JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse og lydavspilleren Audiomat.

Nylig avsluttede prosjekter: KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

1. april 2006

30.4.06

Dette er ikke Web

OpplevIbsen.no er derimot det jeg virkelig håper at en eller annen form for interaktivt fjernsyn ikke vil bli...

I går var det premiere på "verdens første interaktive Ibsen-opplevelsesweb", hvor man skal kunne følge Henrik Ibsen på en spasertur fra boligen i Arbins gate til Grand Café i Oslo.

Jeg faktisk skikkelig motivert for å kikke på dette, ikke minst fordi jeg har jobbet en del med formidling om Ibsen selv. Desto større var skuffelsen når jeg møter en gigantisk Flash-applikasjon, som ser flott ut, bevares, men etter at hele greia går i heng to ganger er jeg lei.

Problemet er ikke at ting ikke fungerer, men at når det ikke gjør det så har jeg ingen annen vei enn å begynne på begynnelsen igjen. Ingen vits i å klikke tilbke i nettleseren når du møter svartskjermen her nei. Det er dette jeg ikke helt klarer å ta inn over meg: Folk lager Flash-applikasjoner etter den samme logikken som vi brukte for å lage CD-ROMer for mer enn 10 år siden. Flash er et utmerket program det, men det brukes så kyrete. På Web vil jeg (på vegne av folk flest??) stå friere til å navigere, sette bokmerker og blogge. Mediet er laget for at enkeltelementer skal kunne knyttes sammen, noe som kan gjøres ved å organisere Flash-filene litt naderledes. På OpplebIbsen.no har jeg en eneste mulighet: Å peke til forsiden. OK, så vil kanskje programskaperen lede meg en bestemt vei gjennom materialet, men han trenger vel ikke lukke alt inne i en svart boks av den grunn. Det er det vi har TV til....



La det være sagt, presentasjonen (dvs det lille jeg fikk sett) så veldig flott ut. Og kanskje har du mer hell med deg. Jeg går påfotoutstilling i stedet.


3 Kommentarer:

At 02 mai, 2006 12:38wezdeburgh said...
Hei,
takk for konstruktiv kritikk. Vi har fikset (lørdag ettermidag) de bugs som gjør at sidenen henger, og som du poengterer er det slik at det er viss vei man ønsker å dra brukerne gjennom sidenen på. Det er fortsatt noen ting som ikke er løst, som vi jobber med på spreng. Uheldig at du ikke fikk den fulle opplevelsen pga feil som hadde sneket seg inn på grunn av tidspress, men det meste skal nå altså være fikset, så om du fortsatt har lyst kan du nå få sett hele veien nd til Grand...
At 02 mai, 2006 14:49i1277 said...
Flash blir fort mer CD-ROM enn web ja, og for vanlige websider kan jeg ikke fordra uforutsigbarheten og den manglende "granulariteten" i innholdet Flash stort sett medfører. For "opplevelses-media" av denne typen er imidlertid Flash det rette - dersom det fungerer. Det gjør det bare delvis i dette tilfellet, ved bruk av Mozilla får jeg den samme "svartskjermen" allerede inne på kontoret, og Ibsens overkropp mangler. Med IE går det greit.
At 02 mai, 2006 16:02Jon said...
Flottings. Jeg skal gjøre et nytt forsøk ved leilighet, da med IE. Jeg har nemlig lyst å se dette.

29.4.06

GIFs Galore

Egentlig var jeg på jakt etter noe helt annet, men som så ofte eller dumper man over noe på veien. Animasjonen ga meg hodepine så jeg laget en alternativ versjon, men originalen kan sees her:Rhizome.org: GIFs Galore! And More!

Nå må en riktignok til San Fansisco for å se det, men der skal det i alle fall være et eget "GIF Show" som presents GIFs and GIF-based videos, prints, readymades, and sculptures by a range of artists, including Cory Arcangel, Peter Baldes, Michael Bell-Smith, Jimpunk, Olia Lialina, Abe Linkoln, Guthrie Lonergan, Lovid, Tom Moody, Paper Rad, Paul Slocum, and Matt Smear (aka 893/umeancompetitor).

Rotet litt med GIF-animasjoner for en tid tilbake, men da med et annet utgangspunkt, hvordan bilder kan "editeres" i en teksteditor. Litt langt ute, men for de som allerede befinner seg der.... kikk på det, eller gjør noe annet nyttig ;)

28.4.06

Ikke noe stasbygg fra Statsbygg

En trenger jo hverken være arkitekt, byggingeniør, eller ha etternavn Einstein for å skjønne at dette taket koster penger. På Statsbyggspråk heter det at man har "avdekket en rekke kostnadskrevende løsninger underveis i prosjekteringen".

Så blir det vel ny arkitektkonkurranse da, og siden kostnadsrammene settes slik de gjør ender vi vel opp med en firkanta kasse. Men milliarder på en opera i Oslo, det kan de bruke.... Uten at den sammenligningen nødvendigvis er relevant.

Det som imidlertid er relevant er at jeg må tenke meg hardt om for å komme opp med et eneste større bygg i Bergen, satt opp de seneste 20-30 årene, som er noe å skrive hjem om. Kunsthøgskolens bygg kunne gjort noe med det. Trond Mohn? 80 millioner??

24.4.06

24/7 of "Fun"

"Harrytur til Syden" får ny mening etter å ha besøkt Tropical Islands noen mil utenfor Berlin.

Ta en gammel luftskip-hangar, 360 meter lang, 210 meter bred, og med 107 meter under taket. Spa inn sand, fyll opp med vann, anlegg regnskog, strender, og laguner, alt fordelt på 66.000 kvadratmeter. Deretter er det bare å skru tempen opp til 25 grader og kjøre på med tilstrekkelig mat, og ikke minst drikke. Det hele toppes med "etnisk" underholdning, og den litt svette sydenstemningen er på det nærmeste der.

Om ikke annet, stedet er et vannvittig heftig byggverk med dimensjoner som overgår alt annet jeg har vært inne i. 24/7 er forresten ikke tull, Tropical Islands er døgnåpent og du kan om du ønsker det overnatte i telt.

En nødvendig motvekt tilbys av kunstneren Sabina Jacobsson som har laget installasjonen Holiday Home/My Tropical Island research:

Ved hjelp av store foto, videoprojeksjon, skulpturer og lyd gjenskaper hun stemninger de fleste forbinder med fjorårets chartertur til Mallorca.

Dette er bokstavelig talt en boble - i ferd med å sprekke? Hennes foto og video fra "ferieparadiser" avkler reiselivsbrosjyrenes retusjerte foto og viser med ironisk snert hvor absurd en slik ferie er.
 (Jacobsson i Galleri F15).

Nå må det sies at etter å ha vært der er ironi helt unødvendig. Stedet er appellerer til en splittet personlighet, på den ene siden helt på tålegrensen, men samtidig et svært fascinerende byggverk.

18.4.06

Paper og presentasjon om bruken av eLogg

Lovlig sent å legge en peker til en konferanse som foregikk for mer enn en måned siden, men jeg har hatt annet i tankene. Ida Knudsen fra lærerutdanningen ved HiB presenterte "E-log som læringsressurs i et sosiokulturelt læringsmiljø":

"Ut fra den begrensete erfaringen vi har med noen måneders bruk av eLogg på to skoler, er vårt umiddelbare inntrykk at her ligger et stort potensial for å kunne skape et læringsmiljø som støtter en sosiokulturell tilnærming til undervisning og læring."

Det høres bra ut, og er en inspirasjon til videre arbeid.

Det slår meg forresten at vi må finner et mer ufeilbarlig "produktnavn" på eLogg, som jeg etterhvert har sett skrevet på svært mange forskjellige måter.

Flere paper og presentasjoner fra NVU - Nettverksuniversitetet.

9.4.06

Google zoomer inn, men gjør andre det?


Her er det bare å gi honnør til Bergen kommune. Google Earth har hatt temmelig kjip oppløsning på Vestlandet, noe jeg beklaget for en tid tilbake. Nå ser det imidlertid ut at dette løser seg for Bergens vedkommende: Bergens Tidende skriver at kommunen ønsket at kartmaterialet som de sitter på skal være tilgjengelig for så mange som mulig, noe som ledet til ideen om å legge ut flyfoto av Bergen på Google Earth.

- Bildene som nå skal legges ut er av topp kvalitet, med en bakkeoppløsning på 20 cm. Dersom ikke Google av en eller grunn skulle redusere kvaliteten på bildene, så blir de bedre enn de fra New York, ifølge kommunens kartekspert.

Google får bildene gratis av Bergen kommune, så lenge tjenesten deres fortsetter å være gratis. Jeg antar at dette betyr at satellitt-bildene også blir tilgjengelige for Google Maps, og om vi ikke får vår egen Stalker-tjeneste i Bergen (markedet er vel litt lite :) så finnes det andre, potensielt mer fornuftige bruksmåter. For min egen del har jeg savnet muligheten til å gjøre noe som dette med bilder fra Bergen.

Dette bør være et spark i retning Statens Kartverk oa som synes å ha en ganske annen strategi når det gjelder å (ikke) gjøre kartmateriale tilgjengelig for folket. Ikke det at det mangler gode tjenester, Norgesglasset og VisVeg er i og for seg nyttige tjenester, men manglende kobling til GPS-data (slik det f eks gjøres her) trekker krafitg ned. Den største svakheten ved disse tjenestene, og samtidig det som gjør Google Maps så bra, er imidlertid at det ikke finnes en åpen API - dvs et teknisk grensesnitt mot tjenesten som tredjepart kan bruke for å utvikle nye tjenester.

Her er det med andre ord to ulike veier å gå: Som nå, det vil si at man priser kart-tjenester dyrt og forventer at norske utviklingsmiljøer skal tjene penger på å selge tjenester til oss sluttbrukere. Eller man kan gjøre som Google, la tjenesten være åpen for tredjeparts utvikling. Det første alternatviet vil kun være aktuelt for store leverandører (som Sesams kartsøk er et eksempel på), det andre vil i høy grad være interessant for hvermansen. Jeg er ikke i tvil om hvilken strategi som vil være mest innovativ, og dermed også mest innbringende for samfunnet som helhet.

Norske kartdata er jo dessuten noe vi allerede har betalt for via skatteseddelen, og burde som et minimum være tilgjengelig for de som av ulike årsaker ønsker å utvikle gratis-tjenester for folket.

Satens Kartverk og satsningen Norge digitalt er underlagt Miljøverndepartementet. Demokratisering av kartdata bør da være en glimrende SV-sak....

6.4.06

Om forsvar, flyselskap og skoler

Hva har Forsvaret, Widerøe og de videregående skolene i Troms til felles? Jo, alle bruker IBMs læringsplattform Workplace Collaboration Suite. Jeg finner ingen informasjon på norsk, men det høres jo bra ut på engelsk: "IBM® Workplace? Collaboration Services is a single product that provides a full range of integrated ready-to-use communication and collaboration tools that enable people to do their jobs more effectively ? anytime, anywhere."
Ifølge en norsk presentasjon dreier det seg om "en komplett læringsarena med all funksjonalitet som en læringsarena skal ha." Så vet vi det. I praksis bety dette en fiks ferdig pakke med e-post, kalender, lynmeldinger, arbeidsrom, web/video-konferanser og dokument- og innholdsforvaltning.

Ser forresten at løsningen betegnes som iMentor, et produktnavn som har vært brukt i flere år. husker jeg ikke feil var det basert på Oracles publiseringsløsning. Nytt innhold, men gammel innpakning med andre ord.

Ifølge digi.no har tidligere moderniseringsminister Morten Andreas Meyer, som nå leder IBMs konsulentavdeling, stor tro på "forretningsmuligheter både mot skolene og næringslivet framover med den digitale læringsplattformen.
Kan tenke meg det ja....

Meyer sier i alle fall hva det dreier seg om, nemlig business. Læringen er jeg stygt redd kommer i andre omgang...

5.4.06

Våren lar vente på seg

Jeg som trodde det var en reell sjanse for at våren var kommet til Berlin. I det minste har jeg pakket for det, men her er det jo minst like surt og kaldt som hjemme. På mandag ble jeg kliss blaut, i går haglet det, og i dag blåste det så kaldt at jeg virkelig begynte å angre på at jeg ikke er kledd for vintervær.

Den eneste fliken av grønt gress er å finne langs denne jernveggen (som vel er en salgs skulptur, om enn i stort format - som så mye annet i denne byen). Ikke rare vårtegnet, skjønt de mest drevne kafe-gjengerne sitter faktisk på utebordene. Dem om det, inntil videre.

Alt vel med andre ord: Har allerede fått skrevet noen sider og tatt noen hundre bilder, riktignok av rimelig varierende kvalitet. Det får så være...

4.4.06

Cash is King

Om en liker det eller ikke får så være, er det noe som vanligvis får fart i sakene så er det penger. Derfor har kanskje Espen A.s forslag til hvordan vi skal få bedret matematikk-kunnskapene noe for seg:

Mitt enkle forslag til å få litt fart på matematikketterspørselen var rett og slett å betale pengepremier - kr. 10000 til hver elev som får karakteren 5 i 3MX, 25000 til hver som får 6. Dette ville koste ca. 30 millioner på dagens nivå, opptil 50 millioner hvis man får en effekt ut av det. Hvis 5 store norske bedrifter går sammen om dette, vil det koste dem 10m hver - og hvis du mener dette er unorskt og dyrt, vit da at DnB NOR, for eksempel, brukte 70m til idrettssponsing i 1994.
Til toppen

1. mars 2006

31.3.06

Et lite stykke Norge

Erling Borgen skriver at dokumentaren «Et lite stykke Norge» kommer med "syv helt konkrete avsløringer om norsk våpenindustri og norske bidrag til Irak-krigen og «kampen mot terror». Norge sa nei til å delta i Irak-krigen. Men mektige aktører i vårt land har likevel deltatt."
NRK vil ikke sende dokumentaren, noe Borgen mener aldri ville skjedd under forrige kringkastingssjef.
Nå kan vel ikke UD sies å være helt upartisk de heller, men oppsummerer likevel noe av essensen for Aker-Kværners vedkommende, sett fra byråkratenes ståsted:

I denne saken er det ikke spørsmål om Aker Kværner har brutt menneskerettighetene. Det er kun stater som er direkte forpliktet etter menneskerettighetskonvensjonene og selskaper kan derfor ikke selv holdes ansvarlige for menneskerettighetsbrudd. Imidlertid vil selskaper, gjennom handlinger eller unnlatelser, kunne medvirke til, eller profitere på, at stater begår menneskerettighetsbrudd. Det er en etisk vurdering av dette forholdet som er bakgrunnen for retningslinjenes kap. 2 pkt. 2. Spørsmålet som må stilles i tilknytning til denne sak er dermed om selskapet gjennom sin virksomhet ikke har "respekter[t] menneskerettighetene til dem som berøres av virksomheten deres, i samsvar med vertsregjeringens internasjonale forpliktelser".

/../
Kontaktutvalget har merket seg at selskapet ikke synes å ha utarbeidet etiske retningslinjer for sin virksomhet. Utvalget oppfordrer selskapet til å utarbeide slike retningslinjer og til å anvende disse i alle land der Aker Kværner har aktivitet. Kontaktutvalget understreker at de normer som det vises til i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper kap. 2 pkt. 2 er internasjonale og derfor har like stor relevans og vekt i alle land.

Når det er sagt så handler jo dette om mer enn handelspolitikk, blant annet erkjennelsen av at "Taushet er gull":
"Om vi blar noen tiår bakover i vår egen historie, var den politiske journalistikken preget av skandaler og avsløringer. Slikt er nesten borte nå, og det skyldes neppe at politikerne er blitt mer ærlige. Tvert imot handler det om at politikere og næringslivets sjefer selv har overtatt regien. Mediene redigeres i økende grad utenfra. Dessuten har makthaverne lært noe helt nytt: Ubehagelige saker har mindre sprengkraft i et fragmentert mediebilde der det blir stadig vanskeligere for publikum å se de nødvendige sammenhengene. Det er som språkforståelse uten evne til fantasi. Vi hører ordene, men kan ikke bruke dem til noe."

Under Kosmorama i forrige uke så jeg Viva Zapatero. Filmen er laget av Sabina Guzzanti, en kjent italiensk satiriker og komiker, og forteller hva som skjedde da hun laget den satiriske tv-serien "RAIot" for den statlige tv-kanalen RAI. RAIot inneholdt blant annet en imitasjon av Berlusconi, noe Italias mektige leder synes å like dårlig. Serien ble nemlig tatt av lufta etter første episode.

Erling Borgen driver ikke med satire, men kanskje handler begge disse sakene til syvende og sist om de samme koblingene mellom uønsket kritikk og ulike former for maktutøvelse.

Et lønnlig håp helt på slutten. Kanskje dette kan bidra til å øke interessen for norsk dokumentar. Det er viktig at kontroversielle tema også behandles av filmskapere som kjenner norske forhold, ettersom det ofte er den beste måten å sikre at problemstillingene som tas opp vinkles mot forhold vi har mulighet til å ta tak i her hjemme.

Oppdatering 04.04.06:
Brevet Aker-Kværner sendte til NRK er verd å kikke på, om ikke annet for å balansere inntrykket noe.
Oppdatering 06.04.06:
Et brev som Brennpunkt redaktør Arne Holm på det sterkeste avviser at har noe som helst med NRKS avgjørelse å gjøre.

I morges dukket nok et brev opp. Denne gangen var det Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) som i en epost advarte NRK-ledelsen mot at «enkeltpersoners liv settes i fare» hvis filmen publiseres.

- Dette er et brev som burde ha vært offentliggjort, sa Per-Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, til Bergens Tidende i dag.

- Jeg blir så provosert at jeg holder på å koke over. Tror virkelig Kokkvold at NRK lar seg presse? Vi står jo i retten hver eneste dag og kjemper for journalistikken, sier Holm.


30.3.06

Forlagene er en dinosaur

Sven Kærup Bjørneboe kliner til i et utfall for kommersialiseringen i forlagsbransjen: - Ytringsfrihetens fremste fora er massemediene og bokbransjen. Den trues ikke av autoritær islamisme, men av vår egen groteske kommersialisme.

Bjørneboe vil ha et generaloppgjør mot de store forlagene, men har liten tro på at forfatterne selv tør å ta det oppgjøret.

- Forfatterforeningen og vi som er medlemmer er ikke dumme, men feige. Vi tør ikke ta et oppgjør.

29.3.06

«Ved kongens bord» dømt i PFU

Det er ikke så ofte jeg biter meg merke i at mediene trår over streken, men saken om NRK Brennpunkts bruk av en privat samtale mellom Åslaug Haga og Jan Davidsen ga meg litt å tenke på. Og ganske riktig, PFU (som ennå ikke har fått lagt avgjørelsen på nett) kommer med en kraftig kritikk av dette programmet.
Den gang stilte jeg spørsmål ved om NRK faktisk har noen reell redaksjonell kontroll. Spørsmålet var med vilje litt spisset for å åpne for noen tanker om hva som er alternativet i en tid der mediene privatiseres på mer enn en måte. "Kontrollen" er jo forsåvidt der når til og med kringkastingssjefen hadde godkjent bruken av opptakene.

Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund sier til Dagsavisen at ikke det burde være særlig vanskelig å vurdere hva som ville vært det riktige å gjøre i denne saken.

- Det er et eldgammelt pressetisk prinsipp at avlytting av andres private samtaler er pressetisk helt uakseptabelt. Det var ikke noe vesentlig nytt som kom fram i denne samtalen. Og selv om dette innslaget kanskje tilførte dokumentaren en bedre dramaturgi, skulle det aldri blitt publisert, sier Per Edgar Kokkvold. Han er slett ikke overrasket over kjennelsen i PFU, og mener konsekvensene ville vært særdeles alvorlige hvis NRK Brennpunkt hadde gått fri fra anklagene. 
- I så fall ville det åpnet for avlytting av andres private samtaler i norsk presse. Men bruk av skjult kamera, skjult mikrofon og falsk identitet skal fremdeles bare være tillatt i unntakstilfeller, og kun som eneste utvei for å avdekke informasjon av stor samfunnsmessig betydning, sier Kokkvold.

28.3.06

To tilnærminger til portabelt design

Kjedelig å "disse" et produkt som ikke er på markedet ennå, men EarForce "One" slår meg dessverre som noe som ikke kommer til å gå den rette veien.

Når det er sagt, design er i høyeste grad en subjektiv affære. Derfor denne lille sammenligningen: Klikk på bildet og sammenlign to ulike tilnærminger til design av en portabel høyttaler. Øverst ser du EarForce "One", nederst Creative TravelDock 900.

Rett skal være rett, størrelsesforholdet er ikke 100% korrekt, og det nederste produktet har ingen form for Bluetooth-overføring, som er et av EarForce tekniske fortrinn, men det er ikke poenget. Den betydelige forskjellen er utseende, samt det foldbare designet som gjør at det ene produktet passer i en lomme, mens det andre trolig må ned i en sekk eller skulderveske.

Forbruker.no: Norsk Bluetooth-dings på CeBIT.

24.3.06

The F-train


Jeg følger for dårlig med, og hadde ikke fått med meg Hanne-Lovise Skartveit og Diego Araujos "What if - your life was like the F-train". Prosjektet er finansiert av NRK Ulyd gjennom Digitale fortellinger, som også bringer et intervju med Hanne-Lovise:

Verket er først og fremst dokumentar, men siden det er en digital fortelling, blir det i skjæringspunktet mellom fiksjon og dokumentar. Fiksjonen blir mer synlig som grep, spesielt fordi du selv også kan styre en del.

Anbefales!

Og så finnes det en egen webside for F-train bloggere.....

21.3.06

The rise of clip culture online


The popularity of the websites that allow people to share short video snippets is leading to The rise of clip culture online
 skriver Michael Geist på BBCs nettsider.

To ting å si i den forbindelse: Håper det ender med en fremtidig konstruktiv gjenbruk av klippene, og les William Gibsons Pattern Recognition jo før jo heller. Har du allerede lest den? Les den igjen!

Trafikk er kongen

Bjørn Eckblad skriver i Dagens Næringsliv: "Det er selvfølgelig kvalitet over det innholdet Schibsted leverer. Uten "content" ingen konge. Men det er eierskapet til trafikken - og evnen til å styre leserne mot nye mål - som gir Schibsted forsprang

Bakteppet er TNS-gallups tall som viser at Schibsted er med(e)ier i åtte av de 20 første selskapene på listen.

Artikkelens sluttpoeng er kanskje det mest interessante: På nett eksisterer ingen begrensninger med hensyn til eierskap, noe som får økende betydning i en tid hvor hele medielandskapet er i radikal endring.

Blar en om i papiravisen ser en en notis som forteller at selv NRK ønsker å åpne for produktplassering. Kanskje et tegn på hvor det hele bærer på litt lengre sikt: Gratis innhold i alle kanaler, men med full kommers når det gjelder reklame og produkplassering, med alt det medfører av press på det som måtte være igjen av redaksjonell styring.

Mitt lille bidrag til "produktplassering" (om enn fullstendig "off-topic") er denne herlige anakronismen:

Skjønt ikke for det, det at noen kan sitte i Hong Kong og leve av å lage høyst analoge hullkamera kan jo ikke tilskrives annet enn Internett.

Dessuten er kameraet et nydelig stykke arbeid i edeltre og messing.

16.3.06

You never walk alone

I det minste ikke om du er amerikansk kjendis. Vet ikke om Stalker er en ide som vil fenge her hjemme, men med den varslede satsingen på kjendis-stoff på nett kan en jo lure.

Adskillig mer interessant kan det jo bli dersom en lignende tjeneste knyttes til mer vettuge former for nyheter. Synd ikke Google-maps har samme detaljnivå her hjemme. Men det kommer kanskje, gratis og med en åpen, veldokumentert API. Kanskje noe forBergenskart.no, som har detaljnivået, men ikke APIen.

15.3.06

Strategiske og taktiske medier

Dette er vel mest å regne som et lite tankespinn / notat. Et doktorgradsprosjekt er en form for avansert selvpining, ikke minst fordi en i løpet av prosessen må spisse det hele såpass at en (eller i alle fall jeg) ender opp med å skrive om et emne som i beste fall er beslektet med det som virkelig interesserer meg. Derfor sitter jeg nå og og forsøker å finne en god/ny vinkling på en artikkel om strategier og taktikker i læring og undervisning. Det begynner så smått å bli en gjenganger dette, men det slår meg at begrepene jeg forsøker å anvende på undervsining vil være vel så anvendbare dersom de ble brukt på mediefeltet generelt, hvor vel interessen min først og fremst ligger.

I dette tilfellet dreier det seg dermed om å skille mellom "strategiske" og "taktiske" medier:
  • Tilnærmingen som ligger mitt hjerte nærmest er tanken om taktiske medier som "gjør-det-selv-medier",også knyttet til det som kan gjøres utenfor nettet. Streetart i form av fotokopier og trykte plakater er et eksempel.
  • Taktiske medier knyttes også til ulike former for nettbasert / nettstøttet aktivisme, og nettkunst: "Produksjonen av nettverksvåpen og digitale overvåkningsverktøy, kapringen av andre menneskers data og avdekkingen av økonomiske relasjoner, presenteres, ikke så mye som selvrefleksiv kritikk som humoristisk form for aktivisme, og ikke ulik Situasjonistenes tradisjon. Grupper som jobber innen denne formen for mediepraksis, kan kategoriseres under betegnelsen taktiske medier."
  • Ser også at reklamebransjen har sin forståelse av "taktiske medier", som DM, TM, og direktesalg.
Fellesnevneren for de taktiske mediene er kanskje et sterkere fokus på enkeltperoner, ikke minst i form av deres bidrag til selve representasjonen, forståelsen, samt gjenbruken av medieinnholdet. Dermed blir også de taktiske mediene uforutsigbare. Strategiske medier blir på den annen side de medieformene som ikke inviterer til brukermedvirkning, med desto større fokus på kontroll.
Joda, det har relevans for undervisning også dette....

13.3.06

Beyond Words

Som en supplement til utstillingen "Images of War" om krigsfotografen Robert Capa i Toghallen på Nobels Fredssenter, eller om du ikke kommer deg til Oslo innen 13. april, kan du sjekke ut dokumentaren: "Beyond Words: Photographers of War".

På poynterextra.org finnes en omfattende presentasjon av NPPA's best of television photojournalism. Velger du "Judge's Choice" i menyen kan du se en svært severdig dokumentar om krigsfotografi, laget av amerikaneren kanadieren Greg Kelly.

Via Tversover.

9.3.06

Nettsider om Henrik Ibsen, og CSS

Sammenhengen kommer etterhvert. Nettstedet StøpeSkien er en av Skien kommunes hovedsatsninger for Ibsen-året 2006. Skien fokusere på Ibsen-formidling til barn og unge og la dem bli kjent med Ibsens liv og arbeid gjennom ulike prosjekter.

De litt eldre, eller de som er mer interessert i Ibsens bravader i Gudbrandsdalen og på Vestlandet kan sjekke ut Per-2-Peer. Jeg skulle kanskje ha ventet et par år med å realisere det prosjektet :)

Tenkte jeg skulle legge en peker til Håkon Wium Lies samling av Ibsen tekster (at ikke dette er gjort i regi av Ibsen-året er jo svakt utrolig). I samme rennet skjønner jeg at jeg har gått glipp av Wium Lies disputas og avhandling om Cascading Style Sheets.
Til toppen

1. februar 2006


15.2.06

Bilde-degenerering

Dette eksperimentet er inspirert av David Wolfs Glitcharama

Utgangspunktet er et vanlig JPG-bilde >>

Neste trinn er å åpne bildet som en tekstfil og begynne å flytte på deler av "teksten". Det skjer raskt noe med bildet som degenereres umiddelbart. Skjønt med litt mer fintfølende redigering hadde det sikkert vært mulig å få bildet til å transformeres langsommere. Faktisk burde det i teorien være mulig å editere bildet på denne måten.....

Her har jeg imidlertid rotet rundt og latt tilfeldighetene råde, men jeg synes likevel resultatet byr på en viss estetikk. Om ikke annet går det an å dra noen solide teori-spinn rundt dette, f eks får et begrep som å "skrive ut bilder" med ett en noe annen betydning.



Uansett, her ender det raskt opp som noe ganske annet enn originalen. Klikker du på ikonene ser du degenereringen over 20 trinn, her vist i form av GIF-animasjoner - noe som i seg selv introduserer interessant bildestøy. Dette er tydeligere når sekvensene sees i sin helhet, i den første rammen, som ikonene representerer, er ikke forskjellene så tydelige. "Lossless", 128 farger >>
Middels kompresjon, 128 farger >>
Maksimal kompresjon, 128 farger >>
Middels komprimert, 16 farger >>

Kanskje noen allerede har tenkt på Matix-referansen(e). Dvs å se verden gjennom et tekst-grensesnitt, samt kanskje "the Woman in Red Dress" - hun som får Neo til å tilte ut, første gangen Morpheus tar ham med inn i The Matrix.

14.2.06

"A Valentine Out Of Season"

"I once asked Arragon, the historian, how history was written. He said, 'You have to invent it.' When I wish as now to tell of critical incidents, persons, and events that have influenced my life and work, the true answer is all of the incidents were critical, all of the people influenced me, everything that happened and that is still happening influences me.John Cage: An Autobiographical Statement.

A Valentine Out Of Season (John Cage)

11.2.06

"Digital kompetanse", tilgjengelighet, og åpne formater

Denne posten skrives i begynnende OL-ørske, og er mest å regne som notater som attpåtil handler om to forskjellige, dog beslektede tema. Det ene er det noe ullne begrepet "digital kompetanse" (på tross av hederlige forsøk på å konkretisere hva vi snakker om), det andre er noen betraktninger om hvordan de tekniske forutsetningene for informasjonsdeling kan/bør angripes.

Etter å ha utvekslet noen relativt lite oppløftende historier, om barnas bruk av presentasjonsverktøy på skolen, sitter jeg her å forsøker å finne ut om noen har tenkt å ta tak i problemene knyttet til hvilke avveininger som ligger til grunn for lagringsformater (problemet synes ofte å være at bevisstheten omkring dette synes å være rimelig fraværende, også blant de som forsøker å tenke strategisk). At barneskole-elevene "sikkert får bruk for PowerPoint" på ungdomsskolen er ikke blant de argumentene jeg er på leting etter. Jeg ser heller ikke etter (vikarierende) "meta-argumenter", som at skolene er pålagt å kunne arrangere "digital eksamen" etc.

Les resten...
  1. metadata og søketjenester
  2. repositorieløsninger basert på åpen kildekode
  3. tjenesteorientert arkitektur
  4. tilgjengeliggjøring av data fra bibliotekløsninger til digitale læringsplattformer bør prøves ut i forhold til læreplanens kunnskapsorganisasjon
  5. brukergrensesnitt og tilgjengelighet for alle
    (merkelig nok finnes det, så vidt jeg kan se, ingen referanser til Teknologirådets rapporter som flere ganger har tatt opp hensynet til teknisk tilgjengelighet i form av valg av åpne formater)
  6. semantiske web-teknologier som for eksempel emnekart
  7. etablere en service- og informasjonsside for utvikler tilknyttet hvert nettsted i sektoren
  8. måling av bruk av tjenester på nett
Så kommer utfordringene (i kap 4) hvor det listes opp en lang rekke forhold knyttet til hvordan punktene ovenfor skal kunne gjennomføres. Under punktet "Brukergrensesnitt og tilgjengelighet for alle" (side 63) står det:" Utprøvingen av piloten i Tilgjengelig-prosjektet gav mange tilbakemeldinger som gikk på brukergrensesnitt og presentasjonsformat. Det bør gjøres et arbeid med å se på hvordan man kan legge til rette for ulike brukegrensesnitt og presentasjonsformer der presentasjonslogikken er trukket ut i et eget "presentasjonslag" som ikke krever omfattende endringer av grunnlagsdataene hver gang "motene skifter". Både bibliotek- og utdanningssektoren har dessuten et omfattende arbeid å gjøre med å tilrettelegge det som publiseres, for alle. I dette bildet hører også spørsmålet om personifiserte tjenester. ABM-utvikling har deltatt i et prosjekt som het ?Tilgjengelighet for alle? (Det tilgjengelige bibliotek 2005) der én av tilgjengelighetskriteriene berører tilgjengelighet på nett.

Her nevnes problemstillingen, om enn litt indirekte, og man slår fast at det er mye ugjort, men det blir med det. Ingen konkrete forslag å spore. Det synes som om hver gang "tilgjengelighet" diskuteres kommer det mest basale, nemlig hvilke formater som faktisk benyttes, i skyggen av en lang rekke sekundære problemstillinger, knyttet til hvordan datafiler skal forflyttes mellom ulike brukere. Håper man at denne problemstillingen skal forsvinne ved å innføre samme type programvare på alle områder innen offentlig sektor? Dersom det ikke er tilfelle, hvorfor nevnes ikke betydningen av åpne formater, hverken i eNorge 2009 eller i rapporten om nettopp "tilgjenegeliggjørig". 

Gisle Hannemyr har skrevet om dette, Thomas Gramstad har diskutert det i forbindelse med DRM, Håkon Wium Lie kaller dette "digital leserett", og det Børre Ludvigsen skrev om tilgjengelighet er fremdeles aktuelt. Kunnskapsrike folk som har noe viktig å melde: Dokumentformater er viktige! Lurer på hvorfor det ikke siger inn. Bevissthet rundt nettopp dette burde i det minste vinne gehør innen undervisnings- og ABM-sektoren. Selv om det kanskje truer PowerPoint-presentasjonene. Kanskje er det nettopp det som er problemet :)

5.2.06

Massens kunnskap

Svært interessant artikkel om prediksjonsmarkeder i Bergens Tidende. Ideen er at en rekke spørsmål knyttet til fremtiden kan forsøkes besvart i form av et slags opsjonsmarked med kjøpere og selgere. Mange aktører som konkurerer i et slikt "marked" innebærer en effektiv måte å rafinere all tilgjengelig informasjon, enten aktørene får tak i denne via åpne, eller lukkede kanaler.

F.A. Hayek argumenterte allerede for 60 år siden i artikkelen «The Use of Knowledge in Society» mot planlegging basert kun på kunnskapen til et fåtall eksperter. Man vil få et mer fullstendig bilde av virkeligheten om et stort antall aktører - hver med ulik og ufullstendig informasjon - kan diskutere seg frem til et svar eller en løsning. /../ Demokrati og markedsøkonomi er ifølge Hayek å foretrekke fremfor diktatur og planøkonomi, nettopp fordi disse modellene gjør at beslutninger fattes basert på et bredere informasjonsgrunnlag.
/../
Prediksjonsmarkeder vil samle en mer uorganisert kunnskap som ikke fanges opp i statistiske tall. Forventninger til fremtidige utfall vil endre seg kontinuerlig ettersom deltakerne fanger opp ny informasjon underveis. Slik kunnskap er ellers vanskelig å måle, noe som gjør at prediksjonsmarkeder tilfører et veldig nyttig perspektiv for beslutningstakerne.


Google nevnes som eksempel på en bedrift som har opprettet et slikt marked der ansatte kan omsette kontrakter knyttet til strategisk viktige hendelser internt i bedriften.

4.2.06

Ooops!

Et søk på "forskerfusk" ender opp med følgende øverst på Googles treffliste:

JonblOGG: Forskerfusk
Litt av hvert, men for det meste knyttet til Jon Hoems Dr. art.-prosjekt.
www.infodesign.no/2006/01/forskerfusk.htm - 23k - I hurtigbuffer - Lignende sider


En litt uheldig kombinasjon av overskrift og meta-taggen for sidens innhold. Dermed er det bare å håpe at folk leser mer enn de to første linjene i Google :)

Bommer platebransjen?

"- Jeg tilhører jo mediegenerasjonen med nye mediekanaler og digitalisering, så på mange måter vil nok min unge alder gi meg en fordel. Her er det et omfattende arbeid som må gjøres de kommende årene, og den store utfordringen blir å se løsninger i den nye teknologien. Her har platebransjen mye å lære. sa Marte Thorsby i en intervju med Aftenposten.no i forbindelse med at hun ble leder for IFPI.

Nå har riktignok Thorsby arvet denne saken, med tilhørende forhistorie. Og kanskje har Truls Strandberg strukket strikken langt medmixmus.no i og med at han har laget en tjeneste som genererer spillelister med pekere til musikk og videofiler på andre nettsider. Men, tatt i betraktning at filene er lagt ut av plateselskapene, og at de spilles av ved direkte lenker (det er ikke snakk om noen form for kopiering) er det neppe særlig tvil om at spørsmålet om lovlighet er prinsipielt viktig. Derfor er det synd (skjønt høyst forståelig) at Strandberg inngår forlik.

Les resten...

2.2.06

Pedagogikk eller prestisje?

I forbindelse med at Troms fylkeskommune kan bli først i landet med å innføre bærbar PC for alle elever i videregående skole skriver Gudleiv Solbø og Stein Elvevold et debattinnlegg i Norlys:

I saksframlegget fra fylkesråd Ingebrigtsen legges det stor vekt på et forskningsarbeid utført av Universitetet i Oslo. Etter et treårig prosjekt som omfattet 120 skoler, er konklusjonen kort sagt at bruk av IT er en fordel både for lærere og elever.

Det som ikke fremgår i fylkesrådets saksframlegg, er imidlertid følgende: Ved de 120 forsøksskolene var det i gjennomsnitt fire elever pr. PC. Det var altså på langt nær slik at elevene hadde hver sin PC. Tvert i mot sier forskningsleder Ole Erstad ved UiO følgende om de skolene som har lykkes med bruken av IT: «De har et tilstrekkelig antall PCer uten at det er nødvendig med en bærbar PC pr. elev» (VG 19.03.05).
 Artikkelforfatterne påpeker at for å kunne måle de reelle virkningene av PC-bruk, må man sammenligne elever med samme sosiale bakgrunn. De henviser til at tyske forskerne, som ved å sammenligne skoleprestasjonene hos elever med samme bakgrunn slår fast at bruk av PC har ikke har noenpositiv virkning på læringen. Tvert imot. Man ser, ifølge de samme forskerne, at datamaskinen heller svekker læringen, idet den trekker oppmerksomheten bort fra det faglige. Enkelt sagt: Jo mer PC-bruk, jo mindre læring (SPIEGEL ONLINE, 06.10.05 - "Je mehr am Computer, desto dümmer").

I saksfremlegget står det at skolen må "ha en klar pedagogisk gjennomføringsplan for overgang til obligatorisk bærbar PC". Slike planer skal det bli spennende å se. Det er jo nettopp her skoen kommer til å trykke: Ikke noe blir bedre dersom man ikke har et bevisst forhold til hva datamaskinene faktisk skal tilføre undervisningen (et pedagogisk grunnsyn som tar inn over seg datamaskinens egenskaper), samt et definert opplegg (didaktikk som bestemmer valg av maskin- og programvare, og ikke blir til som en tilpasning til de tekniske løsninger som introduseres). Her er det ennå mye ugjort...

1.2.06

Kjøp Dansk!


Publisere bilder har jeg ikke tenkt å gjøre, det får holde med en peker (sjekk forresten også denne superlange nettsiden med en mengde referanser og bilder som setter de aktuelle tegningene i en videre kontekst). En uforbeholden støtte til denne aksjonendrister jeg meg imidlertid til. Økonomi og ytringsfrihet henger jo også sammen.

Etter å ha vært på butikken og anskaffet dansk fetaost og ditto rundstykker er det på tide med en oppdatering, samt å gjøre alvor av å kjøpe stolen fra Engell. Til saken:

Avbildninger av Mohammed er slett intet nytt innen islam eller i vestlig kunst. Denne vesentlige informasjon har forblitt uomtalt, selv flere måneder etter at Profet-tegningene ble ballade i Danmark.

Det var attpåtil en utstilling i tilknytning til universitet i Bergen for en tid tilbake: Muslimsk populærikonografi - utstilling, med bilder innkjøpt av bl.a. Ingvild Flaskerud, på gaten i Teheran. Særlig innen shia-islam er avbildninger av profeten vanlig.
 (Ref. Dokument.no)

At UiB har fjernet sidene hvor bildene lå er skuffende, ikke minst når det er åpenbart at dette bildet ikke er laget ut fra mangel på respekt for profeten.

Les resten ... Oppdatering 02.02.06: Franske Le Monde skriver på lederplass:
- Religioner er tankesystemer, åndelige produkter, tro som selvsagt må respekteres, men som også fritt må kunne analyseres, kritiseres og til og med latterliggjøres, heter det i avisas leder.

- En muslim kan godt sjokkeres av et bilde av Muhammed, spesielt et bilde som er ondsinnet. Men et demokrati kan ikke begynne å styre folks meninger, unntatt ved å trampe på menneskerettighetene
, skriver avisa videre (NRK).

Oppdatering 03.02.06: The twelve caricatures of Mohammed - A survey of the European press (via Eirik N). Oppdatering 04.02.06:Lars Gule skriver i Aftenposten:
"Denne konflikten mellom konservative muslimske religiøse følelser og moderne ytringsfrihet, er et uttrykk for en grunnleggende kulturkonflikt. Dette er ikke en "clash of civilizations" i geografisk forstand, for konflikten går tvers igjennom mange muslimske samfunn. Derfor er norske myndigheters holdning usolidarisk med de mange millioner med muslimsk bakgrunn som ønsker større respekt for ytringsfriheten og andre menneskerettigheter i sine land. Og derfor kan den norske unnfallenheten bidra til fortsatt legitimering av anklager om blasfemi i mange muslimske land. Hvordan kan norske myndigheter nå protestere troverdig mot dødsdommer for blasfemi i Pakistan, eller mot at religionskritikere kastes i fengsel i Egypt, når man forstår krenkelsen så godt?"

Gule får svar fra Alastair Hannay som påpeker at Ytringsfriheten er ingen hellig ku.

Oppdatering 08.02.06:
Arne Jensens og Shahzad Ranas innlegg i Aftenposten bør leses i sin helhet. De avslutter slik:
Woody Allen har sagt at humor er som tannbørsten - en høyst individuell ting. På samme måte er det med religiøs tro. Den er en individuell rett, men innebærer samtidig en forpliktelse til, på individuell basis, å ta stilling til konsekvensene av de valg vi gjør. Ingen av oss kan gjemme oss bak Bibel-vers eller Koran-sitater.

Vi må selv gjøre opp med vår egen samvittighet og våge og gå ut å møte menneskene, ansikt til ansikt - samme hvilken trosretning de tilhører. Slik, og bare slik, kan vi komme videre. Frykten er de utrygges våpen. Toleransen er de trygges. La oss være trygge.


Oppdatering 11.0206: Fareed Zakaria om "Islam and Power" i Newsweek:

The broader reason for the rise of Islamic politics has been the failure of secular politics. Secularism exists in the Middle East. It is embodied by Saddam Hussein and Muammar Kaddafi and Hosni Mubarak and Yasir Arafat. Arabs believe that they have tried Western-style politics and it has brought them tyranny and stagnation. They feel that they got a bastardized version of the West and that perhaps the West was not the right model for them anyway. Islamic fundamentalism plays deeply to these feelings. It evokes authenticity, pride, cultural assertiveness and defiance. These ideas have been powerful sources of national identity throughout history and remain so, especially in an age of globalized economics and American power. In face of the powerlessness, alienation and confusion that the modern world breeds, these groups say simply, "Islam is the solution."

Ellers er der mye om dette i BT:
Chris Reddy skriver i et debattinnleggEkstreme kristne, jøder, nazister og andre har laget slike karikaturer de siste femti år. Ekstreme muslimer har svart med samme mynt. Følgelig reagerte ingen, verken muslimer eller andre da 6 av de 12 tegningene fra JP var på trykk i El Fagr (Daggry) i Egypt 17. oktober 2005. Ikke før en dansk delegasjon med imamer reiste rundt i Midtøsten og pisket opp stemningen i desember 2005. Disse imamene hadde i tillegg til JP sine 12 tegninger med seg rundt 28 andre og meget krenkende fremstillinger av profeten.

Mens Liv Tønnesen, som er forsker ved CMI, bidrar med en kronikk med tittelen "Islam på godt og vondt". I tillegg til at Torgim Eggen tar opp denne saken i sin faste spalte.

3 Kommentarer:

At 02 februar, 2006 10:31Jan Tore Ynnesdal said...
Med fare for å bli utsatt for hellig krig: Google ligger vel tynt an nå. De har jo mye av det "sensurerte" materialet i cachen sin.

Sidene som forsvant

Bildene som forsvant
At 02 februar, 2006 14:49Jon said...
Det tenkte jeg ikke på i farten. Om ikke annet gir det mulgihet til å sitere fra UiB/Googles sider:

"Bilderepresentasjoner av Muhammad er kjent fra gammelt av, men er i virkeligheten ikke særlig utbredt. Trolig vil en del muslimer reagere på tanken om å forsøke å avbilde deres profet. I shia-dominerte Iran produseres likevel slike bilder, og de er også populære.

Iranske shia-muslimer presiserer i intervju (med Ingvild Flaskerud) at slike portretter ikke er "ekte" portretter. Kunstnerne har laget bildene utfra konvensjonelle forestillinger om personenes karaktertrekk, slik det har blitt gjort med bibelske skikkelser i den europeiske kunsten."
At 03 februar, 2006 00:43, Anonymous said...
UiB har tydeligvis kommet på andre tanker.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket