JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. Leder forskergruppen MaTecSus.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

3. mai 2022

Fremtidsutsikter med digital teknologi

Det er lenge siden jeg har hatt et hovedinnlegg på en konferanse, men i dag fikk jeg prøvd meg under den 16. nordiske lærerutdannerkonferansen, i Torshavn. Drøyt 250 deltakere gjorde at jeg kjente litt på at dette er ganske annerledes enn et paperfremlegg.

Gitt at konferansen samler folk fra hele Norden har jeg en skriftlig, engelskspråklig versjon i bakhånd. Vanligvis pleier jeg ikke å skrive et fullstendig manus, men denne gangen gjorde jeg det. Det er også et poeng at det vesentligste av oversetterjobben her er gjort av en maskin.

Jeg fikk en god del spørsmål i etterkant omkring hva vi bør prioritere å lære, både selv og hva angår studenter. Jeg har ingen klare svar, men gitt at maskiner vil bli svært kraftige vil de også bli gode til å kode. Det vil ikke ha særlig hensikt å legge opp til at flertallet skal lære å skrive kode. Dvs i alle fall ikke forstått som å skrive et dataprogram. Trolig vil vi i stedet utforme programmer for ulike behov gjennom dialoger med maskiner. Nysgjerrighet, logikk, etikk, evne til å se behov, forståelse for konsekvenser etc blir trolig viktigere kunnskaper, og da i sammenheng med kommunikasjon og samarbeid med maskiner.

Jeg begynner nok litt tungt, med eksponentiell vekst, men det er viktig å forstå dette og sammenhengen med Moores lov. Deretter kommer en blanding av de store linjene og konkrete prosjekter, tett på skolehverdagen. Først om robotisering og maskinlæring, deretter litt autonomi, alt med noen praktiske eksempler. Til slutt litt om videre teknologisk utvikling og en slags konklusjon, der jeg veksler mellom å være nysgjerrig begeistret og litt bekymret. Om Moores lov holder videre inn i fremtiden vil vi om 20-25 år ha datamaskiner som er hundre millioner ganger kraftigere enn i 1997 - det året da Deep Blue slo Garry Kasparov i sjakk.

Som underviser i kunst og håndverk lurer jeg på hva som vil skje med manuelt arbeid og manuelle ferdigheter, men også ferdigheter i fremmedspråk, regneferdigheter osv.

Jeg ser ofte til Alan Kay for å minne meg selv og andre på Alan Kay og en vei dersom vi skal forsøke å si noe om hva som kommer i framtiden: den beste måten er å ta aktivt del i og forme utviklingen. Her har vi gjennom undervisning store muligheter, men også et oppgaver som kan oppleves som overveldende.

1 kommentar:

  1. Det er ofte interessant å sammenholde det en selv sier i dag med det en har sagt tidligere. Noen møter i svingdøra kan det bli, men dette er i alle fall det jeg hadde å si om Nettstøttet læring fram mot 2025, tilbake i 2015 https://foredrag.infodesign.no/home/2015/05-15-nettstoettet-laering-fram-mot-2025

    SvarSlett

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket