Skjermdumpet av NDLAs hovedside er et lite tidsbilde. Her vil det komme mange forandringer og tillegg.
På samlingen i forbindelse med lanseringen presenterte jeg to kommende verktøy som Mediesenteret lager for NDLA: Min gamle kjepphest, et verktøy for å lage nettfilm / audiovisuelle nettfortellinger, samt en ide av noe nyere dato, et verktøy for "romlig" nettpublisering.
Skjermdumpet er hentet fra presentasjonen og viser et eksempel på arbeidsflaten i memoz - her med et verdenskart som bakgrunn. Arbeidsflaten er ubegrenset og brukeren navigerer ved hjelp av "navigatoren" som vises i utsnittet.
Oppdatering 07.10.07:
Det eneste som synes å mangle er en integrasjon mot Google Talk, eller for den saks skyld Skype, slik at jeg kunne respondert muntlig til spørsmål som kunne komme inn via chaten. Skype har støtte for gruppesamtaler med opp til 10 deltagere. Jeg vet ikke om, eller hvordan dette støttes i Google Talk. Ulempen er selvsagt at 10 deltagere oftest vil være i minste laget, men her hadde en jo vært tjent med enveis kommunikasjon på lydsiden, så lenge de andre deltagerene kan komme med innspill skriftlig.
OneTrueMedia
Sluttproduktet blir vel ikke akkurat optimalt, men "kjapt" vinner som kjent ofte over "grundig", noe som kan - dersom en ser litt svart på det - medføre en betydelig ensretting av de audiovisuelle uttrykkene som menigmann produserer. På den annen side kan en velge å være optimist og vente på systemer som i langt større grad lar den enkelte tilpasse malene. Jeg kvalifiserer neppe til spåmann når jeg varsler at det vil komme...
Etiketter: Verktøy
25.9.07
Optimale "informasjons-strukturer"
Litt mangelfull kommunikasjon i forkant får trolig ta noe av skylden for at min presentasjon ved eZ brukerkonferanse ikke traff hele målgruppen. Det er nemlig to vidt forskjellige innganger til spørsmålet
Hvilke informasjons-strukturer fungerer?Mitt utgangspunkt er det jeg forsøker å kunne litt om, altså hvordan man kan strukturere innhold slik at det fremstår på best mulig måte for ulike brukere.
Noen av de fremmøtte hadde imnidlertid oppfattet overskriften som om dette skulle handle om en rent teknisk tilnærming, altså hvordan man kan legge til rette for god informasjonsflyt i de tekniske løsningene på serversiden. For eksempel hvordan en database bør bygges opp for å serve innhold på en optimal måte. Det siste kan jeg ikke så mye om :)
Men slik blir det altså når jeg skal si noe om hva som fungerer og ikke med tanke på å øke tilgjengeligheten til informasjon...
For første gang på mange år kjørte jeg ikke foredraget via Operas projeksjonsvisning. Jeg ble nok en gang "bønnhørt" og dermed lokket over til Googles presentasjonsverktøy, både fordi presentasjonen med det befinner seg online og fordi den tilbyr en glimrende eksportmulighet, samt høy tilgjengelighet. Det ser ut til at Google benytter en lignende teknikk som S5, noe vi setter pris på :)
Eneste tap er at jeg med dette har mindre kontroll med utseendet, enn hva tilfellet er i Opera. Men så kommer noen spennende funksjoner med på lasset, blant annet mulighet til å kjøre en chat parallelt med presentasjonen. Noen som har erfaring med hvordan dette fungerer i praksis?
Etiketter: Foredrag, Presentasjoner
21.9.07
Definitiv slutt for betaling på nettet?
What changed, The Times said, was that many more readers started coming to the site from search engines and links on other sites instead of coming directly to NYTimes.com. These indirect readers, unable to get access to articles behind the pay wall and less likely to pay subscription fees than the more loyal direct users, were seen as opportunities for more page views and increased advertising revenue.Espen Andersen kaller dette en "svært viktig milepel - hvis noen skulle ha hatt muligheten til å ta betalt for innhold over nettet, måtte det være New York Times, USAs fremste prestisjeavis og det stedet alle ønsker å bli publisert".
17.9.07
Borger"journalistikk" - del 2
Først og fremst har mannen nix og nada kulturhistorisk tyngde når han går løs på personlige blogger som frøken Makeløs. Montaigne, essayets far, skrev tusenvis av sider med alt fra betraktninger rundt sin egen tommel til hvorfor han syntes tortur er en uting, og er på størrelse med Shakespeare i franks litterær kanon idag.Nok en liten morsomhet i denne sammenhengen: Eirik Newths kanonade mot blogger fra 2002. Eirik blogger i dag aktivt, blant annet om kattene sine. Det har ingen vondt av, og mange intersse av. Hadde jeg hatt en interesse for katter ville bloggen vært et unikum. Ettersom katter interesserer meg null er det imidlertid enkelt å hoppe over disse postene. Jeg kommer innom en gang imellom likevel, så lenge jeg vet at Eirik leverer interessante innlegg på teknologifronten med jevne mellomrom.
Altså- innhold av personlig art og i fri form er hverken nytt eller ukultur, det som er revolusjonerende med internett er at det blir noe alle kan gjøre. Demokratiseringen er et gode.
Det er jo nettopp poenget: Blogger gjør det enkelt å finne fram til folk som følger med på ting som interesserer deg. Det er jo ikke slik at folk surfer formålsløst hele tiden. I den grad de gjør det erstatter det tanketom TV-titting, uetn at noen større skade skjer av den grunn. den som blogger gjør det først og fremst for sin egen del, og for et lite publikum.
Etiketter: Blogging
11.9.07
High Dynamic Range
Jeg gjorde noen kjappe forsøk med henholdsvis Photomatix (her er en grundig gjennomgang av dette programmet), FDRTools, og en rent manuell jobb i Gimp. Det ikke gitt at de automatiske programmene kommer best ut når en jobber med et begrenset antall kildefiler, men den manuelle metoden ville trolig blitt ganske umulig dersom en jobbet med et større antall eksponeringer.
Photomatix (til venstre) gir tilsynelatende et bedre resultat enn FDRTools (i midten), men dette gjort i en fart og uten etterbehandling av bildene. Resultatet i Gimp står seg godt, og resultatet kunne også her vært enda bedre med litt mer tålmodig jobbing. Metoden er i og for seg ganske triviell: De tre bildene ble lagt i hvert sitt lag - kildefilene er for anledningen lånt fra Photomatix sitt eksempel (de har også et eget galleri med bilder fra brukere). Deretter ble de delene av lagene som var galt eksponert fjernet med viske-verktøyet.
Det optimale resultatet finnes trolig i møtet mellom mange ekponeringer, automatisk genereterte HDR-filer, og en finjustering i en dedikert bildebehandler.
Flere tutorials:
Etiketter: Fotografering, Programvare
9.9.07
Om tyver og andre borgere
Det Størksnes har satt seg fore har jo sin berettigelse - eksempler finner en i form av personlige publikasjoner, men også i så godt som alle nettaviser, og papiraviser. Måten han gjennomfører prosjektet sitt på er imidlertid temmelig uelegant. I mangel av de gode eksemplene (?) produserer nemlig Størknes sin egen nyhetssak - "Frp-politikere mest kriminelle" - med bevisst innlagte feil, og publiserer denne på ABC Nyheter.
Interessant nok har saken en viss rot i (medie)"virkeligheten", noe som delvis kan forklare hvorfor denne saken slapp gjennom hos ABC Nyheter.
Herfra begynner det også å balle seg skikkelig i form av Strøksnes egenproduserte "empiri" blandet med udokumenterte påstander om "tyveri". Olav Anders Øvrebø skriver mer om den siden av saken. Strøksnes prosjekt er visstnok "å vise hvor lett det er å slippe til i nettmedier ved å utgi seg for å være borgerjournalist - selv med rent sprøyt", men det eneste han ender opp med å bevise er at det samme synes å være tilfelle for Bergens Tidende. Avisen har jo også slitt litt med falske leserbrev.
Ingen er uenige i at oppspinn er et problem når det presenteres som sannhet, men det burde være nok å nevne Jayson Blair for å innse at dette favner langt videre enn såkalt borger-journalistikk. En kan jo spørre seg hvorfor vi har havnet i en situasjoner der journalister er blant dem vi stoler minst på. Spørsmålet er ikke først og femst om feil oppstår i ulike medier, men hvordan disse feilene oppdages, håndteres, og korrigeres. En kan langt på vei argumentere for at problemet mindre på Internett enn i de tradisjonelle mediene. I medier med svært begrensete muligheter for brukermedvirkning er det få måter der de som faktisk sitter på korrekte opplysninger kan komme til orde. De fleste av oss har trolig opplevd at når mediene beretter om noe som vi har kunnskaper om, så viser det seg nesten alltid at det som formidles inneholder større eller mindre feil. I de åpne nettmediene er det mulig å komme til med korreksjoner og effektive vurderingssystemer, noe som etter min mening oppveier de potensielle ulempene som oppstår ved at enhver kan komme til orde.
Problemet med "borgerjournalistikk" er kanskje ikke borgerne, men i større grad en gjennomgripende idealisering av journalistikken. Ikke minst sørger pressen selv for å opprettholde et bilde av den journalistiske metode som noe som sikrer objektivitet. Kanskje hadde vi vært bedre tjent med en presse som i større grad innrømmet at også den er en bærer av subjektivitet. Det betyr ikke at de journalistiske idealene skal kastes over bord, men en trenger ikke tro at pressen alltid er den som best håndhever disse idealene. Norske avisers dekning av utenriksstoff (som f eks kriger under fjerne himmelstrøk) er ikke alltid så mye å skryte av i så måte. Noen ganger er borgernes stemmer minst like viktige.
Journalitikk kan knyttes til institusjoner, det være seg formaliserte prosedyrer for kvalitetssikring, redigering, og juridisk ansvar. En slik tilnærming er imidlertid ikke særlig nyttig, ettersom den ikke tar høyde for kvaliteter ved det innholdet som faktisk publiseres. Bedre er det kanskje å se på journalistikk som en disiplin som kombinerer kunnskap, kildebruk, selvstendig analyse, og formidling. Kanskje ikke helt enkelt å skille fra undervisningsvirksomhet, men dersom vi legger til publisering i en offentlig sammenheng kommer vi ganske nær noe som kan være anvendbart. Problemet blir imidlertid at mye av den virksomhetenn som pressen faktisk bedriver ikke kan defineres som journalistikk. At det skorter på faktakunnskapen skal en ikke gjøre et alt for stort poeng ut av, annet enn at det favoriserer publisister som produserer innhold sommer knyttet til vedkommenes fagfelt. Kildebruk bør imidlertid være der den journalistiske metode får fullt gjennomslag. Men akk, pressen baserer seg ofte på et lite og ensidig utvalg av kilder. Jeg kan tilføye at mange er lite villige til å lenke til kildene når disse er tilgjengelig på nettet. Hva med selvstendig analyse? Svaret må vel bli at dette varierer voldsomt, og har mer med den enkeltes kunnskap å gjøre enn journalistisk metode som sådan. At analysene ofte mangler finnes det imidlertid svært mange eksempler på. Slik kan en holde på uten å komme til annen konklusjon at de journalistiske idealene er til stede både innenfor og utenfor pressen, samt at det begge steder finnes mange eksempler på at disse idealene er fullstendig fraværende.
Min konklusjon: Troverdighet bygges best ved å la leserne få mest mulig tilgang til den informasjonen en artikkel er basert på. Hvorvidt det er journalistikk eller ikke finner jeg relativt uinteressant.
En liten morsomhet i denne sammenhengen finnes i siste avsnitt av Dagbladets anmeldelse av Størksnes sin bok «Hellig grunn», som ser ut til å være en utmerket bok. Poenget er ikke annet enn at vi alle gjør større eller mindre feil i vår omgang med "fakta".
Kommentar 17.09.07 til Størksnes sitt siste utspill.
Etiketter: Opphavsrett
8.9.07
Blog Action Day 2007
Merk av Blog Action Day den 15. oktober.
Etiketter: Miljø
Innlegg
