Make diplomas fun again!

Daværende Mediesenteret, flyttet inn i Høgskolen i Bergen sine lokaler i Nygårdsgaten i 1999. Alt henger sammen med alt, og mitt arbeid her peker frem mot doktordisputasen ti år senere, og videre til jeg i år fikk status som merittert underviser.

I dag kom dagen der jeg mottok beviset, et diplom og blomster. Blomstene er fine, men jeg må ærlig innrømme at på diplomfronten har høgskolen en del å gå på. Diplomet er rett og slett så kjedelig at jeg desperasjon grep to gönker, plassert inne i bokhylla. 

Gönker er mye morsommere å skrive om. Disse skriver seg fra 1999, da jeg kjøpte slike til alle kollegene på Mediesenteret. Jeg ryddet vekk noen da Mediesenteret flyttet 15 år senere. IKEA solgte disse morsomme krabatene på slutten av 1990-tallet. De forsvant omtrent samtidig med dot.com-boblen – på den tiden serveren for Kulturby Bergen sto under pulten min, og jeg tok manuell backup på en Zip-disk.

Gonk er nok beslektet med nisser og hagegnomer, og det er en åpenbar inspirasjon for Furby.

Ingeniørutdanningen i Bergen 150 år

Et stykke borte i gangen fra kontoret mitt henger dette bildet, malt av Knut Glambek. Det viser bygget som huset Bergen tekniske skole, fra 1875 til 1963. I dag feirer ingeniørutdanningen 175 år, nå som en del av Høgskulen på Vestlandet (HVL):

"Artist Book"-workshop

Kort workshop med et godt knippe lærere fra Bø skule på Karmøy, der vi jobbet med sjangeren "kunstnerbøker" - Artist Books. Selv om dette kanskje ikke kom til et punkt der bøkene ble et selvstendig kunstverk, så er dette en glimrende måte å jobbe med møtepunkter mellom digital arbeidsflyt og et kollektivt, fysisk uttrykk.

Temaet var nok ikke helt fritt valgt, for min forutinntatthet hadde med seg at Karmøy, Hydro og aluminium henger uløselig sammen. Her har de tross alt produsert aluminium, like lenge som jeg har levd.

Aluminium er et glimrende utgangspunkt for en mangefaglig tilnærming til store spørsmål, med forankring lokalt og implikasjoner globalt. Industri, ren energi, naturinngrep, lange transportveier, verdenshandel, globale utfordringer, etc. Dette før vi har snakket om fysikk, økonomi og kompetansebygging.

Ideen min var å forene ulike perspektiver i én bok, der 12 sider (på den ene siden) forteller om de positive sidene ved aluminiumsproduksjon på Karmøy, mens 12 sider (på den andre siden) forteller om de mulige negative konsekvensene. De to perspektivene motes i boken, og flettes bokkstavelig talt inn i hverandre. En fysisk måte å legge til rette for et kollektivt estetisk uttrykk, felles meningsskaping og diskusjon.

Pele

Litt rart dette, men lek med en maskinrytme:

KI og (akademisk) dannelse

Det som sparker tankene i gang denne morgenen er Jill Walker Rettbergs innlegg i Aftenposten, Nå er det nok. Stopp bruken av kunstig intelligens til kunnskapsarbeid. Samtidig sitter jeg på Sikt-konferansen 2025 og lytter til innlegg som nettopp handler om bruk av KI i kunnskapssektoren.

Jeg liker Wilhelm von Humboldts forståelse av av dannelse, slik denne er formulert av Lars Løvlie: der "det selvstendige individet som av egen kraft setter scenen for sin danningsprosess som en selvskaping i møtet med verden, kulturen og lærestoffet. " Humboldts dannelsesbegrepet tok utgangspunkt i "selvets kraft og utrykk" og hvordan dette samvirket med kulturens makt og påvirkning (Løvlie, i Teknokulturell danning 2003:347).

I en intervjusamtale med Morten Søby formulerer Løvlie Humboldts forståelse av dannelse slik: "danning dreier seg om “å knytte selvet til verden i den mest allmenne, rikeste og frieste vekselvirkning”. Jeg lot meg sterkt inspirere av Løvlie, da jeg skrev essayet Digital dannelse, i 2004.

Jeg skrev den gangen som avslutning om en "digital" dannelsesprosess der den enkelte gir sine bidrag til kollektivet gjennom sine handlinger" på nettet. Handlinger ble knyttet tydelig til egenproduserte tekster (jeg holdt på med avhandlingen om personlige publiseringsformer), og samlinger av referanser som en selv har lest og vurdert.

Danning forstås som en prosess der individet gjennom selvinnsikt også oppnår innsikt, i møter med et kollektiv. I stor grad handler dette om å finne sin egen (faglige) identitet, og ikke minst en plass i samfunnet. Denne prosessen inkluderer alle våre handlinger, møter med mennesker og teknologi, og de (teknologiske) sporene vi etterlater oss.

Det er her KI raskt kan bli et problem. Om mye av det vi kommuniserer blir sterkt preget av KI, vil vi raskt utvikle en kultur som i liten grad er formet av mennesker som bryner sine meninger på hverandre.

Lydvandring i Elgeseter gate

Gyrid Kaldestad deltok under tilHUG, på Stord for noen uker siden, blant annet med en lydvandring i hagen ved HVL på Rommetveit. Lydvandringen benytteet mobilappen Echoes, som virker godt designet og med fin funksjonalitet. Noe funksjonalitet som kan minne om Fotspor, men Echoes er mer dedikert med tanke på lydvandringer.

Kaldestad nevnte at hun hadde vært med å lage en lydvandring langs Elgeseter gate i Trondheim. Når anledningen bød seg bar det dermed over Nidelva, og derfra sørover Elgeseter gate mot Hesthagen, tilbake på motsatt side. Appen lokaliserer meg ganske presist, og langs ruten får jeg høre en blanding av lydbilder, poetiske og historiske, ulike betraktninger om gaten og noen av de som har bodd her.

Publikum kan oppleve vandringen ved og laste ned appen, og aktivere denne når de er i nærheten av Studentersamfunnet.

Harper versus lyrer

Etter å ha lest mye om vindharper, kom jeg meg på utstillingen Harper ved Ringve museum – se utstillingskatalogen. I utstillingen har de en vindharpe, men jeg har etter hvert kommet til at jeg vil forsøke et enklere design.

Videoen har ikke noe med vindharpen å gjøre, men viser en modell etter en figur på Nidarosdomen. Denne kom jeg over i forbindelse med taglharpen, som jeg må se til å få gjort ferdig.

Pussig nok ligner denne harpen mer på vindharpene, snarere enn en taglharpe. Harpen på figuren synes å ha et gripebrett, og kanskje dreier det seg eom en variant av det walisiske instrumentet Crwth. Dette har melodistrenger som ligger over et gripebrett, og i tillegg åpne strenger (som på taglharpen).