Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og handverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

1. desember 2009

29.12.09

Foreslår nytt regime for privatkopiering

Thomas Rieber-Mohn har disputert ved Institutt for privatrett (UiO). Avhandlingen omhandler hvordan reglene som avgrenser opphavsmannens eneretter bør ivaretas i digital sammenheng. Utgangspunktet er åndsverkloven § 12 - den såkalte privatkopieringsregelen.
Tekniske beskyttelsessystemer (DRM) gjør det mulig for rettighetshavere i digital sammenheng å regulere tilgang til og bruk av opphavsrettsbeskyttet innhold. Slike systemer nyter dessuten i stor utstrekning rettsbeskyttelse mot omgåelse. Denne teknisk-juridiske tilleggsbeskyttelsen setter rettighetshaverne i stand til å styre bruken av opphavsrettsbeskyttet innhold på en helt annen måte og i et helt annet omfang enn i det som har vært vanlig i analoge sammenhenger. I praksis vil det lett oppstå situasjoner hvor tillatt privatkopiering faktisk ikke kan utføres.
Rieber-Mohn kommer til at privatkopieringsregelen er beskyttelsesverdig i digital sammenheng, og at visse lovtiltak er nødvendige for å sikre den gjennomslag.
Her er noen av tiltakene han går inn for:
  • Retten til privatkopiering bør innskrenkes til å gjelde bare innad i egen husstand. Dette gjør det mulig å forhindre dagens lovlige «kopieringskjeder», der venners kopier av venners kopier kan bli en omfattende konkurrent til lovlig kjøp.
  • Kopieringsgrunnlaget må være lovlig. Det skal altså ikke være lov å ta kopi dersom originalen er piratkopiert.
  • Om du vil dele med venner, må det skje slik at de ikke kan opprette et eget eksemplar (de må altså bare streame fra deg). Men om du tar en fysisk kopi av et verk du har kjøpt lovlig og gir det til en venn, bør dette fortsatt være lovlig.
  • Dersom den som solgte deg en bok, film eller et musikkstykke har lagt inn et beskyttelsessystem som gjør det umulig for deg å avspille verket på det utstyret du foretrekker, skal du ha lov til å knekke beskyttelsen.
  • Det skal være lov å lage egne systemer for å knekke kopibeskyttelse, men bare innenfor lovens rammer for privatkopiering.
  • Retten til privatkopiering bør gjøres ufravikelig, slik at innholdseiere ikke kan inngå avtaler med forbrukere der forbrukeren gir fra seg denne rettigheten.
På spørsmål fra Aftenposten om hvordan en skal tillate kopiering innad i husstanden, men samtidig forhindre at teknologien brukes til brukes til piratkopiering, svarer Rieber-Mohn:
-Det finnes systemer for å holde kopiene i husstanden, såkalte autoriserte domener. Disse gjør det samtidig mulig å kopiere ubegrenset innad i en husstand. Dersom slike systemer ikke fungerer godt nok i dag, mener jeg det er innholdseiernes ansvar å skape dem.
De fleste stusser nok litt over begrepet autoriserte domenerEirik Newth peker til Wikipedia som har følgende å si om den saken: ?an Authorized Domain is a set of CPMC-compliant devices that are owned, rented or otherwise controlled by members of a single household?. Det vil si en form for DRM som begrenser mediebruk til én husholdning.
Rieber-Mohn påpeker at det i dagens digitale virkelighet er langt større behov for å ta privatkopier enn tidligere. Både behovet for å ta sikkerhetskopier og for å flytte verker mellom ulike enheter er viktige og nødvendige behov. Tiltakene han skisserer er samtidig utformet slik at de ikke skal gå på tvers av de internasjonale forpliktelsene Norge har.
- Med dagens regelverk kan man dele ganske mye lovlig. Det er lett å forstå at rettighetshaverne kan gå glipp av inntekter dersom du lar en venn eller naboen ta en kopi. Men ingen forventer at to mennesker i en husstand skal kjøpe to kopier av et verk. Vi vet ganske intuitivt hvor grensen for en husstand går, hvem som er i den og hvem som er utenfor. Derfor mener jeg dette er et hensiktsmessig sted å sette grensen for privatkopiering. Ved å sette grensen der, ivaretar man både de viktigste rettighetene til opphavsrettshaveren, og de viktigste rettighetene til forbrukeren, sier Rieber-Mohn.
Her er det ganske mye som kan gå i gal retning, sett fra mitt ståsted. At rettighetshaverne kan gå glipp av inntekter dersom du lar en venn ta en kopi, kan i seg selv ikke være noe argument. At "venner" er vanskelig å avgrense bør ikke bety det samme som at fremtidig kopiering skal snevres inn til den enkelte husstand (forstått som "personer som hører til samme husholdning"). Jeg kan heller ikke se at man ved å sette grensen der, ivaretar man både de viktigste rettighetene til opphavsrettshaveren, og de viktigste rettighetene til forbrukeren. Privatkopiering handler jo om mye mer enn sikkerhetskopier, det handler om å dele kulturprodukter innenfor privatsfæren.
Et ganske enkelt, men nært eksempel: hver jul stiller jeg på julekonsert med et kor hvor ett av barna synger. Med meg har jeg en liten stereo-opptaker. Opptakene blir ganske gode, og ender opp som familiens juleplate, som også blitt kopiert og distribuert til besteforeldre. Opptaket er på sett og vis en bootleg, men jeg føler meg på trygg grunn så lenge dette skjer i private former. Skal en imidlertid holde seg innenfor husstandens grenser blir det ingen plate på besteforeldrene. Ikke rimelig, spør du meg.
Begrepet husstand er heller ikke så veldig entydig. Hva med barn som veksler på å bo hos hver av sine skilte foreldre - hvor hører filene deres hjemme? Eller hva med et studentkollektiv? Må man være gift, dele seng, ha felles barn etc for å kunne kvalifisere til husstand?
Nåja, de siste spørsmålene er kanskje ikke så relevante. Uansett om en definerer husstand ganske vidt vil det innebære en betydelig innsnevring av retten (det er nettopp en "rett") til privatkopiering.
Oppdatering 21.01.10:
Jan Omdahl spør "Bør det være ulovlig å kopiere musikk til kjæresten" i anledning at Thomas Rieber-Mohns avhandling kommer i bokform. Omdahl avslutter med å påpeke at"den kritiske dimensjonen blir interesseavveiningen mellom kulturindustriens ønske om strikt forvaltning av opphavsretten på den ene siden, og hensynet til forbrukerrettigheter, personvern og borgernes alminnelige rettsfølelse på den andre.
Etiketter: 

27.12.09

Staten på ville veier

Morten Størksnes skriver i BT om hvordan New Public Management fjerner fokus fra det som er statens egentlige oppgaver: "Kjernen innen NPM er som følger: Man later som om offentlige virksomheter er forretningsmessige konserner som konkurrerer i et marked. Nøkkelord er mål- og resultatstyring. Resultatet er et enormt sløseri med menneskelige og økonomiske ressurser. NPM betyr mer byråkrati, hemmeligholdelse, oppsmuldring av politisk ansvar, store muligheter for korrupsjon."
Størksnes bruker blant annet universitetene som eksempel:
Hovedoppgaven for de nye offentlige bedriftene er å fremstå som mest mulig «lønnsomme» overfor bevilgende myndigheter. Universitetene produserer for eksempel ikke forskning og undervisning på høyt nivå. De produserer studiepoeng ved hjelp av rask gjennomstrømming. Siden universitetene må late som om de konkurrerer fritt om studentene bruker de over en halv milliard - 600 forskerårsverk - på reklame. Den lille andelen ansatte som ennå kan drive med forskning, bruker store deler av tiden på å skrive «anbud» til offentlige oppdragsgivere.
Noe å kjenne seg igjen i her...
En del av bildet kan også sies å være at "profesjonene presses":
"I akademiske fag er det vanlig å skille mellom forskning, som resulterer i vitenskapelige publikasjoner, og utviklingsarbeid, som fører til bedre prosesser, systemer og tjenester ? eller til bedre materialer, produkter og innretninger. Bak dette skillet ligger en arbeidsdeling ? mellom de som forsker og de som utvikler, og et statushierarki, der forskerne rangerer over utviklerne.
/../
Vi må imidlertid skille mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Den teoretiske kunnskapen er samlet i tekster. Den praktiske kunnskapen er knyttet til produksjon. Profesjonsfagene og deres utøvere har mer bruk for praktisert enn for publisert kunnskap.
"

23.12.09

God jul!

Denne stemingsrapporten fra et vinterlig Praha får tjene som årets julehilsen til kjente og ukjente lesere. Riktig god jul,alle sammen:
Videoen inviterer til å legge en liten lenke til studiet i "Audiovisuell journalistikk", som vi skal i gang med å utvikle over nyttår. Den fire minutter lange filmen er nemlig laget med Canon 1D Mark IV, og eksemplifiserer dermed hvordan video i økende grad blir produsert med "fotoapprater".
De som er ute etter en annen julesteming får forsøke denne i stedet:
Etiketter: 

OLPC tablet - en kommende julegave!

One Laptop Per Child-prosjektet har planer om å bygge tablets. XO-3, vist på bildet, skal bli halvparten så tykk som iPhone og får en berøringsfølsomskjerm på 22x28 centimeter (håper skjermen er mer fleksibel enn på en iPhone, ellers holder ikke dette lenge). Stort pluss: På baksiden sitter det et kamera.
Første versjon, XO-1.5 (med VIA CPU), skal etter planen komme allerede i januar 2010 og vil koste 200 dollar (1100 kroner), mens XO-1.75 (med Marvell ARM CPU) kommer tidlig i 2011. Ifølge Engadget kommer XO-3 først i 2012, men en kan ha forhåpninger til det som kommer over nyttår også. Jeg er ikke sikker på hva som skjer med den versjonen som tidligere ble varslet, en toskjermsløsning som så svært lovende ut. Den er fremdeles min favoritt.
Via ITavisen.
Etiketter: 

21.12.09

Mer moro i 2010 - Audiovisuell journalistikk

Jeg jar stått for en søknad med arbeidstittel "Audiovisuell journalistikk" (prosjektbloggen), et prosjekt som i dag ble tildet utviklingsstøtte fra Norgesuniversitetet. Det betyr at vi går i gang like over nyttår.
Bakgrunn
Audiovisuell journalistikk er et begrep som her sees dette i en spesiell teknologisk og samfunnsmessig kontekst: Alle som driver med formidling, og kanskje pressen i særdeleshet, påvirkes av at alle former for mediert kommunikasjon blir helt eller delvis digitalisert. Innenfor den audiovisuelle journalistikken har en lenge sette en utvikling i retning av at den enkelte yrkesutøver får stadig flere oppgaver - anskueliggjort av begrep som "videojournalist", der oppgavene til et helt team (journalist, fotograf, lydtekniker, redigerer) nå knyttes til en enkelt person. Denne utviklingen er langt på vei drevet frem av nye tekniske løsninger (lette kamera med stadig bedre automatikk, og en videre produksjonsgang knyttet til personlige datamaskiner). Utviklingen er selvsagt også økonomisk motivert og knyttet til et ønske om mer effektive produksjonsprosesser.
Samtidig ser vi nå en utvikling der de tradisjonelle fotoapparatene forandrer egenskaper og blir hybrider med gode videoegenskaper. Ifølge Fotorådets bransjestatistikk selges det stadig flere avanserte speilreflekskameraer, noe som delvis tilskrives de nye kameraene med mulighet til å filme i HD-kvalitet (HD = high Definition). Salget av denne typen kameraer tok først av i 2009, og det er all grunn til å anta at de vil få en stadig økende utbredelse blant profesjonelle og semiprofesjonelle brukere. De nye mulighetene resulterer i nye uttrykksformer, noe som understrekes av at fotojournalistfestivalen Visa pour l'Image i Perpignan i år har opprettet en klasse for webdokumentarer.
Fagbladet Journalisten kunne allerede for et år siden melde at mange avisjournalister etterspør opplæring innen videojournalsitikk, noe som særlig reflekterer den økende etterspørselen etter levende bilder i nettmediene. I den senere tid ser en også hvordan behovene for audiovisuell kompetanse kobles med ønsket om å vite mer om hvordan en kan utnytte nye formidlingsformer og sosiale medier i ulike sammenhenger.
Nye kameratyper
Lenge har det gamle skillet mellom foto og video blitt opprettholdt på grunn av de digitale speilreflekskameraenes (dSLR) konstruksjon. Video har dermed vært noe som har vært forbeholdt konsumentkameraene. I dette segmentet er det foreløpig kun Casio som har tatt det helt ut med ekstremkameraet Exilim Pro EX-F1 og det kommende, noe mer moderate, Exilim EX-FH20. Casios kameraer eksemplifiserer en utviklingstrend i retning av stadig mer ekstreme opptakshastigheter - med nydelig slow-motion som konsekvens.
Med introduksjon av LiveView endres imidlertid konstruksjonen av dSLR-kameraene slik at de blir i stand til å ta opp video. De første eksemplene erNikon D90 og Canon 5D mark II, men her vil de andre produsentene åpenbart komme etter på løpende bånd. Legg merke til at det nye Canon 5D har en egen inngang for ekstern mikrofon, noe som gjør kameraet til et fungerende videokamera også i profesjonelle sammenhenger.
Canon 5D Mark II har mulighetfor video-opptak i full HD-kvalitet. Tidligere i år skal VG Nett ha kjøpt 14 5D Mark II og Aftenposten anskaffet visstnok 22. Kameraene sier sitt om at en forventer at tradisjonelle fotoreportere også håndterer video.
De nye kameraene kommer til å endre hvordan vi tenker omkring det å fotografere. Michael Reichmann har skrevet A Video Primer for Photographers, og gir med det en innføring til videoverden for fotografer. Det er lett å si seg enig med Reichmann, som spår at konvergensen mellom digitalt fotografi og video kommer til å medføre at man innen 18 måneder knapt vil finne et fotoapparat uten videomulighet.
Forutsetingene for stillbilder endres også
Stillbildekameraene får videoegenskaper, men videokameraene blir også i økende grad anvendt som stillbildekamera. Det amerikanske magasinet Esquire hadde for en tid siden et cover fotografert med et RED One videokamera. Dette skal være første gang et bilde på en magasinforside har blitt skutt med et videokamera.
Det aktuelle bildet har blitt hentet fra et 10 minutter langt videoopptak, noe som fotograf Greg Williams medfører at bildet får et mer spontant uttrykk.
Om studiet
Studietilbudet innen audiovisuell journalistikk vil vinkles mot anvendelse av Web2.0-teknologi, noe som både presse, reklame, informasjonsbransjen og undervisning gir klart uttrykk for at er et område hvor man har behov for kompetanseheving. Studiet vil også kunne være egnet for de som ønsker å utvikle en multimedial kompetanse for bruk innen undervisning.
Studiets mål vil være å gjøre studentene i stand til selv å planlegge, utforme og bygge opp flermediale produksjoner med utgangspunkt i ulike former for levende bilder, produsert med "fotoapparater", og formidle dette til definerte målgrupper. Studentene skal kunne vurdere og velge løsninger for ulike formål og finne fram til egnete presentasjonsmåter.
Studentenes presentasjoner er tenkt knyttet til et eget "nettmagasin" der en etterstreber en mest mulig reell produksjonsituasjon. Studentene poster det innholdet de produserer knyttet til de obligatoriske innleveringsoppgavene i egne logger, men bidrar også ved å vurdere hvilket innhold som skal fremheves i "magasinet". På denne måten ønsker vi å simulere en nettbasert redaksjonell prosess der studentene går inn i roller som ligger tett opp til hva de vil kunne møte i arbeidslivet. Hensikten er å utfordre studentene, men også å gjøre dem tryggere i forhold å publisere eget materiale. Samtidig vil studentene jobbe målrettet med utgangspunkt i mest mulig reelle problemstillinger, i form av oppdrag. Studentene får hele tiden oppfølging gjennom prosessen fra , gjennom de ulike produksjonsfasene, og ikke minst i oppfølgingen av de publiserte produktene.

Julerush bokeh

Høyt hevet over julestresset. For en liten stund i det minste...

20.12.09

Gladmelding om Digital kompetanse

Tidsskriftet Digital kompetanse går i 2010 over til Open access-publisering digitalt. På høy tid, et tidsskrift med den tittelen, og tilhørende tema fortjener å publiseres åpent og digitalt.
God nyhet på mange måter, det gir i alle fall undertegnede en ekstra motivasjon til å fortsette med å skrive artikler. Litt ironisk at jeg skulle ende opp med artikler i ett av de første og den siste ordinære utgaven på papir.

19.12.09

EtherPad er død, leve EtherPad

EtherPad er en webbasert sanntids tekst-editor, som lar opp til åtte personer redigere et tekstdokument samtidig, og se alle deltakernes endringene i sanntid. Deltakerne kan kommunisere via en egen chat-boksen i sidepanelet (videoen gir en ide om hvordan dette fungerer). EtherPad minner om Mac-programmet programmet SubEthaEdit, men er langt mer anvendelig siden det er nettbasert, og dermed plattformuavhengig.
EtherPad er et program som jeg pleier å trekke frem som et nyttig supplement til Google Documents, særlig i en fase der man skal brainstorme og ikke har mulighet til å sitte i samme rom. Dermed er det ikke så overraskende at Google nå har kjøpt EtherPad, med tanke på å bruke noen av funksjonene i Google Wave.
Mens jeg ikke får tak på Google Wave er EtherPad et program som jeg umiddelbart ser anvendelsen av. Derfor var det synd at Google legger ned nåværende EtherPad. Å få en invitasjon til Google Wave er en særdeles dårlig erstatning. Nyheten ble da heller ikke tatt godt imot, men en må gi Google kred for at de nå har sørget for å gjøre EtherPad fritt nedlastbar.
Så gjenstår det bare å få noen med en server nær meg til å laste ned dette og kjøre en lokal versjon. Jeg håper på "http://samskriving.hib.no" - skal gjøre lenken aktiv om det blir en realitet.
Det svenske Piratpartiet har allerede benyttet sjansen og laget sin egen versjon.

18.12.09

Om issmelting for nesten 90 år siden

The Plow That Broke the Plains - 1936 - klassisk film som forteller om tørkekatastrofen i USA på 30-tallet.
Denne artikkelen (THE CHANGING ARCTIC - 1922!!) får en virkelig til å lure.
Teksten begynner som følger (min oversettelse):
Arktis synes å bli varmet opp. Rapporter fra fiskere, selfangere og oppdagere som seiler i havet rundt Svalbard og den østlige Arktis forteller alle om en radikal endring i klimatiske forholdene, og hittil uhørt høye temperaturer.
Hørt det før? Jo, men dette var skrevet i 1922.

17.12.09

Barn som bruker informasjonteknologi er bedre skribenter

Kanskje ikke så overraskende, men BBC News kan fortelle at barn som blogger, tekster eller bruke sosiale nettsteder er mer sikre på egne skriveferdigheter. Dette ifølge britiske National Literacy Trust.
En undersøkelse blant 3001 barn i alderen ni til 16 fant at 24% hadde sin egen blogg og 82% sendte tekstmeldinger minst en gang i måneden. I tillegg brukte 73% chat-tjenester for å holde kontakten med venner.
77% bruker imidlertid fortsatt penn til papir til å skrive notater i klassen eller for å gjøre lekser.
Av de barna som verken hadde blogget eller brukt sosiale nettverk, var det 47% som vurderte sine egne skriveferdigheter som "god" eller "svært god", mens 61% av bloggere og 56% av de som benytter sosiale nettverk sa det samme.

14.12.09

Idea Store og problemene med frafall fra videregående opplæring


"We are The People We've Been Waiting For" har utdanningssystemet i Storbritannia som utgangspunkt, og spør om systemet gir de unge muligheten til å utvikle sine talenter.
I Prosa leste jeg nettopp Morten A. Strøksnes stemingsrapport fra Whitechapel Idea Store, en anderledes måte å tenke bibliotek på.
Bakgrunnen for å trekke frem denne artikkelen er Tord Høviks oppsummering av forholdet mellom foreldres utdanning og hvem som fullføre videregående skole. Det er ikke særlig oppløftende lesing:
Foreldre med lang høyere utdanningForeldre medort høyere utdanningForeldre med videregående skoleForeldre med grunnskole
Prosenten som hadde fullført92% av kvinnene85% av kvinnene70% av kvinnene52% av kvinnene
videregående skole etter 5 år85% av mennene74% av mennene57% av mennene38% av mennene
Årsakene er selvsagt mange, men Høvik peker på biblioteket som del av en mulig løsning, og det er her Idea Store kommer inn i bildet. En viktig innsikt for designerne bak Idea Store-konseptet er nemlig at man konkurrer om folks tid på lik linje med andre aktiviteter, inkludert kommersielle foretak og underholdningstilbud. Tilbudene er derfor mildt sagt sammensatte:

11.12.09

Trygd og pressestøtte

I Morgenbladets papirutgave skrives det om "Vi som trygder landet". Her kan vil lese at folk uføretrygdes ikke bare fordi de er syke, men også fordi de ikke får jobb på hjemstedet. Morgenbladet spør dermed, nok rette, om de svulmende trygdebudsjettene egentlig om distriktspolitikk?
Trygd og pressestøtte er ikke helt sammenlignbare størrelser, men det er nå likevel noe av det første som slår meg. Morgenbladet mottok 2,95 millioner i pressestøtte for 2008. Det utgjør om lag ti prosent av omsetningen, men dette kommer i tillegg til 16 millioner kroner i støtte fra stiftelsen Fritt Ord, fordelt på de siste fem årene.
Morgenbladet er på ingen måte verstingen, vi har jo Dagsavisen (39.511.351 kroner), Vårt Land (35.122.045 kroner), Bergensavisen (33.843.024 kroner), Nationen (24.234.994 kroner) og Klassekampen (19.723.14 kroner).
Nå er jeg ikke i mot pressestøtte, og uføretrygd er jeg også for, men det er nok viktig å stille spørsmål ved hvordan slike støtteordninger anvendes. Om uføretrygd har elementer av distriktspolitikk, så er det vel også bedre måter å stimulere meningsbærende ytringer enn hva tilfellet er for dagens pressestøtte.
Etiketter: 

10.12.09

Er det "forbudt" å legge til rette for at elever lærer av hverandre?

Litt spissformulert, men bakgrunnen er Personvernskolen.no, som svarer på spørsmålet Kan elever pålegges å bruke blogging som del av skolearbeidet?. De skriver blant annet dette:
For at elever skal skrive blogg som ledd i skolearbeidet, må skolen ha ett "rettslige grunnlag" for dette, se § 8 i personopplysningsloven. Normalt må det rettslige grunnlaget være samtykke fra eleven. Bare dersom det foreligger en tilstrekkelig sterk begrunnelse kan elevens vilje overstyres. Dette går bl.a. fram av en prinsipiell avgjørelse i Personvernnemnda.
Det første jeg lurer på er om skolen må ha tillatelse til å bruke enhver læringsplattform, som gjør elevenes arbeider synlig for andre. For det andre virker det litt underlig å bruke Personopplysningsloven §8, skjønt loven definerer personopplysninger som "opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson". "Vurderinger" må dermed forstås vidt, og omfatter trolig alle individuelle besvarelser. Det gir ikke mye spillerom for den som mener det har en betydelig læringsverdi å se hva andre holder på med. Det som skrives om bruken av blogg kan dermed ha mer vidtrekkende konsekvenser.
Elever som ikke vil gi samtykke kan i visse tilfelle likevel pålegges å skrive blogg dersom det foreligger "nødvendig grunn", se § 8 bokstav f. Bestemmelsen åpner for at det kan foreligge slik nødvendig grunn hvis de pedagogiske hensynene som begrunner bloggingen veier tyngre enn hensynet til personvern (se forklaringen av § 8). Er det tale om mange og/eller sensitive personopplysninger, antar vi det skal særdeles meget til for at skolen skal kunne pålegge blogging. Barnets alder vil også spille en viktig rolle for denne avveiningen.
Alder er åpenbart et poeng her, men det ville være trist om alle kollektive læringsprosesser skulle legges lokk på, frem til elevene er myndige.
Følgende er imidlertid ganske enkelt å si seg enig i:
Uansett må det være et mål for skolen å unngå pedagogisk bruk av blogg som gir fare for krenkelser av personvernet. Blogging på et internt nettverk, dvs. ikke på Internett, må antas å være en løsning som både ivaretar hensynet til personvern og et forsvarlig pedagogisk opplegg.
Lukkete læringsomgivelser (herunder blogger) kan ha sin misjon, men det er en forutsetning at elevene i en gruppe kan lese hverandres tekster. Dersom en ikke får innsyn i hva andre i elevgruppen gjør er det liten vits i å holde på med blogger. Det er litt vanskelig å få tak på alle de praktiske konsekvensene av det standpunktet som Datatilsynet forfekter:
Datatilsynet er ikke enig i denne konklusjonen, men tolker loven dit hen at skolen ikke kan pålegge elevene å blogge, heller ikke som følgje av "nødvendig grunn", under § 8 bokstav f. Datatilsynet mener at dersom en elev ikke ønsker å blogge i skolens regi, så faller behandlingsgrunnlaget bort, og dermed kan ikke skolen argumentere for en "nødvendig grunn". Blogging i regi av skolen må være samtykkebasert, og gjerne foregå i et lukket nettverk. Press eller pålegg om å publisere personopplysninger på Internett kommer i konflikt med tanken om at barn og unge selv må tenke gjennom hva de publiserer på nett, og ta bevisste valg.
Jeg er usikker på hva dette faktisk betyr, og jeg sitter igjen med en følelse av at kortene blandes litt her. Blogging er jo ikke noe annet enn en publiseringsform (skjønt det kan jo betraktes som en sjanger, men karakteristikaene vil uansett være diffuse), som mange andre, og koblingen til personopplysninger virker litt spesiell. Det er vel ingen som tenker seg at elevene skal utlevere seg selv gjennnom bloggene i en skolesituasjon - det er vel et faglig innhold som skal formidles og diskuteres.
Om ikke annet noterer jeg meg at jeg nok bør huske å presisere at jeg snakker om blogging, primært som publiseringsform, og i mindre grad en sjanger, når jeg prediker "bloggens fortreffeliget" som læringsverktøy.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket