Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og handverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. august 2008

29.8.08

Wikipedia.no begynner å få fart på seg

Nå kan jeg neppe beskyldes for å følge nøye med i amerikansk politikk, og Sarah Palin har jeg først hørt om i dag. Jeg var innom Wikipedia.no i en annen forbindelse, og fra forsiden når jeg en relativt fyldig artikkel om Palin. Her kan en se noe av dynamikken som gjerne oppstår rundt en artikkel i det den får fornyet aktualitet: Fra en drøy linje i februar 2007, via et bilde lagt til åtte måneder senere, finner artikkelen sin nåværende form i løpet av noen ettermiddagstimer i dag

De fleste som leser denne bloggen vet jo dette allerede, men for å kakke inn en åpen dør: Hvilket læreverk kommer i nærheten av å ha tilsvarende informasjon om hun som kan komme til å bli USAs neste visepresident? Eller den andre visepresidentkandidaten, eller de to presidentkandidateneMcCain og Obama

Lærebøkenes svakheter kan vel knapt synliggjøres bedre.

Oppdatering 01.09.08:
Olav Øvrebø peker til en artikkel i NY Times som tar for seg hvordan McCain-kampanjen editerte artikkelen om Sarah Palin i forkant av at hun ble lansert som visepresident-kandidat. At Wikipedia har betydning er det ingen tvil om.
While ethically suspect, the idea that a politician would try to shape her Wikipedia article shouldn?t come as a surprise. In modern politics, where the struggle is to ?define? yourself before your opponent ?defines? you, Wikipedia has become an important part of political strategy. When news breaks, and people plug a name into a search engine to find out more, invariably Wikipedia is the first result they click through to; it is where first impressions are made.

28.8.08

Om kostnader og informasjonsspredning

Se Yochai Benkler snakke om "Open-source economics": 

 

Jeg var i møte med en forlegger i går. Vedkommende fortalte at han hadde kolleger som var genuint opprørte over at folk kunne finne på å produsere innhold og gi det vekk - da med refereanse til Wikipedia. Disse folka kommer til å slite... 

Dersom du ikke har tid til å se hele videoen, sjekk ut det siste minuttet: neste gang du hører om noen som tar patent, eller legger begrensinger på hvordan et produkt kan benyttes, eller for den saks skyld aktivt motsetter seg deling av ressurser - spør deg selv: I hvilken grad handler dette om at noen ønsker å berike seg på bekostning av min frihet? Ofte kommer jeg til svar som jeg ikke liker...
Etiketter: 

Utdanningsforbundet vil ikke dele...

På bloggen til NDLA kan en lese at Utdanningsforbundet aktivt fraråder sine medlemmer å dele eget innhold på den planlagte delingsarenaen i NDLA. Det som står nedenfor er i stor grad det samme som det som kan leses i bloggposten, men det er såpass oppsiktsvekkende at jeg gjengir mye av det her.
Det nevnte brevet tar punktvis for seg de ulike problemstillingene som legges til grunn for denne frarådingen:
  • Det er uheldig at fylkeskommunene som har fått ansvar for at elevene i videregående opplæring har gratis læremidler, samtidig opptrer alene som produsent og godkjenningsinstans for læremidler.
NDLAs svar: Dette beror nok på en misforståelse. Fylkeskommunene opptrer ikke alene om dette. NDLA kjøper inn læremidler for over 50 % av prosjektmidlene. Det er og viktig å ta inn over seg at fylkeskommunene har ansvar for læremiddelsituasjonen i den videregående skolen. I den grad lærere og elever ønsker å dele eget innhold, som kan benyttes i undervisningsøyemed, er det fylkeskommunes oppgave å tilrettelegge for dette. Alternativet er å henvise elever og lærere til løsninger som gir dem lavere grad av kontroll.
  • NDLA bygger i hovedsak på idéen om at lærere og elever skal stille lærestoff gratis til disposisjon for NDLA med bare et minimum av rettigheter etter åndsverksloven i behold. Det er et svært dårlig signal til de ansatte at fylkeskommunene som arbeidsgivere søker å redusere egne ansattes rettigheter iht. åndsverksloven mest mulig.
NDLAs svar: På dette punktet ser det ut til at Utdanningsforbundet velger å misforstå NDLAs løsning, som gir mulighet for deling for dem som ønsker å benytte det. NDLA bygger på de samme prinsippene som i dag er normen for brukergenerert delt innhold på internett. NDLA arbeider for at de som ønsker å dele sitt innhold bruker et rammeverk som er tilpasset dette formålet. NDLA vil ikke tilby løsninger for deling som gir lavere frihet for bruk av læremidler enn det som i dag finnes på for eksempel Wikipedia. Det er imidlertid avgjørende at brukeren her har et selvstendig og opplyst valg. NDLA legger til rette for at brukere selv tar avgjørelser på et best mulig informert grunnlag.
Min kommentar: Her velger NDLA å være snille i kommentaren, for Utdannigsforbundet presenterer her en påstand som med all ønskelig tydelighet synliggjør at de ikke vet hva de snakker om. I tilfelle NDLA er det snakk om å produsere og/eller dele innhold med denne Creative Commons lisensen, som forutsetter at alle andre enn forfatteren kan bruke verket forutsatt at gjenbruk er ukommerisell, at opphavsmann krediteres og at man deler det nye verket på samme vilkår. Forfatteren beholder selv alle økonomiske rettigheter til verket. Dersom forfatteren skulle finne på å gå til et forlag, og dermed signere Normalkontrakten, fraskriver vedkommende seg disse økonomiske rettighetene og overdrar disse til forlaget. for forfatteren er dette langt mindre gunstig enn de vilkårene som NDLA tilbyr.
Denne komentaren gjelder også neste punkt:
  • For lærere som ønsker å satse seriøst på læremiddelproduksjon, vil bortfall av økonomiske incentiver trolig redusere motivasjon og muligheter til å gjøre en innsats på dette området. Det er dessuten urimelig å tro at lærere ønsker å utføre slikt gratisarbeid for arbeidsgiver samtidig som gamle ordninger for godtgjøring vil gjelde for leveranser til forlag som leverer til NDLA.
NDLAs svar: For Lærere som utenfor arbeidstiden ønsker å produsere læremidler, gis det lik mulighet for å tilby dette igjennom innkjøpsprosessene i NDLA. Dette kan enten gjøres i samarbeid med forlag, eller direkte til NDLA. Lærebokforfattere har i mange tilfeller magre betingelser ved tradisjonell forlagsdrevet lærebokproduksjon. Dette vet vi godt, siden mange av NDLA-medarbeiderne også er tradisjonelle lærebokforfattere. For lærere som er engasjert i NDLA, med arbeid for å tilrettelegge innhold i lag 1 (redaksjonelt kvalitetssikret innhold), oppnår man betingelser som hverken deltakere eller fagforeningene har funnet grunn til å kritisere, snarer tvert imot. Når Utdanningsforbundet videre tror at få eller ingen lærere ønsker å dele sitt eget innhold med andre, på en felles delingsarena (uten å få økonomisk kompensasjon), vet en at de tar feil. Denne delingsaktiviteten eksisterer allerede, men på arenaer utenfor skolen, og i løsninger som ikke tilbyr god kontroll for den enkelte bruker.
  • Selv om staten har pålagt NDLA å bruke minst 40 % av prosjektmidlene til innkjøp av kommersielt produserte læremidler, vil det kunne redusere et allerede beskjedent profesjonelt læremiddelprodusentmiljø vesentlig. Og etter at det statlige økonomiske engasjementet nå vil opphøre, finnes det ingen garantier for at denne praksisen til bli videreført.
NDLAs svar: NDLA bruker i dag mesteparten av sine midler på kjøp av læremidler i markedet. Dette er fordi markedet evner å levere produkter med god kvalitet og rett pris. Her er det derfor grunn til optimisme mht til ulike kommersielle tilbyderes mulighet til å få selge læremidler.
Min kommentar: Skal tro på hvilket grunnlag de påstår dette? Det ligger i utdanningens natur at det alltid vil være behov for å fornye læremidler. Markedet vil alltid være der. Om forfattere som leverer innhold av høy kvalitet ikke kan levere til NDLA i fremtiden vil det selvsagt være aktører som vil fylle et eventuelt tomrom. Vi snakker her om et marked på 600 millioner i året...
En har heller ikke tatt inn over seg hvordan en delingsøkonomi fungerer. Dersom jeg har en følelse av at andre kan utnytte mitt arbeid kommersielt vil jeg alltid tenke meg om noen ganger før jeg gir et bidrag til en innholdsressurs. Om jeg derimot er sikret at andre ikke kan bruke mine bidrag til økonomisk vinning er jeg derimot langt mer villig til å yte min skjerv.
  • NDLA har avvist Utdanningsforbundets krav om at alle læremidler som tas inn i "lag1" fra "lag2", skal godtgjøres på samme måte som forlag avtaler godtgjøring til læremiddelprodusenter i dag. I stedet vil NDLA gjøre alle som legger stoff på "lag2" oppmerksom på at de dermed frasier seg alle økonomiske rettigheter til stoffet dersom det brukes av NDLA eller andre på en ikke kommersiell måte.
NDLAs svar: Gjennom den planlagte delingsarenaen vil lærere få mulighet til å bidra med eget innhold. Når de deler her vil de overføre generell bruksrett til allmennheten for all ettertid. NDLA og fylkeskommunene vil dermed ikke være i en særstilling mht. til bruk av innholdet. Forfatteren beholder sine ideelle rettigheter (dvs. sikrer seg å bli sitert og beskyttet mot ærekrenkelser slik loven tilsier). Dette er normale rettighetsprinsipp som gjelder for f.eks fri programvare og annet fritt innhold på nett.
Min kommentar: Premisset er galt og tilsvaret ikke helt presist. Forfatteren gir jo kun fra seg rettigheter til ukommerisell bruk. Vedkommende har selv full anledning til å utnytte verket som han/hun måtte ønske. Modellen vil her ofte være at man "gir noe bort", men bruker dette materialet som en del av en større helhet (f eks en bok) der man tar seg betalt. Dette passer kanskje dårlig med hvordan forlagene i dag driver butikk, men åpner for muligheter for forfatteren.
  • Når fylkeskommunene både har ansvar for at elever får gratis læremidler og samtidig virker som læremiddelprodusenter, vil det lett kunne utvikle seg monopollignende tilstander i læremiddelmarkedet. Det vil kunne virke uheldig på tilgangen til varierte læremidler som bygger på ulike pedagogiske idéer og læringssyn.
NDLAs svar: Fylkeskommunen har totalansvaret for læremiddelsituasjonen innen videregående opplæring. I dette ligger det også et ansvar for innkjøp av læremidler, samt tilpasning og tilrettelegging for god bruk i skolen.
Min kommentar: Så Utdanningsforbundet mener altså at dagens læremiddelmarked gir en god variasjon med tanke på "pedagogiske ideer og læringssyn"??? Dere kan jo selv tenke litt gjennom dette og se om dere kommer på mange gode eksempler...
  • Når fylkeskommunene på sentralt nivå bestemmer hvilke læremidler som skal stilles gratis til disposisjon for elevene i de ulike fag, reduserer man lærernes profesjonelle handlingsrom. En slik utvikling er etter vårt skjønn i strid med målet i Kunnskapsløftet om å styrke lærernes profesjonelle handlingsrom.
NDLAs svar: Mangfoldige og rike digitale læringsressurser, gjerne kombinert med klassesett av bøker, legger til rette for metodefrihet. NDLAs læringsressurser gir ikke én vei igjennom innholdet, men gir utgangspunkt for flere. Videre vil det til alle kompetansemål knyttes opp ulike ressurser. Disse ressursene vil gi lærere og elever et reelt mangfold og mulighet til individuell tilpassning.
  • Uansett tilgang på andre læremidler enn de som produseres av NDLA, vil skolelederne, lærerne og elevene kunne bli stilt overfor en praktisk økonomisk situasjon som gjør det umulig å velge andre læremidler enn de som produseres av NDLA. Når de 18 fylkeskommunene nå har vedtatt å bruke minst 10 % av midlene de får fra staten for at elevene skal få gratis læremidler til NDLA-prosjektet, viser det at skolene ikke får noen innflytelse over hvordan disse midlene skal brukes.
NDLAs svar: Midler som brukes på å kjøpe inn og utvikle læremidler igjennom NDLA gjør samlet sett skolene i stand til å løse oppgaven med å få læremiddelbudsjettet til å strekke til. Dette gir i praksis en større frihet til å velge læremidler, spesielt i fag som tradisjonelt har fått lavere prioritering.
  • KS, på vegne av fylkeskommunene, nekter å inngå en sentral særtariffavtale om arbeidsbetingelser for de fylkeskommunalt tilsatte som frikjøpes fra deler av sin stilling for å arbeide i NDLA-prosjektet. Pr. i dag er disse arbeidsbetingelsene kun avtalt gjennom personlige arbeidsavtaler. Utdanningsforbundet mener at slike betingelser skal avtales gjennom tariffavtale.
NDLAs svar: Samtlige prosjektdeltagere blir i dag frikjøpt fra sin ordinære stilling i en fylkeskommune/ skole. Det er rimelig å anta at deres betingelser blir best ivaretatt igjennom de gjeldene arbeidsgiver/- taker-forhold. Det lokale fagforeningsapparatet vil her kunne gi nødvendig støtte. 

Min kommentar: "Personlige arbeidsavtaler" - presis hva forfattere i dag inngår med et tradisjonelt forlag. Hvorfor er ikke Utdanningsforbundet på banen og ber om tariff her? 

Kommentarene på NDLA-bloggen bør også leses.... 

Oppdatering 06.09.08:
Venke Vik kommer med et tilsvar i form av en artikkel i Utdanningsnytt. Her kan en blant annet lese følgende: 

Utdanningsforbundet har i denne sammenhengen valgt å stille seg solidarisk med forlagsbransjen og fører til torgs argumenter som like gjerne kunne kommet fra bransjen selv. Utdanningsforbundet velger å se bort fra de mulighetene etableringa av Ndla gir til lærere som er opptatt av fag og erfaringsdeling. Utdanningsforbundet velger også å se bort fra at utvikling av nettressurser i stor grad går hånd i hanske med tilpassa opplæring.

Det er forunderlig at Utdanningsforbundet ikke tar inn over seg de mulighetene Ndla gir lærerne til å fri seg fra forlagenes styring av innholdet i læremidlene. Uansett hvordan en snur og vender på det, er det en ytterst eksklusiv gruppe som er med på å bidra inn i læremiddelproduksjonen i dag. Den er eksklusiv, først og fremst fordi forlagene gir dem tilgang til sitt produksjonsapparat og denne tilgangen er sterkt begrensa. Den er også eksklusiv fordi forlagene og andre (les Utdanningsforbundet) insisterer på at de nærmest er alene om å forvalte kvalitet. 


Oppdatering 16.09.08:
Skal tro hvordan det nevnte forbundt forholder seg til at Store Norske Leksikon blir fritt tilgjengelig fra årsskiftet.

22.8.08

Fremtidens Dagens musikkdistribusjon

En som har tatt inn over seg at verden er i forandring, og at premissene for å kjøpe musikk er endret, er Trent Reznor og Nine Inch Nails (også omtalt for en tid tilbake, da han sa farvel til plateseskapet). 

Siste album fra den kanten er The Slip, som selvsagt kan lastets ned gratis:
as a thank you to our fans for your continued support, we are giving away the new nine inch nails album one hundred percent free, exclusively via nin.com.

the music is available in a variety of formats including high-quality MP3, FLAC or M4A lossless at CD quality and even higher-than-CD quality 24/96 WAVE. your link will include all options - all free. all downloads include a PDF with artwork and credits.

for those of you interested in physical products, fear not. we plan to make a version of this release available on CD and vinyl in july. details coming soon.
Ikke bare kan platen lastes ned som MP3-filer, du får den også i tapsfrie format, du kan spille den direkte fra nettstdet, og laste alt materialet ned i form av en fullkvalitets flersporsversjon på 1,5 gigabyte. Hensikten med den siste versjonen? Fansen lager remixer, massevis og mye som absolutt er verd å høre på. Remixene deles selvsagt også via nettstedet.
the slip is licensed under a creative commons attribution non-commercial share alike license.

we encourage you to remix it share it with your friends, post it on your blog, play it on your podcast, give it to strangers, etc.
God business er det også, musikken selges nemlig i en rekke ulike formater. Et tidligere album Ghosts I-IV har for eksempel solgt for 750.000 dollar, og det bare av den mest eksklusive pakken. Markedet segmenteres altså fra gratis, der man konkurrerer med fildelingen, til produkter for dedikerte fans og samlere, som er villige til å betale 300 dollar.

Nine Inch Nails selger i utgangspunktet godt og klarer seg dermed utmerket uten hjelp av et plateselskap, men hva med en liten artist i Norge? Jeg tror det vil fungere aldeles utmerket, formen og ambisjonsnivået for selve nettsiden vil nok være anderledes, men prinippet om å både dele og selge, samt la fansen lage remisker kan adopteres.

21.8.08

Blogg - nettmagasin

D2.no skriver om overgangen fra blogg til nettmagasin

- De etablerte mediehusene klarer ikke helt å snakke til undergrunnen og unge mennesker. Det blir enten for kommersielt, som eksempelvis Nettavisen, eller pinlig privat, som mange personlige blogger kan være. DIY-tendensen (do it yourself, red.annm) man ser på nettet nå har ryddet vei for at også folk som ikke er tradisjonelle journalister kan uttrykke seg via blogger, og vi har fått mange nye nettsider og blogger i mellomsjiktet mellom tradisjonelt mediehus og privat blogg. De har ofte mer troverdighet og kredibilitet, og kan være mer på hugget, sier primus motor Birthe Skotheim.

20.8.08

Vedlikehold???

Nå har jeg all respekt for at utilsiktede problemer oppstår når det passer dårligst. Ikke minst er det noe som gjerne skjer når en forholder seg til datamaskiner. I slike tilfeller er det gjerne like greit å kalle en spade for en spade... 

 

fag.utdanning.no har vært nede minst et par døgn, noe som neppe fortjener betegnelsen "vedlikehold" tatt i betraktning at vi nettopp har hatt skolestart.

En kan vanskelig tenke seg en mer effektiv torpedering av NDLA. At nettsidene ligger brakk ved skolestart forteller enhver, med all ønskelig tydelighet, at dette kan en lærer kan basere seg på. For det er jo nettopp i disse dagene lærere vil gå inn å sjekke hva som ligger der, hva de eventuelt kan bruke og hvilke valg de skal gjøre før elevene sendes til bokhandelen. 

Infostream Services AS får millioner for å drifte utdanning.no (dette domenet er forøvrig oppe!!) - nå har de (NDLA) vært nede i drøyt to døgn, og det på det absolutt mest kritiske tidspunktet for et prosjekt som dette. 

Når jeg først er inne på penger. Boklistene fra videregående ankom hjemmet her om dagen, noe som ikke er hyggelig lesing. Det skal faktisk godt gjøres å finne en lærebok under 400,- kroner. Det blir fort 6000 kroner per elev. Forfatterene får rundt 50-60 kroner per solgte eksemplar, på deling....
Etiketter: 

17.8.08

Antropologisk introduksjon til YouTube

Tidligere i sommer holdt Michael Wesch et foredrag ved Library of Congress om bruken av YouTube. Bloggen hans, knyttet til undervisning i Digital Ethnography, er også vel verd å kikke på. 

 

Via Leif Harboe.

12.8.08

Mens vi (fremdeles) venter på "Åpen kanal"

I 2002 gikk Stortinget inn for å legge til rette for en åpen kanal i Norge: "Regjeringen vil rydde plass for en landsdekkende åpen TV-kanal i det nye digitale bakkenettet. Kanalen skal være ikke-kommersiell, og alle grupper og organisasjoner skal få lage programmer." I Stortingsproposisjonen blir det påpekt at de reklamefinansierte kringkasterne vil være avhengige av store seertall, noe som fører til at "smale programmer, minoritetstilbud, eksperimentelle forsøk og analytisk dybde blir marginalisert." Åpenbart en riktig analyse, noe som medførte at man så behovet for Åpen kanal.

Åpen kanal er nevnt i utlysningsteksten, og senere i selve konsesjonsvilkårene til NTV heter det:

En mindre del av kapasiteten, inntil 2 Mbit/s, skal stilles til rådighet på rimelige vilkår til en ikke-kommersiell kringkaster eller såkalt åpen kanal.
Først i mai i år ble konsesjonen for åpen kanal endelig tildelt Foreningen Frikanalen. Siste oppdateringer på nettsidene tilsier oppstart i august, med følgende sendeskjema (gjelder alle ukedager):

Kl. 12.00: Religion/livssyn
Kl. 12.30: Åpen kategori ( beregnet for enkeltpersoner og stoff som ikke lar seg kategorisere)
Kl. 13.00: Andre ( skal fange opp de kategorier som faller utenfor rubriseringen)
Kl. 13.30: Velferdsorganisasjoner
Kl. 14.00: Minoritetsorganisasjoner
Kl. 14.30: Solidaritet- og bistandsorganisasjoner
Kl. 15.00: Beredskapsorganisasjoner
Kl. 15.30: Barne- og ungdomsorganisasjoner
Kl. 16.00: Idrett
Kl. 16.30: Samfunnsmessige interesseorganisasjoner
Kl. 17.00: Kultur

Spør du som meg, hvor er "skolefjernsynet"? Det er ikke helt enkelt å se hvor fremtidens folkeopplysning skal finne sin plass. Her kommer jeg omsider til det som gjorde at jeg begynte å skive på dette: Holmes Wilson fra Participatory Culture Foundation, som forteller om Miro:

11.8.08

Wikipedia og forskningsformidling

Vox Publica fortsetter sin serie der de spør forskere om deres forhold til Wikipedia. Diskusjonen er riktignok mest aktiv på Eirik Newth sin blogg, men all ære til Vox Publica for å dra debatten i gang, samt sørge for nye stemmer i denne sammenhengen. Sist ut er klimaforsker Helge Drange, som kommer med et vesentlig poeng:
"Jeg synes at det er naturlig at forskere bidrar, og mener at forskere burde bidra mer. Samtidig er en av styrkene ved Wikipedia nettopp det at man ikke trenger en PhD-grad for å publisere noe; alle bør kunne få bidra. Wikipedia er en fantastisk og unik ressurs fordi den er global, den er tilgjengelig for alle (24 timer i døgnet), den er gratis, og man er ikke avhengig av å bruke store papirmengder slik som er tilfelle med tradisjonelle leksikon. En annen fordel med Wikipedia er at kunnskapen oppdateres kontinuerlig."
Drange rører ved et sentralt poeng, nemlig hvorvidt offentlig finansierte forskere faktisk burde føle en forpliktelse til å bidra til åpne resursser. Det er nok et syn som sitter langt inne, og Wikipedia er selvsagt ikke en formidlingskanal som konkurerer med meriterende publiseringskanaler (noe som eren egen diskusjon). Wikipedia er imidlertid en informasjonsressurs som er mye brukt blant skoleelever, enten man liker det eller ikke, og det er kanskje her man når noen av de viktigste målgruppene når det gjelder formidling (prioritert av Departementet er det vistnok også).Forskningsjournalistikken er dessuten under pari samtidig som det er vanskelig å slippe til i radio og fjernsyn. Dermed er det kanskje bedre dersom forskere tar skjeen i egn hånd.

8.8.08

Google video som lydavspiller



Egentlig mest en test...

Etiketter: 

7.8.08

Foreslår lengre vernetid for musikkinnspillinger

§42 i dagens Åndsverklov sikrer musikere og produsenter inntekter fra sine innspillinger i maksimum 50 år. Dette til forskjell fra en komponist, som er sikret en vernetid på 70 år etter vedkommendes død.

Kjipe byggemeldinger og andre ting som folk vil ha mest mulig ubemerket gjennom systemet kommer gjerne om sommeren. Så også med forslaget om å øke vernetiden for musikkinnspillinger.

Her foreslås det at musikkinnspillinger først kan brukes fritt etter 95 år. Forslaget innenbærer også at artister kan ta tilbake produksjonsrettighetene fra selskaper som ikke har gjort forsøk på å bruke materialet de har fått til disposisjon.

Synes du dette høres fornuftig ut? Make no mistake, dette handler først og fremst (og som vanlig) om de store gutta: "If nothing is done, over the next 10 years an increasing amount of performances recorded and released between 1957 and 1967 will lose protection."
1957! Jepp, Elvis, hvis karriere tok av i 1957, og hvor rettighetene ikke lenger eies av familien. Elvis komponerte ikke sine egne låter...

De som legger igjen mest penger i platebutikkene er nostalgisk anlagt, og potensialet i å resirkulere mer enn 50 år gamle innspillinger får dermed økende betydning. Dette gjelder imidlertid et fåtall artister, de som er i posisjon til å tjene penger er mellomleddene som står for distribusjon og salg. Det hele minner dermed ikke så lite om forhold knyttet til forrige utvidelse av vernetiden (knyttet til åndsverk) i USA, til dels foranlediget av at rettighetene til Mikke Mus var i ferd med å gå ut.

Forslaget kan muligens være positivt for et lite antall artister, som fremdeles vil kunne tjene penger på gamle innspillinger, også dersom de ikke selv har skevet og komponert. De som taper er alle oss andre, som må vente enda lenger på materiale som kan gjenbrukes og dermed bidra til en fornyelse av kulturarven.

Dagens vernetid for opphavsmenn (70 år etter vedkommendes død) er meningsløst lang - bokstavelig talt langt inn i det hinsidige. En burde derfor heller diskutere hvordan en skal redusere denne, fremfor å bruke vernetiden for åndsverk som argument for å forlemge vernetiden for andre rettighetshavere.

Se også Gowers Review of Intellectual Property.

Oppdatering 18.01.09:
The European Parliament is set to vote on whether to double the term of copyright in sound recordings in early 2009. The Open Rights Group Sound Copyright campaign invites you to register your concern at an event on the proposed Term Extension Directive, on Tuesday 27 January 2009, in the European Parliament in Brussels. -Open Rights Group


 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket