30.8.06
Planlegger nasjonal spillutdanning
Skulle tro det burde ha en viss relevans for "mitt" institutt - Institutt for kunst- og medievitenskap - også, men ifølge Under Dusken er detRepresentanter fra institutt for sosiologi og statsvitenskap, så vel som institutt for telematikk har vært involvert i prosjektet.
- Vi har ingen forskningsbaserte fagområder når det gjelder dataspill i Norge i dag. Og det er flere argumenter for at et slikt prosjekt bør igangsettes. Disse argumentene er knyttet både til selve utviklingen av spillene, men også til de sosiale og psykologiske aspektene som nettspillenes framvekst medfører, sier professor Arne Krokan ved institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Krokan mener Trondheim er det optimale stedet for et nasjonalt kompetansesenter for spillforskning, dette fordi man ved NTNU besitter all den enorme kunnskapen som trengs for et slikt prosjekt.
Flickr med geotagging
Skjønt dette fungerer egentlig såpass intuitivt at det bare er å sett i gang :
Dersom du ikke allerede er i gang med å organisere dine egne bilder kan du sjekke ut hva andre har gjort før deg: flickr.com/map
Det går fort dette. Allerede den første dagen ble mer enn en million bilder geotagget.
- You can drag anywhere onto the map - a degree of "accuracy" is inferred by your current zoom level, so if you just want to show the city or general area a photo was taken, you can drag them on at a medium zoom level and those photos won't show up in odd places for people zoomed right down to street level.
- In the upper right corner you can search for locations - city names, airport codes, US zipcodes and postal codes in several other countries, street addresses (US/Canada only for now, but more soon), many landmarks and points of interest worldwide, even names of neighborhoods in larger cities around the world.
- You drag multiple photos at once for quick mass-geotagging. The drag-and-drop map tab in the Organizr looks like this:
- Drag photos (or whole clusters) off the map to remove geo information.
- Double-click a photo and click "location" in the editing dialog to set individual photo privacy.
- You can view photos from a group, a single user, a specific set or a search term on a map. (Not all links will be enabled when we first launch, but you can append "/map" to many URLs to view the photos on a map.)
- You can get a link to particular map search by clicking on "Link to this" in the bottom right corner of the map - cut and paste from the address bar if you want to put it in an email or blog it.
- You can search by text/tag in a given area (e.g., architecture in Europ or chose from your groups or contacts to filter what appears on the map.
- Photos load in "pages" of about 250 photo records per page. The results are clustered right in your browser and show up as pink dots of various sizes with a number that indicates how many photos there are in that location. Click on the dots to cruise through small versions of the photos. Expand or click on the center photo to see the larger version. Zoom in and the clusters will break up. They look like this:
- There are still a few small bugs were working on, including Safari support which broke just as we were preparing to launch: this will be back up later today. (And, of couse, more comprehensive maps and better location search are coming as soon as possible!)
2 Kommentarer:
- At 30 august, 2006 13:33, i1277 said...
- Veldig bra, men jeg gleder meg til Yahoo-kartene for Bergen blir like gode som Google sine. Enn så lenge går det ikke å plassere fotografiene med den grad av nøyaktighet jeg ønsker.
- At 30 august, 2006 15:39, Jon said...
- Helt klart mangelfullt foreløpig. Jeg plasserte noen foto jeg hadde tatt i Berlin godt innenfor 10-meteren, mens en i Bergen risikerer å bomme med 100 og vel så det.
Ser forresten at APIen til Flickr/Yahoo gjøre det mulig å benytte andre tjenester. Kanskje kommer det en ekstern tjeneste med Googles kart, ala dette.
Kunne også vært interessant å laget en applikasjon som benyttet historiske kart - kanskje noe for UBB og Knudsen-samlingen.
En annen sak er at Yahoo fremdeles holder liv i Nestun-banen forbi Fjøsanger. Det må da være minst 20 år siden den ble til sykkelvei?
Vi får tro det kommer seg.
15.8.06
Grafisk feed til Filmarkivet
Så gjenstår det bare å holde trykket oppe og finne fram til endra flere interessante filmer....
Her er HTML-koden som må til:
Feeden er laget med en grafisk bokmerketjeneste som heter Wists. Herved anbefalt.
Det går utforbakke
Psychometricians have long been aware of a phenomenon called the Flynn effect?a widespread and long-standing tendency for scores on certain tests of intelligence to rise over time. The effect is most pronounced in tests of so-called fluid intelligence, such as those that require the subject to identify the missing element in an array of figures. In the early 1980s, James R. Flynn, now an emeritus professor at the University of Otago in Dunedin, New Zealand, found strong evidence for this trend when he compared some newly introduced IQ tests with the older versions they replaced: When the same people took both tests, they appeared smarter when scored on the older exams compared with the new. If results were not continually normalized so that the mean score was 100, the IQ of test-takers would rise over time?and by a large amount: about 3 points or more per decade.
Ever since Flynn published his startling results, psychologists and educators have struggled to figure out whether people really are getting smarter and, if so, why. No clear answer has emerged. And now they have another curiosity to ponder: The tendency for intelligence scores to rise appears to have ended in some places. Indeed, it seems that some countries are experiencing a Flynn effect with a reversed sign.
The strongest indications have come from Scandinavia. In 2004, Jon Martin Sundet of the University of Oslo along with two colleagues from the Psychological Services branch of the Norwegian Armed Forces published a article in the journal Intelligence documenting the evolution of scores on intelligence tests given to Norwegian conscripts between the 1950s and 2002. Although the first two decades of testing produced ever-better results, consistent with the ubiquitous Flynn effect, gains began to slow in the 1970s and '80s, and the increase in scores of general intelligence stopped after the mid-1990s. Scores on tests of arithmetic skills in particular began to slide distinctly backward after that time.
Les artikkelen i American Scientist.
Det definitive høsttegnet
Jeg satt det meste av dagen i hagen å leste korrektur - på den evindelige avhandlingen. Om det var derfor jeg kikket mye opp i lufta skal være usagt, men jeg må ha sett minst 200 gjess på vei sørover. I og med at jeg var inne fra tid til annen, samt at noen nok velger en annen rute gjennom Bergensdalen, betyr trolig at minst det doble antallet passerte i løpet av dagen.
De flyr høyt - bildet er tatt med en 420mm linse - så dette må ha vært en litt halvskummel dag for flytrafikken på Flesland.
2 Kommentarer:
- At 16 august, 2006 13:18, Thomas said...
- Det triste er at grunnen til at fuglene flyr sørover så tidlig er jaktsesongen. Jakten tvinger fuglene til å migrere før de har fått i seg nok mat og lagret nok fett til turen og resultatet er vel ikke så overraskende.
- At 16 august, 2006 13:36, Jon said...
- Her ramler jeg brutalt ned fra det svakt melankolske til det mer pragmatiske. Jeg holder nemlig muligheten åpen for at det er i overkant mange gjess, og at jakt i den forbindelse har noe for seg.
Men helst vil jeg glemme den siden av saken. Fuglene er flotte når en ser dem på denne måten.
14.8.06
The Wealth of Networks
Boken er i sin helhet utgitt med en Creative Commons Noncommercial Sharealike lisens.
Hele boken (3.6 MB) kan lastes ned, eller du kan sjekke ut hvert kapittel for seg:
- Introduction: A Moment of Opportunity and Challenge (390 KB)
Part One. The Networked Information Economy - Some Basic Economics of Information Production and Innovation (687 KB)
- Peer Production and Sharing (382 KB)
- The Economics of Social Production (394 KB)
The Political Economy of Property and Commons - Individual Freedom: Autonomy, Information, and Law (426 KB)
- Political Freedom Part 1: The Trouble with Mass Media (433 KB)
- Political Freedom Part 2: Emergence of the Networked Public Sphere (716 KB)
- Cultural Freedom: A Culture Both Plastic and Critical (368 KB)
- Justice and Development (485 KB)
- Chapter 10. Social Ties: Networking Together (341 KB)
Part Three. Policies of Freedom at a Moment of Transformation - The Battle Over the Institutional Ecology of the Digital Environment (561 KB)
- Conclusion: The Stakes of Information Law and Policy (94 KB)
11.8.06
"Honnør"
- Mannen har jo avslørt Akersgata og bevisstløsheten i en medieindustri som skal drive avslørende virksomhet! Herregud, redaktørene må jo bruke hodet. De kjenner ham jo. Mannen kan knapt røre seg. Da kan han jo ikke være verden rundt
Nå er det vel ikke så mange som tror at "redaksjonell kontroll" alltid innebærer kontroll, men i tilfelle kan jo dette være en vekker. Reuters-saken, omtalt her om dagen, er et annet eksempel på manglende redaksjonell kontroll.
Poenget er i og for seg ikke at mediene inneholder feil. Det gjør de jo hele tiden, og kommer alltid til å gjøre det. Det mest interessante er hvordan feil oppdages og hvordan og i hvilken grad de korrigeres i de forskjellige mediene. Her kan knapt trykte medier sies å ha noe fortrinn.
Oppdatering:
Frank Rossavik skriver i BT:
Jeg snakker derfor ut fra visshet blandet med kvalifiserte mistanker når jeg sier dette: Kilder kan ikke være skeptiske nok overfor journalister de ikke allerede har gode erfaringer med, og lesere kan ikke være kritiske nok til det de leser.
Det jeg selv leser med størst mistro er saker basert på anonyme kilder, spesielt i farvann der de potensielle kildene er mange. Typisk der partifolk anonymt sier sin hjertens mening om sin leder eller statsminister. Sjansene for sexy oppslag er enorme, faren for at et fabrikkert eller «forbedret» sitat avsløres er lik null.
Vi har jo kildevernet, må vite, også overfor kolleger. Bare redaktøren kan på tomannshånd kreve å få kilden på bordet, og det forekommer, men ikke ofte.
Oppdatering 14.08.06:
- De har vel vært bevisstløse i gjerningsøyeblikket, for i utgangspunktet tror jeg de aller fleste redaksjoner har kildekritikk og etikk langt fremme i bevisstheten , sier Christina Nygaard, redaksjonssjef i Allers.
. Oppdatering 16.08.06:
Jeg kaster meg på med bruk av anonyme kilder, her i egenskap av "gammel pressemann":
Vi som kjenner til Benkows meritter fra årevis tilbake er mest overrasket over de som nå er overrasket. Han leverer vel ikke så langt over streken heller, sett i forhold til hva svært mange utenriksmedarbeidere har fått til gjennom årene.
Oppdatering 16.08.06::
Rossavik får ikke uventet pepper for utalelsene sine om at også journalister fusker i faget. På oppfordringen om å komme med konkrete eksempler skriver han i Journalsiten.no:
Må jeg, for å ytre meg om det jeg bestemt mener er et allment problem, virkelig offentlig anklage enkeltkolleger? Hvordan skulle det forløpe??
/../
....skulle jeg kanskje fortelle Journalisten at kollega MM har fabrikkert sitater fra «anonyme kilder» i forbindelse med politisk nyhetsjournalistikk. Det ville vært en enda styggere sak, og jeg kunne fort fått et injuriesøksmål på nakken. Hvordan skulle jeg bevise at jeg snakker sant? Er det i det hele tatt teoretisk mulig å bevise at et anonymt sitat er falskt?
Stalltipset til meg blir vel: Nemlig. Hold kjeft./p>.
8.8.06
Fotojuks
På bildet til venstre ser en tydelig en temmelig amatørmessig kloning av røyken over Beirut. Bildet til høyre viser originalen.
Haji har tatt mange av bildene som Reuters har offentliggjort fra Beirut under den snart fire uker lange krigen og det ble raskt satt i gang en intern gransking av de øvrige bildene av samme fotograf.
Nå er i og for seg dette ikke noe nytt. En av verdens mest anerkjente repostasjefotografer, Robert Capa, gikk heller ikke av veien for å jukse. Samtidig er denne siste saken så avgjort et innspill i debatten om bildemanipulering her hjemme.
Oppdatering 10.10.06:Dette er et annet eksempel på manipulasjon, grundig analysert i denne bloggposten.
Ulike former for iscenesettelse kan se ut til å være ganske utbredt. Denne analysen av en rekke bilder fra en tragisk hendelseunderstreker det (se også denne artikkelen om samme tema - helt klart et partsinnlegg, men anskueliggjør likevel betydelig troverdighetsproblem (bildet, tatt av netopp Adnan Haji, ble forøvrig brukt for å illustere Jostein Gaarders kronikk i Aftenposten).Her er det ikke vanskelig å si seg enig i denne konklusjonen:
Whatever else, the event in Qana was a human tragedy. But the photographs do not show it honestly. Rather, they have been staged for effect, exploiting the victims in an unwholesome manner. In so doing, they are no longer news photographs - they are propaganda. And, whoever said the camera cannot lie forgot that photographers can and do. Those lies have spread throughout the world by now and will be in this morning's newspapers, accepted as real by the millions who view them.
Nok en gang viser det seg at sannheten er det første offeret i enhver krig.
Oppdatering 16.08.06:
Se også The Corruption of the Media og Wikipedia-artikkelen 2006 Qana airstrike.
Langt mindre graverende, men ikke desto mindre et interessant eksempel på hva som slipper gjennom, er reportasjen i lørdagens TV 2-Nyhetene: Et innslag om israelske soldater i Sør-Libanon på jakt etter Hizballah-soldater. Problemet er at bildene var fra israelsk side av grensen.
En sekvens i innslaget merket «Sør-Libanon» viser israelske soldater som gjennomsøker hus i en landsby. På voiceover sier reporteren at de israelske soldatene gjennomsøker libanesiske landsbyer på leting etter Hizballah-soldater.
-Dette er bilder tatt av et ukrainsk tv-team som vi har fått via Enex. Normalt følger det med en script til bildene, men her har det skjedd en glipp, slik at vi har fått feil script. Det er et brudd på rutinene som vi beklager, og vi vil innskjerpe rutinene ytterligere, sier utenrikssjef Bjørnar Solheim i TV 2 til Journalisten.no.
Hilde Sandvik skiver i BT: "EIN KAN TRU kva ein vil. På leit etter den eine sanninga om 11. september, om terroråtak og krigen i Libanon, kan alt kome til å bli avslørt som propaganda. Alt som skjer er ein potensiell mediejippo. Kjem ein derimot dit, er det ikkje lang avstand frå dei bloggarane som avslører i «sanninga si teneste» og historieforfalskarane eller holocaust-nektarane for den del. Det er rein kynisme."
Dette er helt klart en viktig innvending, alt kan analyseres i filler slik at de faktiske realitetene trer i bakgrunnen. Men jeg er likevel litt forundret over Sandviks artikkel: Dersom det er slik at alt det pressen skriver om kriger og katastrofer har islett av "propaganda" er vel det et fundamentalt problem for pressen. Igjen kommer spørsmålet om hvordan man håndterer feil på en best mulig måte, slik at faktiske feil og missforståelser korrigeres før de ender opp som historieforfalskning.
7.8.06
Penger på bok
Ingen oppmuntrende lesing dette, og bedre blir det ikke etter å ha lest hennes "sluttkommentar":
Ja, de blir lest, sier Kulturrådet. Ja, det blir de, sier folk som tidligere har sittet i vurderingsutvalget. Vi ble utslitt av all lesingen, sier de. Jeg kjenner flere av dem. Jeg kan ikke tro at de lyver.
Men det er mye som ikke stemmer likevel. Tre mennesker skal altså lese 200 bøker. Å lese og vurdere 200 bøker på et år er minst en halv stilling, selv om man leser fort. Mye tyder på at hver bok bare blir lest av ett medlem. Da er det mer overkommelig (60?70 titler på hver).
Men leser og leser? Som min egen lesing har vist, har de sluppet igjennom det utroligste fra bestemte utgivere og samtidig nektet å kjøpe inn ubestridelig kvalitetslitteratur fra andre. Jeg har vært forhindret fra systematisk å kunne gjennomgå alle bøkene som ikke er innkjøpt, for den listen offentliggjøres ikke. Men noen tips har jeg jo fått fra våkne lesere, og det litt tilfeldige utvalget jeg har sett, tyder på at kvalitetsfordelingen blant ikke-innkjøpte bøker er nokså nøyaktig den samme som blant innkjøpte: Mest dårlig, noe godt.
Det betyr at enten utvalget leser eller ikke leser bøkene, er resultatet det samme. Da har jeg ikke lenger grunnlag for å hevde at de ikke leser dem, men honorarene til utvalgsmedlemmene for all lesingen blir jo penger ut av vinduet.
Konklusjonen hennes blir dermed:
Innkjøpsordningen har skapt en flom av irrelevante utgivelser, noe som er ille nok i seg selv, men det får det som fins av kvalitetslitteratur til å drukne i mengden av møl. Uærligheten i systemet åpenbarer seg sterkest i hvordan midlene blir fordelt. Markedsmakten til hvert enkelt forlag er identisk med hva de henter ut av potten.
Da nytter bare én kur: Ordningen må oppheves.
Innlegg
