Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. februar 2006


15.2.06

Bilde-degenerering

Dette eksperimentet er inspirert av David Wolfs Glitcharama

Utgangspunktet er et vanlig JPG-bilde >>

Neste trinn er å åpne bildet som en tekstfil og begynne å flytte på deler av "teksten". Det skjer raskt noe med bildet som degenereres umiddelbart. Skjønt med litt mer fintfølende redigering hadde det sikkert vært mulig å få bildet til å transformeres langsommere. Faktisk burde det i teorien være mulig å editere bildet på denne måten.....

Her har jeg imidlertid rotet rundt og latt tilfeldighetene råde, men jeg synes likevel resultatet byr på en viss estetikk. Om ikke annet går det an å dra noen solide teori-spinn rundt dette, f eks får et begrep som å "skrive ut bilder" med ett en noe annen betydning.



Uansett, her ender det raskt opp som noe ganske annet enn originalen. Klikker du på ikonene ser du degenereringen over 20 trinn, her vist i form av GIF-animasjoner - noe som i seg selv introduserer interessant bildestøy. Dette er tydeligere når sekvensene sees i sin helhet, i den første rammen, som ikonene representerer, er ikke forskjellene så tydelige. "Lossless", 128 farger >>
Middels kompresjon, 128 farger >>
Maksimal kompresjon, 128 farger >>
Middels komprimert, 16 farger >>

Kanskje noen allerede har tenkt på Matix-referansen(e). Dvs å se verden gjennom et tekst-grensesnitt, samt kanskje "the Woman in Red Dress" - hun som får Neo til å tilte ut, første gangen Morpheus tar ham med inn i The Matrix.

14.2.06

"A Valentine Out Of Season"

"I once asked Arragon, the historian, how history was written. He said, 'You have to invent it.' When I wish as now to tell of critical incidents, persons, and events that have influenced my life and work, the true answer is all of the incidents were critical, all of the people influenced me, everything that happened and that is still happening influences me.John Cage: An Autobiographical Statement.

A Valentine Out Of Season (John Cage)

11.2.06

"Digital kompetanse", tilgjengelighet, og åpne formater

Denne posten skrives i begynnende OL-ørske, og er mest å regne som notater som attpåtil handler om to forskjellige, dog beslektede tema. Det ene er det noe ullne begrepet "digital kompetanse" (på tross av hederlige forsøk på å konkretisere hva vi snakker om), det andre er noen betraktninger om hvordan de tekniske forutsetningene for informasjonsdeling kan/bør angripes.

Etter å ha utvekslet noen relativt lite oppløftende historier, om barnas bruk av presentasjonsverktøy på skolen, sitter jeg her å forsøker å finne ut om noen har tenkt å ta tak i problemene knyttet til hvilke avveininger som ligger til grunn for lagringsformater (problemet synes ofte å være at bevisstheten omkring dette synes å være rimelig fraværende, også blant de som forsøker å tenke strategisk). At barneskole-elevene "sikkert får bruk for PowerPoint" på ungdomsskolen er ikke blant de argumentene jeg er på leting etter. Jeg ser heller ikke etter (vikarierende) "meta-argumenter", som at skolene er pålagt å kunne arrangere "digital eksamen" etc.

Les resten...
  1. metadata og søketjenester
  2. repositorieløsninger basert på åpen kildekode
  3. tjenesteorientert arkitektur
  4. tilgjengeliggjøring av data fra bibliotekløsninger til digitale læringsplattformer bør prøves ut i forhold til læreplanens kunnskapsorganisasjon
  5. brukergrensesnitt og tilgjengelighet for alle
    (merkelig nok finnes det, så vidt jeg kan se, ingen referanser til Teknologirådets rapporter som flere ganger har tatt opp hensynet til teknisk tilgjengelighet i form av valg av åpne formater)
  6. semantiske web-teknologier som for eksempel emnekart
  7. etablere en service- og informasjonsside for utvikler tilknyttet hvert nettsted i sektoren
  8. måling av bruk av tjenester på nett
Så kommer utfordringene (i kap 4) hvor det listes opp en lang rekke forhold knyttet til hvordan punktene ovenfor skal kunne gjennomføres. Under punktet "Brukergrensesnitt og tilgjengelighet for alle" (side 63) står det:" Utprøvingen av piloten i Tilgjengelig-prosjektet gav mange tilbakemeldinger som gikk på brukergrensesnitt og presentasjonsformat. Det bør gjøres et arbeid med å se på hvordan man kan legge til rette for ulike brukegrensesnitt og presentasjonsformer der presentasjonslogikken er trukket ut i et eget "presentasjonslag" som ikke krever omfattende endringer av grunnlagsdataene hver gang "motene skifter". Både bibliotek- og utdanningssektoren har dessuten et omfattende arbeid å gjøre med å tilrettelegge det som publiseres, for alle. I dette bildet hører også spørsmålet om personifiserte tjenester. ABM-utvikling har deltatt i et prosjekt som het ?Tilgjengelighet for alle? (Det tilgjengelige bibliotek 2005) der én av tilgjengelighetskriteriene berører tilgjengelighet på nett.

Her nevnes problemstillingen, om enn litt indirekte, og man slår fast at det er mye ugjort, men det blir med det. Ingen konkrete forslag å spore. Det synes som om hver gang "tilgjengelighet" diskuteres kommer det mest basale, nemlig hvilke formater som faktisk benyttes, i skyggen av en lang rekke sekundære problemstillinger, knyttet til hvordan datafiler skal forflyttes mellom ulike brukere. Håper man at denne problemstillingen skal forsvinne ved å innføre samme type programvare på alle områder innen offentlig sektor? Dersom det ikke er tilfelle, hvorfor nevnes ikke betydningen av åpne formater, hverken i eNorge 2009 eller i rapporten om nettopp "tilgjenegeliggjørig". 

Gisle Hannemyr har skrevet om dette, Thomas Gramstad har diskutert det i forbindelse med DRM, Håkon Wium Lie kaller dette "digital leserett", og det Børre Ludvigsen skrev om tilgjengelighet er fremdeles aktuelt. Kunnskapsrike folk som har noe viktig å melde: Dokumentformater er viktige! Lurer på hvorfor det ikke siger inn. Bevissthet rundt nettopp dette burde i det minste vinne gehør innen undervisnings- og ABM-sektoren. Selv om det kanskje truer PowerPoint-presentasjonene. Kanskje er det nettopp det som er problemet :)

5.2.06

Massens kunnskap

Svært interessant artikkel om prediksjonsmarkeder i Bergens Tidende. Ideen er at en rekke spørsmål knyttet til fremtiden kan forsøkes besvart i form av et slags opsjonsmarked med kjøpere og selgere. Mange aktører som konkurerer i et slikt "marked" innebærer en effektiv måte å rafinere all tilgjengelig informasjon, enten aktørene får tak i denne via åpne, eller lukkede kanaler.

F.A. Hayek argumenterte allerede for 60 år siden i artikkelen «The Use of Knowledge in Society» mot planlegging basert kun på kunnskapen til et fåtall eksperter. Man vil få et mer fullstendig bilde av virkeligheten om et stort antall aktører - hver med ulik og ufullstendig informasjon - kan diskutere seg frem til et svar eller en løsning. /../ Demokrati og markedsøkonomi er ifølge Hayek å foretrekke fremfor diktatur og planøkonomi, nettopp fordi disse modellene gjør at beslutninger fattes basert på et bredere informasjonsgrunnlag.
/../
Prediksjonsmarkeder vil samle en mer uorganisert kunnskap som ikke fanges opp i statistiske tall. Forventninger til fremtidige utfall vil endre seg kontinuerlig ettersom deltakerne fanger opp ny informasjon underveis. Slik kunnskap er ellers vanskelig å måle, noe som gjør at prediksjonsmarkeder tilfører et veldig nyttig perspektiv for beslutningstakerne.


Google nevnes som eksempel på en bedrift som har opprettet et slikt marked der ansatte kan omsette kontrakter knyttet til strategisk viktige hendelser internt i bedriften.

4.2.06

Ooops!

Et søk på "forskerfusk" ender opp med følgende øverst på Googles treffliste:

JonblOGG: Forskerfusk
Litt av hvert, men for det meste knyttet til Jon Hoems Dr. art.-prosjekt.
www.infodesign.no/2006/01/forskerfusk.htm - 23k - I hurtigbuffer - Lignende sider


En litt uheldig kombinasjon av overskrift og meta-taggen for sidens innhold. Dermed er det bare å håpe at folk leser mer enn de to første linjene i Google :)

Bommer platebransjen?

"- Jeg tilhører jo mediegenerasjonen med nye mediekanaler og digitalisering, så på mange måter vil nok min unge alder gi meg en fordel. Her er det et omfattende arbeid som må gjøres de kommende årene, og den store utfordringen blir å se løsninger i den nye teknologien. Her har platebransjen mye å lære. sa Marte Thorsby i en intervju med Aftenposten.no i forbindelse med at hun ble leder for IFPI.

Nå har riktignok Thorsby arvet denne saken, med tilhørende forhistorie. Og kanskje har Truls Strandberg strukket strikken langt medmixmus.no i og med at han har laget en tjeneste som genererer spillelister med pekere til musikk og videofiler på andre nettsider. Men, tatt i betraktning at filene er lagt ut av plateselskapene, og at de spilles av ved direkte lenker (det er ikke snakk om noen form for kopiering) er det neppe særlig tvil om at spørsmålet om lovlighet er prinsipielt viktig. Derfor er det synd (skjønt høyst forståelig) at Strandberg inngår forlik.

Les resten...

2.2.06

Pedagogikk eller prestisje?

I forbindelse med at Troms fylkeskommune kan bli først i landet med å innføre bærbar PC for alle elever i videregående skole skriver Gudleiv Solbø og Stein Elvevold et debattinnlegg i Norlys:

I saksframlegget fra fylkesråd Ingebrigtsen legges det stor vekt på et forskningsarbeid utført av Universitetet i Oslo. Etter et treårig prosjekt som omfattet 120 skoler, er konklusjonen kort sagt at bruk av IT er en fordel både for lærere og elever.

Det som ikke fremgår i fylkesrådets saksframlegg, er imidlertid følgende: Ved de 120 forsøksskolene var det i gjennomsnitt fire elever pr. PC. Det var altså på langt nær slik at elevene hadde hver sin PC. Tvert i mot sier forskningsleder Ole Erstad ved UiO følgende om de skolene som har lykkes med bruken av IT: «De har et tilstrekkelig antall PCer uten at det er nødvendig med en bærbar PC pr. elev» (VG 19.03.05).
 Artikkelforfatterne påpeker at for å kunne måle de reelle virkningene av PC-bruk, må man sammenligne elever med samme sosiale bakgrunn. De henviser til at tyske forskerne, som ved å sammenligne skoleprestasjonene hos elever med samme bakgrunn slår fast at bruk av PC har ikke har noenpositiv virkning på læringen. Tvert imot. Man ser, ifølge de samme forskerne, at datamaskinen heller svekker læringen, idet den trekker oppmerksomheten bort fra det faglige. Enkelt sagt: Jo mer PC-bruk, jo mindre læring (SPIEGEL ONLINE, 06.10.05 - "Je mehr am Computer, desto dümmer").

I saksfremlegget står det at skolen må "ha en klar pedagogisk gjennomføringsplan for overgang til obligatorisk bærbar PC". Slike planer skal det bli spennende å se. Det er jo nettopp her skoen kommer til å trykke: Ikke noe blir bedre dersom man ikke har et bevisst forhold til hva datamaskinene faktisk skal tilføre undervisningen (et pedagogisk grunnsyn som tar inn over seg datamaskinens egenskaper), samt et definert opplegg (didaktikk som bestemmer valg av maskin- og programvare, og ikke blir til som en tilpasning til de tekniske løsninger som introduseres). Her er det ennå mye ugjort...

1.2.06

Kjøp Dansk!


Publisere bilder har jeg ikke tenkt å gjøre, det får holde med en peker (sjekk forresten også denne superlange nettsiden med en mengde referanser og bilder som setter de aktuelle tegningene i en videre kontekst). En uforbeholden støtte til denne aksjonendrister jeg meg imidlertid til. Økonomi og ytringsfrihet henger jo også sammen.

Etter å ha vært på butikken og anskaffet dansk fetaost og ditto rundstykker er det på tide med en oppdatering, samt å gjøre alvor av å kjøpe stolen fra Engell. Til saken:

Avbildninger av Mohammed er slett intet nytt innen islam eller i vestlig kunst. Denne vesentlige informasjon har forblitt uomtalt, selv flere måneder etter at Profet-tegningene ble ballade i Danmark.

Det var attpåtil en utstilling i tilknytning til universitet i Bergen for en tid tilbake: Muslimsk populærikonografi - utstilling, med bilder innkjøpt av bl.a. Ingvild Flaskerud, på gaten i Teheran. Særlig innen shia-islam er avbildninger av profeten vanlig.
 (Ref. Dokument.no)

At UiB har fjernet sidene hvor bildene lå er skuffende, ikke minst når det er åpenbart at dette bildet ikke er laget ut fra mangel på respekt for profeten.

Les resten ... Oppdatering 02.02.06: Franske Le Monde skriver på lederplass:
- Religioner er tankesystemer, åndelige produkter, tro som selvsagt må respekteres, men som også fritt må kunne analyseres, kritiseres og til og med latterliggjøres, heter det i avisas leder.

- En muslim kan godt sjokkeres av et bilde av Muhammed, spesielt et bilde som er ondsinnet. Men et demokrati kan ikke begynne å styre folks meninger, unntatt ved å trampe på menneskerettighetene
, skriver avisa videre (NRK).

Oppdatering 03.02.06: The twelve caricatures of Mohammed - A survey of the European press (via Eirik N). Oppdatering 04.02.06:Lars Gule skriver i Aftenposten:
"Denne konflikten mellom konservative muslimske religiøse følelser og moderne ytringsfrihet, er et uttrykk for en grunnleggende kulturkonflikt. Dette er ikke en "clash of civilizations" i geografisk forstand, for konflikten går tvers igjennom mange muslimske samfunn. Derfor er norske myndigheters holdning usolidarisk med de mange millioner med muslimsk bakgrunn som ønsker større respekt for ytringsfriheten og andre menneskerettigheter i sine land. Og derfor kan den norske unnfallenheten bidra til fortsatt legitimering av anklager om blasfemi i mange muslimske land. Hvordan kan norske myndigheter nå protestere troverdig mot dødsdommer for blasfemi i Pakistan, eller mot at religionskritikere kastes i fengsel i Egypt, når man forstår krenkelsen så godt?"

Gule får svar fra Alastair Hannay som påpeker at Ytringsfriheten er ingen hellig ku.

Oppdatering 08.02.06:
Arne Jensens og Shahzad Ranas innlegg i Aftenposten bør leses i sin helhet. De avslutter slik:
Woody Allen har sagt at humor er som tannbørsten - en høyst individuell ting. På samme måte er det med religiøs tro. Den er en individuell rett, men innebærer samtidig en forpliktelse til, på individuell basis, å ta stilling til konsekvensene av de valg vi gjør. Ingen av oss kan gjemme oss bak Bibel-vers eller Koran-sitater.

Vi må selv gjøre opp med vår egen samvittighet og våge og gå ut å møte menneskene, ansikt til ansikt - samme hvilken trosretning de tilhører. Slik, og bare slik, kan vi komme videre. Frykten er de utrygges våpen. Toleransen er de trygges. La oss være trygge.


Oppdatering 11.0206: Fareed Zakaria om "Islam and Power" i Newsweek:

The broader reason for the rise of Islamic politics has been the failure of secular politics. Secularism exists in the Middle East. It is embodied by Saddam Hussein and Muammar Kaddafi and Hosni Mubarak and Yasir Arafat. Arabs believe that they have tried Western-style politics and it has brought them tyranny and stagnation. They feel that they got a bastardized version of the West and that perhaps the West was not the right model for them anyway. Islamic fundamentalism plays deeply to these feelings. It evokes authenticity, pride, cultural assertiveness and defiance. These ideas have been powerful sources of national identity throughout history and remain so, especially in an age of globalized economics and American power. In face of the powerlessness, alienation and confusion that the modern world breeds, these groups say simply, "Islam is the solution."

Ellers er der mye om dette i BT:
Chris Reddy skriver i et debattinnleggEkstreme kristne, jøder, nazister og andre har laget slike karikaturer de siste femti år. Ekstreme muslimer har svart med samme mynt. Følgelig reagerte ingen, verken muslimer eller andre da 6 av de 12 tegningene fra JP var på trykk i El Fagr (Daggry) i Egypt 17. oktober 2005. Ikke før en dansk delegasjon med imamer reiste rundt i Midtøsten og pisket opp stemningen i desember 2005. Disse imamene hadde i tillegg til JP sine 12 tegninger med seg rundt 28 andre og meget krenkende fremstillinger av profeten.

Mens Liv Tønnesen, som er forsker ved CMI, bidrar med en kronikk med tittelen "Islam på godt og vondt". I tillegg til at Torgim Eggen tar opp denne saken i sin faste spalte.

3 Kommentarer:

At 02 februar, 2006 10:31Jan Tore Ynnesdal said...
Med fare for å bli utsatt for hellig krig: Google ligger vel tynt an nå. De har jo mye av det "sensurerte" materialet i cachen sin.

Sidene som forsvant

Bildene som forsvant
At 02 februar, 2006 14:49Jon said...
Det tenkte jeg ikke på i farten. Om ikke annet gir det mulgihet til å sitere fra UiB/Googles sider:

"Bilderepresentasjoner av Muhammad er kjent fra gammelt av, men er i virkeligheten ikke særlig utbredt. Trolig vil en del muslimer reagere på tanken om å forsøke å avbilde deres profet. I shia-dominerte Iran produseres likevel slike bilder, og de er også populære.

Iranske shia-muslimer presiserer i intervju (med Ingvild Flaskerud) at slike portretter ikke er "ekte" portretter. Kunstnerne har laget bildene utfra konvensjonelle forestillinger om personenes karaktertrekk, slik det har blitt gjort med bibelske skikkelser i den europeiske kunsten."
At 03 februar, 2006 00:43, Anonymous said...
UiB har tydeligvis kommet på andre tanker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket