Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye medier, i ganske vid forstand.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

29. januar 2016

Tanker om læringslab / innovasjonslab ved HiB

Det er mange ting som skjer ved HiB for tiden. Mye av fokus er på sammenslåinger i sektoren, samtidig som det jobbes for fullt med et nybygg. I begge sammenhenger, men kanskje spesielt den siste, er temaet «læringslab / innovasjonlab» aktuelt. eg har en del meninger om saken, så da gjelder det jo å få det ut. Dette handler dels om hvordan vi bør bygge nybygget, dels om hvordan vi kan utnytte det eksisterende bygget, men egentlig mest om hvordan vi tenker omkring hvordan utdanningene skal endres, og hvordan vi ser for oss å arbeide med fagene våre i fremtiden.

Her anbefaler jeg alle kolleger å bruke litt tid på å høre på Jeff Haywood, Vice Principal Education ved University of Edinburgh. Et anerkjent universitet som er godt forankret i en solid tradisjon, men som også tenker offensivt fremover. Les gjerne denne bloggposten, men sørg i alle fall for å få med deg videoen der Haywood snakker om«Designing University Education for 2025″ (et stykke ned på siden). Om du ikke vil se alt, så hopp rett inn i foredraget, der han snakker om hvordan han ser for seg høyere utdanning om ti år. Han understreker at endring fordrer visjoner, som en ledelse tar inn over seg og formidler, men ikke minst en «roadmap» med mindre, realistiske steg.

Dette gir litt bakgrunn til hvorfor jeg er så opptatt av å legge til rette for fremtidig endring, inkludert byggenes betydning i denne sammenhengen. Presentasjonen nedenfor kan ses direkte via Office Mix eller i form av denne videoen::



Presentasjonen er krysspostet til IKT-støttet utdanning

27. januar 2016

Auditor and Estimote

You seldom hear from many people, even when you do a project that they really like. In pretty much the same manner as I seldom give much feedback to people I don't know. It is also what most authors experience: only once in a while you actually meet a reader who has something to say about what you write.

In this perspective it was a nice surprise to receive a postcard written by hand, from the Polish company Estimote. We have bought some Bluetooth Beacons from Estimote, which we have used for the sound installation Auditor. A postcard is a nice way to keep in touch with a customer when everything else is digital. Highly appreciated.

We were testing Auditor last year (en mer inngående beskrivelse på norsk), and yesterday an abstract was accepted, at conference about transnational radio. From time to time I describe Auditor as sort of locative radio play, but it is quite hard to put this work into a specific genre. I was also quite comfortable with presenting at ELO 2015, labeling this as "electronic literature".

Droner i mediene

Paneldebatten under konferansen Droner i mediene får komme først. Her stilte man spørsmålet: Hvordan bør mediene best forholde seg til droneteknologi?

I panelet blir det tatt til orde for at ikke alle redaksjoner kommer til å ha droner. Jeg skjønner tanken, dersom en ser for seg svære saker som krever sertifikater og et eget team. Men teknologien vil bli mindre og lettere. Dronen Solheim viste (se video nedenfor) er liten nok til å passe i kamerasekken og enhver fotograf vil etter hevert ha med seg en slik en. De fotografene som ikke har det, har ingen jobb – for å sette det på spissen. Noenlunde på samme måte som at de stillsfotografene som ikke kan ta opp video heller ikke har noen jobb i pressen i fremtiden.

Eksempel på TV-bilder som vi ikke ville fått se dersom NRK ikke hadde hatt et droneteam tilgjengelig.
NRKs Thomas Hellum beskrev egentlig dette godt. Droner er i seg selv ikke interessante, men de er en ny plattform får å kunne plassere kamera der en får de beste bildene for dermed å fortelle de beste historiene. Vi vil dermed ikke bruke dronene slik en gjerne gjør nå – fordi vi har de tilgjengelig – men fordi vi er ute etter bestemte bilder i en sammenheng med bilder fra andre kilder. Det er lett å se for seg at en videofotograf kan sende en autonom drone opp noen meter, for å få et godt totalbilde, og supplerer dette med bilder vedkommende tar på bakken. Det ble generelt snakket litt mye om droner som teknologi, og nesten ikke om hva slags innhold det kan hjelpe oss til å lage.

Det slår meg at det egentlig kun er en grunn til at mange droner er store. Det er VEKT. Med lettere kamera (f eks som de som sitter i mobiltelefonen din) og ditto gimbal for stabilisering kan dronene bli adskillig mindre – innenfor 250 grams grensen – og alle kan dermed ta med seg en. Det ble opplyst at mange små redaksjoner, typisk i distriktene, er blant de som er mest interesserte i droner.

Åke Moe fra Teknologirådet hadde også et godt poeng knyttet til at droner kun er første fase i hva vi kan kalle sensordrevet journalistikk. Dronene er kun en bæreplattform for en type sensorer – i hovedsak kamera. Slik sett handler det meste av diskusjonen om nåtid, og under konferansen kom det få, om noen, perspektiver på hva som kan komme i fremtiden. 

26. januar 2016

Banksy i flere kanaler

QR-koder er en velprøvd teknologi som har et drøyt tiår på baken. Gatekunstneren Banksy må sies å definere hva som er "inne", og når en QR-kode blir tatt i bruk i "hans" siste verk, plassert vis-a-vis den franske ambassaden i London, så betyr nok det at dette fremdeles er en teknologi vi trygt kan benytte uten å virke gammeldagse.

QR-koden leder til denne YouTube-videoen (se nedenfor), og tydeliggjør dermed budskapet: en protest om hvordan franske myndigheter behandler flyktninger i Calais.

Les mer om saken i The Guardian

25. januar 2016

Merverdiavgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester

Likebehandling av mediene i forhold til moms har vært en sak i en årrekke. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ESA har dag gmerverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester til 1. mars 2022. Les vedtaket på EFTAs nettside. Fritaket vil gjelde "alle" nyheter som omsettes mot brukerbetaling, både på papir, pc, mobile enheter, radio og tv.

Det er forutsatt at fritaket for elektroniske nyhetstjenester i størst mulig grad skal avgrenses som dagens fritak for papiraviser og at hovedkriteriet knyttes til tjenestens innhold. Det er derfor lagt opp til at fritaket skal omfatte tjenester som inneholder en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff som er rettet mot allmenheten. Nyhetstjenester som i hovedsak gjelder kun én sektor eller er rettet mot kun én interesse eller bransje, vil ikke være fritatt.

Dermed blir det spennende å se om dette faktisk fører til endringer i medienes innhold. Det er et ganske betydelig incitament dersom en kan gi en 25% "rabatt" videre til betalende brukere. Men vil tjenester som vektklubber etc komme innenfor "nyhets- og aktualitetsstoff som er rettet mot allmenheten". I utgangspunktet vil jeg ikke tro det. Videre nettstder som f eks Tek.no komme innenfor, elelr må de legge på en dose annet nyhetsstoff for å være allmenne nok?

Administrerende direktør i Fagpressen, Elin Floberghagen, mener naturlig nok at det er urimelig at nyhetstjenester som er rettet mot kun én interesse eller bransje ikke vil være fritatt.

– Her bruker regjeringen en avisdefinisjon som stammer fra 1960-tallet, det er rett og slett ganske umoderne. Fagmediene er hovedleverandører av nyheter innenfor sine felt, sier Floberghagen, til DN.no.

BETT 2016

Utdanningsmessen BETT er at kaos hvor det gjelder å være målrettet. Hovedinntrykket i år var mindre 3D-printere, jeg så ingen droner, og at Google og Microsoft virkelig er i ferd med å legge bredsiden til i skolemarkedet.

To ting festet seg mer enn alt annet. For det første var BBC microbit en spennende oppdagelse, ikke minst fordi BBC ser ut til å tenke svært helhetlig og ambisiøst rundt dette. På forhånd var jeg spent på å se den lille spanske roboten Aisoy i aksjon. 



17. januar 2016

MineWorker

16. januar 2016

Hva vil vi med humaniora?

Hva vil vi med humaniora? Hvordan sikrer vi høy kvalitet i humanistisk forskning og utdanning? Hvordan videreutvikler vi humaniora for å forstå og møte pågående samfunnsendringer best mulig? Og er humanioras bidrag i lærerutdanning og skole godt nok satt i system?

Dette er noen av spørsmålene som skal utforskes i Norges første stortingsmelding om humanistisk forskning og utdanning. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen inviterer nå til konferanse der du kan komme med innspill til meldingen.

11. januar 2016

David Bowie - 1947-2016

David Bowie døde i går i en alder av 69. Innenfor eksperimentell rock og pop er det ingen over og ingen ved siden. Bowie rakk å gi ut et av sine beste album - i forrige uke!


Anmeldelsen i Aftenposten trekker frem «Lazarus» som albumets absolutte midt- og høydepunkt. En melankolsk drapert rockeballade som kunne passet inn på alle Bowies album fra 1975 og frem til i dag. Videoen kom for noen få dager siden...


10. januar 2016

Alan Kay: Power of Simplicity

Knowledge is Silver, Outlook is Gold. IQ is Lead.

Alan Kay er en mann vel verd å høre på, om du ikke kjenner forhistorien hans så er det hjemmelekse å gjøre.

Han er en av de som virkelig driver med mediumdesign, dvs han forsøker å tenke gjennom hvordan noe kan designes før det er mulig å gjennomføre. Å finne problemet, dvs forstå hva problemet er, kommer før, og er viktigere, enn å finne løsningen.



9. januar 2016

Design for bedre læring

Dee Fink snakket under UiBs Læringskonferanse i 2015. Han står også bak nettstedet www.designlearning.org og har lagt ut en Guide to Course Design (pdf). Ikke helt ferske saker, men her er det vel en del sannheter som holder seg.

Jeg fikk ikke hørt ham i Bergen, men en kan anta at dette foredraget dekker mye av det samme:

1. januar 2016

Weblibri i ny versjon

Publiseringssystemet for medierike webbøker, som vi har kalt Weblibri, har vært gjennom noen endringer. Jeg har brukt romjula på å teste funksjonaliteten og er så langt ganske fornøyd med frontenden. Embedding er litt eksperimentelt, så her er det trolig best å gå for fullskjermversjonen:

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket