"Fail fast"- strategi innen forskningen

Bør forskning finansieres gjennom programsatsinger? spør Arvid Hallén. Forskningsrådet må forholde seg til en mengde ulike, og sikkert dels motstridende hensyn, men jeg har et inntrykk av at det mangler en "fail fast"-strategi der alternative prosjektideer får vokse fram og prøve seg innenfor ganske korte tidsrom. Lykkes en ikke får en prøve igjen.

Det er kanskje en rimelig utopisk målsetning, ikke minst siden det går litt på tvers av ønsket om å rugges tørre prosjekter, der en gjerne må ha meritterte forskere og miljøer med på laget dersom en skal få napp med et prosjekt. Det hele ender ofte opp med ganske safe prosjekter, der man langt på vei vet hva man skal finne ut før man går i gang. Sjansene for faktisk å oppdage noe nytt blir desto mindre.

Ikke enkelt dette, og egentlig er det mest en unnskyldning til å poste denne innsikten fra en helt annen sektor:

Mer video og mindre skrift

Papiravisa kan være borte i løpet av 10-15 år, sier BI-forsker Erik Wilberg på Dagsnytt 18, og spår dermed "mer video og mindre skrift".

I dag åpner årskonferansen til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) - hvor avisbransjen, politikerne og medieforskerne samles for å diskutere medienes framtid. Blant de store temaene er overgangen til digitale plattformer - med endringene det medfører for medienes inntekter og rolle i samfunnet.

Vi vil i framtida se både mindre redaksjoner og færre aviser, mener Wilberg.

- Man vil ansette journalister med multimedieferdigheter som kan publisere på flere plattformer. Hvem som overlever, er avhengig av hvem som klarer å tilpasse seg, sier han.

Wilberg mener dette vil styrke den offentlige debatten, i motsetning til hva mange frykter.

- Man ser allerede denne endringen på nett - folk ønsker å delta og kommentere. Jeg tror ikke det blir mindre offentlig debatt, men vi får flere plattformer å publisere på. Det er som de sier i utredningen fra mediestøtteutvalget, det er «lett å komme til orde, men vanskelig å bli hørt».

Kilde: Klassekampen via Tekst 2 null

Google lanserer Course Builder

Jeg er en rimelig dedikert bruker av Google Sites i de nettstudiene jeg har ansvar for. En fornøyd bruker. Samtidig har jeg i årevis gått rundt å spådd at Google vil komme til utdanningsmarkedet. Det har de i og for seg gjort for lenge siden, med Google Apps for education, men verktøy som kun er laget for undervisning har så langt glimret med sitt fravær.

I dag ser det ut til at den ventetiden er over, i or med at Google lanserer Course Builder.

Course Builder contains software and instructions for presenting your course material, which can include lessons, student activities, and assessments. It also contains instructions for using other Google products to create a course community and to evaluate the effectiveness of your course.

Om dette vil vise seg å være en "LMS-dødare" vil tiden vise. Foreløpig virker det ikke som om denne tjenesten har den samme brukervennligheten som Google Sites, som er et svært velfungerende verktøy, men her kan det jo komme endringer der disse verktøyene låner av hverandre. Google Sites vil uansett kunne benyttes for å publisere fagstoff, mens Course Builder kan ta seg av oppgaver mm...

Håper å få testet dette rimelig raskt.

Course Builder - Google Project Hosting

Popcorn Maker og andre snasne verktøy

I jakten på verktøy som kan brukes for å lage "medierike" presentasjoner ser jeg etter løsninger som er basert på åpne standarder og åpen kildekode. I bakhodet har jeg Epub 3, og de mulighetene som kan bygges inn i "bøker" basert på denne standarden, samt en videre utvikling av studiet i webdokumentar.

Med Epub 3 tar ebøkene opp i seg så alle funksjoner som kan utnyttes av moderne nettlesere. For å bruke et gammel, og kanskje litt for velbrukt begrep: her ser vi en kommende konvergens mellom web og ebøker. Selv om kommersielle aktører trekker dette i en litt annen retning er det lov å håpen på en fremtid for ebøker basert på moderne webstandarder.

Dette byr på mange spennende muligheter, ikke minst fordi det etter hvert finnes mange svært oppegående  løsninger for å generere maler. Disse kan i dag brukes for å lage rimelig avanserte nettsider. Et eksempel er initializr.com, som lar noviser lage temmelig avanserte nettsider med responsivt design.

Nå ligger det ikke et publiseringssystem i bunn, så det er fremdeles en jobb å gjøre, men ellers er det "bare" å bytte fonter, farger, bakgrunnsbilder mm og på den måten gi designet et eget uttrykk. Designet tilpasser seg til ulike skjermbredder, fra fullskjerm til venstre via en mellomvariant, til mobilvarianten til høyre:



Elegant!

Nå var egentlig dette litt på siden, for i jakten på en velegnet løsning følger jeg to veier, som foreløpig ikke helt møtes: Verktøy som organiserer innholdselementene spatialt og verktøy som gir en temporal organisering.

I førstnevnte kategori finner vi Impress, et HTML-javascript rammeverk som gir Prezi-lignende presentasjoner. Her er det mulig å arbeide med flaten som det organiserende, ikke ulikt Memoz, som vi lagde for noen år siden. Skulle svært gjerne fått finansiert en "remake" der vi kunne utnytte dagens muligheter.

I den andre kategorien finner vi verktøy som bruker tid som organiserende element. Skjønt, det vil si, de bruker medier med en intern organisering i tid (lyd og video) som styrende for presentasjonen. Her er Mozillas Popcorn Maker et svært interessant alternativ. Jeg har laget en liten test som, gitt min mangel på planlegging, virker svært lovende. Her finnes det også et forfatterverktøy som fungerer svært bra. Her er et skjermopptak styrende for presentasjon av bilder og tekst.

Nye elementer plasseres på en tidslinje, og kan flyttes på selve publiseringsflaten. Med ett
spretter bilder, tekster mm opp på definerte tidspunkt - alt styrt av videoens fremdrift.

Det som mangler er et tilsvarende visuelt verktøy for å lage selve templatene (malene). I testen ovenfor har jeg benyttet en eksisterende mal, noe som forklarer den meningsløse overskriften og noen merkverdigheter litt ute i videoen.

Alle disse verktøyene baserer seg på HTML5, og så vidt jeg kan skjønne vil de bli støttet i Epub 3. Dermed  kan en trygt konkludere med at ebøkenes fremtid ser spennende ut, ikke minst fordi det ikke skal all verdens ferdigheter til for å beherske verktøyene. Det største hinderet er trolig å finne blant ebokleserne (ikke menneskene, men programmene).

Å tvinge seg selv til å være faglig kreativ

"Det å skrive setninger som forfatteren ikke forstår selv, det er mer utbredt enn en skulle tro..." sier Jon Hellesnes i dette intervjuet. Han snakker om akademisk skriving.

Begrunnelsen for å skrive på nynorsk er også interessant: På nynorsk finnes ikke de vitenskapelige fagtermene, noe som fører til at en må formidle fag ved å bruke språkets virkemidler mer kreativt. Flott sagt og et viktig poeng.

Hellesnes snakker inspirerende om det å skrive og formidle. Unn deg derfor drøye fem minutter:



Nye æresdoktorer ved UiB