Et bilde blir til

Det er mye vi ikke kan i verden, eller behersker dårlig. For min egen del har jeg papir på (les kommisjonsuttalelse) på at jeg har svake kunnskaper innenfor analoge teknikker knyttet til bilde. Det følgende er derfor et forsøk på å trekke seg selv litt opp etter håret. Det henger også sammen med noe annet jeg har syslet med i høst: det jeg fremdeles håper kan bli en forskergruppe knyttet til "Design av estetiske opplevelser". Jeg nevner dette, fordi det følgende henger litt sammen med nettopp "design"  – noe jeg forstår som en plan, som en følger sånn noenlunde, frem mot et eller annet produkt. I dette tilfellet er produktene det er snakk om malerier.

Hovedhensikten er imidlertid å beskrive en prosess, som forhåpentligvis studenter kan ha nytte av. Ikke  som noe som de skal kopiere dette, men noe som kan illustrere hvordan en kan jobbe med en form for design i en prosess. Gjennom denne prosessen jobber jeg mye digitalt, rett og slett fordi jeg ikke har blikk eller ferdigheter som lar meg eksperimentere på samme måte analogt.

Alt henger som kjent sammen (i alle fall kan alt knyttes sammen i ens eget hode). I begynnelsen av desember var jeg på julemarked i Berlin, samme sted som en lastebil braste gjennom et par uker senere. Likheten med terroraksjonen i Nice, tidligere i år, gjorde at pressens omtale av hendelsene ble problematisert. Jeg hørte en som trakk forbindelsen til Goethes Den unge Werthers lidelser, en bok som i sin tid forårsaket en selvmordsbølge i Europa.

Goethe skrev romanen med klar referanse til Charlotte Buff, hans ungdomsforelskelse som ikke ble gjengjeldt. Her begynner det å bli noe å nøste i visuelt, og jeg endte opp med et svært abstrahert bilde av Charlotte. Jeg liker programvare som fungerer direkte i nettleseren, og bruker disse to tjenestene til dette: breatharian.eu/triangulator og snorpey.github.io/triangulation.


Jeg har dermed noe som kan konkretiseres videre, og jeg går i gang i sort-hvitt. Nå i analog form:

Etter å ha ballet på litt ender jeg opp med dette. Med en god porsjon godvilje kan en vel gå med på at det forfølger samme ide som det abstraherte, digitale bildet ovenfor.  På dette tidspunktet kommer jeg imidlertid til kort. Malingen er ikke tørr og jeg er i tvil om hva jeg skal gjøre.

Når det kommer til stykket, så interesserer ikke Den unge Werther interesserer meg all verden, men jeg spinner videre på Goethe og ender opp med å lese diktet Heidenröslein. Goethe hadde fremdeles et og annet å stri med, og diktet spiller (i mitt hode) litt på de samme strenger som bildet av Charlotte Buff. Det hjelper at Rammsteins Rosenrot er inspirert av samme dikt, og en video kommer inn i prosessen (bakomfilmen er også verd å se).



Ok, rosen på heden, slik blir det, og jeg ender på lille julaften opp med å legge til dette:

På dette tidspunktet begynner jeg igjen å trekke tråder sammen. Rødmalingen er den samme som jeg laget til et annet prosjekt jeg jobber med for tiden.

Her må jeg ty til digitale hjelpemidler for å kunne prøve og feile litt. Dette er jo trivielle greier, men likevel litt skummelt for meg. jeg liker å ha gjort en prototype før jeg trør ut i det på alvor. Så kan jeg heller tråkke til litt ekstra, siden det ligger en slags plan i bunn. Uansett gir noen enkle eksperimenter på skjermen den trygghetene jeg selv trenger for å gå videre.

Poenget her er at dette går raskt. Jeg tar et bilde, får det over på maskinen og gjør raskt noen forskjellige forsøk. Dette kan jeg nærmest gjøre der og da, eller jeg kan gi det litt tid og tenke gjennom litt forskjellige alternativer, og skissere disse digitalt.

Per nå står jeg her, så får vi se hvor det ender i det nye året:

  

Godt nytt år så lenge!

Oppdatering på nyåret. Mye rart har havnet inn i disse bildene: grønnsåpe, lakk, kaffe, for å nevne noe. Nå er det trolig på tide å stoppe: