27.11.09
Stiller spørsmål ved klimaforskningens troverdighet
Foto: NASA
Samtidig er det ingen tvil om at det er ytterst problematisk når noen tyr til uredelige metoder. Mye kan tyde på at det er tilfelle innen deler av klimaforskningen: For noen dager siden publiserte hackere mer enn 2000 e-poster og dokumenter fra klimainstituttet ved Universitet i East Anglia i England. Alle dokumentene er gjort tigjengelig på nettet i en søkbar database.
Wall Street Journal har laget en liste over de epostene som de mener er sælig interessante, og Telegraph en tilsvarende over de mest oppsiktsvekkende sitatene.
En kan selvsagt spekulere i hvilke agendaer som ligger bak forskjellige aktørers agerende (at de fleste har en agenda er det liten tvil om), men dokumentene og e-postene ser ut ti å avdekke et urovekkende bilde av manipulering med data, utelukking av funn som ikke passer med teoriene og aktiv motarbeidelse av alternative stemmer.
- Over årene er det blitt stadig vanskeligere for forskere som ikke er enige i jordens-undergang-scenariet å få publisert sine artikler, sier klimaforsker Cato Institute i Washington, Pat Michaels til Wall Street Journal.
Les også: Solforskeren med tvisyn på klimadebatten
En bør nok være forsiktig med å trekke alle resultater i tvil, men det er lett å forstå et krav om full åpenhet omkring daragrunnlaget. I praksis er det nok ikke like lett å gjennomføre. Et sted å begynne kan imidlertid være å innføre krav til at forskningsprosjekter skal ha en formidlingsplan for datagrunnlaget, ikke bare for resultatene.
25.11.09
Artikkel om Memoz i Digital kompetanse
Artikkelen står på trykk i 2/2009
Jeg tar sjansen på å gjengi sammendraget:
Memoz er et publiseringsverktøy for det vi kan kalle spatial nettpublisering, utviklet ved Mediesenteret Høgskolen i Bergen. Et forskningsprosjekt, finansiert gjennom ITUs forskningsprogram Fremtidens læringsomgivelser, har i 2008 sett på bruken av Memoz i undervisning og læring. Memoz har vært utprøvd i utvalgte klasser på Rommen skole - Oslo, Fana gymnas - Bergen, Laksevåg gymnas - Bergen, og St. Paul skole - Bergen.
Forskningsprosjektet knyttet til bruken av Memoz har hatt som utgangspunkt at en må finne arbeidsmåter i skolen som kan fange opp de betydelige endringene som skjer på medieområdet. Per i dag henger skolen etter når det gjelder IKT-utviklingen, noe som kommer godt til syne i ITUs kartlegging av digital kompetanse (ITU Monitor, 2007). Det dokumenteres at bruken av datamaskiner i skolen ikke bare er et spørsmål om tilgang til IKT-utstyr, men at dette i like stor grad er et spørsmål om kompetanse, samt hvilke verktøy som tas i bruk i undervisningen.
Elevene som i dag møter skolen er oppvokst med Internett og World Wide Web. Idet elevene nærmer seg ungdomsskolen, er nettet den viktigste kommunikasjonskanalen for mange, viktigere enn bøker, aviser og kringkasting. En konsekvens av dette er at elevene bringer med seg til dels omfattende erfaringer fra sin private bruk av Internettet i åpne og semi-åpne sosiale nettfellesskap.
De sosiale bruksmåtene, sammen med mulighetene til å komme til orde med en personlig stemme, medfører at noen av de tradisjonelle skillene mellom offentlig og privat sfære forandres eller brytes ned. Konsekvensene er rask spredning av nye estetiske praksiser, noe som utfordrer de tradisjonelle arenaene for kulturdannelse. I nettmediene endres uttrykkene og produksjonsmåtene raskt. Produksjon og distribusjon av medietekster skjer ikke lenger bare individuelt, men også gjennom kollektive prosesser (Hoem, 2006).
Forskningsprosjektets hovedmålsetning har vært å finne ut om elevene faktisk klarer å utnytte sin hverdagskompetanse knyttet til nettbruk i skolesituasjoner, samtidig som vi har ønsket å se på hvorvidt bruken av Memoz støtter lærernes undervisning på en formålstjenlig måte.
Forskningsprosjektet knyttet til bruken av Memoz har hatt som utgangspunkt at en må finne arbeidsmåter i skolen som kan fange opp de betydelige endringene som skjer på medieområdet. Per i dag henger skolen etter når det gjelder IKT-utviklingen, noe som kommer godt til syne i ITUs kartlegging av digital kompetanse (ITU Monitor, 2007). Det dokumenteres at bruken av datamaskiner i skolen ikke bare er et spørsmål om tilgang til IKT-utstyr, men at dette i like stor grad er et spørsmål om kompetanse, samt hvilke verktøy som tas i bruk i undervisningen.
Elevene som i dag møter skolen er oppvokst med Internett og World Wide Web. Idet elevene nærmer seg ungdomsskolen, er nettet den viktigste kommunikasjonskanalen for mange, viktigere enn bøker, aviser og kringkasting. En konsekvens av dette er at elevene bringer med seg til dels omfattende erfaringer fra sin private bruk av Internettet i åpne og semi-åpne sosiale nettfellesskap.
De sosiale bruksmåtene, sammen med mulighetene til å komme til orde med en personlig stemme, medfører at noen av de tradisjonelle skillene mellom offentlig og privat sfære forandres eller brytes ned. Konsekvensene er rask spredning av nye estetiske praksiser, noe som utfordrer de tradisjonelle arenaene for kulturdannelse. I nettmediene endres uttrykkene og produksjonsmåtene raskt. Produksjon og distribusjon av medietekster skjer ikke lenger bare individuelt, men også gjennom kollektive prosesser (Hoem, 2006).
Forskningsprosjektets hovedmålsetning har vært å finne ut om elevene faktisk klarer å utnytte sin hverdagskompetanse knyttet til nettbruk i skolesituasjoner, samtidig som vi har ønsket å se på hvorvidt bruken av Memoz støtter lærernes undervisning på en formålstjenlig måte.
Hvilket bokomslag skal vi velge?
Jeg er ganske fornøyd med fontvalget (takk til mediesenterkollega Øyvind for tips), men jeg er i tvil om bruken av kontrastfarge.
Etiketter: Bøker
Fagfellevurdert publisering og "kvalitet"
Høvik har kikket litt på tall fra Oslo:
For tida produserer UiO 2,74 publikasjonspoeng pr. tusen studiepoeng. HiO ligger på 0.50 og HiAk på 0.11. Universitetet ligger mer enn fem ganger så høyt som HiO og HiO ligger nesten fem ganger så høyt som HiAk. Men i hvilken grad uttrykker disse tallene forskjeller i faglig kvalitet?
Publisering er en grei målestokk fordi den er lett å telle, og slik summering er praktisk for departementet, men kan det si noe om faglig kvalitet?
23.11.09
"Takkefilm"
Morsom vri fra SVT: www.tackfilm.se
Etiketter: Eksempler, Visualisering
Føre var med tanke på (mobil)stråling på skoler
Forslaget, som skal behandles i nasjonalforsamlingen over nyttår, er basert på franske helsemyndigheters analyse av 2500 internasjonale studier om mobilbruk. 11% av disse (275 forskningsrapporter), viser at mobilstrålingen utgjør en helserisiko.
Jeg antar det franske forslaget også inneholder et forslag om forbud mot trådløse nett på skolene, da dette nok er et større strålingsproblem.
Statens Strålevern har lenge hevdet at det ikke finnes grunnlag for å snakke om en risiko, men Strålevernet har omsider kommet på banen og det er satt ned en gruppe som skal utrede spørsmålet:
Hensikten er å se nærmere på forvaltning og regelverk vedrørende elektromagnetisk stråling i forbindelse med plassering av mobilmaster, basestasjoner og trådløse nettverk.Skjønt dagen før kom det en pressemelding som forteller at strålevernmyndighetene ikke ser noen grunn til å redusere eksponeringen fra mobile basestasjoner og trådløse nettverk.
Gruppen skal blant annet ha medlemmer fra det norske og svenske universitets- og høyskolemiljøet, Helsedirektoratet, Statens strålevern, Post- og teletilsynet og Arbeidsforskningsinstituttet. I tillegg skal Foreningen for el-overfølsomme (Felo) få tilbud om å stille med en observatør i ekspertgruppen. Gruppen skal ferdigstille sin rapport innen utgangen av 2010.
Det jeg lurer på er om strålevernet eller andre har målt strålingen i et klasserom der 30 elever fyrer opp sine bærbare maskiner, alle med trådløst nettverk.
Etiketter: Debatt, Mobilstråling
15.11.09
HiBs vei mot et profesjonsuniversitet
Jeg forsøker å samle litt informasjon om HiBs mulige vei mot et profesjonsuniversitet, en sak jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt godt orientert om.
En arbeidsgruppe ble satt ned for å utrede spørsmålet om fremtidig status for HiB i 2006. I utvalgets innstilling sies følgende om et profesjonsuniversitet:
I universitetsloven finnes det ingen institusjonskategori som kan benevnes som profesjonsuniversitet. Dersom HiB skulle innfri kravene til et universitet, og samtidig dyrke egne særtrekk, vil benevnelsen profesjonsuniversitet kunne være dekkende, men i praksis ville det innebære at man etablerte 2 universiteter i Bergen. Det er ikke umulig, men arbeidsgruppen ser dette alternativet som lite realistisk, i alle fall på kort sikt. Skulle Høgskolen i Bergen utvikles til et profesjonsuniversitet, vil det kreve en offensiv kompetanseoppbygging med et målrettet arbeid i retning av å dyrke institusjonens egenart.Siden den gang har HiBs styre vedtatt at en vil gå inn for en status som profesjonsuniversitet, noe som nok henger litt sammen med at HiO også valgte denne strategien.
På samme måte som ved HiB skal UiO leve side om side med et stort universitet. I Bergen har det ikke vært all verden med offentlig debatt, så her må en kanskje kikke til Oslo: Rektor og prorektorer ved HiO skriver blant annet dette:
De første universitetene i Europa ble alle etablert som profesjonsutdanningsinstitusjoner. Institusjonene skulle utdanne prester, advokater og leger. Dette var også hovedformålet med etableringen av Universitet i Oslo i 1811. Først utover på 1800-tallet, inspirert av Humboldts ideer om dannelse gjennom forskning og undervisning, ble forskningen en del av universitetenes virksomhet. Dette idealet, kombinert med høgskoletradisjonens vektlegging av nærhet mellom lærer og student, vil gi et godt grunnlag for utviklingen av profesjonsuniversitet.Den 28. oktober vedtok HiO en sammenslåing med Høgskolen i Akershus, som en del av veien mot et profesjonsuniversitet. Dermed har debatten fått ny fart, et vedtak er på plass, men enige er man ikke.
Ifølge Tord Høvik er det som skiller de to tradisjonene - den akademiske og den profesjonelle - ikke at den første er teoretisk og den andre praktisk:
Det er relasjonen eller samspillet mellom praksis og teori som markerer grensen mellom Profesjon og Akademia. Akademikerne trekker seg tilbake fra arbeidslivets produktive praksis for å utvikle en teoretisk eller allmenn forståelse av sine fagområder. De setter teorien i fokus ? og lager belønningssystemer som prioriterer teoretiske bidrag til fagfelteHarald Grimen skisserer noen dilemmaer i det å skape et profesjonsuniversitet:
De profesjonelle blir stående i praksisfeltet. Deres forståelse av faget utvikles gjennom langvarig praksis ? og prøves ut ved innovasjonstiltak innenfor feltet.
...man ikke kan ta det som et gitt og uproblematisk utgangspunkt at profesjonenes interesser fullt ut sammenfaller med samfunnets mer allmenne interesser, med klientenes interesser eller med forskningens interesser. Det betyr ikke at det alltid er konflikt mellom profesjonenes og samfunnets eller forskningens interesser. Men slike konflikter har vi hatt mange av før og det er meget trolig at vi vil kunne se mange av dem i fremtiden også. Forholdet mellom et profesjonslæresete og profesjonene er latent konfliktfylt. Profesjonene kan ha interesser som læresetet ikke kan innlate seg på og vice versa. I institusjonsbygging gjelder det å ta hensyn til dette og å finne institusjonelle løsninger som gjør at ikke latente konflikter blir manifest destruktive.To tidligere dekaner, Ragnar Audunson og Anders Breidlid, sier blant annet dette om HiOs vei mot profesjonsuniversitet:
Høgskolen i Oslos ambisjoner om å bli et profesjonsuniversitet er ikke først og fremst begrunnet med utgangspunkt i regionale behov. Det er nasjonale kunnskapspolitiske hensyn som begrunner universitetssatsingen. Høgskolen i Oslo kjennetegnes ved å ha ansvar for profesjonsutdanninger som er viktige for velferdssamfunnet. Det er nødvendig å heve disse profesjonsfagene forskningsmessig og koble Norge til den internasjonale forskningen på disse fagområdene.
Den koblingen har vært svak i Norge, først og fremst fordi de fleste av disse utdanningene til det siste har stått utenfor den akademiske gradsstrukturen. Som landets desidert største miljø innen utdanning og forskning i disse profesjonsfagene har høgskolen i Oslo en oppgave å spille som nasjonalt lokomotiv i en slik utvikling.
Lars Inge Terum,leder ved Senter for profesjonsstudier, ved Høgskolen i Oslo tar til orde for at fagene må ha et «utsideblikk» på sin aktivitet og sin profesjon:
En viktig side ved akademisk kultur er å ha kritisk distanse - ikke minst til seg selv. Dette gjelder også utdanningsinstitusjonene, som tenderer til å være både tradisjonsstyrte og selvopptatte. De tenderer til å se seg som et mål i seg selv. For profesjonsutdanningene er det særlig problematisk, siden deres legitimitet er knyttet til profesjonsutøvelsen og ikke til kunnskapen i seg selv. Samtidig må utdanningsinstitusjonene være selvstendige aktører som verken sitter i lomma til profesjonsorganisasjonene eller styres av politiske kastevinder. Derfor er det ikke bare profesjonsutøverne som trenger å utvikle evnen til å løfte blikket og se sin egen aktivitet fra utsiden, men også utdanningsinstitusjonene - i den grad de forstår seg som akademiske institusjoner. Å utvikle miljøer av den type jeg har skissert kan i denne sammenheng være et viktig bidrag.Profesjonsuniversitet alene er imidlertid ikke eneste alternativ for HiB. Sammenslåingen som er vedtatt i Oslo har sammenheng med Stjernø-utvalgets innstilling der man tar til orde for store og integrerte flercampus-universiteter. Det ble skissert flere mulige veier videre for norske høgskoler og universiteter i Stjernø-utvalgets rapport ?Sett under ett ? Ny struktur i høyere utdanning?. I denne forbindelse ble tanken om et Vestlandsuniversitet fremmet.
Arbeidsgruppen satt den av HiBs styre i 2006 kom imidlertid med følgende anbefalinger:
- Høgskolen i Bergen bør i den nærmeste fremtid (7-10 år) holde fast på statusen som statlig høgskole
- Utvikling mot et profesjonsuniversitet er interessant og bør utredes videre
- Arbeidsgruppen anbefaler at høgskolen går inn for et mer forpliktende samarbeid med UiB innenfor utdanning, forskning og forskerutdanning
- Uavhengig av hvilken institusjonsstatus høgskolen vil få, kan deltakelse i et nettverk mellom institusjonene på Vestlandet være aktuelt
- Uansett institusjonsstatus må høgskolen intensivere satsingen på en systematisk kompetanseoppbygging
Etiketter: HiB
9.11.09
Bildevandring langs Berlinmuren
Alle bildene er geotagget, slik at det er et poeng å se dette på kartet.
Bildene er tatt våren 2006, så en skal ikke se helt bort fra at moe er forandret siden den gang. Skjønt noe av ideen er vel å beholde de områdene som ikke er blitt fullstendig nedbygd, slik som å Potzdamer Platz.
Etiketter: Litt om både det ene og det andre
8.11.09
Niiu - papiraviser "on demand"
Ledere fra de største avisene, sportsdelen fra lokalavisen i din hjemby og det siste nytt om det lokale boligmarkedet. Eller for den saks skyld sladder fra tabloidavisene, blandet med økonominyheter og de siste postene fra blogger du vil lese på papir. Poenget er at det er du som bestemmer.
Din niiu blir hver eneste dag satt sammen gjennom en automatisert prosess, trykt digitalt på avispapir for så å bli brakt hjem til kundene.
Niiu selger sine utgaver for 1.80 Euro, noe som nødvendigvis må bety at de er finansiert gjennom en god slump reklame, men her kan en se for seg helt andre priser per kunde - siden reklamen jo kan skreddersys etter den enkelte brukers interesser. Forløpig fås Niiu bare i Berlin, men konsepter som dette vil trolig spre seg.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være noe som Posten burde kunne snuse på. Riktignok er det mange avtaler som må på plass, men den største kostnaden / problemet er trolig knyttet til utgifter til ombæring.
Oppdatering:
Noe annet, men likevel relatert: Rupert Murdoch slår fast at det ikke finnes noen nettsteder som "makes serious money":
Noe annet, men likevel relatert: Rupert Murdoch slår fast at det ikke finnes noen nettsteder som "makes serious money":
7.11.09
"Diagnosemoral"
En gruppe som har etablert et system for legitim inntekt uten jobbing, er legene. En populær fastlege som klarer å fylle opp pasientlisten sin til maksimalt 2500 pasienter, kan få såkalt percapitatilskudd på over 800.000 fra det offentlige før han skriver en eneste sykemelding.At leger fronter kritikken, tydeliggjør det umoralske i at de minst ressurssterke blir fordømt moralsk av samfunnets mest ressurssterke. At moralistene er umoralske, betyr ikke at de tar feil, men moralforklaringene er selvrettferdige og står i veien for analyse.
6.11.09
Amatørene kommer. Hva gjør mediene?
Arne Krumsvik
Viser en oversikt over forretningsmodell - Osterwalder, 2004 Mange tradisjonelle aktører har et eieforhold til sine kunder. "Dette er vårt marked"
Tradisjonelle modeller er truet
- Gratismodeller, er langt fra eneste løsning
Kommer andre typer aktører, samtidig som annonsørene i større grad kan kjøpe tilgang til bestemte brukergrupper
Abonnemnetsavis . ca 33% fra abonnenter. Løssalg 75% kommer fra salgssummen. Gratisaviser 100%
Inntektsmodellen for film: kinovisning, VOF, DVD, betal TV, TV - prisen per bruker synker jo lenger ut i kjeden en kommer.
Bengt Berglund
Tendens til skjult markedsføring på Facebook i form av tekstreklame fra "venner"Effektiv annonsering uten å gi mediebransjen en enste krone
- Det norske markedet har nytt godt av svært høy CPM
- kommersiell del som tvinger frem nye løsninger
- teknologidistribusjon
- Innhold og tjenester
- bruksmønstre
Ulike tradisjonelle prismodeller
- faste plasser
- Visninger
- Visningspakker
- Kombinasjonsprodukter
Nye prismodeller
- Viser til Norwegians Vinn et fly, som knyttes til Facebook
Facebook connect vil bli brukt i mange kampanjer fremoverPlayahead, viser innloggingsside som viser en PSP, men som passer godt til det segmentet man henvender seg til
Restplassannonser - lurer på hvorfor dette benyttes til annonsenettverk, i stedet for å eksperimentere på denne flaten
Hver måned går det 15 millioner meldinger mellom brukere på Nettby - Visertil case på Playahead. "monster" ala Tamagutchi. Etter 14 dager fikk monstrene kviser, men kunne fjernes med Clearasil.
Viser også til at 205000 brukere sendte 5,5 millioner "Stimorolkyss"
Involvere brukerne gjennom rating ,deling, skape, oppdage
dersom man deltok fantes det "premier"
TV3 Paradise hotell, satte i gang 700 aktiviteter i løpet av en 14 dagers periode
36000 medlemmer på Facebook
243000 så på promovideoer
Skulle man kjøpt ved CPC ville det kostet ca 5 kr per klikk
Ville anslagsvis kostet 50 kroner å hanke inn et "medlem"
- Viser til Norwegians Vinn et fly, som knyttes til Facebook
Stephan Granhaug
Medienes jakt på ny inntekter- Elektroniske medier er naturlige monopoler.
- Viser til den tradisjonelle modellen hvor pris og kostnadskurver krysser hverandre der hvor produktets "korrekte" pris i et marked ligger.
- Hvordan sette pris på et elektronisk produkt der kostnaden ved å nå en ekstra bruker er null. Dette har blitt gjort gjennom høye kostnader for å komme inn på markdet, samt reguleringsregimer.
- Viser til VG og Dagbladet der kostnadene ved distribusjon er så store at nye aktører ikke kommer inn på det nasjonale markdet
I stedet for å ta betalt av brukerne tar man betalt fra nedre for brukernes oppmerksomhet - annonsefinansiering
Inntekter per daglig bruker i 2008- Nettavisen 0,36
Dagbladet, 4 kr
VG 3,91 kroner
VG nett, 50 øre
Nettby, 41 øre
Finn 2,1
Kun VG nett er en redaksjonelt drevet tjeneste som tjener brukbart med penger. De enste som tjener penger er de som ikke har redaksjonelle kostnader. Nettby omsatte for 40 millioner og satte igjen med 20 millioner. Google tjener 44 øre per bruker, men antallet brukere er svært høyt.
I papirverdenen må en annonsere både i VG og Dagbladet for å nå alle. På nett er det anderledes. Det holder å annonsere i VG. 80% av leserne av Dagbladet.no er også innom VG.no. Løsningen er å tilby en lavere pris, noe som trekker det generelle nivået ned. - Bruker selv mer tid på nett enn i de tradisjonelle mediene. Men 76% av annonsekronene knyttes til de tradisjonelle mediene, som tar 14% av tiden (i det konkrete eksempelet(). Må etterhvert bli et større sammenfall mellom tidsbruk og hvor annonsekronene plasseres.
- Fjernes distribusjon og trykk kan man klare seg med 1,3 kr per bruker, jmf tallene presentert ovenfor
Nettet lovet bedre dokumentasjon mht hvilke brukere man faktisk når. Har dårlige tall på dette området, unntatt i de sosiale mediene. TV har vært mye flinkere til å vite mer om brukerne.
- Aktørenes strategier for å sikre seg et liv på nett Differensiering:
- alt det gamle skal vi fortsette med, starte noe nytt som kan overta over tid
Dagbladet klarte ikke å koble Blink til kjerneproduktet, noe som ga svak tilhørighet
Lojaliteten til nettsteder som Blink er den samme type lojalitet som du har til et utested. Du går der så lenge vennene dine også gjør det
- bygge nye tjenestene på basis av eksisterende konkurransefortrinn
VG har hele tiden hatt fokus på kjerneproduktet (nyheter, sport og underholdning) Fokuserte på å få denne maskinen til å gå skikkelig, før de begynte å koble på nye inntekstsstrømmer
Nevner Vektklubb - definert som et redaksjonelt produkt
- utfordring å få redaksjonene til å tenke kommersielt uten at dette går på bekostning av den redaksjonelle integriteten
- alt det gamle skal vi fortsette med, starte noe nytt som kan overta over tid
Martha L. Stone
New Revenue Models for a New World- Shaping the Future of the Newspaper sponset av blant annet Norske skog og Telenor
- Publishing to Targeted Audiencesstort behov for aviser som evner å være mer målrettet
Lance! og A+ fra Brasil. Viser også til Vencer
Lancenet.com hadde mer en 10 millioner unike brukere i august 2009
tjener mye penger på tilleggsprodukter
bundler avisen med tokens som en senere kan bruke til å kjøpe produkter
Tiden da "one size fits all" er definitivt over ifølge Walter de MatoosMålrettetde publikasjoner krever at journalistene må forholde seg til grasrota, og ha nese for hva leserne til enhver tid er opptatt av. Dette er en kobling til brukerne som tradisjonelle medier langt på vei har mistet.
Viser til familjeliv.se
123 tusen medlemmer, 300.000 unike brukere per uke, mer en to millioner brukerbilder,nærmere 50 millioner kommentarer i forum
vet mye om brukerne, og kan dermed målrette annonser
Impremedia - forventer at 25% av fortjenesten vil komme fra nettmediene i 2011
Stikkord
Relevant
Passionate
We are living along with them
brukerne vil gjerne dele informajson om det som opptar dem
Should we charge for digital content?
Micropayment Toget gikk trolig for mer enn 15 år siden Spør en brukerne om de er interessert i å betale (paidcontent.com)Blant de som sier at de vil betale sier de fleste at de vil betale mindre enn ti pund for et års abonnement
Blant de som vil betale kan de tenke seg å betale mindre enn 20 pence per dag
Flere kan være interesset i en bundlet modell, der nettilgang kobles til abonnement på papirutgaven.
The SMART publishing model
Segmented consumer databases
kunnskap om markedet - hvem etterspør produktetMarket driven product development
hvem vil betale for finansieringenAudience focused content
Relevant platform decisions
velge plattform ut fra hvem målgruppene erTarget delivery
Mener det finnes mer enn femti ulike inntjeningsmodeller som kan utforskes og kombineres
Viser til avisen Sacramento Bee
data fra abonnementsystem, fra nettsted, informasjon som kommer å epost, Yahoo, mobile tjenester etc. Alle disse dataene samles i en database.
avisen sier opp folk. To har blitt ansatt i år, begge arbeider med analyse av data. Disse jobber med å lage sammensatte brukerprofiler og kobler dette med andre tilgjengelige data. Benytter disse dataene for å presentere pakker for annonsørene.
Nevner eztech (?) et selskap som tilbyr disse tjenestene på konsulentbasis
Nevner WAN-IFRA og Nielsen Claritas
New York times har gjort en målrettet innsats mot å selge til yngre universitets-studenter (Young achievers) med tanke på at disse skal bli abonnenter på et senere tidspunkt
Identifiserer de mest interessante kundegruppene for hver enkelt annonsør. og sammenligner dette med disse gruppenes mediebruk
The future and change study
innholdstjenester for mobiltelefoner og sosiale medier regnes som de mest interessante vekstområdene tydelig bevissthet omkring behovet for produktutviking- Hyper niching
Niiu & Washington post- Magcloud.com
- Hyper niching
- Publishing to Targeted Audiencesstort behov for aviser som evner å være mer målrettet
Paneldebatt
Hvordan anvende målretting i små markeder- må vurdere hvor stort det aktuelle markedet er. Nevner et interesant prosjekt
Printcasting.com - samme som Magcloud, men knytter dette til et annonsenettverk.
- viser til Metro i England. De retter seg mot unge urbane mennesker, 18-34, høyere enn gjennomsnittlig inntekt. Avisen er fullstendig annonsedrevet.
- Berglund nevner et eksempel der man hadde et magasin inne i det sosiale nettverket. Brukerne kunne få sitt ansikt på coveret, men måtte da betale den fulle tilgangspakken. 60.000 gjorde dette.
Kommer dette til å få konsekvenser for kvaliteten?
- Stone mener at yngre er engasjerte i en rekke tema som ikke er knytet til underholdning. Nevner The chicago News cooperative, blant annet støttet av McArthur stiftelsen. Jobber med public-service journalistikk.
- Nevner at det ikke lenger er journalister som bruker sine ressurser på å gå i møter der poltikerne diskuterer. Ønsker å få på plass et system i England som kan crowdsource dette.
- Nevner at for 100 år siden ble avsier drevet av folk som hadde en lidenskap for det de gjorde. Man kommer trolig tilbake til noe som ligner på denne situasjonen.
- noen oppfører seg mindre bra, men man er i posisjon der man kan gi fansen noe de ønsker, noe som gir muligheter.
- Granhaug er ikke bekymret for dette, men det kan virke som at ahn ikke helt ser implikasjonene.
Stuart tar til orde for at "dersom det er nyttig er det ok". Tar forbehold om at ting ikke skal gjøre skade.
Tirsdag 3.11.09: Hvem setter dagsorden?
- Kort presentasjon av temaet - Karoline Andrea Ihlebæk, IMK
- Hva viser statistikken om hvem som bruker sosiale nettsamfunn? - Alexander Eidsæther, prosjektleder, Media Innovasjon, TNS Gallup
- Hvor er amatørene? Og hva vil de? - Iacob Prebensen, medieanalytiker, NRK Analyse
- Hvordan tilrettelegger mediebransjen for amatørenes deltakelse? - Bente Kalsnes, kommunikasjonsrådgiver, Origo (A-pressen og Bengler)
Onsdag 4.11.09: Jakten på nye forretningsmodeller
- Lyninnføring i forretningsmodellen for tradisjonelle medier - Arne H. Krumsvik, IMK
- Effektiv annonsering uten å gi mediebransjen én eneste krone - Bengt Berglund, daglig leder, Duplo Media
- Slik jakter norske mediebedrifter på nye inntekter - Stephan Granhaug, direktør for forretningsutvikling, A-pressen
- International Best Practices in Media Business Development ? Martha L. Stone, Director, Shaping the Future of the Newspaper, World Association of Newspapers
I forkant av seminaret skrev prosjektgruppa to kronikker, en med tittel Du setter dagsorden, en annen med tittel Amatører og profesjonelle på Twitter.
Innlegg
