av Internett. Her hjemme ligger vi nok noe etter, sånn sett, men nordmenn er jo kjent som et nyhetshungrig folkeferd så kanskje det ikke går så lenge før vi ser en norsk versjon av dette konseptet? Med mobile enheter og mulighet for å sende bilder og video kan det bli svært så spennende.

Minner meg forresten på en ide jeg lanserte på en forelesning for noen uker siden; den kollektive dokumentaren. Tanken oppsto med utgangspunkt videoblogger og en tenkt interessegruppe som ville fortelle om / dokumentere noen utvalgte sider ved samfunnet over tid. En nedskalert versjon ville opplagt kunne fungere bare ved hjelp av tekst og bilder. Så gjenstår det bare å finne et emne en vil følge et års tid fremover, samt et titalls personer med samme interesse. Eller hva med en kollektiv fotodokumentasjon i regi av Norge 2005? For øyeblikket har det en konkurranse om "materialisme"; det kunne vært et fint tema og følge opp over tid.

17.5.03

Privatsfæren

New York Times har en artikkel om blogging (via Joho the Blog - er forresten fremdeles litt lei for at David Weinberger snappet initialene mine, men på en annen side; det kunne da han umulig vite) med en rekke eksempler på mer eller mindre ubevisst sammenblanding av offentlig og privat sfære. Fenomenet er selvsagt ikke av ny dato - private betroelser via folks hjemmesider har vi hatt lenge. Det nye er (dessverre) at dette øker i omfang ettersom enkle publiseringmetoder benyttes av stadig flere.
18.05.03: Via Many-To-Many fant jeg en posting om samme tema hos iWire : "According to Hannah Arendt (for one) privacy only makes any sense in contrast to publicity. To be in public is, by definition, not to be in private. The word private stems from being de-prived of something, namely of having strangers around you. So anything that threatens privacy (as ICTs allegedly do) will by definition threaten the public sphere as well. And this may be where social software comes in".

16.5.03

Blogging, selvrefleksivitet og meriterende publisering

Finn B.skriver om hvor vanskelig det kan være å blogge: "To write about where you are in your research is sometimes felt to be as intimate as to write about where you are in your love life. To write about what you don't know and don't yet understand is perhaps even more difficult than that". Jeg har etterhvert begynt å forstå at  det å blottstille sin uvitenhet sitter langt inne hos mange akademikere. Jeg skal selvsagt være forsiktig med å være "tøff i trøya" ettersom jeg også har mine "sirkler", men det får så være. Innerst inne skjønner nok de fleste av oss at det finnes mange andre der ute som vet mer om et emne enn det vi gjør. Summen av disse individene vet mye mer enn hver enkelt av oss. Det finnes selvsagt unntak som står som påler i et fags historie, men det er ikke mange av dem. De fleste av oss kan trygt slå oss til ro med at vi alltid vil ligge å vake sånn noenlunde midt i laget.

Gitt at hver enkelt kun kan bidra med en liten del av "fellesskapets kunnskapsbase" rimer det etter mitt syn dårlig å basere sin forskningsformidling på å gi ut en bok år om annet. Det er ikke stort andre grunner til det enn ønsket om at det man foretar seg skal være meriterende. Her ligger etter mitt syn kjernen til problemet innenfor akademia. Tradisjoner knyttet til en rigid publiseringskultur tror jeg er en bremsekloss for faglig utvikling på høyere nivå. Mitt håp er derfor at alternative former for "publisering" (åpen kommunikasjon med kolleger og andre som måtte være interessert) skal rive ned denne kulturen innenfra uten å trivialisere fagene. Det fine er at jeg tror det er i ferd meg å skje allerede. De som er villige til å bygge og dele sin "humankapital" i det offentlige rom tror og håper jeg vil være fremtidens vinnere, kanskje særlig innen akademia.

Raskere utveksling av informasjon og kollektiv kunnskapsbygging har riktignok ikke bare positive sider. Det vil alltid være behov for å markere et visst skille mellom prosess og produkt. Jeg mener selvsagt ikke at man skal slutte å publisere bøker, artikler og papers. Som produkt har de avgjort en misjon med tanke på å definere et fagfelt og skape en felles plattform for videre arbeid. I prosessen er det imidlertid mye å hente.

Frykten for å synliggjøre sin utilstrekkelighet skal bekjempes. Høres ut som et fint slagord, ikke sant?.

15.5.03

Årets internettfest?

Jeg er litt festbrems nå. Kanskje jeg også er ute og dobbeltkommuniserer. I alle fall; i dag 15. mai inviterer First Tuesday og Telenor 800 mennesker til feiring på Fornebu. Bakgrunnen er at det er 10 år siden Oslonett fikk opp sin første webserver, og litt senere fikk Telenor sine første internett-kunder. Arrangementet skal blant annet inneholde foredrag som skal "belyse tre epoker: ”The early days” (1993-1997), “The Boom years”  (1997-2000) og “Fra Dot Com til tradisjonell industri” (2000-2003)". Jeg vet ikke helt hvorfor jeg blir litt slapp, kanskje det har noe å gjøre med at hele greia virker så tilbakeskuende. Her skal man arrangere fest ved siden av Telenors 30.000 ledige kvadratmeter (jeg skal bare nevne IT Fornebu, ikke si noe mer om det) og feire hvor kjekt det var på 90-tallet?
På toppen av det hele skal man kåre "tiårets internettperson i Norge". First Tuesdays medlemmer har valgt ut tre personer som det skal stemmes over på samlingen; Gisle Hannemyr, Jon S. von Tetzchner og Håkon Wium Lie. All ære til disse gutta, men jeg sitter med en følelse av at akkurat dette burde de slippe.
Nåja, kanskje er jeg bare bitter for at jeg sitter i "utkantnorge" og ikke kan være med på festen.

Stort amerikansk fotoprosjekt

For en som nettopp har begynt med fotoblogging er det spennende å se at noen holder på med langt større prosjekt. Computerworld skriver om "historiens største fotoprosjekt som går av stabelen denne uka. "America 24/7" er en heldigital fotokonkurranse hvor tusenvis av fotografer deltar. Hensikten er å avbilde dagliglivet i USA i en helt alminnelig uke.
Burde være et interessant konsept for et ligenende prosjekt her hjemme!

Kritisk perspektiv på "sosial programvare"

Jeg har den litt uheldige evnen til å bli skeptisk straks andre begynner å komme fram til enighet. Jeg er med andre ord blant dem som må passe meg for ikke å ende opp som ren kverulant. Intil videre velger jeg imidlertid å se på det som en positiv egenskap, så lenge skepsisen ikke tar overhånd. Jeg var derfor fornøyd da jeg via Many-2-Many kom over Don Parks blog. Her presenteres alternative betraktninger knyttet til "sosial programvare" (sjekk Joseph Reagles Social Protocols - An Introduction for litt historikk). Park skiver: "Korea is emerging as one of the most advanced Internet nation in the world.  Young Koreans, in particular, live and breath Internet, each belonging to large number of online communities.  One would expect them to be well informed and objective, yet they are not.  Their views are warped and often radical.  While all the world's information is at their fingertip,they consume information subjectively and produce misinformation biased by their views.  Adding highly effective social software to this is frightening to me".

Innlegget har ført til massiv diskusjon, oppsummert av Park selv.

14.5.03

Statussymbol?

Telecom.no skriver at bredbånd har blitt et nytt statussymbol. Den vanlige bredbåndskunden er urban (tja, jeg bor i alle fall i en by), mann (jepp), høyt utdannet (jobber med saken) og med god lønn (not!).

«Brainbank»

Selskapet Cerpus presenterte et potensielt spennende produkt kalt Brainbank (de må gjøre noe med det navnet) på NKUL-konferansen i forrige uke. Når sant skal sies var det den eneste produktpresentasjonen som virkelig fanget min interesse. Noe som kan ha sammenheng med at de presenterte et noe uferdig produkt (hvem gjør ikke det), noe som gjør det lettere å forme potensialet i sitt eget bilde.
Brainbank er spennende fordi det tilbyr elevene en assosiasjonsrik måte å holde orden på informasjon om ulike begrep samt se sammenhenger mellom disse. Det kan sies mye pent om blogger i undervisningsammenheng; de setter fokus på enkeltindivider, men kan også knytte disse sammen i etinteressefelleskap, de kan oppmuntre den enkeltes egenproduksjon, de kan være et effektivt verktøy for idemyldring, men kan også benyttes forrefleksjon omkring et gitt emne. Jeg ser også enkelte problemer knyttet bloggformen som unervisningsverktøy. Dette fortjener opplagt en egen post, men her er kort-kortversjonen:
 » sekvensiell oppbygging
  - kjekt i noen sammenhenger, uheldig i andre
 » kommunikasjonsformen appellerer i stor grad til det umiddelbare
  - kan gå på bekostning av refleksjon
 » mangler verktøy for å knytte sammenhenger ved hjelp av interne lenker og visualisere disse
  - til en viss grad oppfylt ved hjelp av "trackbacks" og kategorisering
 » i all hovedsak tekstbaserte
  - fordel eller "ulempe" avhengig av sammenhengen
I tillegg kommer det faktum at blogger er i utgangspunktet svært individfokusert. Joda, jeg er kjent med tremen "sosial programvare", men blogger som kommunikasjonssjanger er i all hovedsak en individuell greie til tross for kommentarfunksjoner, trackbacks, syndikering og bloggrolling. Når det er sagt; fokus på individet er ikke nødvendigvis negativt, men de som bekjenner seg til et sosialkonstruktuvistisk læringssyn burde finne wikisvel så interessante som blogger.

Nå må jeg for sikkerhets skyld tilføye at jeg har stor sans for blogger.
Tilbake til utgangspunktet. Poenget er at jeg ønsker meg er verktøy/læringsmiljø som går noen skritt videre. Det er her en tankegang som ligger til grunn for Brainbank kan være interessant. Jeg er svært usikker på om dette konkrete produktet er løsningen, men det ser ut til å inneholde elementer som peker i en interessant retning. En versjon under utvikling (kalt "Piaget") baserer seg på standarden XTM, Topic Maps eller på norsk: skal baseres på emnekart.

Sjekk forresten det jeg skrev om Ideagraph for noen dager siden. Her møtes bloggen og et visuelt grensesnitt.

13.5.03

Digitalt bakkenett - bortkastet?

Digi.no har snakket med Torleiv Maseng ("kjent som GSM-nettets far"). Anledningen er Studiemøtet på Lillehammer den 12. og 13. juni, hvor bredbånd generelt og det digitale bakkenettet spesielt et av hovedtemaene. Maseng stiller seg bak kritikken mot Norgestelevisjons planer om digitalt bakkenett: "- La oss i stedet bruke milliardene det koster å digitalisere TV-nettet til å bygge et nytt bredbåndsnett som er toveis og som blant annet tilbyr TV. Da åpner vi også flaskehalsen i det norske telenettet, aksessnettet, - den siste biten ut til brukerne".

Spørsmålet en kan stille seg er hva som er NRK og TV2s beveggrunner når de går tungt inn for et digitalt bakkenett. Dersom jeg vil være "slem" kan jeg godt se for meg at de har kikket inn i glasskula og sett en fremtid hvor tradisjonelle fjernsynsendinger har fått en marginal plass i mediebildet. Det betyr selvsagt ikke at store aktører har forsvunnet fra arenaen, men at de har blitt nødt til å publisere innholdet sitt på helt nye måter, med påfølgende behov for omstrukturering av teknologi og organisasjon. Dersom kumpanene bak Norgestelevisjon ikke liker et slikt fremtidscenario kan det synes som en fornuftig strategi å kuppe "fjernsynsmarkedet" med en publiseringsteknologi som binder oss opp de neste 10-15 årene og effektivt forhindrer store offentlige investeringer i andre former for infrastruktur på telekommunikasjonsområdet. Dermed oppnår man å opprettholde dagens duopol i overskuleig fremtid.

Sett fra NRK og TV2 er dette en forståelig strategi, men samfunnsøkonomisk er det ikke sikkert dette har like mye for seg. Det er nok å minne om satsingen på analog HDTV på 80- og 90-tallet. Hadde ikke utviklingen av digitale format gått like fort som det gjorde kunne vi kanskje vært belemret med en teknologi som definitivt ikke hadde fremtiden for seg. Om noen år vil vi kanskje kunne si det samme om digitale bakkenett?
14.03.05: Sjekk artikkel i Teleavisen: Hvem skal betale for digitalt bakkenett?

Designing with web standards

Jeffrey Zeldman - primus motor bak A List Apart - har kommet med ny bok med tilhørende nettsted. Deler av boken ligger på nettet i PDF-format: XHTML by Example: A Hybrid Layout (Part I) og CSS in Action: A Hybrid Layout (Part II). Så vidt jeg kan se er dette svært praktisk orientert, men Zelman er en som vet hva han holder på med så er er det trolig fullt opp med gode tips. Spørsmålet er selvsagt om ikke mye av dette er tilgjengelig på nettet allerede, men det er jo alltid kjekt med en god bok i hylla. Som pensumlitteratur vil jeg også tro at denne er høyst aktuell.
Nå gjenstår det bare å pushe på en tidligere kollega som jobber med et lignende prosjekt på norsk.

12.5.03

Streaming video - ikke særlig nyttig

Var på NKUL-konferansen i slutten av forrige uke. De største auditoriene var stappfulle av kamera; her skulle det direkteoverføres video. På lørdag hadde representanter for TV2 og Opera en sesjon hvor de snakket "framtidas mobile teknologi". Denne fikk jeg ikke med meg, men ettersom det var et av hovedinnleggene på lørdagen regnet jeg med at dette ble tatt opp på video. Det er her vi kommer til streamingen ...
Jeg har skikkelig trøbbel med å forstå hvorfor man på død og liv skal forsøke å gjenskape fjernsyn på nettet. Det mange ting som skiller internett som informasjonskanal fra andre medier, men det at jeg som bruker kan oppsøke lagret informasjon er etter mitt syn en av de største praktiske fordelene. Det synes tydeligvis ikke NKUL som sendte streamet video direkte og lot det være med det. Et lagret opptak hadde vært langt nyttigere, også for de som ikke var til stede på konferansen. Hvor mange som fikk med seg det som gikk direkte vet jeg ikke, men jeg er sikker på at antallet minst kunne tidobles dersom opptakene hadde vært tilgjengelige i ettertid.
Streaming er en teknologi som først og fremst gir fordeler for innholdsleverandører som vil hindre brukerne i å lagre innholdet som formidles over nettet. Med andre ord en teknologi som i liten grad tjener brukernes interesser. Mange synes å tro at fordelen med streaming er at brukeren kan begynne å se på video / høre lyd før hele filen er lastet ned. Det er forsåvidt riktig, men dette håndteres minst like effektivt ved hjelp av progressiv nedlasting, slik Apples QuickTime blant annet benytter. Fordelen er at brukeren kan gis mye større kontroll over videoen, uten at denne begynner å "caches" på nytt i tide og utide.
Fri meg fra streaming og gi meg noe jeg kan ha større nytte av!

Filantropen Bill Gates

Jeg stiller meg sjelden først i køen når det gjelder å promotere Microsofts programvare, men når det er sagt; Bill Gates synes å være en person som vet å utnytte formuen på en positv måte. Ikke så galt at det ikke er godt for noe.

11.5.03

Om «digital makt»

Gjennom en artikkel i dagens Bergens Tidende ble jeg oppmerksom på at Espen Aarseth har skrevet et bidrag til Makt- og demokratiutredningensrapportserie. Rapporten «Digitale maktspill - Kontroll og kommunikasjon i digitale rom» ble utgitt allerede i januar i år, men det er sikkert flere enn meg som ikke har vært oppmerksom på den.
Aarseth er pragmatisk i sin konklusjon, hvor han blant annet skriver "Digitale teknologier er et foreløpig siste, uoversiktlig og pluralistisk svar på samfunnsbehov som har eksistert så lenge organiserte samfunn har eksistert. “Det digitale skillet” er ikke spesielt digitalt". Jeg legger også merke til  at "De fleste hybride fagfeltene som oppstod på nittitallet er i dag i ferd med å bli reintegrert i det akademiske storsamfunnet, akkurat som digitalkulturen selv". Skal tro om det også gjelder "ludologi".
Dette blir lesestoff i morgen!
Flere interessante rapporter fra Makt- og demokratiutredningens rapportserie: «Omdanning av telesektoren - fra offentlig tjenesteyting til markedsstyring» konkluderer blant annet med at "Konkurransereguleringen har vært for svak til å demme opp for Telenors dominans, og USO-reguleringene ikke sterke nok til at skjevhetene som skyldes konkurransen, er blitt utjevnet". «Advokatens århundre?» matcher kanskje først og fremst en av mine smalere interessefelt, men den er ytterst aktuell for tiden. Til slutt «Modernitetens makt og avmakt -Vitskapsteoretiske perspektiv på kunnskap og makt»

9.5.03

Dårlig nytt?

Ifølge Reuters fortalte Google's CEO Eric Schmidt at "Soon the company will also offer a service for searching Web logs, known as "blogs". Under overskriften "Google to fix blog noise problem" skriver The Register følgende ;"It isn't clear if weblogs will be removed from the main search results, but precedent suggests they will be. After Google acquired Usenet groups from Deja.com, it developed a unique user interface and a refined search engine, and removed the groups from the main index".
Blogger beskrives i denne artikkelen som et problem på grunn av lav informasjonsverdi og at det øker problemene med å finne primærkilden til en gitt "nyhetssak". Min opplevelse av de fleste bloggene jeg leser er langt på vei stikk motsatt; de har ofte stor verdi som informasjonskilde. Kan heller ikke si at jeg opplever mye "støy" (artikkelen nevner spesifikt "trackbacks" som et problem som genererer mange treff i Google) fra blogger når jeg søker via Google , men dette kan kanskje ha å gjøre med at jeg har et litt snevert interessefelt? Jeg trodde egentlig mitt problem var det motsatte, så her er jeg litt forvirret. Riktignok var flere av treffene jeg fikk når jeg søkte på dette i Google fra weblogger, men informasjonen er da absolutt relvant og linker videre til "primærkilder". Faktisk ga artikkelen hvor jeg først leste om dette adskillig mindre utfyllende informasjon.
Jeg er med andre ord ytterst usikker på om dette er noen god nyhet. Jeg hadde faktisk et lønnlig håp om at Googles interesse for blogger skulle føre til det motsatte; at bloggene kunne utnyttes som en slags "kollektiv intelligens" som Gooogle kunne utnytte for å forbedre relevansen i sine søk. Dersom Google i stedet utnytter sitt oppkjøp av Pyra Labs til å sile ut nettsteder som benytter Blogger føyer det i alle fall til et punkt på lista over grunner til å finne seg et annet publikasjonssystem. Jeg liker bloggformen, men det er da slett ikke noe i veien for å skrive "blogg" i form av en "nettavis" eller lignende.

Godt nytt

Salam Pax gir lyd fra seg igjen, etter å ha vært avskåret fra å blogge om sine inntrykk fra Bagdad siden 24.mars.

7.5.03

Fotoblogg

Jeg er glad i å fotografere og synes blogging er gøy. Fotoblogg er med andre ord tingen. Det gir dessuten anledning til en annen vinkling på tilværelsen i forhold til denne bloggen. Fotografiet ser alltid tilbake på noe som har hendt mens bloggen hele tiden "beveger seg" framover i tid. Jeg synes derforPast-Forward var et passende navn på en slik blogg, selv om jeg fortrekker å skrive den på norsk.
Så er det bare å håpe at noen har glede av den.

Reddet av Google

Det bærer til Trondheim i morgen for å være med på NKUL2003 ved NTNU. Tenkte jeg som snarest skulle inn å sjekke programmet, men da møtte dette >>> bildet meg. Ganske kjipt i grunnen, kvelden før konferansen begynner. Spørs om det er noen som burde passet bedre på webserveren.
I stedet ender jeg opp med å søke på den andre siden av dammen, bokstavelig talt. Jeg bruker ofte Googles cache i stedet for å gå direkte til de enkelte nettsidene jeg søker etter. Grunnen er selvsagt en effektiv utheving av alle søkeordene. Denne gangen fikk cachet en viktigere funksjon ettersom jeg kunne finne nettsidene som nå ikke er tilgjengelig via NKULs egen webserver. Dermed endte jeg opp med Googles HTML-versjon av programmet. Det gjør nytten sammen med oversikten over sesjonene.

En svunnen tid

Computerworld har en reportasje om hvor de norske dotcom-profilene tok veien.  9 personer forteller kort om sine erfariner i oppblåste dotcom-bobler, et tilbakeblikk på en tid som neppe kommer tilbake. Godt er det, men det er merkelig hvor lenge siden det føles; kanskje ikke tiden går så fort alikevel.
Spådommer som slår feil er både interessante og ikke så lite morsomme sett i ettertid. Reportasjone nevner at i 1998 spådde IDC at 320 millioner ville bruke internett i 2002.  Ikke dårlig spådd det, problemet var bare at  den samme analysen forutså at halvparten av disse ville bruke nettet til handel hver eneste dag. 

Pedagogisk kvalitetskriterier for nettbasert læring

En fersk rapport fra REN ( Research and Educational Network ) tar for seg pedagogisk kvalitetskriterier for nettbasert læring. Rapporten bygger på undersøkelser "omkring sju nettbaserte læringstiltak som brukere og/eller utviklere opplevde som vellykket", samt erfaringer fra en europeisk undersøkelse om synet på kvalitet i e-læring, forskningsprosjektet «Nett- og multimediebasert læringsarena – NEMLIG» og en Best Practices-studie som tar for seg e-læring i ti amerikanske organisasjoner.
Rapporten er vel et godt stykke på vei myntet på næringslivet (REN har ialle fall sitt hjem på nettet under Eksportrådet), men utdanning og næringsutvikling bør/kan/skal (stryk det som ikke passer) jo være to sider av samme sak.
Husker jeg ikke helt feil var utvikling av en "digital læringsarena" en del av NEMLIG-prosjektet. Jeg finner en rapport om det pedagogiske rammeverket, men ikke rapporten om utviklingen av verktøyet som det vises til i en fersk sluttrapport for NEMLIG. Lurer på hva som skjedde med det.

6.5.03

Politiske blogger

Må bare poste pekere til Howard Dean og  Gary Hart, amerikanske "bloggere" med store politiske ambisjoner (via Jill W.). De kan være verd å følge med etter hvert som valgkampen setter i gang for alvor. Se også artikkel om dette i Washington Post.

Apple - størst i verden på online-musikk

Apple kan fortelle at iTunes er en suksess med mer en 1 million solgte sanger i løpet av den første uken. I det samme tidrommet solgte de 110.000 enheter av iPod. Om Apple samtidig tjener penger sies det ikke noe om, men en får nå håpe det. Wired skriver at "if the number is correct, it rivals half the number of legal downloads last year from all the competing online services" - og det i løpet av den første dagen! Den samme artikklen påpeker imidlertid noen av de problemene Apple står ovenfor, ikke minst når det gjelder samarbeid med plateselskapene.
iTunes er kun tilgjengelig for amerikanske Mac-brukere. Det forteller sitt om potensialet dersom tjenesten utvides til å omfatte PC-brukere på global basis. Ryktene om at Apple vil kjøpe Vivendi Universal er vel dementert, men det er ikke vanskelig å forstå bakgrunnen for spekulasjonene.
Det interessante er at det er Apple som får til dette og ikke plateselskapene i egen regi. Kanskje har det med koblingen mellom elegant avspillingsutstyr og en relativt brukervennlig tjeneste på nettet, eller skyldes det kanskje et annet fokus i forhold til kunden? Plateselskapene ser jo ut til å betrakte alle som potensielle banditter og behandler (muligens) kundene deretter.

Rip-off

Jeg kunne sikkert vært mer på hugget mht prisen på tjenester jeg benytter. Det er antagelig grunnen til at jeg har hatt mobilabonement hos Telenor i  7 -8 år. Jeg ringer ikke all verden så regningen blir ikke så stor, men her om dagen oppdaget jeg at det koster meg nærmere 4 kroner per minutt dersom jeg ringer hjem fra mobilen (Telenors mobilpriser). Andre operatører - som bergensbaserte Chess - tar langt under halvparten (Chess' priser).
Mitt temmelig naive spørsmål er, hvor i huleste havner differansen? Det kan umulig koste mer for Telenor å rute en samtale gjennom mobil og fastnettet (de eier jo begge deler) enn det Chess må ut med (de leier tilgang til nettet). Dette er med andre ord penger rett i lomma på Telenor.
Dette minner med om et av forrige århundres største kommunikasjonsmessige blundere; å la Telenor beholde eierskapet til fastnettet da selskapet ble privatisert. Men det er en annen historie.
07.05.03: Så det er derfor de skuffer inn 1,4 milliarder i overskudd!!

Blogging og "knowledge management"

Jeg har stor nytte og glede av å lese Jonathan Petersons blogger; Way.nu og Amateur Hour. Peterson er trolig "min mann" fordi han har en passe blanding av teknisk kompetanse og kunnskap om de sosiale sidene ved teknologien. I det siste har han hatt flere poster om "social software"  Her tar han blant annet for seg hvorfor ulike "kunnskapsverktøy" ikke har appellert til enkeltbrukere, til tross for at ulike former for denne typen programvare har vært utviklet gjennom flere tiår. Peterson skriver "Knowledge work tools (and processes) have almost overwhelmingly been designed around project TEAMS.  But more and more work is being done in more casual WORKING GROUPS The individuals who make up working groups have vast differences in their available time, their level of commitment and their levels of expertise".
Se også hva Gary Murphys oppfølging som peker til Drupal, et system (OpenSource) for ulike former for innholdsadministrasjon med mange spennede funksjoner.

Fant også en tidligere posting om Ideagraph som et mulig verktøy for det Peterson kaller ad hoc knowledge management. Ideagraph lar deg knytte emner og stikkord til hverandre visuelt, på en måte som kan minne om Tinderbox. Selve visualisringen gjør Tinderbox bedre, men Ideagraph kan bruke RSS-feeds som input og  dermed som utgangspunkt for oppbyggingen av de visualiserte sammenhengene.  Nå er det riktignok et halvt års tid siden Peterson postet dette, og mye kan ha skjedd på andre fronter siden da, men Ideagraph ser avgjort interessant ut. At programvaren kan benyttes til en form for weblogging gjør ikke interessen mindre.

5.5.03

«Bløgging»

I en av kommentarene til Dagbladets weblogg lanseres begrepet "bløgging". Ikke uten ironi, det får så være, men jeg har sans for ordet. (Kanskje har det sammenheng med interesse for jakt og fiske? )
Bløgging adopteres med dette som betegnelse på "blogging med formål å rokke ved det bestående", eller i mer formelle ordelag; "en bevist bruk av WWWs mediespesifikke egenskaper, utnyttet for å diskreditere en eksisterende informasjonskilde". Inntil noen kommer opp med en bedre definisjon. Utfordringen er herved gitt!

Blogging vs nettjournalistikk

Rune Røsten (via Jill W.) tar opp Journalistens dekning av Bill Gates tale til amerikanske avisutgivere. Røsten bruker dette som eksempel på at blogging ikke behøver å stå tilbake for "journalistikk".
En viktig forskjell mellom blogger og mye av det som presenteres av journalistikk på nettet er at bloggene i langt større grad utnytter mediet i form av å legge pekere til andre kilder på nettet. Det er både bloggenes styrke og svakhet; de er en del av et nettverk og forutsetter dermed at andre skriver om samme emne med en annen vinkling. Weblogger er en slags "sampling" med ord og pekere, eller "Weblogs Are To Words What Napster Was To Music". Sitatet fra Wired peker i tillegg på et potensielt problem; dersom antallet blogger blir stort og mange av dem baserer seg på mer eller mindre direkte sitater av andre kilder kan det være en publikasjonsform som innbærer en potensiell trussel mot mer kommersielle aktører. Her kan det for eksempel være verd å kikke til rettsstriden om "dype lenker" som har versert i forbindelse med danske Newsbooster. De tekniske forutsetningene er selvsagt anderledes, men problematikken er på mange måter sammenlignbar.
Dette med å legge ut pekere har ikke nødvendigvis noe med hvorvidt den som skriver benytter en blogg eller ikke; det handler kanskje vel så mye om hvilke økonomiske interesser som ligger bak. Nettavsiene skal stort sett leve av reklame og ønsker selvsagt ikke at leserne forsvinner raskt ut fra nettstedet. Konsekvensen er blant annet vegring mot å legge pekere til andre; man oppgir gjerne kilde, men peker ikke.
Oppdatering: Toril M. har også en posting om dette, om enn med et noe annet utgangspunkt. Hun nevner også danske Newsbooster, men med utgangspunkt i en annen artikkel i Journalisten. The web works in mysterious ways!

Personlig server

Jeg skrev for en tid tilbake om Sonys trådløse filserver. Kombinasjonen av små servere og trådløse nettverk er spennende. Nå kommer også Intel  på banen  med det de kaller Personal Server: "The Personal Server possesses no display, allowing it to be smaller than traditional PDA-class devices; instead, it uses low-power short-range wireless for access to existing large-screen displays, such as those found on laptop computers or desktop PCs".
Gi den et design som Apples iPod og jeg stiller meg i køen av kjøpere. Det burde forresten ikke være lange veien å gå for Apple dersom de ønsker lignende funksjonalitet som det Intel skisserer. En iPod med 30 Gb fortjener å bli brukt til mer enn å lagre MP3-filer.
07.05.03: Trådløs USB ser ut til å være en mulighet når denne dingsen skal knyttes opp mot resten av verden.

4.5.03

"The First Business Event for Blogs"

Hype eller ikke, nå kommer alle som vil tjene penger på blogger for fullt. ClickZ Weblog Business Strategies 2003 Conference & Expo hevder å være det første "business-oriented forum to address the recent emergence of Weblogs into the business world and their rising importance as a medium of communication". Konferansen skal etter sigende "bring together Webloggers who are pioneers, experts, and technologists. Together, they will present the latest developments, strategies, and success stories behind what is now becoming known as the Business Blog, or B-Blog for short".
Her følger det naturlig nok en egen blogg med på lasset. Jeg må innrømme at jeg er temmelig skeptisk til hele greia, men ser at de har flere gode navn på blokka; David WinerDavid Weinberger og Jason Shellen (fra Blogger). Men noe må de da også levere for nærmere 900 dollar for to dager. Jeg som trodde den tiden var over...

En fast pålogget leser er en som skriver

Eirik N. har en post om "Blogging og bredbånd" hvor han understreker at enkel (og rimelig) tilgang til nettet er en viktig (om enn ikke absolutt) forutsetning for blogging. Adrian M har en litt annen vinkling, knyttet til hvilken programvare du benytter; "You write in your blog, or in an environment that is close enough to your blog to be bloggish. To blog you blog, you don't write somewhere else for something else and save as./../ You write in the medium - email, SMS, HTML, Storyspace, blogging, and so on. And this is one of the ways blogs are useful, productive, and a genre (and why there can be discussion about authenticity)".
Da Tim Berners-Lee jobbet med å utforme WWW - for drøyt ti år siden - var det ut fra en ide om at enhver bruker med tilgang skulle ha mulighet til å editere HTML-dokumenter direkte i nettleseren. Disse funksjonene ble imidlertid ikke tatt med i NCSAs Mosaic og det skal vi kanskje være glad for. I 1992-93 hadde nok verden først og fremst behov for en enkel nettleserI dag, med langt flere erfarne brukere, er det imidlertid behov for tettere integrasjon mellom det å lese og skrive på nettet. Kanskje begynner det store gross av oss å få de behovene som TBL ønsket å avhjelpe den gang. Amaya, W3Cs nettleser/editor, er imidlertid et eksempel som har beholdt denne editeringsfunksjonen. I Amaya veksler du mellom "editor" og "browser" uten at grensenittet forandrer seg. Å "lese" og "skrive" blir dermed to sider av samme sakMozilla (OpenSource "utgaven" av Netscape) er et annet eksempel; her endres grensesnittet, men det er utformet på en måte som gir en svært god arbeidsflyt. Selv har jeg mest erfaring med Mozilla, et utmerket verktøy som jeg benytter til det aller meste av arbeidet jeg gjør. I praksis bruker jeg "Word" (dvs OpenOffice Writer) i stadig mindre grad og er også sjeldnere innom Dreamweaver. Editoren i Mozilla kan enkelt settes opp med FTP slik at du kan publisere direkte mot nettet dersom du ønsker det. Dersom det kun er postingen du er ute etter trenger du faktisk ikke mer for å blogge. Ønsker du å kommunisere direkte med webloggprogrammet ditt kan det også la seg gjøre. I det hele tatt er det en mengde spennende prosjekt knyttet til Mozilla. Hvorfor all denne "reklamen"; fordi det er nyttig, det funker og fordi Mozilla er OpenSource og viktig å støtte i et forsøk på å forhindre fremtidig ensretting av nettet.
Fordelene med å skrive direkte i en HTML-editor er etter min mening mange:
- Dokumentene lagres i et åpent format (HTML) som jeg med stor sikkerhet vet har fremtiden for seg (kanskje i motsetning til proprietære formater som MS Word)
- "The Medium is the Message" er mer sant en noensinne. Sender- og mottaker-kompetanse utfyller hverandre.
- Alt jeg skriver er integrert med øvrig informasjon på nettet; enten jeg poster det i bloggen, lagrer det lokalt eller poster det til min egen dokumentbase (som selvsagt er online)
- Arbeidsflyten er så god at jeg så smått har problemer med å forstå hvordan jeg fikk dette til å gå rundt tidligere.
Ulemper? Én - manglende autokorrektur. Jeg skriver som en gris og synes korrekturlesing (av egne tekster) er det kjedeligste som finnes.
Nevnte jeg forresten at jeg nesten ikke husker hva "popup-ads" er for noe :-)

1.5.03

"Kontrollerte" vs "uavhengige" blogger

Dagbladets inroduksjon av blogger som et redaskjonelt virkemiddel vekker debatt. 
Toril M.
 skriver "If you buy the line of media as the fourth power of the state and absolutely neccessary for a functioning democracy, this is perhaps a good thing. If you, like me, is notoriously skeptic of the idealism of any established power and suspect them all to exist mainly to conserve their own activity level, then the thought of media-controlled blogs is suddenly not quite as sweet".
Eirik N. merker seg at Dagbladets blogg i stor grad har fått kritiske kommentarer. Han påpeker at det synes som om de aktuelle journalsitene poster "etter innfallsmetoden, og resultatet er en upersonlig blanding av nytt og gammelt, litt nyttig og fullstendig uinteressant".
Eiriks poeng er viktig, dersom det skal komme noe nytt ut av Dagbladets offisielle blogger er det essensielt at de får personlige stemmer med noe fornuftig å si. Her føler forsåvidt jeg at jeg kanskje kaster stein i glasshus; alt er ikke alltid like fornuftig. Dagbladets nåværende blogg synes imidlertid som en skikkelig suppe, uten noen form for vinkling. Skal imidlertid ikke "disse" dem med en gang; gi dem noen uker og se om de finner formen. Spørs om dette med å publisere alle bloggene under ett er noen god ide. I alt er det 7 journalister som blogger; det skal noe til at de hele tiden trekker i samme retning.
Jill W. påpeker at alle Dagbladets blogger har det samme utseende, noe som neppe bidrar til å gi en føleles av individualitet. Hun skriver  videre "online centralised media that use weblogs (BBC onlineGuardian OnlineSydney Morning Herald) /../  likely will be building a kind of blogs that has some key differences to independent blog".

Ifølge Dagbladets Rune Røsten er "mer avanserte bloggfunksjoner (temaer, faste blogglenker, personlig design m.m.) er under utvikling". Skal bli spennende å se om Dagbladet klarer å tilby "sine" eksterne bloggere noe ekstra i forhold til de hostede løsningene som ikke er bundet opp til en kommersiell aktør i samme grad.
Jorunn D. linker til Dave Winer (jepp samme Winer som ikke har mye godt å si om begrepet "sosial programvare") som for et års tid siden presenterte en kokebok for profesjonelle journalister som vil begynne å skrive weblogg.

Permanent tull

Noen ganger (føles som det blir stadig oftere) oppdager jeg at jeg egentlig er en skikkelig amatør. I det siste har problemer med de permanete linkene. I det jeg kikker litt rundt hos andre som benytter Blogger ser jeg at jeg ikke er alene om det. Med andre ord har dette trolig har med Blogger å gjøre. Det jeg imidlertid oppdaget i samme slengen var at jeg har hatt en usannsynlig kyrete måte å oppdatere de permanente lenkene på. Jeg har rett og slett ikke oppdaget at Blogger har en egen kode for navnet på arkivfilen. J... amatør!  Men nå er alt meget bedre.

Ny sjanger...

Jon Udells posting av sine svar på spørsmål fra en journalist setter meg på en ide. Kanskje jeg skal begynne å intervjue meg selv. I det minste er jeg sikret at jeg får spørsmål som interesserer meg, f eks:
Jon spør : - Hvilke utfordringer møter en tradisjonell filmskaper som ønsker å ta i bruk "interaktive" muligheter i et nytt medium?
og
Jon svarer : "Først og fremst to forhold; konstruksjonen av plot og hensynet til forskjellige mediers forhold til linearitet og formidlingstempo. Interaktivitet innebærer på en rekke ulike måter forflytning av kontroll fra sender til mottaker, samtidig som senderen får en rekke nye muligheter til å kontrollere formidlingen. Mottakeren kan gis mulighet til å påvirke rekkefølge og tempo, samtidig som dette også kan påvirkes gjennom forhåndsdefinerte eller dynamiske prosedyrer, styrt av datamaskinen og i ulik forskjellig grad definert av senderen. Uansett innebærer dette at regissøren i større eller mindre grad gir avkall på kontroll over plottet, noe som i sin tur fører til at vi ikke lenger kan snakke om "plot" i Aristotelisk forstand. Dermed vil det heller ikke eksistere en fortelling i tradisjonell forstand. Filmskaperen blir dessuten nødt til å forholde seg til flere medietyper (tekst, bilder, video og lyd) som hver for seg har ulike "tidsakser". Interaktivitet knyttet til ren hypertekst (gjerne illustrert med bilder) er relativt uproblematisk fordi brukeren kan kontrollere formidlingshastigheten uten at det får betydelige konsekvenser for opplevelsen av innholdet. Straks man i tillegg tar i bruk video eller lyd blir dette adskillig mer komplisert, ettersom disse medietypenes tempo er knyttet til en "intern tidsakse" ...

Tja! Kanskje ikke så god ide likevel! Det spørs om jeg bare har drukket for mye kaffe? 

Sosial programvare, gammelt nytt?

Jeg skrev for en ukes tid siden om Social Software Alliance, en sammenslutning som er etablert ut fra et ønske om å "assist, support and defend the creation of social software standards and practices". Eirik N. skrev for Kulturnett at "Ifølge nettsynserne er "sosial programvare" noe av det største som har skjedd på nettet. For en gangs skyld kan de ha rett". Blogger og wikis er eksempler på "sosial programvare" som gjør det mulig å for grupper av enkeltpersoner å danne små og store "interesessefellesskap" via nettet.
Det tok imidlertid ikke langt tid før det ble hevdet at dette på ingen måte er noe nytt. En av de som uttaler seg med størst tyngde er kanskje David Winer - blogger siden 1997 og grunnlegger av Useland. Han er ikke nådig i sin karakteristikk av den gryende "bevegelsen"; "I've seen this kind of hype over and over. Take something that exists, give it a fancy new name, and then blast at reporters and analysts about it" og "Social software has existed for years. What's the big news? A few people are looking for a pole to fly their flag on".
Det er ikke vanskelig å gi Weiner rett i at Internett kan spore sosiale funksjoner helt tilbake til ARPAnet på tidlig 1970-tall; epost, epostlister og nyhetsgrupper er kanskje de funksjonene som skal ha mest av æren for Internetts vekst fram til vi fikk WWW. Da Tim-Berners Lee begynte å legge ut informasjon på CERNs webtjener (i 1991?) kan det betraktes som den første webloggen.

Hva er så grunnen til at dette ser ut til å ta av nå? Bak hypen tror jeg det ligger prosesser som vi finner igjen i alle teknologier, illustrert ved figuren til høyre: "Først" utvikles tekniske løsninger, de tekniske løsningene kan være utviklet som svar på et "behov", men de kan også skape behov i etterkant. Deretter raffineres de tekniske løsningene gjennom bruk (ulike former for kulturell praksis) for så å bli videreutviklet, tilpasset et endret behov. Modellen er selvsagt en grov forenkling av det som i de fleste tilfeller er en komplisert utviklingsprosess, men den anskueligjør attekniske nyvinninger alltid blir introdusert lenge før teknikken blir en del av en komplett teknologi (les mer om dette i kap 2. av Informasjonsdesign for digitale medier). I forbindelse med "sosial programvare" har vi allerede vært gjennom noen runder hvor de tekniske løsningene (som hver for seg har vært tilgjengelig relativt lenge) er videreutviklet. Samtidig har antallet potensielle brukere økt betydelig, noe som har bidratt til å akselerere utviklingen av kulturelle bruksmåter. Med andre ord; teknikken er ikke nødvendigvis ny, men de som tar teknikken i bruk blir stadig flere, hvilket har større betydning: Antallet brukere vil alltid være det som definerer hvor vellykket en medieteknologi er og danne et stadig sterkere fundament for videre utvikling. I et slikt lys blir Winers kritikk en smule prespektivløs.
02.05.03: Ingenting er sort/hvitt; her er et ganske vettugt sitat, nettopp fra nevnte Winer : "The software used to edit a weblog is both easier and more powerful than personal website software of the 1990s. The innovation in weblog software is that engineers, like myself, have learned how to make writing for the Web easier, while the users have learned more, and therefore are able to do more. In the future both trends should continue".

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket