30.10.04
Kjip ledelse
Hadde aldri trodd at jeg noensinne kom til å blogge om fotball, men i lys av dette håper jeg folk hjemme i Trondheim sender en klar melding til Rune Bratseth og Nils Skutle som for noen uker siden ga Ola By Rise skyven. Etter å ha bodd i Bergen i 13 år har jeg om ikke annet skjønt såpass at det alltid er flere enn treneren som er grunnen til at ting går den gale veien. Håper trønderne innser det og gir Ola B den kreden han fortjener.
Her i Bergen har Brann gjort det til en vane og sparke dyktige trenere, som etter å bli geniforklart det ene året ender opp med å bli kastet på hodet ut året etter. Det skjedde med Thoresen, Tennfjord og Aabrekk og det samme kommer garantert til å skje med Mjelde også. Kjip kultur sitter godt i veggene. Det kjekke har derfor vært å kunne vise til Rosenborg, som jeg i alle fall har innbilt meg at hadde en annen klubbkultur enn Brann. Her er det bare å gjøre eks Brann Arne Møllers ord til mine egne: "Jeg betviler ikke at klubben fortsatt er god på samhandling, men de har i den siste uken vist at de nok er mer lik oss andre enn de fleste kanskje trodde. Dette er dessverre ingen triumf - heller nok et tankekors. Det var jo liksom vi som skulle bli som Rosenborg - ikke de som oss!". Det ansvaret hviler på Bratseth og Skutle.
Her i Bergen har Brann gjort det til en vane og sparke dyktige trenere, som etter å bli geniforklart det ene året ender opp med å bli kastet på hodet ut året etter. Det skjedde med Thoresen, Tennfjord og Aabrekk og det samme kommer garantert til å skje med Mjelde også. Kjip kultur sitter godt i veggene. Det kjekke har derfor vært å kunne vise til Rosenborg, som jeg i alle fall har innbilt meg at hadde en annen klubbkultur enn Brann. Her er det bare å gjøre eks Brann Arne Møllers ord til mine egne: "Jeg betviler ikke at klubben fortsatt er god på samhandling, men de har i den siste uken vist at de nok er mer lik oss andre enn de fleste kanskje trodde. Dette er dessverre ingen triumf - heller nok et tankekors. Det var jo liksom vi som skulle bli som Rosenborg - ikke de som oss!". Det ansvaret hviler på Bratseth og Skutle.
27.10.04
Digital agenda
Mye interessant fra årets ITU-konferanse:
- fil_Dust_or_magic_web_version.ppt (ms-powerpoint-fil)
- fil_Wood_pres_.ppt (ms-powerpoint-fil)
- fil_Steenhoven_pres_.ppt (ms-powerpoint-fil)
- fil_Wood_followup_evidence_.ppt (ms-powerpoint-fil)
- fil_Kultur_for_laering_Osterud_.doc (msword-fil)
- fil_Emnekart_Danenbarger_.ppt (ms-powerpoint-fil)
- fil_IKT-ABC_pres_Klovstad_Hellem_.ppt (ms-powerpoint-fil)
- fil_DLA_Bergen_.htm (html-fil)
- fil_Digtal_agend_Soby_.mov (quicktime-fil)
- fil_PILOT_PLUTO_erstad_ludvigsen_.ppt (ms-powerpoint-fil)
- fil_open_standards_wium_lie.html (html-fil)
- fil_mzoon_Gilje.ppt (ms-powerpoint-fil)
- fil_DLA_Siida.ppt (ms-powerpoint-fil)
23.10.04
Videoblogging med Blogger
Det finnes sikkert mange grunner til ikke å videoblogge, men Svein Høier og jeg forsøker å puffe folket ved å ha laget en grundig innføring i hvordan du kan bruke Blogger som verktøy for enkel videoblogging. Den er slrevet på engelsk, men med en CC lisens ser vi gjerne at noen oversetter den til norsk. Eller arabisk for den del.
Jeg må ut en tur å lufte vettet, men kameraet er med selvsagt :-)
Jeg må ut en tur å lufte vettet, men kameraet er med selvsagt :-)
Free Culture
En aldri så liten kryssposting dette, men jeg synes foredraget er såpass bra at det fortjener å bli sett av så mange som mulig. Amerikanske forhold er riktignok ikke 100% sammenlignbare med europeiske, men her har vi også stor nytte av å lese "Free Culture" eller noen av remixene. Lawrence Lessing var naturlig nok invitert til stiftelsen av freeculture.org og gir her en glimrede introduksjon (QuickTime-film) til mange av de problemene vi står ovenfor i møtet mellom samfunnsmessige og kommersielle interesser.
19.10.04
Dette kommer til å bli bra...
Arbeidsmøtet i programkomiteen for Digital og sosial ble en dobbelt positiv opplevelse. I det vi satt og gikk gjennom de siste finjusteringene av programmet slo det oss at dette kommer til å bli skikkelig bra. En ting er at det blir en temmelig unik mulighet til å høre en rekke interessanteinnledere, kanskje like spenennde blir de mange workshopene: Mange flinke folk som kommer for å gi tips og lære bort noen "triks".
Dersom du ikke har meldt deg på ennå er tiden med andre ord inne for å gjøre det nå. Deltagerlisten er spennende allerede, men det er ennå noen plasser igjen.
"Dobbelt poisitiv"? Jo jeg endte i tillegg opp som eier av tre keramikkfat. Å stille ut kunst på spisesteder funker :-)
Dersom du ikke har meldt deg på ennå er tiden med andre ord inne for å gjøre det nå. Deltagerlisten er spennende allerede, men det er ennå noen plasser igjen.
"Dobbelt poisitiv"? Jo jeg endte i tillegg opp som eier av tre keramikkfat. Å stille ut kunst på spisesteder funker :-)
18.10.04
Personlig publisering som læringsplattform
Har vært på årets ITU-konferanse og spredd "det glade budskap", denne gangen om bruk av personlig publisering som utgangspunkt for å designe funksjonene for en digital læringsplattform. Her følger et lite sammendrag av min del av presetasjonen (litt kryss-posting ute og går her) :
Prosjektet "Dramaturgi i distribuert læring" ønsker å finne frem til en publiseringsløsning som gir enkeltelever og lærere bedre muligheter til å sette sitt personlige preg på det innholdet de publiserer. Vi tror det er viktig å skrive ofte, også når vi bruker datamaskinen, noe som innebærer at terskelen for å publisere må være lav og det må kunne gjennomføres på ulike måter: På skolen, hjemmefra, hos venner eller for den saks skyld ved hjelp av mobiltelefonen som de fleste alltid har med seg på fritiden. Vi ønsker også et system som på en oversiktelig måte synliggjør både individuelle og kollektive prosesser, ikke minst fordi dette legger til rette for evalueringsformer som trolig er bedre tilpasset fremtidens kompetansebehov.
Personlig publisering er et mangesidig begrep som omfatter både individuelle og kollektive aspekter ved nettbasert kommunikasjon. Det personlige perspektivet knyttes særlig til den enkeltes muligheter til og opplevelse av å ha kontroll med presentasjonen av det som produseres. Individuell kontroll med både innhold og presentasjonsform bidrar til å gi hver enkelt en trygghetsfølelse knyttet til at publiseringen skjer på den enkeltes premisser. Publiseringsaspektet omfatter en avgrensning i forhold til at vi snakker om lagrete uttrykk som er tilgjengelig for et større antall brukere.
Weblogger eller "blogger" er per i dag den mest utbredte formen for personlig publisering. Bloggenes styrke er ikke at disse innebærer en spesielt sofistikert sjanger eller at de benytter særlig avanserte tekniske løsninger. Snarere tvert imot. Blogger har fått stor utbredelse fordi de baserer seg på kjente sjangre og brukervennlige løsninger som gjør det enkelt og raskt å legge ut eget innhold på nettet. En annen form for personlig publisering er såkalte wikis. Disse er bygd opp rundt prinsippet om at alt innhold skal kunne editeres av alle brukere. Igjen dreier det seg om en sjanger som fokuserer på enkle løsninger for brukeren. Publisering i en wiki åpner for genuine kollektive arbeidsformer, noe som åpner for spennende anvendelsesmuligheter når disse kombineres med personlige blogger.
En viktig fellesnevner for blogger og wikis er at systemene er designet med tanke på produksjon av innhold. Administrative funksjoner er kun lagt inn i systemene i den grad de fremmer eller sikrer innholdsproduksjon. Personlig publisering innebærer at det er svært kort avstand mellom konsum av innhold levert av andre og produksjon av eget innhold. Dette skjer ved at nytt innhold knyttes til det eksisterende i form av poster knyttet til hverandre ved hjelp av hyperlinker, ulike kommentarfunksjoner og gjennom rene editeringsmuligheter. I sum gir dette den enkelte flere muligheter noe som gjør det lettere å bygge opp et læringsfellesskap der hver enkelt kan bidra på forskjellige nivå.
Meningen er ikke å påstå at personlig publisering er den definitive løsningen på hvordan en digital læringsomgivelse bør designes. Mange av systemene som benyttes i dag oppleves imidlertid som svært komplekse samtidig som de er designet ut fra en tankegang om at "one size fits all". Dette fører til manglende evne til å fange opp såvel fagspesifikke som aldersbetingete og individuelle behov, noe som av mange oppleves som frustrerende. I praksis blir dette et hinder for en utvikling mot en mer aktiv bruk av IKT i skolen, hvilket selvsagt ikke er hensikten i det en skole velger en læringsplattform. Enklere systemer som lettere kan tilpasses individuelle behov er med andre ord en uttalt målsetning. Personlig publisering er et mulig svar på mange av utfordringene knyttet til enklere systemdesign.
Vi ønsker å ha et perspektiv på læring og kompetanse som favner videre enn rent teknisk orienterte kunnskaper om hvordan ulike datatekniske løsninger kan benyttes. Gjennom personlig publisering ønsker vi å gi elevene økt trygghet i forhold til å kunne formulere egne meninger og behov samt å kunne kommunisere dette mot ulike målgrupper i et "offentlig" rom. Slik sett ligger et dannelses-aspekt implisitt i prosjektet.
Prosjektet avsluttes i løpet av 2005. Resultatene vil bli en digital læringsplattform, men siktemålet er ikke å lansere denne som en konkurrent til eksisterende løsninger. Vi vil imidlertid dokumetere alle de erfaringen vi gjør med henblikk på at disse kan danne et eventuelt grunnlag for videre utvikling av eksisterende systemer eller oppmuntre til å ta alternative løsninger i bruk.
Prosjektet "Dramaturgi i distribuert læring" ønsker å finne frem til en publiseringsløsning som gir enkeltelever og lærere bedre muligheter til å sette sitt personlige preg på det innholdet de publiserer. Vi tror det er viktig å skrive ofte, også når vi bruker datamaskinen, noe som innebærer at terskelen for å publisere må være lav og det må kunne gjennomføres på ulike måter: På skolen, hjemmefra, hos venner eller for den saks skyld ved hjelp av mobiltelefonen som de fleste alltid har med seg på fritiden. Vi ønsker også et system som på en oversiktelig måte synliggjør både individuelle og kollektive prosesser, ikke minst fordi dette legger til rette for evalueringsformer som trolig er bedre tilpasset fremtidens kompetansebehov.
Personlig publisering er et mangesidig begrep som omfatter både individuelle og kollektive aspekter ved nettbasert kommunikasjon. Det personlige perspektivet knyttes særlig til den enkeltes muligheter til og opplevelse av å ha kontroll med presentasjonen av det som produseres. Individuell kontroll med både innhold og presentasjonsform bidrar til å gi hver enkelt en trygghetsfølelse knyttet til at publiseringen skjer på den enkeltes premisser. Publiseringsaspektet omfatter en avgrensning i forhold til at vi snakker om lagrete uttrykk som er tilgjengelig for et større antall brukere.
Weblogger eller "blogger" er per i dag den mest utbredte formen for personlig publisering. Bloggenes styrke er ikke at disse innebærer en spesielt sofistikert sjanger eller at de benytter særlig avanserte tekniske løsninger. Snarere tvert imot. Blogger har fått stor utbredelse fordi de baserer seg på kjente sjangre og brukervennlige løsninger som gjør det enkelt og raskt å legge ut eget innhold på nettet. En annen form for personlig publisering er såkalte wikis. Disse er bygd opp rundt prinsippet om at alt innhold skal kunne editeres av alle brukere. Igjen dreier det seg om en sjanger som fokuserer på enkle løsninger for brukeren. Publisering i en wiki åpner for genuine kollektive arbeidsformer, noe som åpner for spennende anvendelsesmuligheter når disse kombineres med personlige blogger.
En viktig fellesnevner for blogger og wikis er at systemene er designet med tanke på produksjon av innhold. Administrative funksjoner er kun lagt inn i systemene i den grad de fremmer eller sikrer innholdsproduksjon. Personlig publisering innebærer at det er svært kort avstand mellom konsum av innhold levert av andre og produksjon av eget innhold. Dette skjer ved at nytt innhold knyttes til det eksisterende i form av poster knyttet til hverandre ved hjelp av hyperlinker, ulike kommentarfunksjoner og gjennom rene editeringsmuligheter. I sum gir dette den enkelte flere muligheter noe som gjør det lettere å bygge opp et læringsfellesskap der hver enkelt kan bidra på forskjellige nivå.
Meningen er ikke å påstå at personlig publisering er den definitive løsningen på hvordan en digital læringsomgivelse bør designes. Mange av systemene som benyttes i dag oppleves imidlertid som svært komplekse samtidig som de er designet ut fra en tankegang om at "one size fits all". Dette fører til manglende evne til å fange opp såvel fagspesifikke som aldersbetingete og individuelle behov, noe som av mange oppleves som frustrerende. I praksis blir dette et hinder for en utvikling mot en mer aktiv bruk av IKT i skolen, hvilket selvsagt ikke er hensikten i det en skole velger en læringsplattform. Enklere systemer som lettere kan tilpasses individuelle behov er med andre ord en uttalt målsetning. Personlig publisering er et mulig svar på mange av utfordringene knyttet til enklere systemdesign.
Vi ønsker å ha et perspektiv på læring og kompetanse som favner videre enn rent teknisk orienterte kunnskaper om hvordan ulike datatekniske løsninger kan benyttes. Gjennom personlig publisering ønsker vi å gi elevene økt trygghet i forhold til å kunne formulere egne meninger og behov samt å kunne kommunisere dette mot ulike målgrupper i et "offentlig" rom. Slik sett ligger et dannelses-aspekt implisitt i prosjektet.
Prosjektet avsluttes i løpet av 2005. Resultatene vil bli en digital læringsplattform, men siktemålet er ikke å lansere denne som en konkurrent til eksisterende løsninger. Vi vil imidlertid dokumetere alle de erfaringen vi gjør med henblikk på at disse kan danne et eventuelt grunnlag for videre utvikling av eksisterende systemer eller oppmuntre til å ta alternative løsninger i bruk.
Kommende (vilt) forslag
IT-avisen skriver : "Dersom kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og regjeringen får flertall for sitt forslag til endring av Åndsverkloven, vil både fildeling og konvertering mellom ulike filformater bli forbudt." På ballade.no intervjues statssekretær Yngve Slettholm om saken, uten at en blir så mye klokere av det.
En får nok la skytset ligge til det endelige lovforslaget foreligger. Skulle det imidlertid vise seg at konsekvensene blir noe i retning av det IT-avisen antyder går vi alle en fremtid som lovbrytere i møte: Skulle et slikt forslag gå igjennom er det ikke annet å gjøre enn å oppfordre til massiv sivil ulydighet. Piratkopiering (i vinnings hensikt) bør selvsagt fortsatt væe forbud, men å legge restriksjoner på folks bruk av selve formidlingteknologien vil aldri komme til å bli veien å gå. I stedet for å skumle med forbud burde Regjeringen tvert imot bevilge penger til forskning på hvordan vi kan utnytte fildeling, en teknologi som opplagt har fremtiden for seg. Kanskje er spørsmålet til syvende og sist dette: Trenger vi en platebransje basert på fortidens måte å drive handel med informasjon eller bør vi av hensyn til samfunnet som helhet la deler av denne bransjen dø ut? Hvor er moderniseringsministeren?
En får nok la skytset ligge til det endelige lovforslaget foreligger. Skulle det imidlertid vise seg at konsekvensene blir noe i retning av det IT-avisen antyder går vi alle en fremtid som lovbrytere i møte: Skulle et slikt forslag gå igjennom er det ikke annet å gjøre enn å oppfordre til massiv sivil ulydighet. Piratkopiering (i vinnings hensikt) bør selvsagt fortsatt væe forbud, men å legge restriksjoner på folks bruk av selve formidlingteknologien vil aldri komme til å bli veien å gå. I stedet for å skumle med forbud burde Regjeringen tvert imot bevilge penger til forskning på hvordan vi kan utnytte fildeling, en teknologi som opplagt har fremtiden for seg. Kanskje er spørsmålet til syvende og sist dette: Trenger vi en platebransje basert på fortidens måte å drive handel med informasjon eller bør vi av hensyn til samfunnet som helhet la deler av denne bransjen dø ut? Hvor er moderniseringsministeren?
12.10.04
Vil du bli millionær?
Jøss, kanskje jeg skulle se mer på TV, eller kanskje ikke: I kveldens skattedebatt på NRK er den jeg fikk mest sans for Siv Jensen (det sitter ganske langt inne ja). Men æres den som æres bør: Hun kom med følgende svært så gode poeng: "Vi kan ikke ha en skattedebatt der vi diskuterer hvem som fortjener skattelette mest. Vi trenger folk som er interessert i å jobbe og det må ikke bli slik at den eneste millioneren vi liker er den som har vunnet i Lotto".
11.10.04
Personvern: Viktige prinsipper eller en hemsko?
Digi.no m fl har skrevet mye om den foreslåtte Borgerportalen, men først i dag kommer en henvisning til Datatilsynets svært så relevante høringsuttalselse som jeg henviste til i forrige post. Meningen er ikke å hovere over at digi oppdager dette temmelig sent, det er mer en refleksjon omkring hva dette muligens forteller om hvor (lite) opptatt vi (eller kanskje rettere, de toneangivende mediene) er av personvern på nett. Så vidt jeg har kunnet se har det ikke vært reist noen spørsmål angående personvern i intervjuene med Morten Meyer. Moderniseringsminsisteren nevner riktignok personvern ved minst en anledning:"? Noen tjenester er nok ikke på plass, enten fordi de ikke eksisterer eller ikke er integrert mot Min Side. Det kan også være juss eller personvern som vi ikke har fått løst.", men dette følges ikke opp i intervjuene. Det til tross for at Datatilsynest uttalelse kom noen dager før de fleste av medieoppslagene om Borgerportalen.
At det ikke kommer kritiske innspill på dette området fra IKT-bransjen er lettere å forstå, jeg har nemlig en lei misstanke om at dersom man går et slikt "altomfattende" portalprosjekt nærmere etter i sømmene vil konklusjonen trolig bli at store deler av portalen rett og slett ikke bør realiseres av hensyn til personvernet.
Skepsisen blir ikke særlig mindre når en leser om "Et tilpasset og oppdatert regelverk" på eNorges nettsider: "Mål: Elektroniske og tradisjonelle tjenester skal likestilles, og regelverket skal ikke gi unødvendige hindringer for elektronisk kommunikasjon." Striden kan komme til å stå om hva som er "unødvendig" og hvem som skal kunne definere dette.
At det ikke kommer kritiske innspill på dette området fra IKT-bransjen er lettere å forstå, jeg har nemlig en lei misstanke om at dersom man går et slikt "altomfattende" portalprosjekt nærmere etter i sømmene vil konklusjonen trolig bli at store deler av portalen rett og slett ikke bør realiseres av hensyn til personvernet.
Skepsisen blir ikke særlig mindre når en leser om "Et tilpasset og oppdatert regelverk" på eNorges nettsider: "Mål: Elektroniske og tradisjonelle tjenester skal likestilles, og regelverket skal ikke gi unødvendige hindringer for elektronisk kommunikasjon." Striden kan komme til å stå om hva som er "unødvendig" og hvem som skal kunne definere dette.
7.10.04
Borgerportalen
Da moderniseringsministeren lanserte sine portalideer gikk bemerkningene i lunsjen stort sett på at nå skal nok et konsulentfirma i Oslo tjene fett med penger på et produkt de færreste har bruk for. Forbildene er visstnok den britiske og den kanadiske borgerportalen, uten at jeg føler meg sikker på at det hjelper.
Til digi.no kan Meyer fortelle: ? Når du logger deg på med din digitale ID vil du blant annet få en elektronisk postkasse og påminnelser om for eksempel EU-kontroll, at det er på tide å søke om barnehageplass eller at passet ditt snart går ut...?. Personlig synes jeg disse visjonene høres ganske uggne ut, noe som ikke blir det spor bedre av at folk skal benytte ?digitale ID-er de allerede har fra kommersielle aktører?. Det hele får meg til å begynne å fundere på om det blir mulig å reservere seg mot å ha en side på den kommende portalen, noe som selvsagt ikke forhindrer at all informasjon om hver enkelt av oss sentraliseres og systemeres.
Utveksling av perondata er kompliserte saker (og da snakker jeg ikke om de tekniske sidene av saken). Her er det kanskje på sin plass å henvise tilDatatilsynets høringsuttalelse i forbindelse med rapporten Persondata-utveksling i Norge?: ?... flere utredninger med til dels overlappende tematikk i den senere tid har vært sendt på høring. Vi nevner AADs rapport ?Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor?, herværende rapport og den nylig utsendte rapporten ?Fra bruk til gjenbruk?. Dette er i seg selv egnet til å skape et fragmentarisk og uoversiktlig bilde av de politiske ønsker og prioriteringer.? Bildet kan muligens suppleres med Statkonsults rapport ?Tilgang til offentlige data i offentlige virksomheter ? status på feltet i Norge i dag?.
Uansett, Datatilsynets merknader er ikke spesielt løfterike med tanke på fremtidig bruk av persondata: ?Tilsynet kan likevel ikke holde tilbake en viss forundring over at et såpass lite gjennomarbeidet dokument sendes på offentlig høring...?. Det hadde vært interessant å vite hvilket grunnlag Meyer bygger på når han ivrer for å drive fram et prosjekt som i utstrakt grad baserer seg på å systemere persondata.
Til digi.no kan Meyer fortelle: ? Når du logger deg på med din digitale ID vil du blant annet få en elektronisk postkasse og påminnelser om for eksempel EU-kontroll, at det er på tide å søke om barnehageplass eller at passet ditt snart går ut...?. Personlig synes jeg disse visjonene høres ganske uggne ut, noe som ikke blir det spor bedre av at folk skal benytte ?digitale ID-er de allerede har fra kommersielle aktører?. Det hele får meg til å begynne å fundere på om det blir mulig å reservere seg mot å ha en side på den kommende portalen, noe som selvsagt ikke forhindrer at all informasjon om hver enkelt av oss sentraliseres og systemeres.
Utveksling av perondata er kompliserte saker (og da snakker jeg ikke om de tekniske sidene av saken). Her er det kanskje på sin plass å henvise tilDatatilsynets høringsuttalelse i forbindelse med rapporten Persondata-utveksling i Norge?: ?... flere utredninger med til dels overlappende tematikk i den senere tid har vært sendt på høring. Vi nevner AADs rapport ?Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor?, herværende rapport og den nylig utsendte rapporten ?Fra bruk til gjenbruk?. Dette er i seg selv egnet til å skape et fragmentarisk og uoversiktlig bilde av de politiske ønsker og prioriteringer.? Bildet kan muligens suppleres med Statkonsults rapport ?Tilgang til offentlige data i offentlige virksomheter ? status på feltet i Norge i dag?.
Uansett, Datatilsynets merknader er ikke spesielt løfterike med tanke på fremtidig bruk av persondata: ?Tilsynet kan likevel ikke holde tilbake en viss forundring over at et såpass lite gjennomarbeidet dokument sendes på offentlig høring...?. Det hadde vært interessant å vite hvilket grunnlag Meyer bygger på når han ivrer for å drive fram et prosjekt som i utstrakt grad baserer seg på å systemere persondata.
Om "film" på nett
Svein Høier har skrevet en grundig innføringsartikkel som tar for seg en rekke sentrale aspekter ved bruken av video på nett (IP-baserte nettverk). Her drøftes markedsmessige, bruksmessige og teknologiske problemstillingene som må løses dersom "nettverksbaserte filmatiske uttrykk" skal bli "universelt tilgjengelige". Paperet diskuterer videre utfordringer ved tjenestekvalitet, økt bruk av standardiserte formater, samt utfordringer med hensyn til kapasitet i ip-baserte nettverk.
Dersom du lurer på "hva", "hvorfor" og "hvordan" i forhold til nettbasert video er dette stedet å begynne.
Dersom du lurer på "hva", "hvorfor" og "hvordan" i forhold til nettbasert video er dette stedet å begynne.
Innlegg
