JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. Leder forskergruppen MaTecSus.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

20. mars 2018

Hva er ytringsfrihet?

I disse dager er spørsmålet aktuelt, ikke minst på grunn av en avtroppet statsråd med ansvar for nettopp ytringsfriheten.

«Jeg har opplevd dette som en ren heksejakt, hvor hensikten til Jonas Gahr Støre tydeligvis har vært å kneble ytringsfriheten på et tema som er noe av det viktigste vi må diskutere for Norges fremtid. Jeg kommer aldri til å godta at debatten legges på Støres premisser. Ytringsfriheten er en viktig norsk og vestlig verdi vi må stå opp for. Jeg kommer aldri til å være en politiker som er lik alle andre. Jeg vil være meg selv.», skriver Listhaug på Facebook.

I Norge er ytringsfriheten beskyttet i Grunnlovens paragraf 100. Kanskje er den siste setningen verd å merke seg: "Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte."

Videre den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 10. Her er essensen: "Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser."

Den rettslige beskyttelse av ytringsfriheten har først og fremst vært en garanti for at ikke stater skal begrense individers ytringsfrihet. Slik har ytringsfriheten vært en negativ rettighet – en individuell rett til fravær av statlig inngripen.

Ytringsfrihet handler prinsipielt sett om forholdet mellom Staten og enkeltmennesker, og forstås kanskje best gjennom det motsatte av ytringsfrihet, som er sensur: dvs det å stanse en ytring før den fremsettes. Reaksjoner mot ulovlige ytringer kan først brukes etter de er fremsatt.

En forutsetning for ytringsfrihet er at individer har mulighet til å praktisere ytringsfrihet i samfunnet: det vil si at det finnes kanaler der man kan ytre seg og at man har et klima der folk kan delta fritt.

Anine Kierulf har skrevet om ytringsfrihet i SNL. Og Kjetil Alstadheim kommenterer selve saken:





Oppdatering 4. april 2018:
Det er fristende å legge til gatekunstnerens AFKs kommentar, som på en finurlig måte tar opp i seg mange sider av mediejippoen rundt Listhaug


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket