JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

4. mai 2012

Må jeg endre undervisningsform?

Min undervisning på nett ligger åpent, så også studentenes arbeider. Dette kan det se ut til at jeg må slutte med. Dvs jeg kan bli nødt til å finne løsninger som lar studentene poste sine arbeider lukket for omverdenen.

Ved Høyskolen i Vestfold har man lenge jobbet med "åpne mapper", noenlunde etter samme modell som det jeg gjør. Studentene ved HiVe er imidlertid sterkt uenige i skolen sitt krav om at de må publisere deler av studentarbeidet sitt på nett, og de kjenner seg presset til å eksponere seg mer enn de ønsker.

Jeg har selvsagt vært klar over problemstillingen, også fordi kravet om åpen publisering nok også skremmer vekk noen studenter. Tidligere har jeg operert med en løsning som lar studentene lukke sine arbeider for innsyn fra omverdenen. Å lukke arbeider for innsyn fra medstudenter er etter min mening fullstendig uaktuelt, selv om noen studenter nok opplever dette som en "uønsket eksponering". I det siste nettstudiet jeg har arbeidet med publiserer studentene alle sine arbeider åpent for verden, vi har kun et lukket forum der vi kan spørre og svare hverandre uten innsyn fra andre enn de som er studenter.

Min begrunnelse for åpen publisering er knyttet til at det er denne virkeligheten studentene må forholde seg til, i alle fall innenfor de fagene jeg holder på med. Å nærme seg en profesjon fra en helt beskyttet posisjon mener jeg ikke tjener den enkelte. Studentene må uansett vinne erfaringer med og bli bevisste på hvordan de fremstår på nett.

Datatilsynet har på sin side konkludert i saken og bedt Høyskolen i Vestfold om å avslutte praksisen med å kreve at studentene publiserer egenprodusert studentarbeid på nett.


- Høyskolen i Vestfold ser ut til å mene at bare eksamensoppgåver, praksisarbeid og arbeid av følsom karakter er personopplysningar. Det er i så fall feil. Dersom det er mulig å knytte en tekst eller en oppgave til studenten som har skrevet den, defineres det som en behandling av personopplysninger, sier juridisk rådgiver Eirin Lauvset.

Kilde: Datatilsynet

2 kommentarer:

  1. Her er mye til ettertanke. Blant annet blir datatilsynets mandat og kompetanse uklar, noe som blant annet kommer til uttrykk i innbyrdes motsetninger i omtalte brev:

    (..) Datatilsynet innehar ingen pedagogisk kompetanse, og kan følgelig ikke si noe om hvordan HiVe skal få formidlet denne lærdommen. <->
    (..) Når det gjelder erfaring med etiske og personvernmessige dilemmaer ved bruk av ulike digitale verktøy og medier tror vi HiVe undervurderer sine studenter. Dagens studenter er av en årgang som har vært på Facebook og andre sosiale arenaer store deler av sin ungdom, og de har sannsynligvis trenet sin digitale dømmekraft vel så mye på fritiden som i undervisningstiden på HiVe.


    Konsekvenser i forlengelsen av Datatilsynets tolkning (comic relief):

    - Pålegg om musikkstudenters offentlige framføringer må umiddelbart opphøre.

    - Studenter ved journalistutdanningen må ikke pålegges å signere artikler som er ment for publisering.

    - Kroppsøvingsstudenter må i det videre ikke pålegges å utføre idrettslige aktiviteter i det offentlige rom.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er ett og annet som lugger her. At studentene skal bli digitalt kompetente av å være på Facebook oa er nok ønsketenkning.

      Nå er det ikke slik at studentene på død og liv må publisere helt åpent. En kommer langt så lenge de publiserer åpent for hverandre, men det er jo de som ikke er komfortable med dette også.

      Men det ligger absolutt noen kvaliteter i det å publisere helt åpent, som en nok mister ved å skrive på et halvlukket nettsted som Facebook. Kanskje dette rett og slett noe en ikke helt får tak på medmindre en faktisk skriver for nettet. Poenget her er jo nettopp å publisere i en situasjon der en "eksponerer seg". Det er ikke farlig, men skal som det meste annet her i livet gjøres med litt vett.

      Jeg vet ikke hvilke fag de aktuelle studentene studerer, men stiller de i jobbkøen i et kommunikasjonsyrke, uten å kunne vise til en fornuftig tilstedeværelse på nett, så kommer de i alle fall et stykke ned på min liste.

      Slett

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket