En sak som alltid har opptatt meg er betydningen av å gjøre praktiske oppgaver i hverdagen: alt fra oppvasken, til å fikse en lekk kran, pusse på et gammel vindu, snekre uthus etc. En ting er at dette i seg selv er en betydelig ressurs som en form for beredskap. At folk kan hjelpe seg selv er "sivilforsvarets" første skanse. Kanskje enda viktigere er voksenpersoners rolle som forbilder. En ungdom som ser sine foreldre gjøre praktisk arbeid i deres eget hjem får et annet forhold til denne typen oppgaver, sammenlignet med der hvor dette løses gjennom innleid hjelp.
Når det gjelder bygninger er noe av problemet er at svært mange oppgaver ikke lar seg løse på egenhånd, dels fordi byggeteknikkene som benyttes i dag er blitt for komplekse (så komplekse at til og med profesjonelle sliter med utførelsen) samt at det er mye vi rett og slett ikke har lov til å gjøre. Jeg gjør meg absolutt ikke talsmann for at folk skal gjøre alle mulige oppgaver i eget hus, men utviklingen er i ferd med å gå for langt i retning av at det vi ikke kan eller har lov til å fikse på.
Det skumle, mener jeg, er dersom for mange vokser opp uten nære forbilder som gjør praktiske ting i eget hjem.
Utgangspunktet for kronikken, som har fått ttittelen "Lær av folket på Nymark", er bevegelsen “Egne hjem” og en forbindelse til den chilenske arkitekten Alejandro Aravena, årets vinner av Prizker-prisen – verdens mest anerkjente arkitekturpris. Jeg postet et innlegg om Aravenas tilnærming til sosial boligbygging, på Arkitekturnytt, da jeg skrev kronikken.
Når det gjelder bygninger er noe av problemet er at svært mange oppgaver ikke lar seg løse på egenhånd, dels fordi byggeteknikkene som benyttes i dag er blitt for komplekse (så komplekse at til og med profesjonelle sliter med utførelsen) samt at det er mye vi rett og slett ikke har lov til å gjøre. Jeg gjør meg absolutt ikke talsmann for at folk skal gjøre alle mulige oppgaver i eget hus, men utviklingen er i ferd med å gå for langt i retning av at det vi ikke kan eller har lov til å fikse på.
Det skumle, mener jeg, er dersom for mange vokser opp uten nære forbilder som gjør praktiske ting i eget hjem.
Utgangspunktet for kronikken, som har fått ttittelen "Lær av folket på Nymark", er bevegelsen “Egne hjem” og en forbindelse til den chilenske arkitekten Alejandro Aravena, årets vinner av Prizker-prisen – verdens mest anerkjente arkitekturpris. Jeg postet et innlegg om Aravenas tilnærming til sosial boligbygging, på Arkitekturnytt, da jeg skrev kronikken.
I kronikken trekker frem selvbyggerboligene på Nymark, og Langhaugen egne hjem, men det finnes mange slike eksempler. De tilhører imidlertid en annen tid.
BT fremhever heldigvis kjerneargumentet:
Mange av kravene til dagens boliger bidrar til å frata unge muligheten til å se sine egne foresatte gjøre håndverksoppgaver i eget hjem.
Innlegg
