Apple avviser alt de ikke liker

Det er egentlig ganske bemerkelsesverdig at en "fri" presse i det hele tatt vurderer å samarbeide med, dvs publisere sitt innhold, på Apples premisser. Apple har en rekke ganger utmerket seg gjennom å hindre ulike publikasjoner distribusjon gjennom deres App Store.

Denne gangen er det en dansk iPad-applikasjon som ikke har blitt godkjent, fordi innholdet handler om det konkurrerende operativsystemet Android.

I utgangspunktet ville en jo bare ledd av dette, men Apples markedsmakt gjør det til alvor.

En skulle derfor tro at dersom pressen faktisk mente noe med begrepet pressefrihet, så ville de sporenstreks boikottet Apple.

For det det måtte være verd: det blir hverken iPhone eller iPad til jul her i huset...

Mobil.nu

Innsats teller ikke for karakteren

Aftenposten skriver at "Innsats teller ikke for karakteren". Bakgrunnen er en forskriftsendring om individuell vurdering i skolen. I forskriften, som kom i fjor høst, understrekes det at grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene gjengitt i læreplanene. Samtidig er det nå presisert at elevenes forutsetninger, fravær, eller forhold knyttet til orden og adferd, ikke skal kunne trekkes inn i vurderingen i fag.

Konsekvensen av dette er at det i mange fag ikke lønner seg å åpne munnen. Den som klokker inn en god karakter på en prøve, bør vurdere å skulke påfølgende prøver. I alle fall dersom vedkommende ikke føler seg sikker på å gjøre de noenlunde bra.

I et utdypende rundskriv som Utdanningsdirektoratet sendte ut i august i år, står det svart på hvitt at hverken elevenes innsats i timen eller holdninger skal telle når karakterene settes. Det er til å gråte over, og en kan begynne å lure på hvor mye kollektiv dumskap utdanningsbyråkratiet kan prestere.

Stortinget har bedt om et klarere regelverk, men dette var neppe det de hadde forestilt seg.

BI med "karaktergranti"?

9 av 10 masterstudenter på BI får A eller B, skriver DN.no. Det kan jo skyldes at man på BI er flinkere til å følge opp studentene, eller at studentene rett og slett er flinkere, sammenlignet med f eks NHH. Av ulike grunner tviler jeg på det.

Karakterene som gis på masteroppgaver ligger langt høyere enn på andre eksamener på både master- og bachelornivå, viser en ny rapport fra Universitets- og høgskolerådet (UHR).

På landsbasis får 70 prosent toppkarakterer på masteroppgaven. Ifjor fikk ni av ti BI-studenter karakteren A eller B på masteroppgaven sin, skriver Universitas.

Tendensen er sterkest innen juridiske fag for økonomi og administrasjon.

"UHR er bekymret over utviklingen" - det bør de sannelig være.

Private gymnas stiller med karaktergaranti (noe som burde vært ulovlig). Kanskje BI har adoptert den samme forretningsmodellen?

Kim Kantardjiev, fjorårets studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), mener BI hemmeligholder informasjon som viser om studentene er så flinke som den gode karaktersettingen tilsier. Han forteller at all forskning viser at det er en sterk korrelasjon mellom de karakterene studentene hadde da de gikk ut fra videregående skole og resultater i høyere utdanning.

– Problemet er at den korrelasjonen forsvinner når man på landsbasis sammenligner institusjonene. Den eneste forklaringen på det er at man driver med lokal skalering, og tilpasser karakterene etter studentmassen ved lærestedene, sier Kantardjiev til Universitas.

Bokanbefaling

Leif Harboe, forfatter av Norskboka, har lest Tekst 2 null, og jeg leser til min glede følgende på bloggen hans - Norsklærer med digitalt grensesnitt:

Jeg bruker blogger, nettaviser, nettbaserte diskusjonsforum m.m. når vi jobber med disse læreplanmålene, men for å gjøre det på en meningsfylt måte trenger jeg et fagspråk på samme måte som jeg gjennom mange års arbeid med mer tradisjonelle litterære tekster har tilegnet meg et språk for å snakke om skjønnlitteratur. Nå har jeg jobbet mye med digitale og sammensatte tekster, men det er stadig mer å lære, og jeg har hatt stor glede av boka til Hoem og Schwebs. Alle norsklærere vil ha nytte av lese denne boka. Anbefales!

Jeg vil for egen regning tilføye at boka, selvsagt, også er nyttig for andre enn norsklærere. I skolen er det imidlertid i norskfaget sammensatte tekster kommmer tydligst til uttrykk i undervisningen.

Ida Jackson med bok om sosiale medier

Siden vi bruker bloggeren Ida Jackson som eksempel i Tekst 2 null er det på si plass å omtale at hun også kommer med en bok om nettopp blogging og sisuale medier.



Paul Chaffey skriver dette om boken:

Hun har skrevet gripende godt om egenopplevd mobbing , skrevet en anmeldelse av et psykiatrisk sykehus og gir støtte til vitenskapen ved å gå til jevnlige frontalangrep mot tilhengere av kvakksalveri.

Et 23 år gammelt litterært multitalent av dette kaliberet måtte vel blitt forfatter eller journalist for inntil noen få år siden. Men Ida Jackson lever av å være i sosiale medier. Ikke som direkte inntektskilde , men ved at bloggingen indirekte skaffer skrive-, foredrags- og konsulentoppdrag. Hun beskriver innledningsvis i boken hverdagen sin slik:

«Jeg skrur på datamaskinen om morgenen. 500 uleste eposter. 80 nye kommentarer på bloggen. 350 henvendelser på Twitter siden i går. Facebook har jeg mistet oversikten over. Jeg tok et skjermskudd da meldingsboksen rundet 666 uleste meldinger. Det er dette jeg bruker fritiden min på. Dette er livet mitt.»

Nå har ikke jeg lest boka, men får med meg at et sentralt tema er ulike sider ved vår identitet på internett. Jeg henger meg på med et par kapitler fra avhandlingen min (Personal Publishing Environments):

• Personal Publishing 647k In this chapter I compare different attempts to classify personal publishing technologies. I also account for the stages of the publishing process (selecting, redacting, posting, and re-editing), and how personal publishing can be seen in the light of role-play and self-presentation, drawing on Erving Goffman's notions of "backstage" and "frontstage."
  
  
• Being Public and Private 846k This chapter accounts for the ways that personal publishing continuously works across established borders between the public and the private spheres and different kinds of online and virtual communities. I also discuss different user roles, and how the users are contextualising content in various ways.

Helt på tampen: Holder boka samme kvalitet som Jacksons blogging, er det grunn til å forvente bra saker. Kanskje en praktisk rettet supplement til Tekst 2 null :)

Virrvarrs roteloft

OK Go - Last Leaf

Det er vel et tegn i tiden dette. En reklamefilm, som også er en musikkvideo, eller vice vera, alt etter hvordan en ønsker å se på det.



Filmen er en reklame for kameraet Samsung NX100, men denne bakomfilmen er kanskje ikke så interessant i så måte. Mest interessant er uttalelsene fra bandet, om hvordan bransjeutviklingen og bruken av Internett har skapt nye muligheter - som de har evnet å utnytte.



"Det er ingen regler" lenger...

Nettvideo og kommunikasjonsmønstre

Det jeg har valgt å kalle kommunikasjonsmønstre er for tiden de "brillene" jeg ser medieutviklingen gjennom. Så også når jeg skal snakke om video på nett, på et seminar ved UiA på mandag:



Kommunikasjonsmønsterene tas forøvrig opp i større bredde i boken Tekst 2 null.

Oppdaterting 25.11.10:

Chris Anderson says the rise of web video is driving a worldwide phenomenon he calls Crowd Accelerated Innovation -- a self-fueling cycle of learning that could be as significant as the invention of print. But to tap into its power, organizations will need to embrace radical openness.

Sammensatt tekst: Visualisering av Steve Jobs' tale

The above is an oft-used picture of Jobs, artfully turned into a word cloud based on his rantings, courtesy of Tagxedo. The latter service is a great way to visualize textual information.

Kilde: Techcrunch

Lag din egen utviklingsindeks

FNs Human Development Report for 2010 er ute. Norske mediers dekning er preget av en viss fantasiløshet: Norge er “verdens beste land å bo i” — igjen.

Men utviklingsrapporten er atskillig mer spennende enn dekningen skulle tilsi. FNs utviklingsprogram (UNDP) har gjort en ypperlig jobb med presentasjon og formidling av indikatorer og data (synd at de norske mediene med få unntak ikke lenker til nettstedet). Ikke bare finner brukeren alle lister og indikatorer grundig beskrevet. Du kan også sette sammen din egen utviklingsindeks og gi de ulike indikatorene en annen vekt enn det som ligger til grunn i UNDPs versjon. Dette er et suverent pedagogisk verktøy. Det gir en helt annen, umiddelbar forståelse av hvordan indeksen er skrudd sammen når man selv kan endre de underliggende indikatorene

Via Vox Publica