Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og handverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

25. juni 2012

Workshop om Forskningsrådets neste store IT-satsing

Mine notater fra workshoppen om “Forskningsrådets neste store IT-satsing”. Det følgende er en fin blanding av notater og egne meninger (dels i forlengelsen av noen tanker om Utdanning 3.0). Jeg har derfor ikke gjort noe forsøk på å sitere deltagernes enkelte uttalelser.

Bakteppet for workshoppen var at Forskningsrådets store program for IKT, VERDIKT, avsluttes i 2014. Nå foregår arbeidet med å lage et kunnskapsgrunnlag, som skal ligge til grunn når den nye satsingen skal designes. For å bygge kunnskapsgrunnlaget hentes det inn synspunkter fra sentrale miljøer i IKT-Norge, herunder workshops med utvalgte representanter for å belyse spesifikke utfordringer. Vi kom innom en rekke tema i løpet av dagen, men det var også mange områder som ikke ble berørt.

Kampen mot maskinen
Innledningsvis, skjønt jeg er litt usikker på når dette kom opp, ble det sagt litt om at IKT slett ikke er noen udelt velsignelse, men at det samtidig er noe som skolen ikke kan velge å slippe unna. For egen del føyer jeg til at noe av årsaken til at IKT skaper store utfordringer er fordi teknologien både forenkler en del arbeidsoperasjoner enormt , samtidig som den gjør det totale bildet mer komplekst. Matematikk er et godt eksempel: at en trenger å lære om integrasjon er åpenbart, men kanskje trenger ikke elevene å håndregne så mye på det lenger, gitt at kalkulatorer og onlinetjenester nå gjør jobben.

Problemet blir at i det en ikke lenger bruker det meste av tiden på manuelle beregninger, som maskinen uansett gjør bedre, forflyttes fokus til det som alltid har vært det vanskeligste i matematikk, nemlig å omformulere et konkret problem til noe som kan regnes på. Teknologien gjør utregning enklere, men hever på denne måten lista for kompleksiteten i fagene. Dette er på ingen måte noe som kun kjennetegner skolen. Datamaskinenes inntog øker kompleksiteten på alle områder i samfunnet, ved å løse trivielle oppgaver og la de vanskeligste oppgavene være igjen. 

For de som er interessert i fenomenet anbefales Race Against The Machine, en tankevekkende liten bok, kort oppsummert slik: “We’re entering unknown territory in the quest to reduce labor costs. The AI revolution is doing to white collar jobs what robotics did to blue collar jobs. Race Against the Machine is a bold effort to make sense of the future of work.”

Så til workshoppen. De fleste deltagerne sluttet seg nok til et ønske om økt bruk av digitale læremidler. Så kan en diskutere hva som er årsaken til at bruken ikke øker raskere. Første innleder mente at vi nå er kommet dit at tilbudet ikke lenger er knapphetsfaktoren.

23. juni 2012

Alan Turing - 100 år

I dag 23. juni er det hundre år siden Alan Turing ble født. I Bergen ble dette markert i går kveld, med et glimrende foredrag av Thore Husfeldt.

Turing skrev sitt mest kjente vitenskapelige verk On Computable Numbers, with an Application to the Entscheidungproblem, i 1936. Turing introduserte her det som senere er blitt kalt «turingmaskiner» - en idealisert og formell beskrivelse av en datamaskin.

I sin samtid fikk imidlertid Turing størst betydning som kodeknekker, og den som har en betydelig del av æren for at de allierte maktet å løse krypteringen gjort av de tyske krypteringsmaskinene Enigma. Dette ga de allierte et fortrinn som mange hevder forkortet andre verdenskrig med et par år. Kodetrafikken ble nemlig  betraktet som så sikker at tyskerne åpent diskuterte sine planer og troppebevegelser. De allierte fikk dermed store mengder svært nyttig informasjon.

Turing introduserte også en test som bærer hans navn. Turingtesten er laget for å sjekke om en datamaskin kan simulere menneskelig adferd. I 1950 skrev turing en artikkel «Computing machinery and intelligence» hvor han beskrev en test for å sjekke en maskins muligheter for å utføre en menneskelignende samtale.

Turing ble dessverre svært dårlig behandlet etter krigen. Som en følge av dette tok han sitt eget liv (skjønt det ble aldri bevist) den 7. juni 1954, temmelig  nøyaktig 10 år etter D-dagen.

18. juni 2012

Anbefalinger om IKT-bruk i skolen

Teknologirådet kommer med anbefalinger om hvordan IKT kan bidra til bedre undervisning.

Hverdagsteknologi kan brukes for å styrke læringen og frigjøre tiden til lærerne. Å gjøre opptak av undervisningen og legge det på nett er ikke lenger noe hokus pokus. I USA er dette i ferd med å forandre måten skoledagen blir organisert på. Khan Academy leder an i dette arbeidet.

15. juni 2012

Innlegg om ebokas materialitet

Sammen med Ture Schwebs hadde jeg en presentasjon med tittel “Ebokas materialitet” på et seminar i kunstfagdidaktikk. Dette var like før streiken, så dette har blitt liggende litt.

Det hele tok utgangspunkt i en bloggpost med noen tanker om hvordan de fysiske egenskapene ved bøker, på ulike måter, påvirker leseopplevelsen. Jeg kalte dette materielle egenskaper, noe som imidlertid har flere sider. Begrepet materialitet plasserer seg mellom det sansbare og hvordan det som sanses, brukes, inngår og forstås som en del av sosiale praksiser.

Materialiteten befinner seg altså i spenningsfeltet mellom de fysiske egenskapene og den menneskelige atferden.



Med dette som utgangspunkt spør vi oss: hva er en bok?

13. juni 2012

Lønn som fortjent

Dette blir vel den siste posten om lønn på en stund, men i forlengelsen av diskusjonen om lønnsnivået i staten, er det interessant å lese Sigurd Rysstads kronikk i forskerfoum, der han konkluderer med at lokale lønnsforhandlinger for det første har bidratt til lav lønnsglidning, og for det andre har etablert en lønnsmessig differensiering som har medført at statens lønnsforhandlere ikke har funnet det påkrevd å løfte forskernes lønnsnivå for å rekruttere og beholde de antatt dyktigste medarbeiderne.



Forskerforbundet har stort sett vunnet de fleste lønnspolitiske slag, men lønnsmessig sakker vi mer og mer akterut. Professorene har for eksempel fått god uttelling i justeringsoppgjør, blir som regel tildelt brorparten av de lokale forhandlingspotter og har også hatt lønnsmessig medvind som følge av høgskolenes akkrediteringsstrev. Til tross for dette har selv denne gruppen hatt en svakere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten.

Andre vitenskapelige grupper har hatt en enda dårligere lønnsutvikling. Hvorfor? Forklaringen er enkel: Vitenskapelig ansatte har ikke maktet eller evnet å sørge for at vår fagforening har strategier som tjener våre interesser som arbeidstakere.

Les hele kronikken i Forskerforum

8. juni 2012

Unio-streik i Bergen - oppsummert

Med stillbilder og video

5. juni 2012

Staten skaper frie mennesker

Jeg er kanskje å regne som en litt forsiktig liberalist, men leser likevel Gøran Thengs kronikk om Idéhistorikeren Quentin Skinner med stor interesse.

Fram til den britiske filosofen Isaiah Berlins artikkel «Two Concepts of Liberty» (1958), var frihet forbundet med fraværet av noe inngripende. Berlin påpekte derimot at det må skilles mellom to typer frihet.

Den negative frihet defineres som friheten fra tvang og inngrep i borgernes rettigheter. Den positive frihet er friheten til å realisere seg innenfor samfunnet, noe som forutsetter et politisk skapt handlingsrom. Berlins poeng var at de to frihetene ofte vil kollidere med hverandre. Konteksten var Den kalde krigen, og i Den frie verden var det naturligvis teorien om negativ frihet som forble dominerende.

Inngripende stat
Når SV for eksempel vil innføre obligatorisk tredeling av fødselspermisjon, vil de negative frihetskjemperne i opposisjonen kalle det et inngrep i folks valgfrihet, mens SVs formål med tredelingen nettopp er å fremme den positive frihet. Den til dels konstruerte valgfriheten man så hellig omfavner i de borgerlige partiene, leder til skjev permisjonsfordeling mellom mann og kvinne. SVs frihet kolliderer med den borgerlige.

Når slike saker er blitt diskutert innenfor rammene av Berlins kaldkrigs-skille mellom friheten fra og friheten til, har det gitt opphav til et negativt syn på staten. Enhver statlig inngripen vil pr. definisjon være et brudd med liberalismens moderne frihetsideal – når makthaverne vil definere positiv frihet for folket, blir staten forbundet med totalitarisme.

En tredje frihetsteori
Dette er deler av idéhistorikeren Quentin Skinners kritikk av liberalismen. Han definerer en tredje type frihet: uavhengighet fra vilkårlig makt. Man er ufri når man er i et avhengighetsforhold til en annen og fratas medbestemmelsesretten og muligheten til å realisere seg. Bare vissheten om at man kan bli utsatt for vilkårlig makt, gjør individet ufritt.

Skinner stiller seg fremst i en lang teoretisk tradisjon – republikanismen, som ikke må forveksles med det republikanske partiet i USA. Republikanismens røtter er å finne tilbake i antikken. Skinner gjenfinner ideene i renessansen gjennom en radikal nylesning av Machiavelli.

Les hele kronikken på BT.no

3. juni 2012

De egentlige festspillene

Midt i Bergen forgår spill som dette. Dvs på denne tiden er det mest snakk om å markere seg. Nå ligger orrhønene på reiret, så det er bare orrhanene som driver og brisker seg.

Dro opp sent en kveld, og la oss til med 7-8 orrhaner rundt omkring. De holder på til sola kommer opp. Flott lydbilde, dessverre litt forstyrret av trafikkstøyen fra byen. Men litt må en betale for å få opplevelser som dette noen minutter unna bylarmen.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket