Ikke kake igjen? Hvem har i tilfelle spist den?

Snart ikke kake igjen skriver "spaltist og Høyre-supporter" Shahzad Rana på Ytring.no. Herlig. Rana er åpenbart en flink fyr, noe som har gjort ham til teknologidirektør for Microsoft Norge, men her holder ikke analysen. Rana skriver nemlig om behovet for å gire om i en tid da oljeinntektene uteblir. Medisinen virker litt ensidig. Ranas virkelighetsbilde har nemlig følgende utgangspunkt: "Det kan virke som om offentlig sektor går på veksthormoner som er umulig å kontrollere." Videre "Offentlig sektor har ikke endret sine arbeidsmetoder nevneverdig siden landet ble bygget opp i etterkrigstida." Det som må til er, ifølge Rana: "radikalt endre arbeidsprosessene og automatisere offentlig sektor sånn som norsk industri har gjort på flere områder." Mange løse påstander her, og som en som trolig kommer til å tilbringe arbeidslivet innenfor offentlig sektor blir jeg passe provosert. Men det er kanskje meningen.

Saken er jo at jeg dels er enig mer Rana, i alle fall om jeg tolker ham vennlig: "Vi må bruke teknologi på en distruptiv måte som tvinger oss til endring.", skriver Rana. Høres flott ut, men hva snakker han egentlig om. Jo, et av eksemplene han trekker frem er undervisning: "Hva om vi fjernet klasserommene og brukte teknologien til å drive en-til-en tilpasset undervisning?" Kjempe, en-til-en er ofte flott det. Og "Når undervisning blir gøy, klarer vi kanskje å redusere den høye frafallsprosenten i videregående skole?". Enda bedre. Dette er neppe noen uenige i. Men hva tenker han egentlig på, konkret? Adaptiv læring kanskje, med tilhørende læringsanalyse? Roboter og avatarer? Det kommer nok det, i forskjellige former, også i offentlig sektor.

Ranas eneste forsøk på å komme med konkret er følgende: "vi må halvere offentlige utgifter og doble kvaliteten på offentlige tjenester. Fremtidens produktivitetsvekst skal skje gjennom å effektivisere byråkratiet." Jeg antar det er forvaltningen han først og fremst sikter til, og da kan det være nyttig å kikke litt på SSBs tall for offentlige utgifter: Statsforvaltningens totale utgifter i 2014 er beregnet til 1 136 milliarder kroner. Av dette utgjør overføringer 69 prosent, egenproduksjon 26 prosent og investeringer 5 prosent. Det er også fristende å sakse litt fra en rapport om ressursbruk i offentlig sektor: "Formålet med offentlig forvaltning er grunnleggende forskjellig fra markedsrettet virksomhet. Mens markedsrettede virksomheter drives ut fra mål om bedriftsøkonomisk lønnsomhet er formålet med forvaltningen å ivareta en rekke samfunnsoppgaver definert ut fra politiske mål."

Rana på sin side ser slik på det: "I Norge i dag er det slik at en tredjedel ikke jobber og en tredjedel jobber i offentlig sektor, resten i det private. Må det virkelig være slik at en tredjedel skal tjene de andre?" Er ideen at dersom vi flytter oppgaver fra det offentlige til det private så blir det endres det bildet? At en sykepleier, ingeniør eller lærer i det offentlige er en som mottar ytelser, mens straks de gjør jobben i det private er det de som bidrar. Det er jo det reneste sludder.

Min sterkeste begrunnelse for å jobbe i offentlig sektor er at jeg kan legge meg om kvelden og tenke at jeg kan ha gitt et lite bidrag til et kollektivt løft. Det jeg måtte skape av verdier transformeres heldigvis ikke til midler som kanaliseres ut av landet. Jeg synes det er verd å nevne at Rana faktisk er med å lede et selskap som nøyer seg med å betale 0,56% skatt i Norge. Skatten skulle vært 15,4 milliarder, men er på 310,5 millioner. Salgsinntekter opptjent i Norge blir kanalisert til Irland via Luxembourg., ifølge en fersk masteroppgave. Vi får ha et håp om at det kan bli en slutt på det. 

Jo mer jeg tenker på det desto mer fornøyd er jeg med at jeg ikke jobber for et selskap som Microsoft Norge. Så får Rana og kompani heller dyrke et selvbilde om at det er de som bidrar.