Lyd, haptikk og materialitet

To kompakte innlegg under Nettverkskonferansen 2022. Om du gikk glipp av dette kan du få med deg det meste i form av videoer på sidene som presenterer innleggene.

I det ene innlegget, Auditomosjon - haptisk lydkunst, snakker jeg om betydningen av lyd (særlig akustikk) og evnen til å lytte til omgivelser og materialer. Her er det konkrete eksempelet lydinstallasjonen Auditomosjon, som var en del av Småspill (Festspillene i Bergen) i 2021 og som settes opp igjen i 2022.

Begrenset med tid gjorde at jeg ikke snakket så mye om mitt hovedanliggende: lydens og akustikkens betydning i forhold til opplevelse av omgivelsene. I akkurat den forbindelse er jeg ikke sikker på at vi lykkes fullt ut med Auditomosjon. Dvs. det meste tyder på at installasjonen er vellykket som uttrykk, men det er alltid vanskelig å overføre dette til de inntrykkene som en ønsker å formidle.

Koblingen til å lytte "i rom" og "til rom" kommer kanskje litt i bakgrunnen. For meg er det imidlertid særdeles betydningsfullt hvordan lyd og akustikk påvirker opplevelsen av rom. Avslutningsvis setter jeg opp Gol stavkirke (originalen, flyttet til Bygdøy) og Nidarosdomen. De er selvsagt svært forskjellige med hensyn til tredimensjonalt rom og visuell fremtoning, men for meg er det lydlige også av svært stor betydning.

Et annet, sterkt eksempel er installasjonen Shalekhet (Fallen Leaves) av Menashe Kadishman i det jødiske museet i Berlin. Jeg hadde vært her flere ganger før jeg i 2019 våget meg inn i denne installasjonen, sammen med studenter. Tidligere hadde jeg kun betraktet det visuelle, noe som i seg selv er skjellsettende. Å gå på de stiliserte metallansiktene aktiverer imidlertid både det kinestetiske (en må holde balansen på bevegelig grunn) og ikke minst lyden av metallansiktene. En sterk kobling av haptikk, lyg, visuelle inntrykk og rom – svært emosjonelt, inspirerende og vanskelig å matche.

Det andre innlegget har jeg kalt Parametrisk design og digital materialitet. Her er et utgangspunkt Fagfornyelsen og algoritmisk tankegang diskuterer jeg hvordan digital materialitet og parametrisk design kan komme inn i K&H-utdanningen på en konstruktiv måte. Jeg forstår her parametrisk design som designprosesser der parametere og regler sammen definerer et design gjennom forhold mellom hensikt og respons. Digital materialitet forstår jeg som et samspill mellom en rekke betingelser som påvirker hvordan estetiske uttrykk oppstår, representeres og distribueres ved hjelp av digital teknologi.

Jeg forsøker meg på litt modellutvikling i forlengelse av det jeg skriver om i boken. I et kort innlegg blir det lite tid til å diskutere modellen, men essensen er hvordan digital materialitet både er knyttet til materialenes egenskaper (merk at kode og programvare forstås som materiale), samtidig som digital materialitet står i et mer sosiologisk forhold til designernes hensikter og intensjoner. Ikke minst står materialitet i forhold til de artefaktene som designes ved hjelp av materialer. Her bruker jeg artefaktenes "respons" med henvisning til tilbakekoblinger slik dette forstås innen kybernetikken, og med det jeg i boken diskuterer og betegner som kybernetisk materialitet.

Det blir mange begreper og med det er det alltid en fare for å få for stor avstand til det konkrete. I det siste innlegget forsøker jeg derfor å eksemplifisere med eksempler fra arkitekturfeltet samt andre eksempler fra egen praksis, her knyttet til parametrisk design i Tinkercad Codeblocks. Dette peker også litt tilbake til et av fjorårets innlegg om estetikk og algoritmer.

Det hele henger kanskje sammen i form av en kybernetisk video. Jeg bruker denne som eksempel i boken, som et eksempel på samspill mellom menneske og maskin og en konkret bruk av sfæriske opptak som transformeres til tradisjonell video. Videoen er i min ører også et eksempel på lydens betydning – her i form av et musikalsk uttrykk.