JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

8. desember 2014

Tester "4K til 720"-metoden

Oppdatering: Holder på med på med å utvikle dette argumentet frem mor NODA 2015. Har dette noe med datastøttet journalistikk å gjøre? Ja, mener jeg, fordi video gjenstår som et medieformat der en ennå ikke har noen utbredte, gode løsninger for responsivt design. Vi skalerer videoene lineært, mens små skjermer krever andre utsnitt og en annen kinematografi enn store skjermer. Nå video sendes både på fjensyn og mobil vil ikke en nedskalert versjon av et 4k bilde, beregnet som store skjermer, fungere optimalt:
_________________________________________

4K-video dekker en flate på 3840X2160 piksler. Det er fire ganger mer enn Full HD og 9 ganger flere piksler enn 720P. Sistnevnte er det vanlige for HD på TV. Dette åpner for det jeg kaller "4k til 720"-metoden, eller kanskje enda bedre 4k-kinematografi - forstått som de konsekvensene 4k kan få for innspilling av en video, når formålet er for å sikre seg de nødvendige sekvenser og utsnitt, publisert med lavere antall piksler.



Større flate - større frihet, ifølge Apple. Jeg mener dette også får en helt annen betydning enn det de tenker på.

Iphone 6, som de fleste vel mener har en rimelig grei skjerm, er poengløs ved bildestørrelser over Full HD. I praksis klarer en seg veldig bra med 720p, siden det menneskelige øye lures litt når det er snakk om video. Ofte vil vi oppleve at bidestørrelse helt ned i 480p ser svært så bra ut på en liten skjerm.

Mellom 4K og 720P ligger det et stort spillerom. Nå begynner kameraene med 4K å bli svært rimelige. Det billigste for tiden er Panasonic FZ1000 - et rent konsumentkamera, om enn i et litt øvre skiktet. Filming i 4K er med andre ord tilgjengelig for hvermansen.

Jeg har gjort en liten test i et forsøk på å sjekke potensialet.

Først et opptak direkte fra kameraet - lastet opp til Youtube som 4K. Visningen nedenfor er forresten noe vi kan kalle "276P", dvs 276 piksler høyt - nesten nede i en tiendedel av originalen. Bildekvaliteten kunne nok vært enda bedre, om jeg hadde hatt et raskt nok minnekort. Her gjør trolig kameraet noe ekstra kompresjonmagi, rett og slett for å klare å skrive til kortet raskt nok:



Klippene tas inn i en videoeditor, og jeg sjekker hva som kommer ut ved å bruke utsnitt av dette bildet. Det lille lyse feltet viser hvor mye som er igjen av bildet, dersom vi tar det helt ned til en høyde på 720 piksler. Vi ser samtidig at det, i alle fall potensielt, er enorme muligheter for å skape bevegelser i bildet - pan, tilt og/eller zoom - i etterarbeidet.

Dermed kan vi få et resultat som dette. Ikke oppsiktsvekkende god bildekvalitet, men mer enn tilstrekkelig for mange formål. Alle "kamerabevegelser" er her gjort i etterarbeidet:



Og poenget var?

Jo, skal en produsere video på en effektiv måte - noe webavisene og webkringkastere vil få et økende behov for - gjelder det å holde tidsbruk og kostnader nede. Ved å gjøre opptakene i 4K, ut fra at de skal nedskaleres og croppes kan en begynne å tenke ganske annerledes i opptakssituasjonen. Jobbe raskere rett og slett. Å jobbe med bevegelig kamera er noe av det vanskeligste som møter en videofotograf, mens de fleste kan bli rimelig gode til å plassere kamera og holde det i ro (uansett et bra tips). Dermed kommer en tilbake med mye mer brukbart materiale, og med en produksjonsflyt som er tilrettelagt for denne måten å jobbe på.

For å banke inn poenget. Dette klippet er laget med akkurat det samme råmaterialet som videoen rett ovenfor. Lydsiden er riktignok den samme, men ellers blir fortellingen en ganske annen:



Blir mange eksempler dette, men slik må det være :) De to klippene med "kamerabevegelse" ovenfor er begge tatt ned til en størrelse hvor det er et 1:1 forhold mellom pikslene i opptaket og i dne publiserte videoen. Dette gjør at skarpheten ikke blir optimal. Ved å gjøre en mindre reduksjon, f eks til 1080p, blir en liten visningsflate enda skarpere. I videoen endenfor er også "kamerabevegelsene" mer komplekse - gjort ved hjelp av programmet Panolapse:



Jeg tror faktisk de to utviklingstrekkene, opptak i 4K og bruk på små skjermer, kommer til å endre måten videojournalister må jobbe på. De som behersker en arbeidsflyt, som skissert ovenfor (dog mer fullkomment), vil ha komparative fortrinn - som det heter på fint.

Det er riktignok en rekke ulemper, og jeg gjør meg på ingen måte til talsmann for at dette skal være metoden hele tiden. Men kombinasjonen av ulike metoder er en vinner. Apropoes det: ut av 4K video kommer stillbilder på 8 megapiksler. Med ett fotograferer en med 25 bilder i sekundet, og bilder som dette bør kunne la seg trykke uten at noen griner på nesen:



Til slutt en samling av ulike opptak, som viser litt av FZ1000s styrker og svakheter. Skjønt, mine tekniske ferdigheter (les "quick and dirty") yter nok ikke kameraet full rettferdighet. Uansett, jeg konkluderer med at dette kameraet nok blir en trofast følgesvenn.



Via Dimag.no

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket