Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg mest med sfæriske medier og Robotassistert undervisning.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

28. november 2018

Robotassistert leseopplæring (om ikke i første omgang)

En smule skuffet om ikke å ha nådd opp i konkurransen om forskningsmidler fra UH-nett Vest, med et prosjekt knyttet til det vi kaller "Robotassistert leseopplæring". Nå er det ikke en veldig fruktbar øvelse å syte og klage, ikke minst siden årsaken vel er at jeg ikke har solgt inn prosjektet godt nok. Samtidig, og mer generelt, er jeg litt overrasket over at det, så vidt jeg kan se, ikke er noen prosjekter som ser på nye undervisningsformer. Overraskende fordi digitalisering jo sies å være et av institusjonenes hovedsatsingsområder.

Jeg forstår selvsagt at relevans og kvalitet ikke nødvendigvis følger hverandre, men fikk nå likevel litt ekstra påskudd til å skrive om dette fordi Teknologirådet nettopp kom med en rapport om Teknologi for livslang læring – nært, fjernt og simulert. Her pekes det blant annet på at de aller fleste jobber vil få endrede oppgaver, og at mange vil kunne få radikalt endrede arbeidsoppgaver. Det er imidlertid de samme teknologiene kan være med på å styrke (livslang) læring.

I denne sammenhengen mener jeg selvsagt at det er nødvendig å utforske ulike aspekter av robotassistert undervisning, og dermed også hvordan dette kan inngå i språkopplæring. Dermed en kort intro til prosjektet som ikke fikk støtte, "Robotassistert leseopplæring", som er et forsøk på å spisse og fokusere bruken av roboter:

Forrige store teknologiskifte (smarttelefonen) var knyttet til berøringsskjermer og mobilitet. I dag blir bruk av stemmen til interaksjon med digitale enheter en viktig del av utviklingen videre. Nye tekniske løsninger som smarthøyttalere, stadig mer avanserte mobilapplikasjoner, en videreutvikling av lydboksjangeren og en hurtig utvikling av fysiske grensesnitt samles i den svært vidtfavenende termen Internet of Things (IoT). Amazon har allerede hatt betydelig suksess med talegrensesnitt knyttet til sin Alexa-plattform, Apple har lenge utviklet Siri, spesielt for mobile plattformer, mens Google tilbyr sin Assistant i både i smartenhet-markedet og i mobilsegmentet. Disse løsningene er fremdeles i en relativt tidlig utviklingsfase på et felt som kan forandre hvordan vi bruker og interagerer med digitale såvel som fysiske produkter og omgivelser.

Samtidig ser vi at styringsdokumenter og kommende læreplaner legger vekt på digitale medier og koding i lærerutdanning og skole. I diskusjoner omkring koding synes det som om de realfaglige perspektivene dominerer, noe som kan sies å gjenspeile humanioras relativt perifere rolle som endringsagent på teknologiområdet. Gjennom vårt prosjekt vil vi vektlegge humanistiske perspektiver og utforske mulighetene knyttet til programmerbare artefakter – i hovedsak fysiske roboter – brukt som støtte og supplement til fysiske og digitale bøker.

Et sentralt aspekt ved å introdusere roboter i lese- og skriveopplæringen er knyttet til hvordan lesing og skriving gir en annen inngang til koding og logisk tenkemåte. Gjennom språklige og dramaturgiske virkemidler, der en ser koding som en uttrykksform, åpnes feltet koding mot narrativ logikk. Dette gir et videre perspektiv og flere innganger til læring, sammenlignet med det noe mer begrensende begrepet “algoritmisk tankegang”. 

Dette er på ingen måte til fortegnelse for andre tilnærminger til koding, men vi mener at vårt prosjekt vil kunne tilby et utvidet perspektiv der økt vekt på kommunikasjon øker sjansene for å lykkes med koding i skolen. Koblingen til fysiske roboter skaper samtidig andre former for sosial og følelsesmessig respons enn det en oppnår med rent skjermbaserte utvidelser av lese- og skriveopplevelsen. Dette kan gi tverrfaglige muligheter som så langt er lite utforsket.

Vi ønsker derfor å undersøke bruk av sosiale, programmerbare roboter med talesyntese og hvordan dette kan åpne muligheter for nye undervisningsformer innen lese og skriveopplæringen. Prosjektet er tverrfaglig med bidragsytere fra estetiske fag, litteratur-, språk- og skoleforskning. Vi ønsker særlig å undersøke sammenhenger der elevenes evne til problemløsning og kreativitet oppøves gjennom å knytte programmerbare funksjoner til fortellende forløp i fysiske omgivelser. 

Gjennom prosjektet “Robotassistert leseopplæring” ønsker vi å vinne erfaringer med robotteknologi og praktisk anvendelse av denne typen teknologi. Vi vil jobbe med skoleroboter fra det spanske selskapet Aisoy. Her har jeg en dobbeltrolle som jeg i slike sammenhenger gjerne skulle vært foruten, men samtidig flytter ikke feltet seg medmindre en trykker på i flere kanaler. Min interesse for disse robotene er blant annet knyttet til at de kan anskaffes til en lav pris (omtrent prisen for et middels avansert nettbrett) noe som betyr at elevene kan interagere med og bruke robotene i reelle læringssituasjoner. 

Tanken med prosjektet, som jeg håper lar seg realisere på et senere tidspunkt, er å undersøke hvordan programmerbare roboter kan hjelpe fremtidens lærere slik at de blir bedre rustet for å jobbe med mer differensiert undervisning generelt og i språkundervisning spesielt.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket