JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

27. januar 2023

Hvis jeg var en maler

Innlegget "Hvis jeg var en maler - eller malerens død" under Nettverkskonferansen 2023. Innlegget bygger på en tidligere bloggpost, og tittelen viser til et sitat fra James Joyces The Dead og Roland Barthes "La mort de l'autor". Det hele handler om hvordan vi kan lage bilder med ulike tjenester basert på KI (Kunstig intelligens), og hvordan slike tjenester endrer forholdet mellom den som skaper og den som betrakter et bilde.

Et eksempel som jeg ikke viste under konferansen, her har jeg brukt en beskrivelse av Jon Fosses stykke I svarte skogen inne. Som diskusjonsgrunnlag er dette sammenstilt med Nicolai Torgersens illustrasjon av stykket, i programmet for Festspillene i Bergen. Jeg har vist bildet til flere og mange synes maskinens versjon også kler teksten godt:


I innlegget brukte jeg en del egne eksempler, og spør – uten tydelige svar – Hva kan disse teknologiene bety? – på et individuelt ferdighetsnivå – på et kulturelt nivå. Det er jo store spørsmål som mange funderer på for tiden.

Min konklusjon er ikke veldig oppsiktsvekkende, men kombinasjonen av språklige ferdigheter og visuell forståelse blir åpenbart viktigere. Et bakenforliggende spørsmål, som jeg ikke helt tør ta stilling til, blir imidlertid: hva er begrunnelsen for å lære seg å tegne og male, fotografere for den saks skyld, dersom vi kan tilpasse ethvert bilde gjennom å være i direkte dialog med mekanismene som skaper bildet. Forhold knyttet til øye-hånd-koordinasjon er åpenbart et moment, og gleden av å skape noe eget, men det er vanskelig å se for seg at dette fullt ut begrunner ferdigheter i tegning og maling. 

En ender fort med å stille spørsmål med hva som er hensikten med å skape et bilde. Dersom hensikten er å skape et bilde i form av en illustrasjon, da har KI så definitivt en plass. Dersom hensikten er å lære manuelle tegne- og maleteknikker blir det selvsagt en annen historie.

Mitt forhold til dette handler mest om å kunne lage visuelle uttrykk. Jeg bryr meg ikke all verden om teknikk så lenge jeg kommer til resultat jeg er fornøyd med. Dette er imidlertid ikke en triviell prosess, selv med massiv støtte av KI. Prosessen blir imidlertid veldig annerledes enn ved tradisjonelle teknikker. Det handler mer om utvelgelse og endring, og i mindre grad det å beherske bestemte teknikker.

Det er imidlertid verd å reflektere over at de bildene jeg setter størst pris på er de som har gjennomgått en prosess der  de har blitt analoge, gjennom riso-print, cyanotypi og antotypi og ulike varianter av høytrykk. Med det blir i alle fall bildene jeg har et nærere forhold til, sammenlignet med de rent digitale utgavene.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket